Lysbakken og Røe Isaksen, to stigende stjerner på hver sin side av den politiske himmel, skrev i for vel et år siden om kommentariatets diktatur (Dagbladet og Samtiden). Diagnosen var nedslående:
Norsk politisk journalistikk er syk. Den er smittet av sportsjournalistikken, og lider av overflatiskhet og alvorlig mangel på relevans. Symptomene er flokkmentalitet, skandalerytteri og kommentatorvelde.
Det var vanskelig å være uenig i diagnosen, men prognosen og medisinering er fortsatt usikker. Vox ser ikke ut til å være overbevist. Furtingen fra TV2 legger jeg mindre vekt på.
Ting har skjedd siden sist. Mens noen publikasjoner har valgt den overfladiske stilen (mye støy og lite signal), har Dagbladet invitert uavhengige, oppegående privatpersoner til å skrive om partiene før valget. Vel, de er ikke bare privatpersoner, det dreier seg om tre veletablerte bloggere: Bjørn Stærk, Hjorthen og Mihoe. I likhet med Virrvarr synes jeg dette ser ytterst lovende ut. Dette er tilbakelent, balansert og samtidig poengtert. Her vektlegges politikkens innhold fremfor politikkens skvalder. Dette er ikke personer som for enhver pris skal forsvare en posisjon eller drive "journalistikk".
Kort sagt: Nakkim, Arne Strand og dere andre, dere er feid av banen.
Se ellers:
- Rossaviks kommentar i Morgenbladet
- Den skvaldrende og nå også twittrende klasse samt grundig drøfting hos Pleym
- Rosende omtale hos NONA.
Valgkamp: Best uten Nakkim og Strand
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar