Kristian Tonning Riise - voksen, men ikke moden

Da fikk vi bekreftet mistanken om at Kristian Tonning Riise ikke er spesielt til tross for at formelt er voksen. Nå hva var han rett nok leder av Unge Høyre i en alder av 29 år, men det intellektuelle nivået er godt under Jan Tore Sanner i Voksen-Høyre (det er faktisk en prestasjon). Riise har rett og slett vist frem en sjokkerende umodenhet i sin argumentasjon som har vært en fornærmelse mot alle med IQ høyere enn skonummeret. Høyre skulle presumptivt være partiet for en viss dannelse og utdanning, men nei i stedet har vi fått kokohøyre og sutrehøyre.

Høyre vil trappe opp kampen mot ulikheter

"Høyre vil trappe opp kampen mot ulikheter" meldes det fra landsmøtet.

Blant tiltakene regjeringen Solberg har gjennomført i løpet av snart 4 år:
* fjernet arveavgiften, de fattigste betalte neppe arveavgift, dette er en mange gavepakker til de rike onklene
* trappet ned formueskatten, dette kommer stort sett de rikeste til gode.

Dette er norsk korrupsjon i praksis: Gi litt "tilskudd" til Høyre og Frp, og få 100 ganger mer tilbake i skattelette.

Solberg og Siv tapper oljefondet for å finansiere skattelette til sine rike venner. Det er ganske kvalmt egentlig.

Kåre Willoch: Kapitalismens verste fiende

Kapitalismens fremste forkjempere er i realiteten dens verste fiende skrev Kåre Willoch i VG 2003:

Det er en vanskelig oppgave å hindre at bedriftsledere misbruker sine stillinger til å forsyne seg av de lassene som de forvalter for andre. Man må forebygge at en begrenset krets innen næringslivet skyver penger til hverandre på bedriftenes og aksjonærenes bekostning. 

I Norge førte det bare til små notiser i pressen da det ikke lenger lot seg skjule at børsdirektøren i New York fikk 12 millioner dollar for jobben i fjor, og 15 millioner året før. Årslønninger som tilsvarer rundt 100 millioner kroner, er blitt så vanlige i USA at de ikke lenger vekker stor oppmerksomhet.

Dessuten er det vel fremdeles mange som tror at det som regel dreier seg om høy lønn for makeløs innsats. Det er meget som tyder på at det er en myte. Den anerkjente kommentatoren Paul Krugman valgte i International Herald Tribune heller å forklare utviklingen som resultat av «en orgie av gjensidig klapping på ryggen blant bedriftsledere og deres styrer».

At slike lønninger ikke bare er resultat av markedskrefter og jakt efter de beste hodene, ble også klarlagt i Financial Times 30.07. i fjor. Avisen påviste at ledere i de 25 største amerikanske aksjeselskaper som hadde gått konkurs siden januar året før, hadde fått med seg 25 milliarder kroner fra disse tragediene.

Joda, Kåre Willoch, Høyre-mannen som slapp kapitalismen løs rundt 1983. Og dette skrev han altså i 2003, før finanskollapsen i New York, før Terra-skandalen, før de islandske bankene kollapset.

OECD: Skattekutt gir mindre vekst

Økonomen Cingano hos OECD viser at skattekutt for de rike bremser økonomisk vekst. Rådende politikk i Norge er skattekutt særlig for de rike, blant annet i form av redusert formueskatt og avvikling av arveavgift.

Sydney Morning Heralds kommentar:

This belief that fairness reduces growth but unfairness fosters it lies behind many of the tax "reforms" we've seen over the years. Trouble is, there's been surprisingly little empirical evidence to support this theory – a theory, you'll be surprised to hear, rich people really like..

Klovneregjeringen

Etter å ha sett Per Sandberg i fri dressur skulle man tro klovnene sitter på Stortinget og ikke i regjeringen, men neida, nå er det politisk rådgiver Magnus Thue som har demonstrert for all verden at han er en stor klovn.

Magnus Thue har tidligere imponert med sitt skarpe intellekt: Thues vil forby tigging fordi tiggerne "dominerer gatebildet" og "de forsøpler". "Man hjelper ingen dersom man lar byrommene bli tatt over av disse gruppene, slik man har sett tendenser til i Oslo de siste årene," skriver Thue på Minerva.

Skal vi forby tigging fordi de blir mange rumenere med rare klær i gatene? Hva blir det neste fra Thue? Forbud mot turisme fordi hordene av japanske og kinesiske turister tar over byrommet og Vigelandsparken?

Klovnen er fortsatt inne på regjeringskontorene.
Dessverre.

Flåtten og de andre blodsugerne, episode 2, sesong 1

Nå viser ferske tall fra tankesmia Agenda at nordmenn flest tror ulikhetene er mye lavere enn de i virkeligheten er. Folk tror ulikhetene er lavere enn de er, og de vil at de skal være enda lavere enn de tror. Fikk nordmenn flest fordele velstanden, ville de rikeste 20 prosentene endt opp med 29 prosent av formuen, altså mindre enn halvparten av dagens situasjon, i følge Klassekampen 12/12.

Ulikhet ikke så nøye, i følge rikfolk

Svein Flåtten, som representerer Høyre i finanskomiteenpå Stortinget, mener Klassekampen går seg vill i skattestatistikker.

– Ulikheter i befolkningen har ikke først og fremst utspring i skattestatistikker, men hvem som har jobb og ikke, hvem som er i stand til å sørge for sitt eget liv og ikke, sier Flåtten.

– Så det gjør ikke noe at den økonomiske ulikheten øker som følge av skattekutt og fjerning av arveavgift?

– Det er et sidespor. Det viktigste er at de som har kapital investerer i arbeidsplasser.

Dette kan vi lese i Klassekampen 27. juni.

Flåtten er selv oppført med en skattemessig formue på 44 millioner. Nikolai Astrup, hans kollega i Høyre, har knapt 200 millioner å rutte med, i følge ligningskontoret.

Flåtten poengterer da også overfor VG: "Formue er ikke viktig."

Neida, penger er ikke viktig for de som har så rikelig som Flåtten, Astrup og Støre.

Lovlig korrupsjon i Høyre

Barnehageutbygger Benn ­Eidissen har vært med på å lage Høyres næringspolitikk og har gjennom sitt konsulentselskap gitt valgkampstøtte til Høyre. Nå satser han på god fortjeneste når høyrestyrte Oslo ­kommune skal konkurranseutsette sju barnehager. Eidissen er trolig den eneste som legger inn anbud på drift av de konkurranseutsatte barnehagene, melder Klassekampen og NRK og Nordlys.

Alt dette er trolig fullt lovlig og det skjer ganske åpent. Likevel minner hele konstellasjonen på det man kalle korrupsjon: En privat bedrift betaler et lite beløp til tjenestemann eller politiker, og får fett oppdrag i motytelse.

Kapitalismens usjarmerende ansikt

Næringslivstoppene på NHOs årskonferanse ønsket seg lavere skatt for bedriftene og mindre lønnsvekst for arbeiderne. Brandtzæg i Hydro er bekymret for konkurransevnen. Statoils Helge Lund sier Norge bør være på vakt.

Men kravet om lønnsmoderasjon gjelder naturligvis ikke dem selv. Brandtzæg og Lund har hatt en 3-5 ganger så høy lønnsvekst som oss andre, og det monner med % når man allerede har 10 millioner eller mer i årslønn.

Lavere skatt for bedriftene betyr i realiteten at lønnsmottakerne må betale relativt mer av statens utgifter. NHO vil ikke bare holde igjen arbeidernes lønn men de vil også at denne skal betale en større andel av statsbudsjettet. Alt for at bedriftene skal få større overskudd, og med større overskudd vanker det kanskje bonus og opsjoner til Brandtzæg og Lund? Og lykkes NHO-sjefen med sin lobbyvirksomhet bør vel også påskjønnes med lønnsforhøyelse? Alt dette er altså betalt av vanlige lønnsmottakere og skattebetalere.

Dersom Siv Jensen biter på vil det være tydelig for alle og enhver at Frp ikke er et parti for folk flest.

Sugerør i Oljefondet

Den kommende Solberg-regjeringen har fjerning av formueskatt og arveavgift høyt på sin ønskeliste, Statens inntektsbortfallet skal finansieres med mer bruk av oljepenger.

Formueskatt og arveavgift er som kjent skatt/avgift som særlig de rikeste betaler.

Altså: Solberg tar fra Oljefondet og gir til de rike. Dette er blåblå politikk i et nøtteskall.

- Det er fullt ut forsvarlig å øke oljepengebruken, sier parlamentarisk leder Trond Helleland. 

Forsvarlig - ja kanskje, men likefullt er dette klassisk Høyre-snylting i svak kamuflasje.

Asfalt-Erna

Den påtroppende regjeringen lover raskere og bedre utbygging av vei og jernbane. Med Frp på laget er det grunn til å frykte at asfalt vil bli prioritert fremfor skinner, interessant nok viser Aftenpostens gjennomgang at det er lettere å forsere fremdriften for jernbanestrekninger enn for europaveiprosjektene. Det er rundt Oslo at jernbane virkelig har potensial og det er her transportbehovene blir akutte i årene fremover - dette gjelder både gjennom/nær Oslo (herunder Ringeriksbanen) og de mellomlange strekkene (intercity-trekanten med kobling til Sørlandsbanen).

Ellers er det en del bra prinsipper i den nye regjeringens politikk, for eksempel at infrastruktur bør bygges ut sammenhengende og helhetlig, ikke flekkvis. Sollihøgda er et slående eksempel på feil strategi i utbygging: På begge sider av Sollihøgda er det god vei (tildels motorvei) i bakkene opp og ned, mens trafikken går rett gjennom bebyggelsen på toppen - til stor plage for både fastboende og trafikanter.

 E16 ved Sollihøgda

E16 litt lenger nede i bakken

Frp gjør imidlertid feil når de fokuserer på firfeltsmotorvei med 130
km/t overalt. I det meste av landet er trafikktettheten rett å slett for liten til å forsvare slike investeringer. Det som oftest trengs er å legge trafikken utenom bebyggelsen, i utmarken er det lett å bygge tofelts motorvei B som tåler 90 eller kanskje 100 km/t. E6 i Gudbrandsdalen for eksempel presser trafikken seg fortsatt gjennom sentrum av Ringebu og Kvam til stor plage for fastboende. Trafikkmengden er imidlertid på bare 5000 biler i døgnet, mens den ved Biri er på 12.000 biler i døgnet (akkurat over grensen for motorvei). Til sammenligning er trafikken på E6 ved Kløfta på 50.000 biler. På E16 og store deler av E6 er lokaltrafikk og langdistansetrafikk blandet (opp mot halvparten er nærtrafikk i Valdres og nordlige Gudbrandsdalen), noe som senker farten og øker ulykkesrisikoen. Ny E6 parallelt med og adskilt fra eksisterende vei vil føre til at det på den nye veien blir mindre trafikk enn på eksisterende E6.

Rundt Oslo bør imidlertid trafikkveksten hovedsakelig komme på jernbane.

Jeg er også enig i at stamveinettet (mellom byer og landsdeler) som hovedregel ikke skal bygges ut med bompenger. I storbyene, spesielt inn og ut av Oslo, bør det benyttes bompenger blant annet for å regulere trafikkmengden.

Formuesskatten bedre enn sitt rykte

Hovedproblemet med formuesskatten er favoriseringen av bolig- og eiendomsinvesteringer, konsekvensen for småbedriftene er mye mindre, skriver Steinar Holden i DN 29/8.

Holden påpeker (mine understrekinger):

• Formuesskatten innebærer en vridning ved at man sparer for mye i eiendom, som blir verdsatt lavt, og for lite i finansielle investeringer og annet næringsliv. Dette er tungt argument. I dagens system kan personer med høy reell formue unngå skatt ved å ta opp lån og kjøpe eiendom, som verdsettes lavere.
• Formuesskatten er en treffsikker skatt på de rikeste. Dette er i stor grad riktig. De ti prosent med høyest inntekt i Norge betaler faktisk en mindre andel av inntekten sin i inntektsskatt enn andre grupper, så her er formuesskatten avgjørende for at disse nå betaler en klart høyere skatteprosent enn andre.

 Holden mener formueskatten er moden for reform og anbefaler konkret:

• Rabatt på 50 prosent ved fastsettelse av ligningsverdien for børsnoterte aksjer, obligasjoner, bankinnskudd og fordringer. 
• Reduserer gjeldsfradraget i formuesligningen til 50 prosent. 
• Øker bunnfradraget ut over dagens nivå på 870.000 kroner.

Disse endringen vil gå langt i å redusere hovedproblemet med formuesskatte, ifølge Holden.

Høyrefolk mot ytringsfrihet

Både liberale (som Jan Arild Snoen) og nasjonalkonservative (som Hans Rustad og Hege Storhaug) høyrevridde står på barrikadene for ytringsfrihet, spesielt når gjelder retten til kollektiv, verbal mobbing av våre nye landsmenn. Men når det gjelder pressens (spesielt Dagbladets) påpekning av kritikkverdige forhold i forvaltningen (herunder mistanke om rasistiske holdninger) da har pipa ofte en helt annen låt. I Schjenken-saken handler det endog om den mektig staten mot den lille mann, en klassisk liberal problemstilling der man som utgangspunkt inntar den lille manns perspektiv. Men neida.

Den pågående rettssaken handler om ytringsfrihet og hvor langt mediene kan gå i påpekning av kritikkverdige forhold. Folk på høyresiden mener Dagbladets ytringsfrihet burde vært innskrenket, eller "kneblet" (skrik!) som det heter. Gooding er i likhet med Jan Arild Snoen medlem av Monticello Society med navn etter Jeffersons gods. Dette er folk som klart og "prinsippielt" forsvarer frimodige ytringer, men når Dagbladet påpeker kritikkverdige forhold i offentlig forvaltning da arbeider man hardt mot ytringsfrihet.

Forstå det den som kan.

Nykapitalismen i Aps bakgård

Sinte og frustrere klubbledere i Amedia vil ikke godta at toppledelsen i konsernet får store bonuser, mens 120 ansatte må gå, melder NRK.

Lignende har vi sett i f.eks. SAS: Samtidig som SAS fikk statlig nødhjelp både fra Norge, Sverige og Danmark, utbetalte selskapet 14 millioner kroner i bonus til flere nøkkelpersoner i selskapet for at de skulle bli i stillingene.

Dette er en ny eller gjenopplivet form for direktør-kapitalisme der direktørene opptrer som om bedriften er deres egen lommebok, og der det bare dreier seg om å bruke makt og triks for å overføre mest mulig verdi fra ansatte til seg selv. Det som kalles "bonus" er i realiteten en storstilt omfordeling fra vanlige arbeidsfolk til direktørklassen.

Det verste er at dette skjer i Aps bakgård. Det er mindre overraskende at den politiske høyresiden klager over at de må betale relativt mer skatt av pengene de har tusket til seg.

Vokser offentlig sektor?

Offentlig sektor, særlig velferdsstaten, vokser voldsomt sies det ofte, særlig på den politiske høyresiden men også hos liberalistiske sosialdemokrater. Ord som "eksplosjon" og "enorm" brukes. 14/1 sa NHO-sjef Kristin Skogen Lund til Aftenposten:

- Andelen offentlig ansatte øker, og det blir en stadig større byrde for privat sektor å finansiere dette. Regjeringen er nødt til å endre på det, sier Lund.

Nei, dette er bare en myte, skriver Linda Oksnes og Bjarne Jensen i Klassekampen 4/2:

Tallene for sysselsatte årsverk i offentlig forvaltning i forhold til samlet sysselsetting har ligget stabilt de siste 20 årene. Andelen årsverk i offentlig forvaltning har ligget på omtrent 28 prosent siden 1990-tallet. 
....
Fra 1991 til 2011 økte privat tjenesteyting med 45 prosent mot 37 prosent vekst i offentlig forvaltning. Siden veksten i offentlig forvaltning har vært på linje med økonomien generelt har andelen årsverk i offentlig forvaltning ikke økt. Andelen årsverk i privat tjenesteyting har på den annen side forstsatt å øke. Det betyr at en økende andel av velstandsøkningen blitt tatt ut i form av private tjenester. 

Never kill a good story, som de sa i Dagsrevyen før de sendte innslaget om romkvinnen.

Snylteordfører

Høyre-ordfører Tømmerdal i Ålesund truer med å saksøke egen kommune etter lønnskutt, melder VG. Bakgrunnen er at Ålesund kommunestyre vil spare penger, et av tiltakene er å kutte ordførerens lønn på 1.026.527 kr med 150.000. Etter dette kuttet (som er fullt lovlig) må altså ordføreren finne seg i en bruttlønn på under 900.000. Det er naturligvis helt latterlig lav lønn for en Høyre-mann, kommunen må gjerne spare men ikke ved å kutte i lønn blant de som har det trangt fra før. Pføy!

Formuesskattbløffen

Nok en gang er formuesskatten et tema i offentlig debatt, og helt forutsigbart vil Høyre-siden avskaffe denne skatteformen. Det er ikke utenkelig (helt hypotetisk) at Høyre-folk tenker mest på egen lommebok, uansett forsøker Høyre-siden seg med at formueskatten bare er ideologi og at den rammer hard og skjevt.

Gründeren Silje Vallestad raste over "et par hundre tusen i formuesskatt", mens skattelistene viser at hun bare betalte 12.000,- i formuesskatt. Ja, som formuesskatt er dette faktisk mer enn de fleste.

Kulturmarxistene og norske neocons

Nils Rune Langeland ligger i verbal krig med det «kulturmarxistisk sykkelnettverk på Majorstua» som visstnok styrer landet. En av disse kulturmarxistene er muligens Langelands kollega Slagstad som slår tilbake med samme vestlandske glede over aforistisk fynde. Dagbladets Michelet er muligens også en slik kulturmarxist som bruker sykkel i byen, selv om hun kanskje ikke bor på Majorstua. Kanskje har Langeland et lite poeng bak de empiriløse aforismene, like interessant er det norske neokonservative facebooknettverket. De norske neocons er en mangfoldig kategori, men la meg nevne noen kandidater i tillegg til Langeland selv:

• Jon Hustad og gjengen bak "Harde Fakta"
• Harald Eia og gjengen bak "Hjernevask"
• Bård Larsen, Alexandra Larsen og neo-McCarthyistene
• Nina Karin Monsen og ultra-tradisjonalistene
• Hans Rustad m/hoff 
• Christian Tybring-Gjedde (norsk rikmannssønn)

Her er det plass til flere! Bli "venn"!

Jon Hustad trenger grunnkurs i økonomi

Jon Hustad går i rette med Kristin Clemets omtale av økonomien i innvandring til Norge. Hustad påpeker blant annet at innvandrere (f.eks. fra Polen og Sverige) jobber i bransjer med svak produktivitetsutvikling:

Hver eneste arbeidsinnvandrer og han og hennes barn og ektefelle må altså skape verdier tilsvarende 550.000 kroner hvert år så lenge de er i live, og de må også være i stand til å øke produktiviteten tilsvarende det en gjennomsnittlig nordmann gjør.
     Den gjennomsnittlige arbeidsinnvandrer gjør ikke det. Han ligger langt, langt etter nordmannen. For hvor jobber disse som kommer? Jo, i næringer som har lav produktivitetsutvikling. De jobber i hovedsak som tjenere for nordmenn. De bygger hytter, og de serverer øl. Men samme hvor fort de spikrer, og samme hvor fort de bærer øl, så kan de ikke gjør det raskere enn fysikken tillater.

Her avslører Hustad at han mangler elementær innsikt i samfunnsøkonmi. Produktivitet i den banale versjonen å lage flest mulig skopar eller flatskjermer per dag. Men produktivitet handler om å skape noe verdifullt for folk, ikke om å lage sko eller hogge ved raskest mulig. Hustad burde vite at folk ikke lever av sko og flatskjermer alene, folk synes også det er verdifullt å få omsorg og helsetjenester, folk vil klippe håret og få deilig mat servert på fancy restauranter. Slike personlige tjenester har svak produktivitetsutvikling sammenlignet med industrien, men det betyr ikke at verdiskapingen er mindre. Så lenge folk vil betale for hårklipp og tannlege er det verdiskaping, i kontrast til Hustads antikverte forestillinger. Polakker, svensker og tyrkere bidrar til norsk økonomi når de leverer tjenester vi er villige til å betale for.

Lignende tøv serverer Hustad i Dag og Tid (1.juni) der han sammenligner produktivitetsutviklingen i industrien (og stadig mindre sysselsetting) med den stadig voksende offentlig sektor. Også her er den økonomiske tyngdeloven som gjelder: Den sektoren som har lavest produktivitetsvekst vil trekke til seg stadig større andel av arbeidskraften. Paradoksalt men sant.

En forsterkende faktor er at rikdommen vår (altså økende produktivitet) vil skape en stadig større etterspørsel etter velferdstjenester. Når folk har fått nok sko og flatskjermer prioriterer de helse og trygg alderdom. Men skal offentlig sektor levere gode tjenester må de rekruttere flinke folk med utdanning. Det er dette Unio-streiken handler om.

Se også Clemets svar.

Driver Warloe med bløff og fanteri?

Henning Warloe ble i mars pågrepet for narkotikabesittelse. 23 år gamle Thomas Solvang hevder det var han som sto bak avsløringen av Warloe, han hevder også at Warloe bløffer når fikk vinklet saken til egen fordel. Nå er Solvang pågrepet for datainnbrudd hos Warloe. Solvang hevder at dette er en hevnaksjon fra Warloe som har benyttet sine kontakter i Bergenspolitiet.

Saken er ikke avklart, men dersom dette er sant er Warloe definitivt ferdig som politiker (han har forøvrig takket nei til gjenvalg).

Oppdatering, intervju med lokalavisen BA 20. mai:

- Han har åpenbart et ønske om å skade meg mest mulig, og det tror jeg kommer klart frem i det han skriver på bloggen sin, sier Henning Warloe til BA.

Han viser til at saken er under etterforskning, og sier han ikke kan gå inn på enkeltheter og påstander som fremsettes av 23-åringen.

Warloe bekrefter at han kjenner til mannen.

Billedfiler

- Men hva som er motivet fremstår som uklart. Saken er naturligvis en stor belastning, sier stortingspolitikeren.

- Ifølge siktelsen skal mannen ved en eller flere anledninger ha tilegnet seg materiale fra Warloes datamaskin, deriblant billedfiler, sier Harald Bilberg, til BA.

Han er jourhavende jurist i Hordaland politidistrikt.

Han vet ikke om 23-åringen skal ha tilegnet seg materialet ved å hacke seg inn på datamaskinen eller ved å bruke den.

23-åringen hevder imidlertid at dette ikke har rot i virkeligheten.

- Warloe forsøker å gjøre livet surt for meg, siden det var jeg som tipset om narkotikabruket hans. Men politiet vil jo snart finne ut at jeg ikke har stjålet noe nakenbilde, og at historien ikke er sann, sier han til NRK.