2 minutter på 100 dager

«Trygghet og valgfrihet. 101 tiltak på 100 dager. Program for å starte arbeidet med å fornye Norge» heter dokumentet som viser hvordan Frp vil fornye Norge.

Ett av tiltakene er å gi de beste motorveiene fartsgrense på 110 km/t. E6 nordover fra Oslo er Norges hovedpulsåre og har god motorveistandard omtrent fra Karihaugen til Gardermoen, knappe 4 mil (ca 0,1 % av Norges riksveier). På denne strekningen er forskjellen på 100 og 110 km/t nokså nøyaktig 2 minutter.

Spar oss for disse 2 grusomme minuttene. Stem Frp!

Helga Pedersen må legge seg flatere

Ap-nestleder Helga Pedersen innrømmer nå at hun burde visst bedre enn å la noen bo i naustet ulovlig. Hun legger seg dermed langflat i følge VGs legge-seg-flat-eksperter.VG har lang erfaring med å avsette statsråder subsidiært tvinge dem til å legge seg langflate, og er ikke helt fornøyd med Pedersens respons.

- Gitt sakens graverende og groteske karakter og Pedersens finnmarkske frekkhet, burde hun lagt seg enda flatere, sier VGs overinkvisitor, Elsebett Marbø-Snoen. Vår kontrollmåling utført av erfarne bygningsfolk med vinkel, vater og tommestokk viser at Pedersen fortsatt har et par centimeter igjen før hun oppfyller kravene til paddeflat. Statsråden har tydeligvis ikke lært seg de konstitusjonelle spillereglene, når VG sier "legge seg flat", så skal statsråden legge seg flat som en lydig labrador, understreker Marbø-Snoen. Jeg kan her og nå tilby Pedersen en av våre strekkebenker slik at hun kan utvikle en mer langflat figur og dermed få tyngdepunktet de påkrevde centimentrene nærmere bakken, avslutter overinkvisitoren med et smil.




VGs drømmestatsråd.

Helga Pedersens grove skattesnyteri

Helga Pedersen og mannen har ved et par anledninger latt bekjente overnatte i et bygg definert som uthus. Som takk for lånet fikk Helga en flaske vin eller noe slikt. Vinflasken burde vel vært beskattet med 28 %. Det er alarm!

Dette er da for svarte ikke beregnet for beboelse.

Ja til pelsdyroppdrett, nei til dobbelmoral

Veterinærforeningen går inn for å legge ned hele pelsdyrnæringen i Norge. På tross av gode intensjoner i næringen, viser det seg at det fortsatt er store problemer med tanke på dyrevelferd, ifølge foreningen, som også tidligere har uttrykt skepsis til pelsdyrhold. Begrunnelsen for forslaget er at dagens pelsdyrnæring er basert på hold av aktive rovdyr i små nettingbur, skriver Veterinærforeningen i en pressemelding.

Bakgrunnen for diskusjonen de siste dagene er doumentasjon av uholdbare forhold på noen pelsdyrfarmer.

Kritikken av disse konkrete problemene er berettiget, men både dyrvernere og veterinærene sauser dette sammen til en generell kritikk av næringen. En mengde forskjellige husdyr holdes i bur eller i trange båser. Høner, griser og kyr holdes innesperret på et areal som relativt sett er like trangt som et mink- eller revebur. Pelsdyr fores med avfall fra slakterier og fiskeoppdrett, avfall som ellers ville vært et miljøproblem. Pelsdyroppdratt omskaper altså avfall til et holdbart og nyttig naturprodukt. Fettet fra minkskrottene benyttes også som råstoff til flere produkter, og møkka er høyverdig gjødsel. I Norge ligger forholdene godt til rette for pelsdyroppdratt, bl.a. rett klima og tilgang på velegnet for.

Pelsdyroppdrett er ikke noe verre enn annet husdyrhold. Den som vil legge ned pelsdyrnæringen bør også argumentere for å legge ned produksjon av egg og kumelk, noe annet ville være dobbelmoralsk.

Det er OK å være prinsippielt i mot alt dyrehold, men da må argumentasjonen være prinsippiell og ikke spille på moralsk panikk generert av frastøtende bilder fra enkelttilfeller.

Tilbakeskrittspartiet

Noe av det første en næringsminister fra Fremskrittspartiet vil ta fatt på, er å legge til rette for et nedsalg av statlige eierandeler. DNs anslag viser at salgene kan gi inntekter på drøyt 70 milliarder kroner tilsammen. En stor del av dette vil partiet bruke på å bygge veier.

Samtidig er tidligere jernbanesjef Ueland fortørnet over norsk jernbanepolitikk. Ikke før i 2040 vil dobbeltsporene i Oslo-triangelet stå ferdig med dagens utbyggingstakt. Da er det over 40 år siden vedtaket ble fattet:

– Da jeg var sjef i NSB, og fikk kjøpe nye tog for 5-6 milliarder, bestemte stortinget samtidig at det skulle bygges doble spor til Halden, Skien og Lillehammer. Det er 12 år siden, og nesten ingenting har skjedd. Det er helt vanvittig å bruke så lang tid. Med politisk vilje kunne det ha vært ferdig utbygd på 10 år, sier Ueland.

Mens jernbaneutbyggingen har stått på stedet hvil har det samme området fått mye ny motorvei, nå er det snart motorvei fra Hamar til Halden. Alt dette burde varme et Frp-hjerte. Politikken er imidlertid helt baklengs.

Oljen som vi får bensin og diesel fra tar før eller senere slutt, når oljen blir knappere blir den også dyrer, bl.a. fordi utvinningen skjer i stadig mer marginale og dyrere områder. Dette vil før eller senere føre til en langsom nedgang i biltrafikk og transportmidler som ikke er oljeavhengig må eller vil ta over. Biler og fly er gårsdagens transportmidler.

Problemet i dag er at Norges nest største parti og flere andre arbeider for salte stadig mer av statens formue ned i infrastruktur tilpasset gårsdagens transportteknologi. Bare jernbane kan dekke transportbehovet ved tiltagende knapphet på olje. For Oslo-området begynner dessuten trengsel å bli et problem.

Norge er et av de få landene som ikke tar jernbanens renessanse på alvor. Selv i USA, der jernbanen siden krigen har blitt kvalt av bilindustri og gigantisk veiutbygging, planlegges det å satse på moderne jernbane av europeisk standard. USA er rett nok et tynt befolket land sammenlignet med sentral og vest Europa, men befolkningen i USA er konsentrert i noen belter som er sammenlignbart med Storbritannia eller Vesteuropa, f.eks. California. I disse beltene kan høyhastighetsbane være et konkurransedyktig transportmiddel.

Norge er også tynt og ujevnt befolket (se kart), med stadig sterkere konsentrasjon i og rundt Oslo. Nettopp der må jernbanen prioriteres, nå, ikke i løpet av 30 år med kompromissbasert flikking og lapping fra Holmlia til Halden. Vestfoldbanen og videre til Kristiansand bør heller ikke glemmes.

Se også Newth. Om tog vs fly i flate Danmark.

Macho-Sponheim rir igjen

- Velgerne skal være helt trygge. De skal få lov til å komme hjem til meg på gården og banke meg opp hvis jeg bryter løftet om ikke å samarbeide med Fremskrittspartiet, sier Lars Sponheim.

Sponheim er en kraftig plugg (bildet til Venstre) så det er nok ikke mange som vil utfordre macho-politikeren.

Konrad (bildet nedenfor) er derimot en mann minst en vektklasse over tøffe-Lars, så dette valgløftet bør nok Sponheimen holde.











Personen i bikini har ikke noe med saken å gjøre.

professor Moenes gnierindeks

For hver meget rike mann...
Er verden blitt et mer gjerrig sted for de dårligst stilte?
av Kalle Moene, professor i økonomi, UiO

Dagens Næringsliv, 29.12.2007

Det var Adam Smith som påsto at "for hver meget rike mann må det være minst fem hundre fattige, og de fås overflod forutsetter de manges fattigdom".

Tenk på de dårligst stillte som de ekstremt fattige i verden. Det dreier seg om folk som lever for mindre enn to dollar dagen - det vil si nesten halvparten av jordens befolkning. Når slik ekstrem fattigdom er lett å avskaffe, men likevel ikke blir avskaffet, er det naturlig å se på dette som et uttrykk for sosial gjerrighet der de fås overflod forutsetter de manges fattigdom.

En mulig måte å tallfeste denne gjerrigheten på er å multiplisere antall fattige med en vekt som er høyere jo rikere de ikke-fattige er. Dette er hovedideen bak Gnierindeksen. Ifølge denne indeksen er et samfunn desto mer gjerrig jo mer unødvendig enhver fattigdom ville være, og jo høyere fattigdommen faktisk er.

Til tross for at fattigdommen har sunket, har den utviste sosiale gjerrigheten økt for hvert eneste år. Alt i alt har Gnierindeksen gått opp med dramatiske femti prosent over hele trettiårsperioden. Grunnen er at verdens inntekt har blitt fordoblet i perioden uten at dette har endret nevneverdig den utviste generøsiteten overfor de dårligst stillte.

Tallene viser en voldsom økning i ulikheten mellom de fattige og resten. I 1975 utgjorde fattigdomsgapet - den inntekten som trengs for å bringe verdens ekstremt fattige over fattigdomsgrensen - knappe fem prosent av de ikke-fattiges inntekt. I dag er dette tallet nede i godt under to prosent av de ikke-fattiges inntekt. Likevel utgjør de fattige fortsatt nesten halvparten av verdens befolkning.

Land som skårer høyt på Gnierindeksen har flere ting felles:

• De tenderer til å gi sin befolkning et dårligere helsetilbud og mindre utdanning.
• De har høyere fertilitet, trolig fordi store barnekull er en erstatning for manglende sosialforsikring og dårlige pensjonssystemer.
• De tenderer til å være mer sosialt fraksjonaliserte, mindre byråkratisk effektive og mer politisk korrupte enn andre land, slik dette kommer til uttrykk i tilgjengelige internasjonale målinger.
• De kan være svake demokratier. Så lenge en kontrollerer for landets inntekt, viser tallene at demokrati ikke forhindrer sosial gjerrighet. En grunn kan være at stor ulikhet gir svak mobilsering av de fattige som aktive politiske deltakere.
  

Sammenhengen mellom verdens rikdom og verdens fattigdom gir i sannhet et nokså pessimistisk bilde. Den sosiale gjerrigheten synes å øke for hver meget rike mann og for hvert meget rike land.




Bildet viser Skrue McDuck (neida, ikke SE Hagen).

Eiendomsrett sikrer vekst

Norge topper en internasjonal studie over sammenhengen mellom eiendomsrett, økonomisk vekst og velstand.På de neste plassene følger Nederland, Danmark og Sverige. Land fra Afrika og Latin-Amerika havner nederst på listen.
Dagens Næringsliv 07.03.2007, s. 28

Det er the International Property Rights Index (Ipri), Internasjonal indeks over eiendomsrett, som har gjort undersøkelsen og rangert 70 land.

Ipri ble opprettet i Hernando de Sotos navn i 2006. Den kjente utviklingsøkonomen har lenge kjempet for at fattiges eiendomsrettigheter må formaliseres. Han legger sterk vekt på eiendomsrett for å skape grunnlag for utvikling og velstand. Undersøkelsen er utført av den internasjonale økonomen Alexandra C. Horst.

De Soto skriver i forordet at undersøkelsen vil være et nyttig verktøy både for politikere, akademikere, forretningsledere og såkalte tankesmier.

Vekst og eiendom Assisterende leder i tankesmien Civita, Dag Ekelberg, sier undersøkelsen er et virkelig pionerarbeid.

- Ipri har sett på hvilken betydning det har for ulike land hvordan de beskytter eiendomsretten og hvordan sammenhengen er mellom grad av eiendomsrett og velstand. Denne sammenhengen viser seg tydelig og er nok en spiker i kisten til de som tror man kan skape vekst uten samtidig å prioritere eiendomsrettigheter, sier Ekelberg.

Hovedpoenget er at hele grunnlaget for å skape verdier ligger i å gi folk incentiver til nyskapning.

- Og da må det også være sikkerhet som eiendomsretten gir i næringslivet, sier Ekelberg.

Vest-Europa best Han viser til at Norge kommer høyt opp på listen totalt sett, selv om landet ikke kommer på topp i intellektuell eiendomsrett, som for eksempel kan være patentrettigher og opphavsrettigheter.

- Men alt i alt er Norge på topp, både i forhold til stabilitet, rettsstat, økonomisk vekst og velstand. I de nordiske land prioriterer vi en god beskyttelse av eiendomsretten. Dette er ikke spesielt kontroversielt i vår del av verden, sier Ekelberg.

Ti på topp:
1. Norge
2. Nederland
3. Danmark, Sverige, New Zealand, UK, Tyskland, Australia
9. Sveits, Østerrike

På bunn:
70. Bangladesh
69. Bolivia
67. Etiopia, Nicaragua
66. Venezuela
65. Paraguay
64. Nigeria
63. Russland

-----------------
Min kommentar:
Noen ellers utmerkede liberalere har en fiks ide om at regulering alltid er av det onde. Dette er helt misforstått. En grunnleggende (og tilsynelatende paradoksal) innsikt siden Adam Smith er at en fri og velfungerende økonomi bare oppnås når man har en statsapparat som beskytter eiendom, hindrer monopoldannelse, sikrer alle like muligheter, og generelt opprettholder lov og orden. Studien referert ovenfor viser nettopp at staten må være sterk på "den rette måten" (se også Darren Acemoglu), statens oppgave er å skape gode institusjoner som blant annet fremmer arbeidsdeling og handel (Douglass North).

Pedagogisk og velfortjent oljesøl

Oljesølet rundt Langesund og Kragerø må regnes som en stor suksess. Det hele kom som bestilt, tid og sted kunne knapt vært bedre. Full City grunnstøtte i fellesferien rett før valgkampen begynte for fullt. Dermed fikk plutselig avisene en virkelig sak å skrive om og politikerne fikk sjansen til å vise seg frem utenom rute.* Enda bedre: Uhellet skjedde rett utenfor rikfolks hardt tilkjempede strandlinjer i et av Norges hotteste hytteområder. Dermed ble tydelig for Norges-eliten at oljeberedskapen langs kysten ikke oppfyller minstekravene.

Utslippet fra Full City var faktisk ikke særlig stort, men likevel slet beredskapssystemet med å begrense skadene. Omkring 100 tonn tungolje lakk ut fra havaristen. Til sammenligning slapp Exxon Valdez ut omkring 40.000 tonn olje da den havarerte ved Valdez (samme navn som skipet), Alaska. Norsk oljeberedskap er dimensjonert for å takle utslipp på i størrelsesorden 20.000 tonn, halvparten av Valdez-katastrofen altså. En liten lekkasje fra et bulkskip (Full City er ikke en oljetanker) er altså mer enn hva fintfølende Oslo-folk og fintfølende oljeberedskap tåler. La meg minne om at Norge er en stor oljeprodusent og at svære tankeskip frekventerer kysten utenfor Vestlandet og Trøndelag.

Moralen er altså: Havarer helst i Oslo-fjord-området, da blir det ordnet opp. Gjør det i allefall ikke i Finnmark. Den havarerte russiske krysseren Murmansk har pyntet opp fjæresteinene i Sørvær i 15 (ja, femten) år. Hadde noe slikt blitt akseptert ved Tjøme, Kragerø eller i Blindleia? I Sørvær er det naturligvis lite Oslo-elite som rusler i langs sjøen, derfor har også Murmansk fått ruste i fred i 15 år.

Den nøytrale valganalytikeren Svein Tore Marthinsen mener da pussig nok det tett befolkede Oslo-fjord-området er undertrykt av Finnmark som har et par stortingsplasser mer enn folketallet tilsier. Marthinsen har på vegne av det allerede temmelig navlebeskuende Oslo-området gått sterkt og klart inn for å styrke Oslo-dominansen i norsk politikk og offentlighet.

Oljesølet er vel fortjent. Nå har det kanskje gått opp for folk at beredskapen er langt fra god nok.


*Vi fikk også vite at Siv Jensen har en sympatisk søster som jobber for WWF.

PST-ansatte raser mot Storbergets hasteutnevnelse

Ellingsen: - Skader norsk etterretning

(VG) PST-ansatte frykter at tjenesten og norsk etterretning blir skadelidende av justisminister Knut Storbergets forsøk på å hasteutnevne Janne Kristiansen som ny PST-sjef.

Flere kilder sier til VG at regjeringen vil utnevne Kristiansen i statsråd på Slottet førstkommende fredag, bare 11 dager etter at søknadsfristen gikk ut.

- Jeg er overrasket over at det er avgjort allerede. Det er lite tillitvekkende, og et tegn på at
justisministeren vil ha dette avgjort så raskt som mulig. Jeg er redd det vil ramme den nye PST-sjefens posisjon og norsk demokrati, ved at vedkommende blir ansett som Storbergets lakei, sier FrPs justispolitiske talsmann Jan Arild Ellingsen.

VG har de siste dagene snakket med flere kilder i det norske etterretningsmiljøet som er bekymret for tjenestens renomme, ikke minst internasjonalt hvor man er avhengig av stor grad av tillit for å få tilgang til gode etterretninger.

- Den nåværende sjefen har ikke bidratt spesielt positivt på dette området, og PST kan faktisk komme i en situasjon med informasjonstørke fra samarbeidende tjenester, sier en hysj-kilde.
Flere av de PST-ansatte påpeker at etterretning er et fag, som det tar lang tid å lære. Og mye av det kan bare læres i PST.

- Hvorfor skal vi på død og liv hente folk utenfra? Og hvordan kan Storberget, som har vist så liten interesse for PST, forbigå to gode interne søkere som har vist at de kan faget?

Det siste vi trenger er en politisk aktør i sjefstolen, sier en sentral kilde.

Grundig prosess

Tidligere nestsjef i PST, Trond Egil With, står angivelig øverst på de PST-ansattes ønskeliste. Han er nå Ingelin Killengreens nestkommanderende. Også nåværende assisterende PST-sjef Roger Berg anses som en god kandidat.

Tillitsvalgt for Politiets Fellesforbund i PST, Lasse Roen, sier til VG at de har grundige og omfattende ansettelsesregime i PST. Etter det VG kjenner til må ledere gjennom personlighetstester med psykolog, og til mange stillinger må kandidatene bestå ferdighetstester. Alt dette tar tid.

- Vi ønsker en toppleder med gode lederegenskaper. Det krever trolig en grundig prosess, hvor
kandidatene behandles likt, sier Lasse Roen.

Jan Arild Ellingsen mener det må føles merkelig for de PST-ansatte når justisministeren på død og liv vil ansette en person uten politi- og påtaleerfaring.

- Ingen kommentar

- Det er ikke bra i det hele tatt. Storberget, som jeg tidligere anså som en person med integritet og robusthet er blitt en solskinnsminister som er mest opptatt av å innsette sine egne i posisjoner og stikker av når det reises kritikk, sier Ellingsen.

Justisminister Knut Storberget ville i går ikke kommentere uttalelsene, men departementet svarte følgende:
«Søknadsfristen var 10. august. Intervjuer av aktuelle søkere er gjennomført. Nå arbeides det i
departementet med å sluttføre ansettelsesprosessen av ny PST-sjef.»

--------------
Denne artikkelen ble publisert av VG 19. aug 2009 og pussig nok trukket etter et par timer (ingen grunn oppgitt). Google tok imidlertid en kopi 09:30:11, og jeg gjengir denne i fulltekst her.

Oppdatering: TV2 har også trukket sin artikkel. Hva faen er dette for noe?

USA - ikke akkurat soft on crime

Selv om amerikanerne utgjør bare fem prosent av verdens befolkning, sitter en fjerdedel av verdens fanger i amerikanske fengsler, det vil si 2,3 millioner mennesker. 751 av 100 000 amerikanere sitter bak lås og slå. I Norge er tallet 74, i England 151, i Tyskland 88 og i Japan 63.

Ifølge en undersøkelse The New York Times har gjennomført, stiger antallet livstidsfanger i et usedvanlig tempo og teller nå godt over 130 000. Av dem er cirka 10 000 fengslet for en lovovertredelse de begikk som barn eller ungdom. 60 % er svarte.

Kenneth Young er sønn av en narkoman og vokste opp i Tampa i Florida. En dag ble han passet opp av en narkolanger fra nabolaget. Kenneths mor skyldte ham 3000 dollar, og Kenneth måtte gjøre opp ved å ta et par "jobber" for ham.

Den mindreårige butikktyven og den tidligere straffede narkolangeren ranet deretter fire moteller og ett kontor. Mens den eldste holdt ofrene i sjakk med en pistol, tømte unggutten kassen. Det ble ikke avfyrt et eneste skudd, og ingen kom til skade.

Som takk for innsatsen fikk Kenneth Young 50 dollar og et par merkevaresko av morens kreditor. Av retten fikk han fire ganger livstid uten mulighet for løslatelse før tiden. Når man begår en forbrytelse i voksenverdenen, skal man også straffes som en voksen -- som den gang 16 år gamle Kenneth Young ble belært under rettssaken. Etter loven var han fortsatt for ung til å kjøpe alkohol og sigaretter, kjøre bil og stemme.

En søndag i begynnelsen av 1992 er Tim Kane på besøk hos en venn. De er fem i alt og ser på TV, spiller PacMan og kjører rundt på syklene sine -- inntil de to eldste på 17 og 19 år foreslår å gjøre innbrudd i et hus et par gater unna. Det begynner å mørkne, og Tim Kane må bestemme seg: Nekter han å bli med, må han sykle alene de 23 kilometerne hjem. Dessuten er han den yngste i klikken og vil vise at han ikke er noen pyse.

De sykler mot huset. Mens de to eldste lister seg rundt for å undersøke om det er tomt, venter de yngste guttene bak en busk der de intetanende fôrer noen ender. I siste øyeblikk forsvinner de to andre, og Tim Kane går inn i huset sammen med de to eldste guttene.

Men huset er ikke ubebodd. Mens 17- og 19-åringen på bestialsk vis tar livet av en gammel kvinne og sønnen hennes, gjemmer Tim Kane seg under et bord, lammet av det han er vitne til. Han kommer seg på beina og sniker seg mot døren, men én av morderne retter våpenet sitt mot ham og sier: "Det er for sent å rømme." 71 år i fengsel.

(fra A-magasinet 14.aug, mine uthevinger)

Er dette en kriminalpolitikk vi ønsker i Norge?

Åge Vidar Fjell frifinnes

Den psykisk utviklingshemmede Åge Vidar Fjell ble i 1990 dømt for drapet på naboen i Kilebygda i Skien. Riksadvokaten ber nå om at Fjell frifinnes. Fjell har sonet 7 år i fengsel og 10 år sikring. Han er nå 59 år og alvorlig kreftsyk.

Fjells forsvarer i 1990, Olav Hestenes, protesterte kraftig mot grunnlaget for tiltalen og dommen. Riksadvokaten er nå krystallklar på at Fjell mangler såkalt strafferettslig skyldevne, men går ikke inn på bevisene som ble lagt til grunn i 1990.

Ikke overraskende er det igjen Tore Sandberg som har arbeidet utrettelig for Fjell. Sandberg mener at bevisene mot Fjell ikke holder. Det var kun var indisier og en rekke usammenhengende politiavhør, ikke på noe tidspunkt har vært tilstrekkelig, ifølge Sandberg og Fjells advokater.

Tore Sandberg er Norges største helt.

Politi og aktorat lærer aldri. Nok en gang er en tilbakestående offer for overgrep fra rettsapparatet.

Frp høster stemmer i LO

Frp gjør det oppsiktsvekkende godt i Aps gamle kjerneland: LO-organiserte. Særlig godt gjør Frp det blant YS-organiserte der det er dødt løp mellom Frp og Ap. YS organiserer funksjonærer/ledere og arbeidere (fagutdanning eller kort høgskoleutdanning) i forskjellige bransjer, og er den mest anonyme av de fire hovedorganisasjonene. SV gjør det på sin side svært godt blant UNIOs medlemmer som består av lærere, sykepleiere, politimenn og universitetsutdannede i offentlig sektor. Akademikerne er siv.ing.er, siv.øk.er, leger, jurister og andre høytlønnede akademikere, disse tenderer da også til å stemme H og SV. Dette bekrefter inntrykket at H og SV er akademikerpartiene, men høytlønnede akademikere tenderer mer mot H.





















Tabellen er hentet fra DN i dag, tall fra Opinion (august 2009).

Innvandrere - ikke late slabbedasker likevel

Av alle unge med innvandrerforeldre i Norge som ikke er i utdanning, er 80 prosent i arbeid. Dermed oppnår innvandrere i Norge langt bedre resultater enn i land som USA, Nederland, Tyskland, Sverige og Frankrike. I hele OECD er det bare Sveits, Canada, Østerrike og Australia som er flinkere til å få unge innvandrere i arbeid, dette i følge en OECD-rapport omtalt i Aftenposten.

Men OECD kommer også med konkrete forslag til ytterligere forbedringer:

• Avskaff kontantstøtten for å øke incentivene til foreldrene om å få barna i barnehage, i det minste for barn som har fylt to år.
• Legg om det prestisjefylte introduksjonsprogrammet. Det fører til at det tar for lang tid å få innvandrere i arbeid og utdannelse.
• Innfør norskundervisning for alle innvandrere, også fra Europa.
• Slå hardere ned på diskriminering i arbeidslivet.

Konklusjon: Integrering handler om språk, arbeid, utdanning, om enn ikke nødvendigvis i den rekkefølgen.

Se også utdypende artikkel på forskning.no.

Sponheim er macho-mannen

Selv en skaphetero som Konrad kan la seg påvirke av Sponheims machosjarm, slik avisenes årvisse fotoseanse med barskingen hjemme i Ulvik viser.

Journalister som gjør jobben sin - til en forandring

Andreas Halse, undertegnede med flere har påpekt at journalistene altfor bare refererer det debattanter og ansvarlige politikere sier uten selv å sjekke sannhetsgehalten. Dermed ender vi opp med en svært så lite informativ "han sa, hun sa" journalistikk. Når politikere uttaler seg om fakta eller det samfunnsviter litt høytidelig kaller empiri er det ofte forbausende lett å sjekke. Dessverre er det altfor ofte bloggere og andre ivrige amatører som spar opp dokumentasjon som setter politikerne til veggs. I de verste tilfellene bidrar journalistene selv til produksjon eller resirkulering av bullshit, altså det motsatte av deres samfunnsoppdrag.

Men nå, endelig, har BTs nyeste medieinnovasjon endret på dette: Med faktasjekk.no tar BT mål av seg til komme med fasitsvar når politikerne er kjappe og løsmunnede. Imponerende ambisiøst av den ellers så dølle og provinsielle BT.

"Faktasjekk er kjernen i den politiske journalistikken" skriver redaktør Eilertsen. Det oppsiktsvekkende med denne påstanden er ikke at den er temmelig triviell (og det er den), men at de store/riksdekkende (NRK, TV2, Aftenposten, DN...) ikke har satset på noe lignende.

Oppskrift på kvinnefrigjøring i islam

En kvinne mister ikke sin stemme bare fordi hun bærer hijab. Dagens muslimske kvinnebevegelser finner sin oppskrift i islam.

av Marianne Bøe, Stipendiat ved senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK) ved Universitetet i Bergen, og Liv Tønnessen, Stipendiat ved Chr. Michelsen Institutt (CMI)

Mens debatten om muslimske kvinner i Norge handler om hijab og snikislamisering, finner kvinneaktivister i Midtøsten og Nord-Afrika løsninger innenfor islam. De forsøker å harmonisere islam og feminisme gjennom en nytolkning av Koranen.
I mange land i Midtøsten og Nord-Afrika i dag, opplever kvinner diskriminerende lover som tillater polygami, opprettholder halv arverett for kvinner og gir kvinnen begrensede muligheter til skilsmisse. Muslimske kvinneaktivister forfekter imidlertid at lovene er et produkt av en konservativ og patriarkalsk fortolkning av sharia gjort av og for menn. De fremholder at kvinner lider under patriarkalske menns tolkinger av islam, ikke islam som sådan.

Etter å ha møtt muslimske kvinneaktivister fra en rekke land i Midtøsten og Nord-Afrika slår det oss at disse kvinneaktivistene kjemper for sine rettigheter på minst to fronter: Mot patriarkalske lovtolkninger - og mot vestlige sekulære feministers forsøk på å redde dem fra islam. At de faktiske lovene i regionen i dag diskriminerer kvinner er muslimske kvinneaktivister skjønt enige med vestlige sekulære feminister om. Men muslimske kvinneaktivister skiller her vei med vestlige feminister som har forhåndsbestemt at feminisme og islam er på kollisjonskurs.

Mange muslimske kvinneaktivister i dagens Midtøsten og Nord-Afrika er skeptiske til å kalle seg feminister, fordi begrepet kobles til et sett av vestlige sekulære verdier. Denne "tilbudspakken" oppfattes som en tvangstrøye der Vesten forsøker å skape resten av verden i sitt bilde.

Kvinneaktivister vi har fått i tale i land som Iran og Sudan trenger ikke "reddes" fra islam, men finner løsninger for kvinnefrigjøring innenfor islam.

(DN 17.juli 09)

Norge - ditt nærmeste skatteparadis, 2. episode

Gunstig rentefradrag og lav/ingen skatt på bolig er med på å øke forskjellene mellom fattig og rik i Norge. Det går frem av arbeid som Fordelingsutvalget (oppnevnt av Finansdep) har gjort (BT i dag). Åden Cappelen, forskningsdirektør i SSB, kaller Norge for et boligskatteparadis.

Grunnen er at boligeiere får trekke gjeldsrenter fra inntekten (slik staten betaler 28 % av rentene), men får ingen skatt på gevinsten av å bo inkludert leieinntekter på inntil halvparten av boligen. Sagt på en annen måte: Boligeieren får trekke leien (altså gjeldsrentene) fra på selvangivelsen. En leietaker derimot får ingen slike fordeler. Leietakere er ofte unge, enslige med lav inntekt. Selveiere er ofte en familie eller par 30-59 år med god inntekt og stor bolig.

Dette betyr at selveiere subsidieres via skattesystemet på bekostning av leietaker. Der altså en omfordeling fra fattige leietakere til velstående selveiere. Denne omfordelingen via skatten kommer i tillegg til husleien fra leietakere til huseiere.

Dette råtne og grovt urettferdige systemet opprettholdes med Aps støtte.

(Konrad er selveier og utnytter fordelene fullt ut, og vil tape på en omlegging.)

Et skatteparadis

Frp vil rasere Bergen

Bergen er et av Norges største turistmål, og det med god grunn. Inneklemt mellom fjell og sjø ligger de sjarmerende trehusene tett i tett oppover bakkene og fjellsidene. Til tross for hyppige branner har Bergen bevart sitt nesten middelalderske preg. En amerikansk turist som besøkte byen trodde først det ikke var ekte, at dette måtte være noe Disney hadde funnet på. Mens Oslo fortsatt var en forfallen landsby ved Alnas utløp, var Bergen den ledende byen i Norden.

Denne særpregede byen ønsker Frps lokalpolitikere å rasere med enda flere og høyere betongbygg. Byens ansikt er allerede skjemmet av rådhuset, statens hus og fylkeskommunens kontorbygg, foruten den groteske bygarasjen. Byantikvaren sier heldigvis nei. Andre argumenterer for at fortetningen heller bør komme langs den svært påkostede bybanen sørover mot Nesttun og videre mot Flesland. Bybanen vil få stor kapasitet og boliger og arbeidsplasser i gangavstand fra stasjonene vil være god byplanlegging.

Rådhuset med Fløyen bak.

Sleipe-Garder vant rettssaken

Advokat Wilfred Rohde Garder fikk rettens mehold og beholder formuen på rundt 100 mill kr han overtok vederlagsfritt fra den døende skipsreder Ole Schrøder (DN i dag).

Enken og barna til Schrøder gikk til sak og tapte. De må også betale saksomkostninger på flere mill kroner.

Det er vanskelig for meg å vurdere denne saken, men gitt sakens fakta stinker dette råttent lang vei. En ting er at Garder åpenbart har blandet rollene, men enda mer mystisk er det at den advokaten som er leid inn for å ordne formaliteter for en mann på dødsleiet plutselig får nesten hele formuen som gave. Utsikten til å få overført aksjer og eiendommer verdt 100 mill eller så må ha vært ekstremt fristende for nevnet advokat. Men gjorde han noe ulovlig? Kanskje ikke, det er vel ingen lov mot det å være kynisk og utspekulert.

Enhver likhet med navngitt advokat er tilfeldig og utilsiktet.

Ulikhets-Norge

54 % mener vi har for store inntektsforskjeller

30 % mener vi har passe

5 % mener forskjellene er for små

"Det bør være en hovedoppgave for myndighetene å redusere økonomiske forskjeller."

72 % var enig i denne påstanden

17 % var uenig

Kilde: Norsk Monitor/BT 13.aug 09

Dødsstraff er umenneskelig

- Hvorfor må vår beste venn dø? Hele familien er sønderknust, sa en gråtende Monia Johansson (35) i Sør-Trøndelag tingrett i dag.

Det dreier seg her om hunden Majlo som er av den ulovlige rasen amstaff. Den kjente bloggeren Jan Simonsen, også kjent som tidligere Frp-politiker, kaster seg inn i saken og sier det er "umenneskelig".

Simonsens tidligere venner i Frp synes på sin side det er helt OK med dødsstraff for mennesker, gitt at disse menneskene ikke er norskinger og dessuten befinner seg i et land som har sharia eller lignende straffelov.

Verden er unektelig merkelig sammenskrudd.

Slutt på privatliv i Norge

Venstre har den senere tiden vært det eneste partiet på Stortinget som har hatt trykk på denne typen problemstillinger, og Trine Skei Grande er ikke overrasket over Nettavisens artikler.

– Det er generelt et veldig lavt engasjement fra norske partier på hele feltet personvern, jeg er spesielt skuffet over SV som tidligere har spilt på lag med oss. Nå er det eneste saken deres personvernkommisjonen, sier Grande. Ap har jo aldri noen gang brydd seg om personvern.

– Jeg tror ikke folk har sett hvor mye informasjon som er samlet om dem satt i sammenheng. Jeg har drømt om at noen forfattere skal samle dette i en bok og gjøre det lett tilgjengelig. Da jeg leste boken 1984 av George Orwell da jeg var yngre var argumentet mot denne boken at det ikke var mulig å samle så mye informasjon om folk, men nå er vi faktisk der, mener hun.

Hvis gamlingene blir i flertall

Hvis muslimene blir i flertall. Hva skjer da? Dette var den oppkonstruerte problemstillingen i Dagbladet tidligere i sommer. Underforstått er muslimene skumle og de kommer til å tilrane seg makten så snart sjansen byr seg (og underkue de "innfødte").

En langt mer realistisk problemstilling er hva som skjer dersom gamlingene, pensjonistene, blir i fletall. Nå viser SSBs fremskriving at pensjonistene ikke vil være i flertall i 2050, men andelen vil ha økt kraftig til omkring en fjerdedel av befolkningen og ca 40 % av de stemmeberettigede.

Det er politisk makt i de skrukkete hender.

Det er pensjonistene som er skumle, ikke muslimene. Pensjonistene vil skjære stadig større stykker av felleskaka, alders- og sykehjemmene vil ha sugerør rett i Oljefondet, den arbeidende delen av befolkningen bærer stadig flere pensjonister på sine skuldre, mens de samme late og velfødde pensjonistene koser seg i Spania. Resultatet ser vi allerede nå: Frp har i årevis hatt eldreomsorg som en av sine kjernesaker og vinner stort på det.

Det eneste Frp ikke har tatt med i regnestykket er at vi trenger stadig flere innvandrere til å pleie Frperne når de havner på alders- og sykehjem.

En udemokratisk valgordning?

Oppdatering: Bore følger opp Borten Moes initiativ om å gi velgerne tilbake makten over nominasjonen i partiene. Bra, dette er en mye mer interessant debatt en det matte-demokratiet Svein Tore inisisterer på.

En person, en stemme. Ja, det høres vel omtrent ut som definisjonen på demokrati. Men slik er det ikke i Norge. En stemme avgitt i Finnmark veier tyngre enn en stemme avgitt i Oslo fordi Finnmark i forhold til folketallet har flere plasser på Stortinget.

Morgenbladet, Svein Tore og Michael Tetzschner mener dette er udemokratisk og vil endre valgordningen . Dette er isolert sett en god tanke, men det er også en ytterst banal tanke, det er et ytterst endimensjonal demokratibegrep. Man glemmer tydeligvis at representasjon i nasjonalforsamlingen bare er en av flere ingredienser i et demokratisk system, det er ikke engang sikkert det er den viktigste.

USA og Storbritannia, antakelig et forbilde for folk som Tetzschner, har enmannskretser ved hhv Kongressvalg og valg til Underhuset. Det betyr i prinsippet at 49,9 % av stemmene i hver valgkrets er bortkastet, til forskjell fra Norge og Danmark der nesten alle stemmer teller (innføring av utjevningsmandatene gjorde dette enda mer rettferdig). I USA deltar godt under 50 % av velgerne ved vanlig kongressvalg, dvs at hver Kongressmann kan ha så lite som 20 % av befolkningen i valgkretsen bak seg. Hvor demokratisk er så det?

Spørsmålet er imidlertid mer prinsippielt enn teknisk. Et liberalt demokrati (som det norske helst skal være) er både et flertallsstyre og et system for å hindre flertallstyranni. Rettsapparatet og ukrenkelig borgerretter er i så måte det viktigste for individene: Flertallet kan ikke bestemme at 1 % av befolkningen skal avlives og brennes. Men det handler også om å bygge dette inn i de politiske institusjonene. Norge fikk aldri et ordentlig folkevalgt overhus, et senat, slik USA har det (bildet til venstre). Den amerikanske kongressen er som kjent delt i to kammer, et representativt og et senat. I senatet er statene representert ved to senatorer hver, uavhengig av statens størrelse. California er f.eks. nær 70 ganger så folkerik som Wyoming, men i senatet har de like mange plasser. Udemokratisk?

En mer proporsjonal representasjon i Stortinget vil øke den politiske sentralisering av landet, og større mulighet for Oslofjordområdet til å overkjøre resten av landet. Dette betyr kanskje ikke så mye i praksis i og med at det er partiene som styrer, men det er jo først og fremst valgkretser som er representert på Stortinget, ikke partier. Men i Norge har vi altså ikke noe senat, og politikken på fylkeskommunenivå er jo helt marginal (særlig etter at staten overtok sykehusene). Frp og Ap har dessuten arbeidet for enhetlige standarder på de kommunale tjenestene, slik at kommunene får stadig mindre handlingsrom.

Svein Tore Marthinsen argumenterer med at i Norge er partiet viktigere enn valgkretsen. Ja, dette er et empirisk faktum, men hvor demokratisk er det? I Norge skjer nominasjonen til partienes lister i det stille blant partipampene (noen unntak). Partiene har ikke tatt sjansen på slippe til folket gjennom primærvalg. Borten Moe tar til orde for en større debatt om denne tåkete siden ved norsk demokrati (se også Borgerrettighetsbloggen).

Så lenge partilojaliteten dominerer er den logiske implikasjon av Marthinsens, Morgenbladets og Tetzschners argumentasjon at vi like godt kan innføre nasjonale lister ved Stortingsvalg, altså la hele landet være en eneste valgkrets. Da ville vi få en helt matematisk rettferdighet.

Det regionale og lokale selvstyret i Norge er langt på vei opphevet. Det sentrale østlandsområdet har i dag omkring halvparten av landets befolkning, en andel som ventes å øke. Dermed har f.eks. velgerne i Akershus like stor eller større innflytelse over det som skjer i Finnmark som finnmarkingene selv (enda mer med den valgordningen Marthinsen mfl. foreslår). Hvor demokratisk er det?

Svekket lokalt/regionalt selvstyre og økt sentralisering av politisk makt gjennom endring i valgordningen innebærer en utvikling mot flertallstyranni og et lite skritt bort fra det liberale demokrati. Morgenbladet, Tetzschner, Marthinsen mfl må gjerne ta til orde for flere reformer i vårt politiske system, men å bare endre en ingrediens uten å se på helheten blir meningsløst.

Ungdommen drekker og puler ikke så mye likevel

VG slo i sommer stort opp at ungdom på sydenferie drekker og puler uten hemning. Nå viser en ny rapport at stort forbruk av alkohol ikke er så stas likevel, forbruket blant de yngste har gått noe ned og det ser ut til at fyll er mindre sosialt akseptert enn før. Innenfor Oslo er det også interessante skillelinjer: Alkoholforbruket er klart mindre øst for Akerselva enn i Oslo vest (Aftenposten i dag). En viktig forklaring på dette er at blant muslimer er alkohol mindre akseptert. Dette har i sin tur en modererende virkning på ikke-muslimers alkoholbruk, selv om påvirkningen går begge veier.

Apropos: Frp mener naturlig nok at alkohol ikke er noe problem overhodet, mens khat er fyfy og fæl kriminalitet.

Se også kommentar hos Liberaleren.

Sjokk: Muslimsk demografibombe

Britain and the rest of the European Union are ignoring a demographic time bomb: a recent rush into the EU by migrants, including millions of Muslims, will change the continent beyond recognition over the next two decades, and almost no policy-makers are talking about it.

Dette kan vi lese i The Telegraph.

Når en stor britisk avis skriver slikt er det vel alvor, ja rett og slett fare på ferde? Eller er det bare den samme skremselspropagandaen som Dagbladet serverte tidligere i sommer?

Det ser nok sånn ut, denne bloggen dekonstruerer hele greia.

Voldskriminaliteten til himmels - NOT!

Overfladisk avislesing og politiske debatter gir lett inntrykk av at det blir mer vold og at volden er råere enn før. Indregard har vist et dette er en mildt sagt forhastet konklusjon. Et par flere figurer hentet fra SSB viser dette tydelig. Data er fra levekårsundersøkelsen, og altså ikke fra politiets og domstolenes register.

Den første figuren viser tydelig at omfanget av seriøs vold mot person (turkis kurve) har holdt seg påfallende stabilt de siste 25 årene.

Den andre figuren viser tydelig at de eldste er minst utsatt for vold av alle, det ser altså ut til at de eldste bekymrer seg temmelig unødig.

Dagens anbefaling: Bestemorvoldtektsranere

I valgkampen kommer en gammel løgn til å bli repetert; den om at kriminaliteten er meget hardere og samfunnet farligere enn det var før. Det er en løgn med dobbel bunn. For det første er det løgnen om kriminaliteten og risikoen i seg selv. For det andre — og mer alvorlige — er det implikasjonen i denne løgnen om at folks sikkerhet først og fremst avhenger av kriminalitetsnivået, skriver Indregard og presenterer en enda mer forseggjort graf med en lengre tidsserie enn det jeg selv presterte.

Anbefalingsbrev er herved utstedt.

Siv Jensen: Alkohol er sunt, året rundt!

- Å si at alkoholen har skylden for noe som helst, går jeg ikke med på, sa Siv Jensen (Frp) på et dialogmøte med minoritetsungdom (Aftenposten 10.aug, min kursivering).

Dersom Jensen er korrekt sitert må dette være ny rekord i faktafornektelse selv i Frp.

Alkohol er kanskje Norges viktigste sosiale problem, selv om det helt klart blir slått av tobakk når det gjelder negative konsekvenser for folkehelsen. Alkohol er imidlertid langt farligere og mer avhengighetsskapende enn f.eks. khat, cannabis, ecstasy og LSD.

Alkohol er svært skadelig ved langvarig og regelmessig overforbruk. Omkring 10 % av befolkningen har alvorlige alkoholproblemer, det betyr at kanskje en fjerdedel av befolkningen har en alkoholiker i familien. Alkoholisme utgjør dermed et større sosialt problem og helseproblem enn narkotika.

Ved omkring en tredjedel av dødsfall i trafikken er alkohol involvert. Drukning fra kai og ulykker på sjøen er ofte alkoholrelatert. Fyll er den dominerende årsak til vold, særlig mellom personer som ikke kjenner hverandre (blind vold). Fyll øker også sjansen for å bli utsatt for vold. Vold i familien er ofte alkoholrelatert.

Alkohol har ikke skyld i noe som helst, Jensen?

La meg også minne om at Frp vil øke tilgjengeligheten av alkohol.

Helt, absolutt, fullstendig harmløst på alle tenkelige måter. Drekk!

Snik-snuskifisering av Norge

– Det som kommer fram nå er akkurat det vi fryktet da sexkjøpforbudet ble vedtatt. De prostituerte er tilbake i gatene og de sier at de har fått det verre. Det var det vi advarte mot i Stortinget. Nå fremstår det hele kun som en feilslått renovasjonslov, et forsøk på å forby noe man ikke liker, sier Solveig Horne (Frp), som sitter i Stortingets justiskomité, til Nettavisen.

Jeg er ingen utpreget Frp-tilhenger, men må innrømme at det er oppløftende med slike tegn til intelligent liv i Frp. Horne sier at sexkjøpsloven bare er symbolsk og vil altså reversere loven. Krfs Tørresdal synes på sin side at Horne er useriøs og kunnskapsløs, noe Horne tilbakeviser slik:

– Nei da. Det jeg legger til grunn er Pro-senterets egne tall, og samtaler med jentene selv. Ifølge dem er det blitt verre å være prostituert etter at loven ble innført, og det er vanskeligere å kontrollere forholdene for jentene. Jentene rapporterer om flere voldtekter etter at loven ble innført. Det er ingen som passer på jentene, det åpenlyse er vekk, og når de blir tvunget under jorden, får de det vanskeligere, sier Horne.


Andre Oktay Dahl (H) mener på sin side at Tørresdal er naiv og i realiteten legger til rette for halliker:

– Det var akkurat dette vi advarte mot i forkant. Når vi tvinger jentene til å gå under jorden, blir de mer prisgitt hallikene sine, og det er vanskeligere å holde kontroll. At flere blir voldtatt er ingen overraskelse, sier Dahl.

Det Dahl og Horne påpeker er paradoksalt, men i hovedtrekk forutsigbart: Kriminalisering fører til noe mindre aktivitet og slutter samtidig å foregå i velordnete og offentlige former, det snuskifiseres. Et klassisk eksempel er den amerikanske mafiaen som i stor grad bygde seg opp under alkoholforbudet. Forbruket fortsatte nesten som før, men da i hemmelighet og basert på mafiaens smuglernettverk. I Norge er alkohol relativt tilgjengelig, men i nøye regulerte former og nøye kontrollert av myndighetene. Slik bør det også være med prostitusjon.

Se også kommentar hos Liberaleren.

Dyr mat i Norge?

Mat er jevnt over dyrere i Norge enn i de fleste andre land, 100 NOK gir mer mat i magen i Tyskland enn i Norge.

Aftenposten gjorde 23. sept 2002 en artig sammenligning mellom Norge og Sverige: En pakke After Eight mintsjokolade kostet da kr 21,30 i Sverige og 47,50 i Norge (fratrukket alle avgifter). After Eight produseres i England og er et vareslag som ikke berøres av norsk landbrukspolitikk. (Jeg mener å sett tilsvarende forskjeller på bl.a. Lipton te.)

Aftenposten peker på følgende forklaringer på den oppsiktsvekkende prisforskjellen:

• Store internasjonale vareprodusenter spesialbehandler Norge og nordmenn med langt høyere priser.
• Det er en myte at det bare er de høye avgiftene og lønnskostnadene* som gjør Norge dyrt. Dette er forklaringer som handelen dekker kjempefortjenester bak.
• Selv når høyere norsk kostnadsnivå og høyere lønninger i Norge er innberegnet, ligger prisene skyhøyt over på samme produkt.
• Prisene er IKKE høye i Norge fordi de MÅ være så høye, men fordi produsenter, grossister og utsalg VIL de skal være høye,og fordi alle ledd forsyner seg maksimalt.
• Liten konkurranse gjør Norge dyrere.

*Høyere lønninger samt noe dyrere distribusjon forklarer en del av prisforskjellen.

And finally, a wafer thin mint chocolate.

Siv Jensen har frekkhetens nådegave

Siv Jensen skriver i DN lørdag om Frps Robin Hood politikk, gi pengen tilbake til dem som eier dem. Frp ønsker blant annet å fjerne arveavgiften* og formuesskatten. Frp ønsker altså ta fra staten å gi penger til miliardærer som knapt betaler skatt i utgangspunktet.

Les ellers Moenes analyse og Wiedswangs kommentar. Kanskje det er Høyre som vil drive den ekte Robin Hood-politikken?

*Full arveavgift slår pr i dag inn ved 800.000,- og dette beløpet gjelder mellom hver arvelater og arvemottaker. Det betyr f.eks. at hver av foreldrene kan gi dette beløpet til hvert av barna. Har de tre barn blir totalbeløpet 4,8 mill før full arveavgift slår inn. Arveavgiften er opplagt noe som først og fremst berører Frps rike onkler.

Navarsete kan også være frekk.

Voldskriminalitet og late journalister

Andreas Halse har en god kommentar om journalister som ikke gidder eller ikke ønsker å sjekke fakta slik at de kan sette politikere til veggs. Dermed blir det bare "hun sa, han sa" journalistikk som vi ikke blir noe klokere av. Den konkrete saken var en eldre dame som ble ranet utenfor sin egen dør.

Hvordan står det så til med kriminaliteten i Norge? Dersom vi tar en liten tabell fra SSB (helt gratis på nett, selv en TV2 journalist klarer å laste ned såpass), og plotter i et diagram ser totalbildet for utvalgte typer forbrytelser slik ut:

Volds- og seksualkriminaliteten (hhv blå og rød) har bare hatt en svak stigning på 2000-tallet, mens brudd på trafikkloven (øverste kurve) har økt mest. Folketallet i Norge har økt litt i denne perioden, derfor kan vi se en kurv som viser lovbrudd pr 100.000 innbyggere (som altså gir et inntrykk av hvor stor andel av befolkningen som blir utsatt for kriminalitet):

Her ser vi enda tydeligere at voldskriminaliteten økte noe på 90-tallet, men har senere holdt seg påfallende stabil. Seksualkriminalitet har holdt et påfallende stabilt nivå de siste 14 årene. Voldtektsbølge?

Det siste diagrammet viser totalt for alle kategorier lovbrudd. Den øverste kurven er alle lovbrudd, mens den midterste er lovbrudd klassifisert som forbrytelse. Tallene er pr 100.000 innbyggere. Vi ser her en klar nedadgående trend de siste årene.

Mer hets av Aslak Nore

Jeg kan bare ikke la være, nå når jeg først er i gang trekker jeg frem mer pinligheter fra Aslak Nores hånd. I dag sakser jeg fra Dagbladet, 14.febr 2008:

Gutten som forsto alt
Det er et visst historisk sus over Aslak Nores kritikk av Åsne Seierstad.
av Marte Michelet

I 1792 ga Mary Wollstonecraft ut sitt epokegjørende essay «Et forsvar for kvinnens rettigheter», der hun beskriver datidas syn på kvinnens hjerne: «Bestandig stilles mannen mellom henne og fornuften, alltid fremstilles hun som skapt uten evne til å
forstå.» Mer enn to hundre år senere skriver Aslak Nore at problemet til Åsne Seierstad er «at hun ikke forstår at hun ikke forstår».

«Seierstads empati, innlevelsen i andre mennesker, er hennes store styrke som reporter. Det er også hennes svakhet som analytiker.» Det er altså Seierstads empati som er årsaken til at hun er en svak analytiker.

«Seierstad klarer å etablere en intimrelasjon - med de afghanske kvinnene i en hammam, liggende i senga med en irakisk tolk, eller i dialog med engelen på et tsjetsjensk barnehjem.» Vanligvis er det høyden av ros å si at en journalist kommer tett på intervjuobjektene sine, men ikke i dette tilfellet: «Slik er Åsne Seierstads verden, og den må ikke forveksles med virkeligheten.»

Når Aslak intervjuer norske soldater i Afghanistan nøler han ikke med å trekke svært allmenne konklusjoner, som at krig er nødvendig: «med ondt skal ondt fordrives». Når Åsne intervjuer afghanske kvinner om livene de er henvist til bak stengte dører, skal vi se på det som isolerte fortellinger fra «intimsfæren», koselig kanskje, men uten allmenn betydning. Seierstad beskyldes ofte for en urimelig allvitende fortellerstemme, men Nores omnipotens er langt mer vidtrekkende.

----------------

For å få et innblikk i kvaliteten på Nores egne intellektuelle produkter kan sjekke her

og her og her og her og her og her naturligvis og så videre.

Feministenes bongotrommer

Skillelinjene i debatten går tilsynelatende ikke mellom hvem som har peiling og hvem som ikke har peiling. Den går mellom de som går i takt, og de som ikke går i takt til feministenes bongotromme. De som følger programmet, og de ukorrekte. De ukorrekte som tør å si noe som feministene er uenige i, – som for eksempel Preben Z. Møller, blir møtt med forutsigbare korrigeringer, eller usaklig fordømming og personfokus, eventuelt hersketeknikkene som feminister selv har kjempet mot i mange år.

Les resten av Anne Vikens innlegg i Aftenposten.

Se også hennes egen nettside.

Selv i de beste familier

Mens Siv Jensen lover oljeboring i nord, vasker søsteren Nina Jensen i WWF oljetilgriset sjøfugl.

– På grensen til pinlig, sier hun om Frp-lederens holdning.

– Hva skal du si til ham [miljøvernminister Solheim]?

– Tusen takk for en glimrende innsats! Han har bidratt til å få i gang en ordentlig beredskapsenhet for oljeskadd fugl. Regjeringen har lært hva ulykker medfører og tilført en slepebåt til området. Det burde vært på plass for mange år siden. Så vil jeg oppfordre regjeringen til å sikre verdifull norsk natur fremover. I denne ulykken har man erfart at oljevernberedskap ikke funker i dårlig vær, fordi man ikke vil risikere mannskapenes liv og helse. Lensene tåler dessuten ikke bølger over 2,5 meter. Vi vet at i Nord-Norge er det mye dårlig vær, og at hvis det skulle skje en ulykke fra en plattform utenfor Lofoten og Vesterålen, så finnes det ikke en oljevernberedskap i verden som kan takle det.

Mer moro i Morgenbladet.

Bildet har ingenting med Frp å gjøre.

VGs gravende journalistikk

VG kan nå melde om denne forbløffende hendelsen: I dag - som hver dag - viste klokka den spesielle tallrekken 12:34:56, men desto mer spesiell ble den med tanke på dagens dato - 07.08.09.

VGs journalist presterte også å ta bilde av den totalt overraskende og unike hendelsen. Hva skulle man gjort uten VGs journalister som med livet som innsats bringer viktig informasjon ut til folket?

I dag melder VG også at en innsatt i et amerikansk fengsel er så fet at han smuglet en pistol gjemt i en fettvalke. Ja du leste riktig, innimellom George Veras høyst kroppslige bilringer var våpenet gjemt. Denne episoden fører antaklig til at sikkerhetskontrollen på flyplassen må begynne å lette på folks valker, sånn for sikkerhets skyld.

Oppdatering: VG melder også om en katt som lastet ned barneporno og for deretter å legge skylden på eieren. Helt utrolig! Makan til frekk katt!

I årets valg kommer jeg til å stemme på VG - avisen for folk flest.

Avinors nyeste tiltak mot flyterrorisme.

Frps rike onkler

Gaver til Frp:

Sveaas* 2 mill

SE Hagen 2 mill

Sverre Hanssen 0,5 mill

Herbjørn Hansson 450.000,-

Leif O. Høegh 350.000,-

Rederiet Wilhelmsen 300.000,-

Spetalen 250.000,-

Petter Anker 100.000,-

Arne Blystad 100.000,-

Audar Sundvall (investor) 50.000,-

Stenshagen (bil) 50.000,-

Harald Moræus Hansen 35.000,-

*Har også gitt 1 mill til Høyre

Alt i følge DN 7.aug.

Skipsreder Skaugen har gitt verbal støtte til Frp. Se også Frps janus-strategi.

Politisk intoleranse

Omfattende forskning, hovedsaklig i USA, har avdekket en rekke faktorer som påvirker folks politiske toleranse vs intoleranse. Politiske "eliter" er mer opptatt av borgerretter og generelt mer tolerante enn folk flest. Subjektiv trusselopplevelse er ellers den faktoren med største betydning for politisk intoleranse. Noen personligheter er mer disponert for følelse av å være truet, og disse er mer intolerante og mindre opptatt av borgerretter enn personer som av natur er rolige. Høyreekstreme har jevnt over en sterkere følelse av å være truet.

Hvordan minoritetsgrupper eller stigmatiserte grupper omtales i offentligheten har stor betydning for toleranse overfor disse gruppene. Dersom informasjon i offentligheten gir sterkt inntrykk av at en gruppe bryter normer for akseptabel atferd vil mange, også personer som er mer tolerante av natur, nekte å tolerere gruppen. Dersom gruppen og dens atferd i stedet beskrives som "ordentlig" og "skikkelig" vil som regel majoriteten tolerere gruppen, selv om gruppen ellers er upopulær og ansees som ekstremistisk. Betydningen av slik "framing" i massemedia er dokumentert bl.a. når det gjelder folks holdning til Ku Klux Klan.

Forskningen viser også at mange personer utviser betydelig hykleri i slike spørsmål. De fleste uttrykker sterk oppslutning om demokratisk verdier generelt, men mange viser samtidig motvilje mot å la disse verdiene gjelde konkret for grupper eller ideologier de anser som særlig uakseptable eller frastøtende.

Grunnleggende personlighetstrekk har som nevnt betydning for folks politiske toleranse. Psykologisk usikkerhet og emosjonell ustabilitet (tendens til ubehagelige emosjoner som angst og sinne) fører i stor grad til at personene blir politisk intolerant. Folk som er åpne for nye erfaringer er også langt mer politisk tolerante enn andre.

Kilde:

J. L. Sullivan and J. E. Transue: THE PSYCHOLOGICAL UNDERPINNINGS OF DEMOCRACY: A Selective Review of Research on Political Tolerance, Interpersonal Trust, and Social Capital. Annual Review of Psychology, 50: 625-650 (1999) .

Prisen på en jøde

av Roald Helgheim
Dag og tid, 22. nov 2003 (utdrag)

Ekteparet Feldmann kom til Noreg i 1911, på flukt frå jødepogroma i tsar-Russland. Det byrja å brenne under føtene på kjøpmannsfamilien då adoptivsonen deira 23. oktober 1942 vart arrestert etter ein episode på Halden-toget, der ein norsk grenspolitimann vart skoten då han heldt på å avsløre og stogge flyktande jødar (adoptivsonen vart seinare sendt til gasskammera).

I Dagbladet 27. august 1947 lyder ein av titlane: «Ekteparet Feldmann ble slått ihjel så humant som mulig». Det er ikkje Dagbladet sine ord, men forklaringa til ein av dei tiltalte. Dei vart slegne i hel med køller, fråstolne pengar og andre verdisaker og senka i Skrikerudtjern ved hjelp av tunge steinar bundne fast til kroppen.

Men for Hasselknippe [redaktør i VG]* var dei [tiltalte] soldatar: «Forskjellen på krig og fred er jo nettopp at soldaten i krig har rett og plikt til å ta menneskeliv.... Nå skrikes det opp om ansvarsløshet. Vi må da få lov til å rette et spørsmål til dem som skriker høyest: Hvor var du da kampen raste som verst? Skulle du ikke i stedet takke din Skaper for at du ikke i 1942 måtta ta slike voldsomme avgjørelser og sette dem ut i livet?»

Spørsmålet «Hvor var du?» fekk eit bitande svar frå Leo Eitinger: «I Auschwitz»!

Dei [tiltalte] vart dømde for underslag av 12.000 kroner som dei i open rett vedgjekk å ha stole.**

*Oskar Hasselknippe var leiande motstandsmann. Helge Motzfeldt (flyktningesjef i Heimefronten) og andre motstandsmenn var kronvitne for dei tiltalte.

**Quisling var dermed den einaste nordmannen som vart dømt for drap eller medvirkning til drap på omlag 730 norske jødar. Gestapisten Wagner vart også dømt til døden for deportasjonen av jødane, dommen seinare omgjort til tidsavgrense fengsel.

--------------

Feldman-saka er grunnlag for spelefilmen Over grensen, men alle namn måtte endrast fordi drapsmennene truga med rettssak.