Lovlig korrupsjon i Høyre

Barnehageutbygger Benn ­Eidissen har vært med på å lage Høyres næringspolitikk og har gjennom sitt konsulentselskap gitt valgkampstøtte til Høyre. Nå satser han på god fortjeneste når høyrestyrte Oslo ­kommune skal konkurranseutsette sju barnehager. Eidissen er trolig den eneste som legger inn anbud på drift av de konkurranseutsatte barnehagene, melder Klassekampen og NRK og Nordlys.

Alt dette er trolig fullt lovlig og det skjer ganske åpent. Likevel minner hele konstellasjonen på det man kalle korrupsjon: En privat bedrift betaler et lite beløp til tjenestemann eller politiker, og får fett oppdrag i motytelse.

Politisk profitt

Forretningsmannen Christen Sveaas gir 2,5 millioner kroner til Høyre. Det er den hittil største enkeltgaven til partiets valgkamp, melder Aftenposten/NTB.

 Dersom Høyre klarer å kutte formueskatten, kan Sveaas spare 10 ganger så mange millioner kroner. 1000 % avkastning altså. En god investering kan det kalles, eventuelt bestikkelse.

Når sosialister og populister sponser kapitalister

Paul Chaffey, administrerende direktør i NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, Abelia, mener politikerne ble forført av drømmen om noe helt nytt på Fornebu, skriver Aftenposten 5.februar.

IT Fornebu fikk tomten på den gamle flyplassen uten budkonkurranse i bytte mot løfter om å skape et internasjonalt miljø for utvikling og innovasjon innen IT. Dette skulle blant annet gjøres gjennom inkubatorvirksomhet.

- Jeg tror politikerne lovet ting de ikke kunne holde. De var inspirert av en klyngetanke, at man må ha en kritisk masse av miljøer og talenter for å få utvikling. Men slikt er ikke noe man kan vedta. Politikerne kan ikke vedta en næringsstruktur, sier Paul Chaffey.

IT Fornebu skulle huse 4000 forskere og bli Norges Silicon Valley. Slik gikk det ikke. Ti år senere er IT Fornebu blitt et eiendomsselskap – med svært attraktive tomter, skriver Aftenposten 4.februar.

IT-Fornebu var et råttent maktspill, skriver Arild Haraldsen i en kommentar på digi.no. Ap og Frp presset gjennom saken i Stortinget, mot regjeringen Bondviks vilje. At tåkehodet Jagland sto bak Aps iver overrasker neppe. Teorigrunnlaget er besnærende og kan nok lure smartere folk enn Jagland.

Slik går det når sosialister og populister gjør felles sak med kapitalister. Da får vi den norske formen for korrupsjon: Det skjer i full offentlighet og fullt lovlig, men det er likevel et ran av fellesskapet.


Ytrefileten.

Korrupsjonsfare

"Når store selskaper får innflytelse over politikken, får man korrupsjon. Det har skjedd i USA, og det er en risiko overalt i verden. Så langt har Skandinavia greid å motstå denne risikoen mer eller mindre. Men risikoen er tilstede. Når pengene invaderer politikken, så mister du den offentlige debatten, og du mister den langsiktige planleggingen som Skandinavia har profittert på i flere tiår."
professor Jeffrey Sachs, i Dagens Næringsliv 29.jan 11.

Elkem-utpressing

Orkla vurderer å selge Elkem som da kan havne på utenlandske hender. Staten bør derfor gå inn og kjøpe hele eller deler av Elkem, sier SVs næringspolitiske talsmann Alf Holmelid fra Vest-Agder.

Deja vu, anyone?

Joda for ikke så mange år siden lurte Røkke staten til å kjøpe aksjer i industriselskapet Aker, altså flere milliarder skattekroner rett i lomma på Røkke. Også den gangen var det vel dulgte trusler om disse skumle utlendingene som kunne tuske til seg arvesølvet. I stedet for at utlendinger (eller andre) kjøpte Aker-aksjer på vanlige kommersielle vilkår fikk vi nok et eksempel på denne særnorske varianten av korrupsjon.

Nå er det en annen av Norges sleipeste forretningsmenn, Stein E. Hagen, som kan tjene godt på en utpressing. Han får endog hjelp av SV, jepp, Sosialistisk Venstreparti. Dette tåkehodet er det altså som vil overføre penger fra vanlige skattebetaler til Orkla m/SE Hagen i spissen.


Så sleip at han må sponses av norske skattebetalere. Enhver likhet med personen nedenfor er verken tilfeldig eller tilsiktet, den er unngåelig.

Et skalkeskjul for rasisme

Det skriver Fred O. Dahle i et innlegg i Nordlys (22.10.10), utdrag:

I mange år har jeg nå observert HRS og deres informasjonsleder Hege Storhaugs mange krumspring i media, sist også i denne avisen. Hun klager og bærer seg over at innvandrerjenter utelukkende muslimske har det så forferdelig her i Norge. Hun sprer usannheter, og får det til å virke som om disse problemene er mye større enn det som er tilfellet.
....
Hvis Storhaug hadde ønsket at muslimske kvinner skulle ha det bra i Norge, hadde hun spilt på lag med de overveldende positive kreftene som finnes blant muslimer i Norge for å prøve å få en slutt på de overgrepene som begås i islams navn, men som strider mot islam for det gjør de, istedenfor å gjøre norske muslimer til sine fiender.
....
For meg er ikke HRS «engasjement» lenger noe annet enn et skalkeskjul for å spre det som på folkemunne kan kalles rasistiske holdninger. Hege Storhaugs korstog mot islam har dessverre vært så vellykket at disse holdningene som den naturligste ting av verden i dag kan presenteres på forsiden av Nordlys.

Sliter med troverdigheten.

Private parkeringsselskaper - næringslivets bunnfall?

Et privat parkeringsselskap har byttet ut parkeringsvakter med overvåkningskamera. Flere bilister har klaget, og nå ser Datatilsynet på saken, i følge Aftenposten.

- Det er et forsøksprosjekt. Vi har slitt med trusler og uheldige episoder mot parkeringsvakter. Derfor besluttet vi å erstatte vaktene med overvåkingskamera, forklarer daglig leder Roy Fjeld i A1 Security.

Jeg forsvarer slett ikke trusler og vold mot yrkesutøvere, men denne Roy burde kanskje lurt på det er parkeringsselskapets metoder som er grunnen til folk blir forbannet. Men neida, i stedet for å innføre en smidigere praksis, har Roy tatt i bruk skjult kamera.

Samtidig melder Aftenposten om en aggressiv bøtelegging hos de private parkeringsselskapene. 700-800 kroner er boten dersom du har stått et minutt eller to lenger en billetten viser. De finner på alle slags påskudd for å skvise forbrukerne for noen kroner. Nå skal visstnok Forbrukerombudet ta tak i den halvkriminelle aktiviteten.


Ingen suksess som torpedo? Lite profitt som narkolanger? Ingen kone du kan mishandle? Slipper du ikke inn i mafiaen? A1 Security trenger folk som tåler en støyt.

Import av voldsmenn og kriminelle

Predikanten Rune Edvardsen* starter kronerulling for de to drapsdømte nordmennene Tjostolv Moland og Joshua French i Kongo, i følge VG.

Noen klager altså over mange kriminelle fra Litauen, Polen og Romania, sågar en og annen drapsdømt iraker. Samtidig driver altså andre kronerulling for å få fylle norske fengsler med flere kriminelle og drapsdømte. Er det ikke på tide at Per Sandberg og slike er rystet?

Kanskje på tide med kronerulling for Osman Osman? Han har norske barn og norsk pass.

*I følge Wikipedia er han sønn av Aril Edvardsen.


Den fundamentalistiske predikantene Konrad vil betale for å få Osman hjem til Norge.

Korrupsjon på norsk

Norge er heldigvis ganske ukorrupt i internasjonal målestokk. Monsterdebatten har imidlertid avdekket et problem med det norsk demokratiet: De regulerende myndigheter sitter på fanget til dem som skal reguleres. Professor Gunnar Eskeland og Christian Andersen ved SNF skriver i DN 19.aug:

Det ubesvarte spørsmålet er om nordmenn og turister nå er rike nok og interesserte nok til ikke å ville ha master og ledninger i synsfeltet. Det har de ikke vært: Norske kraftinteresser har i et århundre bygget omtrent det de ønsket seg av overføringslinjer.

Det er et politisk og institusjonelt spørsmål hva vi skal unngå av miljøødeleggelser: det vil være vinnere og tapere, statsmakt kan og vil brukes. Hvis Hardanger hadde vært en suveren stat ville linjen kreve en betydelig pengeoverføring fra det tenkte Austlandet. Mye annet ville da vært annerledes.

En gjennomgang ved SNF av analysen bak konsesjonssøknaden viser forståelse for at mange konsekvenser ikke prissettes, men er kritisk til at man ikke har presentert alternativer - trasvalg og sjøkabel, eksempelvis - på en sammenlignbar måte. Kvalitetssikringsprosessen, med forbedret metodikk for offentlig investeringsanalyse kom dessverre ikke til anvendelse i saksbehandlingen ved nettforsterkning for Bergensområdet.

Institusjoner og armlengdes avstand er viktig. At politiske myndigheter ikke har avkrevd Statnett og NVE en klar presentasjon av alternativer kan synes som et mysterium.

Det kan se ut som at Olje- og energidepartementet har akseptert at dette ikke er et spørsmål om penger, at det er noe vi må ha, at det ikke finnes alternativer, og at det haster.

I så fall har våre sentrale myndigheter latt seg diktere av de interessene de er satt til å styre. Da har vi ikke bygget tilstrekkelig distanse til sektorinteressene. Utfordringen med at regulerende myndigheter kommer for nær, og "fanges av de regulerte" (såkalt regulatory capture) er velkjent i økonomi og statsvitenskap.

Etter syttitallets Mardøla og Alta aksjoner var ikke det politiske og institusjonelle landskapet helt det samme. Ikke engang staute kraftinteresser kan få alt øyet begjærer. Men bransjen ble neppe servil og underdanig. Det er fortsatt en viktig problemstilling om energisektoren - petroleum inkludert - står for nær hjertet i den norske statsmakten.

Dessverre var den viktigste endringen som fulgte heller politisk enn institusjonell. Markedsbevisste politikere fikk erfare at det kan koste dem dyrt om de ikke stiller krav til en sektor med betydelig - og velfortjent - respekt og støtte i Norge. Denne sårbarheten ser vi i sommerens monsterdebatt: all verdens argumenter kan brukes for å fremtvinge en snuoperasjon nettopp fordi politikerne ikke har hatt et godt grunnlag fra uavhengige faginstanser.

Innføringen av kvalitets-sikringsregimet viser forøvrig at utfordringen ikke er begrenset til energisektoren.

Institusjonshistorisk har vi hatt konflikter om kraftutbygging i Norge, og disse har gitt oss prosedyrer med veiing av miljøkonsekvenser. Men disse prosedyrene har lagt mye ansvar i hendene til utbygger, Norges Vassdrags- og Energidirektorat, og Olje- og Energi Departementet.

Det kan hende dette er tilstrekkelig til å gi armlengdes avstand og en balansert behandling. Men debatten og snuoperasjonen rundt Hardangermastene tyder på at tilliten til en slik avstand svikter.

Det fascinerende med denne saken er at løyve til å sette opp de omstridte mastene var et rent administrativt vedtak i NVE, en underordnet etat, statsråden/energidepartementet var bare siste instans. Det var altså ingen politisk behandling. Satt på spissen kan altså byråkratene i NVE, som sitter på fanget til Statnett, Statkraft og Statoil, utforme norsk naturvernpolitikk på egen hånd. Dette er den norske formen for korrupsjon.


På 11.plass. Fortsatt rom for forbedring.

Ondskapens banalitet

Hannah Arendts bok Eichmann i Jerusalem lanserte tesen om ondskapens banalitet. Selv om Arendt på et par vesentlige punkter antakelig tok feil om personen Eichmann (han var helt normal, ikke spesielt smart, men glødende antisemitt), er det mye som taler for tesen har mye for seg.

George W. Bush og Dick Cheney satte ondskap i system, slik nazistene gjorde det, sier den verdenskjente psykologen Philip Zimbardo (Morgenbladet juli 2009). Åtte soldater på nattskiftet i korridor 1A i Abu Ghraib fikk ansvaret for overgrepene. Zimbardo mener Bush, Rumsfeld og Myers hadde hovedansvaret.

– Det finnes ikke beviser for at disse soldatene var råtne epler. Derimot er det klart at det amerikanske forsvaret og Bush-administrasjonen hadde skapt råtne fruktfat. Hvem som helst som hadde blitt plassert i samme situasjon som soldatene i korridor 1A, ville ha blitt til råtne epler, sier Zimbardo til Morgenbladet.

Ivan «Chip» Frederick, den høyest rangerte av Abu Ghraib-torturistene, hadde ingen sadistiske eller psykopatiske tendenser. Han var en eksemplarisk soldat. Men etter få uker i fangehullet, utførte han de forferdeligste ting, i følge Zimbardos ekspertvurdering.

– Bush-administrasjonen laget en ny kategori mennesker – de fiendtlig kjempende (enemy combattants). De er verken sivile eller soldater, derfor gjelder ikke Genèvekonvensjonene for dem. Det er akkurat som i Nazi-Tyskland, hvor Justisdepartementet opprettet en egen kategori mennesker, nemlig jødene, som ikke kom inn under vanlig tysk lov. USA skapte et rettssystem som ikke var annerledes enn i Nazi-Tyskland, sier Zimbardo.

Han slår fast at det meste av ondskap i verden utføres av vanlige mennesker som krysser grensen fra godt til ondt. Men de betrakter ikke sine handlinger som onde.

– Menneskenaturen har en endeløs kapasitet til å rettferdiggjøre hvilken som helst adferd. Ingen som utfører det de fleste av oss mener er onde handlinger, beskriver dem som onde. De har alltid en rasjonell begrunnelse, sier Zimbardo.


Ikke drevet av ondskap. Dette kunne vært hvem som helst av oss.

BHH: Payback time

Bjarne Håkon Hanssen har i mange år arbeidet hardt for en moderat lønn. Konstant kritisk søkelys og søvnløse netter følger med jobben som politiker. Nå er det på tide at denne investeringen i nettverk og innsikt i politiske prosesser kaster av seg. It's pay back time, skriver Morten Strøksnes i BT.

Ap-politikere har blitt vandrende kontaktannonser, skriver Strøksnes: «Politiker til salgs. Stort nettverk. Liker bankbøker, samt lange turer i underskoger og næringsparker».

Dette er den nye norske formen for korrupsjon. Nei, det er ikke korrupsjon etter lovens bokstav, men hvordan kan vi, borgerne, ha tillit til "sosialdemokratiske" politikere når det fremste motivet for en politisk karriere er "ettermarkedet"? Hvordan kan vi vite at politiske standpunkt, initiativ og beslutninger ikke er motivert av politikerens ønske om å gjøre seg mest mulig egne til etterbruk? Hva er forskjellen på å få en fet jobb i næringslivet som takk for god jobb som statsråd, og det å få en bunke sedler under bordet?

Strøksnes poengterer på sin side: "Våre politikere utgjør ingen mafia. Innenfor mafiaen har man nemlig lojalitet."

Stoltenberg håper BHH kommer tilbake. Det er jo glimrende, da vil jo First House få en påvirkningsagent innenfor - da går vel timeprisen til himmels.



Tidligere politiker inngår ny arbeidskontrakt.