«Avgjørende for meg til å stille meg slik til barneplanene er selvsagt, at chansen for å brenne inne med barna er overveldende stor. Selv om vi betinget oss barnehjemssystemet, ville disse barna efterhvert knytte til seg slike forbindelser i Norge, at vi ikke blir kvitt dem... Vi må sikkert regne med at det overveiende antall blir i Norge og kommer til å bli et jødisk innslag i folket og næringslivet.»
Her fra en av Aftenpostens medarbeidere i 1924:
«. . . overstrømmes vi av alle lands jøder, kanskje mest russiske. De kommer inn som sildestim. De setter sig fast over hele byen. Det er snart ikke en fruktbutikk (. . .) uten at det står en plirende smilende jøde bak disken. (. . .) Men bare vent, om noen tid finder vi dem som smarte eiere av villaer paa Vestkanten... snart har de foten innenfor en avis, en bank, universitetet, Nasjonalgalleriet!»