Når regjeringen henter terrorister til Norge

Vi har de siste dagene vært vitne til et absurd politiske skuespill i Norge: Den norske regjeringen hentet hjem en IS-kvinne og hennes barn, noe som fikk Frpere til å hisse seg så mye opp at de gikk ut av regjeringen Solberg.

Noen enkle fakta for å sette dette i perspektiv:

• IS-kvinnen er siktet, men ikke dømt for noe. Hun og barna er norske borgere. Det ene barnet er alvorlig sykt.
• I 2017 ble Joshua French sluppet fri fra fengsel i Kongo og hentet hjem til Norge til stor jubel, han ble nærmest en folkehelt. French er dømt for mord og i lovens øyne ikke uskyldig. Norsk myndigheter arbeidet med saken i årevis og brukte over 10 millioner kroner. French er norsk og britisk borger. Det er umulig å vite om French drepte sjåføren, en ting er sikkert: Han er en minst like stor idiot som IS-kvinnen.
• I norsk historie har vi en virkelig stor terrorist, han var til og med Frp-sympatisør. Men hukommelsen er kort i Frp der bunnfallet har funnet ut at Abid Raja er en islamist. 

Joshua French: idiot og straffedømt morder, han skylder Norge 10 millioner kroner, ingen grunn til å være folkehelt

- For lite jødekritikk, sier Helge Lurås

Resett-redaktør Helge Lurås er ikke fornøyd med Frp. Partiet har blitt mainstream, og han etterlyser sterkere angrep på jøder, jødedom og den globale jødekapitalen. Resett-redaktør ønsker hardere jøderetorikk fra Frp, men det er ikke sikkert det er noen vinnersak.

Lurås vil at Frp skal likne mer på høyrenasjonale partier i andre europeiske land. Nei, Frp er ikke det partiet Lurås ønsker seg – i hvert fall ikke ennå. Der høyrepopulistiske partier i Europa vil ha samling om kristendommen, nasjonen og en sterk stat, vil Frp ha nye skattekutt, privatisering og ytterligere liberalisering som åpner Norge for jødekapitalen.

Det er Klassekampen som melder dette
https://dagens.klassekampen.no/2019-05-06/skuffet-over-frp

Bjørn Stærk har tungt for det

Bjørn Stærk er helt sikkert en hyggelig kar, men han har ofte litt tungt for å oppfatte ting tross for at hand tydeligvis er en smart kar. I mange år har han vært sympatisk innstilt til Document.no. Han har også påstått at Document.no ikke har en klar profil - den siste påstanden blir rett slett for dum.

Men nå har Stærk anmeldt Jean Raspails satiriske roman De helliges leir fra 1973 for Morgenbladet. Raspails roman er utgitt på norsk av Document. Anmeldelsen er drepende for Rustad og hans venner på mørkeloftet, sitat:

• "Boken er en ufrivillig parodi på innvandringsmotstandere som har et så nevrotisk forhold til moral at de ikke er i stand til å finne balansen mellom samvittighet og egeninteresse."
• "Asle Toje holder bokens rasisme på avstand, men skrøt i 2015 av dens profetiske relevans for flyktningkrisen. Dette er folk som i årevis har insistert på at de klarer å se forskjell på innvandringskritikk og rasisme. Og så er det De helliges leir de tar ned fra bokhyllen for å forklare flyktningkrisen! En bok hvor ikke-hvite beskrives som en hjernedød, impulsstyrt masse uten individer, og hvor heltenes eneste svar på invasjonen er å myrde flyktninger."
• "Les boken som et gravskrift over troverdigheten til dem som har hyllet den."
• etc

Anmeldelsen er faktisk en boomerang som treffer Stærk selv midt i pannebrasken, ja kanskje ikke dagens Stærk men den Stærk anno 2012 eller der omkring. Den Stærk som naivt trodde at Document.no hadde noe å tilby. Men ærlig talt: Document.nos (og omlands) sanne natur har vi andre oppdaget for lenge siden. What took you so long, Stærk?

At skaprasisten Asle Toje ble pottesur av Stærks anmeldelse er ekstra morsomt.

Jihadisme og høyreekstremisme - to sider av samme sak

Dei to sidene i ung ekstremisme i Noreg er gjensidig forsterkande spiralar av radikalisering, skriver Dag og Tid om Viggo Vestels nye bok:

Kjensla av oppløysing av det trygge skaper angst og tapsoppleving. Den framande kroppen vert ein oppsamlingsstad for symbol og teikn på skilnader mellom folk og får såleis lett stå som merket på det farlege, det trugande. Kompenseringa er å knyte seg til retningar der ein får kjensla av å ha tilgang til innsikter ingen andre skjønar, og får meistringskjensle av denne evna til å avsløre løynde samanhengar. Informantane kjenner seg ofte på kanten av eit inferno. Somme er mildare i ytre framtoning enn i indre samvære og språkbruk. Dette har «dei høgreekstreme» til felles med islamistiske miljø. Islam Net og Profetens Ummah er også fulle av angst, men har funne løysinga på alle utfordringar i religiøs sæle og trua på at islam erobrar verda, kan hende også ei endetidsforventning.

Skal vi krige?

Høstens TV-sesong er i gang, Carsten Jensen i Morgenbladet 3. oktober:

Det er enkelt nok å identifisere dansepartnere i den storpolitiske fredagsunderholdningen som kunne gått under navnet Skal vi krige. Her er en hær som trenger oppgradering av trening og materiell fra foreldet kald krig til væpnede intervensjoner i den tredje verdens nye kruttønner. Her er en politikerstand som under byrden av en overveiende pasifistisk dansk historie har behov for igjen å føle seg som aktører på verdensscenen og derfor opp gjennom 2000-tallet omtrent hver sesong melder seg til en ny tango på slagmarken.

Religion driver radikalisering?

Er religion drivstoff i radikalisering? Eller er det rett og slett politikk? Lars Gule stiller spørsmål og svarer selv i Klassekampen (5. juni):

Enkle og populære radikaliseringsteorier mangler vitenskapelig grunnlag. Det vi faktisk vet er at det ikke er en entydig sammenheng mellom religiøsitet, ei heller den mest ytterliggående (salafisme), hos muslimske ungdommer, og vilje til terror. Tvert om. Jo bedre skolert man er i islam, jo klarere avstand tar man også fra den jihadistiske ideologien til al-Qa’ida.

Radikalisering handler om følelser og forestillinger  om urettferdige forhold i verden.

Konrads lov om islam og muslimer

«As an online discussion grows longer, the probability of a comparison involving Nazis or Hitler approaches 1.»

Denne observasjonen kalles Godwin's law: Før eller senere vil en nettdebatt ende med en hitling. Derfor er det noen som praktiserer denne debattregelen: så snart noen drar inn Hitler eller nazister har de tapt debatten og tråden avsluttes.

Ved observasjon av og deltakelse i kommentarfelt og nettforum gjennom mange år, vil jeg lansere en ny: Jo lenger en nettdebatt varer desto mer sikrere er det at noen vil nevne muslimer, islam og islamisme og da vil debatten helt garantert spore av. Den som nevner islam har tapt.

Nå sist så vi det med all tydelighet på Minerva der utgangspunktet var en Akerhaugs anmeldelse av en bok om antirasisters voldsbruk mot antatte rasister/nynazister. Den aller første kommentaren der var fra trollet Nils Svendsen som umiddelbart brukte den klassiske "nazist=islamist".

Shoaib Sultan skrev en vennlig kommentar som klart tok avstand fra ekstremisme og voldsbruk. Reaksjonen fra det høyreradikale kommentarfeltet var det motsatte: Sultan ble da utrolig nok beskyldt for å være venstreekstrem islamist og tilhenger av voldsbruk.

Mit der Dummheit kämpfen Götter selbst vergebens.

Det finnes andre vinklinger enn muslimene og deres religion.

Justisministeren: - Vi har mislykkes som samfunn

PST mener Norge som samfunn har mislykkes når det gjelder å forhindre at personer blir høyreekstremister. Justisminister Anundsen (Frp) lover handling.

– Vi arbeider nå med en ny handlingsplan mot voldelig høyreekstremisme. Det skal tas viktige grep. 22. juli viste at vi har mislykkes med å motvirke høyreekstremismen. Vi vet for lite om disse tingene egentlig og arbeider hardt, sier Anundsen.

- For å styrke kunnskapsgrunnlaget om høyreekstrem og nasjonalistisk ideologi skal vi øke forskningsinnsatsen fra to stipendiater til to stipendiater og en vitenskapelig assistent, sier Anundsen fornøyd. Kanskje FFI til og med skal få seg en ekstra sekretær i seksjonen for høyreekstrem forskning, sier Anundsen med et fett glis.

- Vi må kvitte oss med den lammende berøringsangsten for bakgrunnen for 22. juli. Ingenting i samfunnsveven skal analyseres opp mot terrorangrepene. Det har etablert seg en nasjonal konsensus om at det ikke er god tone å knytte 22. juli til høyreradikale og nasjonalistiske ideologier, sier Anundsen til VG (15. febr).