En skyggeverden av alternative versjoner og relative sannheter.

ARVEN ETTER 11. SEPTEMBER: Vi befinner oss i en skyggeverden av alternative versjoner og relative sannheter.
av Torgrim Eggen
 
Ett enkelt terrorangrep, uansett hvor djevelsk og utspekulert, kunne ikke gitt et slikt resultat. Men 11. september 2001 inntraff temmelig synkront med et vesentlig paradigmatisk skifte. Internett som verdensstandard for digital kommunikasjon er ikke eldre enn fra 1995; det var blant annet da Microsoft skrinla forsøket på å opprette en konkurrerende modell. Nå er Internett en selvfølge.

Hva slags sprengkraft kan digitale medier ha i en «fri» verden? Det er nå det begynner å bli interessant. I motsetning til land som Egypt og Syria, med mer eller mindre sensurerte og sentralstyrte medier, har vi lenge sett en fragmentering av informasjonstilfanget. De store avisenes opplagsfall er én indikator, men også tv-kanalenes seertall per program blir mindre og mindre. I tillegg kommer sosiale medier og blogger - hvorav noen har flere lesere enn dagsavisene - som ofte er videreformidlere og ikke minst tolkere av nyheter.

Uansett hva du mener, og uansett hvor skrullete majoriteten måtte mene du er, fins det noen der ute som er enige med deg.(...)
Mennesker har en tendens til å foretrekke nyheter de er enige i, som rimer med deres verdensbilde.

Noen holder Klassekampen og andre Dagens Næringsliv, og vi vet omtrent hvem som er hvem.

Tidligere kunne man lett identifisere «crackpot»-steder på nettet på mangelfull ortografiog dårlig HTML. Det begynner å bli lenge siden. Undersøk for eksempel nettstedet og radiosendingene til konspirasjonsguruen Alex Jones i Austin, Texas (prisonplanet. com og infowars.com); i det ytre er dette vanskelig å skille fra tradisjonelle medier. Det utvikler seg altså fullgode «alternativer», profesjonelt redigerte nyhetskanaler, som tilbyr sannhet med skreddersøm. Og kildekritikk er ikke medfødt. Vi i Norge er kanskje spesielt dårlig rustet, ettersom det bare er 20 år siden vi kun hadde statlig TV. Når utgangspunktet er at «vi har blitt løyet for», kan vel både det ene og det andre også være sant?

-----------
utdrag  av kronikk publisert i Dagsavisen 22. juli 2011. Hendelsene bare noen timer etter at avisen kom ut viste at Eggen hadde mer rett enn han skulle ønske.

Imamer må ta ansvar

Etter den siste tids skrekkelig hendelser i Frankrike hører vi at imamer må ta ansvar, selv fra moderate norske politikere.

Nå ved 5 års minnet for 22. juli er det grunn til å minne om en rekke predikanter som aldri har tatt ansvar og som fortsetter å forgifte folks hjerner - som om 22. juli aldri skjedde.

Fremst blant disse er Hege Storhaug. Mens Støre (DN 23/7) advarer mot saudiarabisk finansiering av moskeer og skoler, støtter norske forretningsfolk Storhaug ved å kjøpe inn flere tusen eksemplarer av hennes siste bok. Dette var i januar. Nå melder Finansavisen at anonyme givere har kjøpt 1000 eksemplarer som skal distribueres til biblioteken.

Storhaugs venn den fanatiske Bruce Bawer har vi heldigvis blitt spart for de siste årene.

Listen over imamer som burde ta ansvar inkluderer også: Fjordmann, Hans Rustad, Carl I Hagen, Kent Andersen, Tybring-Gjedde, mfl.

Alt går opp - unntatt kriminaliteten

Boligprisene stiger jevnt og trutt, jorden blir stadig varmere, og havet stiger. Men kriminaliteten i Norge faktisk ned, statistikken er tydelig skriver Gunnar Tjomslid, altså tvertimot det mange skriker opp om.

Det er imidlertid en type kriminalitet det blir mer av: Hatkriminalitet, og ikke overraskende dreier det seg om angrep på personer pga hudfarge/etnisitet eller religion. Religion i denne sammenhengen er i praksis islam (mormonere og Jehovas vitner plager andre, men blir overraskende nok ikke plaget selv).

Noen å hate
Han der æ'kke sånn som deg
Fort deg bort og ta han
Det er like godt som sex
Å banke en stakkars faen

ref.
Er det ikke deilig å ha noen å hate
Føles det ikke godt å ha noen å hate
Er det ikke herlig å slå dem flate
Er det ikke deilig å ha noen å hate

- Michael Krohn