Wikipedia forever?

Hedersmannen Francis Sejersted slår et slag for Store Norsk Leksikon (også i Morgenbladet), bl.a. som motvekt eller alternativ til Wikipedia. Sejersted har satt seg inn i hvordan Wikipedia og hans drøfting bygger altså på gode fakta. Likevel tror jeg Sejersted undervurderer Wikipedias pålitelighet, han skriver:

Hvem som helst kan bidra, dog slik at de må følge visse prinsipper som nøytralitet og verifiserbarhet. Artiklene, som er usignerte, skrives, korrigeres, erstattes og oppdateres av brukerne. Der er stor aktivitet og ustanselige endringer og oppdateringer i mange artikler, ikke minst når det gjelder artikler om omstridte temaer. Lenkingen er godt utviklet, hvilket bidrar til å gjøre leksikonet lett å bruke. Utviklingen har karakter av et dugnadsarbeid med mange entusiastiske bidragsytere. Kvaliteten er gjennomgående god, men mangelen på synlig avsender som kan stå som garantist for kvaliteten gjør Wikipedia sårbar for manipulering.

Her tror jeg Sejersted overvurderer betydningen av en sentralisert, myndig redaksjon. I tradisjonelle leksika blir den enkelte artikkel utarbeidet av en fagperson før redaktøren setter disse sammen til et ferdig leksikon. I de fleste tradisjonelle leksika har artiklene ingen kildehenvisning. Dette i motsetning til Wikipedia som har et eksplisitt krav om at påstander helst skal belegges med "reliable source" (pålitelig kilde) og skal legges frem på en nøytral måte. Wikipedia tillater altså ikke såkalt "original research", altså at bidragsyteren skriver noe de selv har funnet ut, det er med andre ord ikke fritt frem.

Det er heller ikke helt riktig at Wikipedia har usynlige avsendere. Mange aktive bidragsytere står frem med fullt navn. Dessuten (og det er viktigere): Wikipedia har høy kvalitet nettopp fordi mange bidrar. Enhver leser som oppdager uklarheter, tvilsomme påstander eller tydelige hull kan skrive en redigeringsmerknad direkte i artikkelen. Dermed er det vanskelig å slippe unna med slurv, unøyaktigheter og uetterretteligheter.

Kan Wikipedia manipuleres? Åpenbart. Men problemet er langt mindre enn man skulle tro. Faktisk er det slik at jo viktigere og mer omstridt et tema er, desto mer omhyggelig blir artikkelen overvåket. I artikler med lite oppmerksomhet kan feil og tull overleve i lengre tid.

Tester har vist at Wikipedia er like pålitelig som Britannica. Wikipedia har endog en omfattende artikkel om egen pålitelighet (hvor mange leksika har det?).

Wikipedias svakhet er altså ikke først og fremst pålitelighet, men det som kan kalles ubalanse:

• Wikipedia har ubegrenset plass og ingen prioritering av tema. Dermed kan uvesentlige tema få svært grundige artikler, mens vesentlige tema kan ende opp med en liten og rotete artikkel. I sum fører dette lett til at allmenne tema med entusiaster (f.eks. Star Wars) får omfangsrike artikler, mens tema som krever ekspertkunnskap (på professornivå) får små og tilfeldige artikler. Omfanget på den enkelte artikkel gir dermed ingen pekepinn om viktighet.

• På samme måte kan det innenfor den enkelte artikkel være tilfeldig vektlegging av de enkelte aspekter ved et tema. Dette kan gi et skjevt bilde av hva som er det sentrale aspektet ved temaet.

• En mer finurlig svakhet ved Wikipedia er faktisk at det blir oppdatert fortløpende. Dermed reflekterer artikkelen dagens perspektiv på en sak eller en hendelse, mens tidligere tiders perspektiv eller samtidens syn på en hendelse forsvinner. I Stalins Sovjet ble f.eks. leksikon og historiebøker retusjert for å være i samsvar med det politisk korrekte. Kanskje jevnlig trykking av Wikipedia vil sikre vår kollektiv hukommelse?
  

Flere eksperter vil nok gjøre Wikipedia bedre og sikre større dybde i faglig vanskelige tema. Kanskje finnes alternativer til Wikipedias velorganiserte anarki?



Både bedre og dårligere enn sitt rykte.