Av Scruella de Ville
Et eller annet sted i landet finnes den muslimen vi vil ha. En riktig kosemuslim. En vi kan vise stolt frem til andre og ta med på tur i skogen. Som alle andre religiøse mennesker støtter han – la oss si det er en hann – homofiles rettigheter, han er antirasist, liberal, en stø forkjemper for kvinners rettigheter, likelønn, toleranse og demokrati. Han oppdrar døtrene sine til å bli selvstendige individer, og de kan kle seg som de vil og ha på seg hva som helst, så lenge det ikke er en hijab.
Han er mot vold og drap på sivile for det godes sak, så lenge det ikke er for eksempel i Afghanistan eller i Irak. Han vil forsvare vestlige demokratiers rett til å bombe og invadere, men alltid fremheve islam som en fredsæl religion, like fredsommelig som alle andre religioner har vært gjennom tidene. Han tror på ytringsfriheten og retten til å fornærme andre, men godtar at han ikke selv har retten til å bli fornærmet. Han vil alltid være rede til å fordømme andre muslimers handlinger og vil støtte den norske regjeringen uansett hva den holder på med. Vi vil stole på ham fordi han ikke representerer muslimers interesser i samfunnet, men samfunnets interesser med hensyn til muslimer. Og han vil godta at han først og fremst er muslim, og trikkekonduktør eller universitetsprofessor dernest. Kommer han i arbeidskonflikt om lønns- eller arbeidstidsforhold, så er han i den konflikten som en del av det muslimske miljøet, som om han tjente til livets opphold ved å være muslim. Han ser på seg selv som nordmann først og fremst og vil alltid forsvare felles norske verdier, selv om ingen foreløpig har klart å definere hva de egentlig går ut på, men har ingenting imot at politiet, tollvesenet og sikkerhetskontrollen på flyplassen behandler ham som mistenkelig. Han vil synes det er greit at det stilles krav til muslimer som ikke kan stilles til noen annen religiøs gruppering, og omfavne ulne ideer om et monokulturelt samfunn som aldri har eksistert.
Selv om politikerne bjeffer om snikislamisering som om de visste hva det var, vil han aldri ta ordet snikutopisering i sin munn. Kanskje kan vi lære ham å sitte på kommando og gi labb også. Hvem vet? Eller vi kan begynne å snakke med ham som kollega, forelder, arbeidstager, golfinteressert, fotballfan, gift, skilt eller ganske alminnelig bondeknøl.
Ja, særlig. Ikke i denne valgkampen, i alle fall.
--------------------------------
publisert i Morgenbladet 3.april, gjengitt helt uten tillatelse.
tirsdag 28. april 2009
Vår egen Muhammed
søndag 26. april 2009
Nina Karin Monsen og annet grums
Nina Karin Monsen argumenterer for så reaksjonære standpunkter at det antaklig gjør selv den mest forstokkede imam varm om hjertet. Slik sett er Fritt Ords pris vel fortjent - hun inntar standpunkter som i den liberale norske akademikerklasse i det store og hele oppfattes som latterlige og innimellom har Monsen også noen tankevekkende poeng. Dette har jeg en viss respekt for.
Monsens argumentasjon er imidlertid så banal, plump og sjikanøs at man knapt skulle tro hun hadde bestått ex.phil. (hun har faktisk magistergrad i filosofi). Hun argumenterer rett og slett så dårlig at det er pinefullt å lese, hun setter rett som det er frem de villeste påstander uten snev av empirisk belegg. Fritt Ord tar ganske enkelt feil når de påstår at Monsens bidrag er "gjennomreflekterte".
Jeg anbefaler Ben Röslers glimrende eksempler på vrøvlet Monsen har liret av seg i offentligheten. Monsen er frekk nok til å påstå at Kim Friele sprer løgner om Monsens homostandpunkt, unektlig noe komisk når Monsens utfall er skriftlig dokumentert i hennes egne bøker, kronikker og intervjuer. Hun forsøker seg også på det gode gamle Frp-trikset å fremstille seg som offer, noen "vil meg ondt" sier hun. Den som er med på leken får tåle steken.
Ellers er det gledelig at stadig flere påpeker HRS' rasistiske agenda.
fredag 24. april 2009
Røkke knuser Sri Lanka
Nå ser det endelig ut til at norske journalister kan snakke om andre ting enn Kjell I. Røkke og hans lurendreierier. 22.april var en foreløpig topp med godt over 200 oppslag, det var åpenbart Røkkes harselas med Brustads brede dialekt journalistene fattet interesse for. Samme dag ble katastrofen på Sri Lanka omtalt omtrent 40 ganger (se tabell). I dag ser det altså endelig ut til at de innestengte tamilenes skjebne er like interessant som krangelen om hvem sa hva når og hvordan.
torsdag 23. april 2009
Samrøretradisjon i det kongelige Ap
Ap og LO har en merkelig svakhet for visse typer kapitalister, har vi lært de siste dagene. Men Aps samrøre begrenser seg ikke til industri, lillesøster Hanne Harlem i sin tid som justisminister rotet også fælt.
56-åringen fra Drammen og hans kone valgte i januar 1993 å ansette den filippinske jenta som au pair for å ta seg av deres sønn og datter. En drøy uke etter at jenta kom til familiens hjem i Sande kommune i Vestfold, begynte det som skulle bli et voldshelvete for jenta, hun ble utsatt for ukentlige voldtekter i et halvt år. Kunsthandleren ble tiltalt og dømt både i tingretten og lagmannsretten. Men takket være flere legeattester fra sin gode venn, psykiater Pål H. Herlofsen, klarte 56-åringen å slippe unna soningen av dommen på tre og et halvt år. På andre forsøk ble han i 2000 benådet av daværende justisminister Hanne Harlem, og har per i dag ikke tilbrakt én eneste dag i fengsel for de grusomme overgrepene. (fra Nettavisen)
Dette høres kanskje ikke så galt ut, inntil vi begynner å se på detaljene: Den godeste psykiater Herlofsen er den samme Herlofsen som har drevet salg av legeerklæringer til kriminelle. Den voldtektsdømte kunsthandleren har dessuten vært klient hos advokat Knut Brundtland, Gros sønn og dermed Hanne Harlems nevø.
Kunsthandleren var i følge Herlofsen så syk at han ikke var egnet til soning. Men dette har tydeligvis ikke hindret mannen i å drive en rekke selskap og eiendommer. Han har også drevet utstrakt reisevirksomhet og giftet seg med en 30 år yngre kubansk kvinne.
Denne saken er godt kjent, men de imbesile norske journalistene virker temmelig likegyldige. Man kan begynne å lure på hvorfor. Er Harlem-familien fortsatt hellig og ukrenkelig?
søndag 12. april 2009
Åpenlys utpressing, lovlig ran
Vi får håpe hele denne råten saken tar livet av Aps og Frps statskapitalistiske agenda: Først blir regjeringen lurt til å kjøpe dyre aksjer i Aker gjennom ganske åpenlys utpressing fra Røkkes side, deretter velter Røkke enda mer av regningen over på staten. Det hele er fullt lovlig.
Hernes ga denne spesielle, men akk så utbredte, formen for korrupsjon det treffende navnet "forhandlingsøkonomi". Regjeringen har i realiteten bestukket Røkke med flere miliarder kroner mot at hovedkontoret blir værende i Norge, til tross for at det altså var helt uvisst om hvor store deler av selskapet som ville blitt flyttet utenlands. Ironien er at Hernes' parti, Ap, har drevet denne sporten lengst. Trøsten er at dette må gjøre så vondt i økonomen Stoltenberg at Ap snart er immune mot flere slike eventyr. Frp kan vi selvsagt ikke stole på.
Det verste er at dette ranet var helt forutsigbart. Røkkes metode har alltid vært nøye gjennomtenkt råkjør, transaksjoner på kanten av det lovlige, og forskjellsbehandling av aksjonærer.
En helt
Inspirert av Borebloggens heltehistorier forsøker jeg selv. Fremst blant mine helter er Tor Erling Staff (som forsvarer enhver mot mobbens justis) og Tore Sandberg (som forsvarer den lille mann mot rettsapparatets kompakte makt).
I dag til historien, i 1814 vedtok grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll i paragraf 2 av jøder ikke var velkomne i Norge. Vedtaket var ikke enstemmig, presten Peter Ulrik Magnus Hount mente at paragrafen var "Afskyelig intolerant. Jøder ere dog Mennesker. Dersom andre Nationer handlede ligesom vi, havde Jøderne intet Opholdssted, og de bør dog tillades at boe etsteds på Guds grønne jord." (Morgenbladet, 5.12.08)
Grunnloven av 17.mai var liberal og revolusjonerende for sin tid, men i selve grunnlovsforsamlingen var altså en prest den mest prinsippielt liberale.
Senere arbeidet som kjent Henrik Wergeland (også en helt) for å oppheve paragrafen, dette skjedde først etter hans død, i 1851. Henriks far, presten Nicolai, var Eidsvollsmann.
Jesuittparagrafen ("jesuitter må ikke tåles i riket") derimot ble utrolig nok stående helt til 1956. Krf stemte mot opphevelsen som i årevis hadde blitt motarbeidet av ledende menn i de norske kirken. Det har gått nedover med prestestanden etter Wergelands tid.
lørdag 11. april 2009
Nei til snikislamisering
Luften gikk visst ut av hele denne debatten etter Frps befaring i Malmö (ja unntatt på høyreradikale blogger og obskure diskusjonsfora der Frp henter sin retorikk og ideologiske balast), la meg likevel sitere:
" «Snikislamisering» er et ord vi kan kvitte oss med først som sist. Man har vel neppe tenkt seg at muslimer overtar samfunnets felles institusjoner uten at majoriteten oppdager det? Det som er interessant er hvordan samfunnet forandrer seg i små steg, ofte uten konflikt, blott og bart i kraft av at befolkningen er blitt mer sammensatt. Nye samfunnsmedlemmer har rettigheter, de deltar i valg, og er de mange nok får de gjennomslag for sine verdier og saker. Dette er allerede skjedd. " Lese resten av professor Brochmanns kronikk i Morgenbladet.
Ja altså, det er ordet vi bør kvitte oss med.
fredag 10. april 2009
Skraphandleren Carsten O. Five
Carsten O. Five, også kjent som Kacis ektemann, har i en årrekke levert banale økonomisk råd til Ola Nordmann. F.eks. "når renta går ned blir det billigere å låne penger", for de som ikke kan prosentregning har han også bistått med kalkulator for å finne ut hva 1 % av 1 mill er.
Nå driver han nettstedet Kommentar.no sammen med Carl Johan Berg. En rask gjennomlesing gir et klart inntrykk av at dette er en oppsamlingsplass for høyrevridd skrot som ingen andre vil ha. Paulsens innlegg om "islamistenes livmorstrategi" er et grotesk eksempel.
EU: Neumanns nedlatende tøv
Iver B. Neumann gjentar i Morgenbladet sin analyse av Norges nei til EU: "Det var vanskelig å finne gode økonomiske argumenter for å si nei, og både politikk og medier sa ja. Hvorfor ble det likevel nei? Svaret ligger ifølge Neumann i den nasjonale identiteten, og en rekke fortellinger om hva Norge skulle og ikke skulle være."
Sagt på en annen måte: Ja-folk er rasjonelle og faktabaserte, Nei-folk henger fast i irrasjonelle, nasjonalistiske myter.
Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse at Neumann er ivrig EU-tilhenger. Han bruker så sin opphøyde posisjon i akademia til å fremstille sine meningsmotstandere på en mest mulig nedlatende måte. Det er det eldste og simpleste trikset i boka.
Samfunnstjeneste?
Noen ideer er for gode til ikke å realiseres. Samfunnstjeneste istedenfor verneplikt er en slik idé, skriver Morgenbladets redaktør. Morgenbladet har i en serie artikler og debattinnlegg belyst spørsmålet, også andre har tatt opp spørsmålet om obligatorisk samfunnstjeneste for ungdommer. Lysbakken har også en kommentar til denne ideen.
Den gangen førstegangstjenesten virkelig var noe alle gutter måtte gjennom fungerte verneplikten ikke bare som leverandør av kanonføde. Militærtjenesten var for mange den virkelige overgangen til de voksnes rekker etter å levt et ganske beskyttet liv hjemme. Militærtjenesten ristet også folk fra hele landet og fra alle sosiale lag sammen. Både uniformen og disiplinen gjorde alle like.
Nå er militæret overtatt av de spreke og motiverte, de som faktisk passer inn i alt tøvet man holder på med i militæret (ja, det er utrolig mye tøv).
Obligatorisk samfunnstjeneste for 19-20 åringer er derfor en god ide. En slik samfunnstjeneste vil stille langt mindre krav til "tjenestedyktighet" enn militæret, dermed vil dette virkelig kunne være noe for alle og vil dermed kunne fungere enda mer integrerende enn militærtjenesten. Det vil gi ungdommene et års pause der de kan tenke gjennom hva de skal gjøre videre i livet. Argumentene er mange og gode.
Motargumentene er etter min vurdering stort sett praktiske. F.eks. bør det ikke iverksettes i en periode med mangel på arbeidskraft. Dersom arbeidsledigheten stiger, særlig dersom mange unge blir ledige, bør samfunnstjeneste absolutt være noe å vurdere.
torsdag 9. april 2009
Embetsmannsstaten strikes back
Embetsmennene vil ha tilbake makten i rettssalen etter at vi i Norge i over 100 år har blitt dømt av våre likemenn. Det gamle embetsmannspartiet Høyre er naturligvis for å fjerne juryen, det samme er Autoritetspartiet (Ap). SV ville fjerne juryen i sedelighetssaker på grunn av mange frifinnelser (nok et eksempel på SVs totalitære feminisme). Frp ville også fjerne juryen, men gjør seg nå klar for en av sine klassiske kuvendinger. Det ligger dermed an til juryen reddes igjen.
I alvorlige straffesaker tar juryen stilling til skyldspørsmålet, mens fagdommerne i tilfelle "skyldig" utmåler straffen. Forskjellen på disse to beslutningene er helt avgjørende i debatten om juryens rolle.
Vurdering av skyld er et spørsmål om vurdering av bevis for å komme nærmest mulig fakta i saken. Dette krever ikke juridisk kompetanse, juridisk utdanning gir overhode ingen spesialkompetanse i vurderinger av fakta. Aftenposten hevder at mange juryavgjørelser innebærer vanskelig juss, f.eks. hvor grensen for selvforsvar går. Dette blir et for enkelt poeng. Dersom en tiltalt påberoper seg selvforsvar, burde det være en smal sak å for rettens formann å klargjøre for juryen hva de skal ta stilling til, f.eks.: Var selvforsvar eneste utvei for den tiltalte? Dette er et praktisk og ikke juridisk spørsmål, selv om svaret har juridiske implikasjoner.
Det er også grunner til at fagdommere er mindre kompetente enn vanlige folk. Fagdommere ser en mengde saker i løpet av karrieren, dette kan gjøre dem likegyldige og dessuten kan de utvikle fordommer når de får et slikt skjevt bilde av samfunnet som strafferetten byr på. Fagdommere er embetsmenn og dermed svært forskjellige fra de "lavere lag" som er overrepresentert på tiltalebenken. Sist men ikke minst: Fagdommere har ofte gjort karriere i Justisdepartementet og/eller i politi/påtalemakt, da er en stor fare for at fagdommerne viser særlig forståelse for aktors argumenter. Det viser seg også at fagdommerne i praksis bare bruker sin rett til å tilsedesette juryens konklusjon om frifinnelse, i praksis aldri når juryen konkluderer med "skyldig".
For vanlige folk er jurytjeneste noe utenom det vanlige og det er et stort ansvar, derfor er det grunn til å tro at jurymedlemmene er spesielt våkne og samvittighetsfulle.
Enhver er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Juryordningen innebærer at aktor må overbevise vanlige, fornuftige og samvittighetsfulle folk, ikke så ulike den tiltalte selv. Fjernes juryen kan påtalemakten i praksis nøye seg med å overbevise sine likemenn, altså fagdommerne, da ender straffesaker fort opp som en intern diskusjon mellom fagjurister. Dersom politi og påtalemakt ikke fremlegger bevis som overbeviser vanlige fornuftige folk, ja da er den tiltalte uskyldig. Mange frifinnelser i voldtektssaker betyr jo først og fremst at det er noe galt med bevisene, ikke at det er noe galt med domstolene.
Juryordningen har opplagt svakheter, men denne folkelige kontrollen med rettsapparatet er for viktig til å bli kastet ut med badevannet.
onsdag 8. april 2009
Brudd på politiets uniformsreglement
Da 4.000 politimenn gikk i demonstrasjonstog brøt de faktisk det uniformsreglementet Arne Johannessen så iherdig forsvarte mot snik-hijabisering. Arne Johannessen er stor i kjeften og notorisk inkonsekvent, her lukter det Frpper lang vei.
Les mer hos Brumlebass.
Og hos Millenblogg som var først ute. :)
tirsdag 7. april 2009
Endelig løsning på muslimproblemet: Sterilisering
Muslimene er godt kjent med både kondomer, p-piller og slikt, men likevel vil de ikke begrense barnetallet. Jævlene puler som faen og kjærringene går konstant høygravide. Dette er livmorstrategien formulert av Algeries president i FN i 1974, muslimene vil overvinne Europa demografisk. Selv katolikkene, som verken får bruke prevensjon eller ta abort, holder ikke tritt med musulmennene. De spruter sin sæd så ofte de trengs, ikke noe blir spilt på marken.
Det er bare en løsning, Endlösung, på dette problemet: Et omfattende steriliseringsprogram. Dette har Norge lang erfaring med. Sterilisering taterne og omplassering av taterbarna fikk til slutt bukt med omstreiferproblemet.
Takk til Usladdet for at han gjorde meg oppmerksomm på denne trusselen mot kristenheten. Hurra for Carsten O. Five som holder korsets nasjonale fane høyt hevet!
mandag 6. april 2009
Drit i tamilene
La oss heller snakke om "David Weiss". De siste to dagene har Sri Lanka endelig passert "David Weiss" i pressedekning. Men: Selv i dag er de fleste omtalene av selve demonstrasjonen og det faktum at "trafikken ble sperret". Drit i tamil-tragedien bare trikken ikke blir forsinket!
De srilankiske tamilene er i dag en av de største ikke-europeiske minoritetsgruppene (etter Vietnam og Somalia) i Norge. Nordmenn er da logisk nok mest opptatt av nok en fillesak fra Israel. Noen hundre drepte tamiler? 10.000 norske tamiler med familie, slekt og venner i livsfare? Dramatisk utvikling på Sri Lanka? Drit i det, Jersulem Post har fornærmet hele det uantisemittiske, antisionistiske folk! Aftenposten har blitt lurt av en skøyer! Selveste Stanghelle bet på aprilsnarren.
Og hvem er det som gidder å rapportere fra Sri Lanka? NTB, bare NTB? NTB - finnes det fortsatt? Ingen seriøse medier gidder å sende korrespondenter til en filleøy langt vekk.
Og bildene er stort bare av en eller annen oppstilt tanks, noen soldater traskende i en åker eller noen flyktninger som vandrer bedagelig i vakkert landskap. Ingen avrevne kroppsdeler? Ingen stinkende lik? Ingen massegraver? Dette er slapp dramaturgi, søvndyssende er det. Kjedeeeeliiiig.
Ahmadinejad er ingen diktator
Han er ikke en gang Irans øverste leder. Aftenposten har endelig oppdaget at Irans såkalte president, for tiden Mahmoud Ahmadinejad, har en langt mer begrenset rolle enn vestlig propaganda-media gir inntrykk av. Ahmadinejad er i motsetning til landets øvereste ayatolla valgt av folket. Han har også vært populær vestlig som bilde på farlig og skummelt Iran og muslimer generelt er.
Joda, Iran har et slags demokrati, men med klare mangler og begrensninger. Iran har en komplisert konstitusjon, men hovedpoenget er at ayatollaene har siste ordet. Iran har stemmerett for alle over 18 år. Joda, kvinner kan også stemme.
søndag 5. april 2009
Håp for Høyre?
Å hevde at militant og radikal islamisme ikke er en trussel, fremstår som virkelighetsfjern absurditet. Torbjørn Røe Isaksen skriver det opplagte (Morgenbladet 20.mars), men han skriver også balansert og kunnskapsbasert. Militante islamister (al Kaïda) er opplagt en trussel, det har vi alle sett, men det er ikke nødvendigvis en stor trussel mot Norge. Radikal islam (Taliban), som Jensen og Kolberg babler om, er et minimalt sikkerhetsproblem.
Vel, uansett: Når ledende folk i Høyre viser et refleksjonsnivå og intellektuell redelighet himmelhøyt over Jensen og Kolberg, ja da må jeg innrømme at kanskje er håp for Høyre likevel, tross alt.
Høyre i et nøtteskall
Hvorfor somles der med vår anerkjennelse av Franco-Spania? Cato Sverdrup (H), Nordland, tok i går saken op i Stortinget av hensyn til vår fiskerinæring og skibsfarten. Morgenbladet, mars 1939.
Høyre for høns?
Under Erna Solberg er Høyre-bølgen blitt et gigantisk mageplask som ikke etterlater en krusning på overflaten. Petter T. Stocke-Nicolaisen gir en interessant analyse av og anbefaling til Høyre (DN 27.mars).
Hans hovedpunkt:
1. Kast Erna Solberg. Kommunal- og regionaldepartementet er karismaens antitese, og som statsråd kledde Erna Solberg det kommunegrå perfekt. Råd: Velg Kristin Clemet.
2. Ei et tema, helst tre. Høyre eier ingen viktige tema lenger. Ikke skole. Ikke skatt. Ikke forsvar. Ikke utenriks/EU. Ingenting.
3. Avskaff partidemokratiet. Høyres politiske prosesser og organisatoriske struktur er designet for en annen tid enn vår, de hverken rekrutterer talenter, eller skaper innovative politiske løsninger. Finn enerne, dyrk dem, og la middelmådighetene fortsette.
4. Vær hard, ikke grumset. Kast innvandrere ut. Kutt sosial- og trygdeytelsene til dem som ikke lærer seg norsk.
5. Anskaff ryggrad. Jeg er lei av å lese (det som burde vært) Høyres politikk på lederplass i Dagens Næringsliv. Jeg orker ikke lenger at DN-skribentene er mer prinsipielle og retoriske enn det partiet jeg gjerne skulle tilhørt.
6. Samle b-gjengen for kupp. Høyre er kun et realistisk og stabilt regjeringsalternativ til Ap og de rødgrønne anheng sammen med KrF og Venstre.
7. Glem FrP. FrP kan ikke delta i et borgerlig regjeringsalternativ etter høstens valg: Partiet er simpelthen ikke borgerlig, dets eneste prinsipp er samvittighetsløs populisme.
Konrads kommentar:
1. Kanskje Clemet, bare det ikke er Solberg eller Sanner.
2. Så sant som det er sagt. Høyre har ikke bare gitt fra seg alle klærne, Høyre har også mistet sin sjel.
3. Høyres apparat har iallefall ikke løftet frem alle de talentene som må finnes i Høyre-land, befolket som det er av de velutdannede og veltalende.
4. Solbergs forsøk på å være hard i Krekar-saken var prinsippløs (se punkt 5) og mest et ekko av Frp.
5. Så sant som det er sagt. Høyre-folk har aldri noe interessant å bidra med, ja unntatt det evige maset om lavere skatter.
6. Greit nok.
7. Helt klart.