Austin Rasmussen - pære dum?

 – Så vidt jeg forstår er det snakk om noen som har stormet kongressbygningen på Capitol Hill. Jeg har hittil ikke sett noen beviser på at det har vært en voldelig storming, sier Austin Rasmussen til Dagsavisen.

Er han virkelig så pære dum? Eller en hjernevasket idiot? Eller bare en slesk opportunist som snakker mot bedre vitende?

Sjelden har en voldelig demonstrasjon vært bedre dokumentert med bilder og videor, nesten live overføring. Men denne brødgjøken påstår at det ikke har skjedd noe alvorlig. Det er bare noen som har "gått" inn i Kongressbygningen. Alle, til og med Tybring-Gjedde er sjokkert, men ikke Rasmussen! Rasmussen trenger mer "dokumentasjon". 

Et godt råd: Hold kjeft Rasmussen, du dummer deg bare ut.

Men neida: Han dummer seg ut så snart han åpner kjeften. Nå har han fått det for seg at riksretten mot Trump bare er et latterlig teater og at republikanerne som stemte med demokratene gjør det av rent taktisk grunner.

Flere Helgheimer med tullprat

Terje Johan Helgheim, leder i Sunnfjord Frp, tror angrepet på Kongressen i Washington var arrangert av antifascister eller Trump-motstandere som hadde infiltrert Trump-leiren.

Dette topper til og med det navnbroren Jon Helgheim, en av Norges dummeste ikke-rasistiske politikere, kan finne på å lire av seg. Har Helgheim-slekta et eller annet gen som gjør dem fullstendig fjollete og ensporede i tankegangen?

Hallo! Til og med den kristelig-brune Vebjørn Selbekk avfeier Trumps konspirasjonsvrøvl. Da burde det ringe en bjelle. Istede uttaler Helgheimene seg til riksdekkende media slik at de blir stående med et stort stempel i panna: Idiot.

Austin Rasmussen, republicans abroad Norway, er en annen hjernevasket Trumpianer sier oppklarende: "Jeg har hittil ikke sett noen beviser på at det har vært en voldelig storming. Det er ikke noe voldelig i å storme bygningen i seg selv." Dette premifjolset er naturligvis nøye med å påpeke at Black Lives Matter-markeringene i 2020 var voldelige, til forskjell fra stormingen av Kongressbygningen som var en slags fredelig demonstrasjon.

Wikileaks vs. Westergaard

En video som er publisert på internett skal vise to Reuters-ansatte bli uprovosert skutt og drept av amerikanske styrker. Videoen ble lekket til Wikileaks som så offentliggjorde den.

Dette er nok et eksempel på hva ytringsfriheten virkelig kan og bør brukes til: Kikke maktmennesker i kortene og stille dem til ansvar i offentligheten.

Et klassisk eksempel er Dan Ellsberg som lekket notater fra Pentagon noe som indirekte førte til Nixons avgang.

De siste måneder og år har ordet "ytringsfrihet" i Norge nesten bare blitt assosiert med noen tøvete tegninger i noen dansk aviser (gjengitt i et kristenekstremt blad i Norge). Denne ytterste dilletantiske bruk av ytringsfriheten har blitt forsvart i de mest pompøse og selvforherligende ordelag av pressens talsmenn i Norge. Høyresidens forståsegpåere har vært nesten like tanketomme som Cockvold.

Så altså nok en gang: Det er ikke spesielt imponerende å bruke ytringsfriheten til å mobbe minoriteter, det er derimot meget imponerende å bruke ytringsfriheten til å holde maktapparatet i ørene. Norge er i krig og slik opptrer altså våre allierte, det er faktisk noe vi har bør få vite i stedet for å stikke hodet i sanden.



Per Edgar Kokkvold blåste seg litt for mye opp.

Haiti får drikkepenger

Utenriksminister Clinton lover 1,15 mrd dollar til gjennoppbygging av Haiti, Stoltenberg gir 800 mill kroner. Til sammen trengs 4 mrd dollar bare de neste 18 månedene, men landet har fått forespeilet omkring 60 mrd.

Samtidig på Wall Street: Investeringsbanken Goldman Sachs betaler ut ca 100 mrd kroner i bonus til sine ansatte, som ekstra påskjønnelse for bankens gode resultat i 2009. Det gode resultatet skyldes at GS første kjørte verdensøkonomien nesten i grøfta for deretter å bli reddet av Obama. Det er med andre ord et rent ran av amerikanske skattebetalere.

Haiti får bare driks.

Sykefraværet - medieregi fra Stoltenberg og Johnsen?

Har sykefraværet virkelig eksplodert? Hvor stort er egentlig problemet? Er det hele en god mediestrategi fra Jens og Sigbjørn? Eller Psy-Op som Helge Samuelsen kaller det. Det kan faktisk se slik ut. Sigve Indregard har gjort en glimrende jobb med dekonstruere den nye sykefraværsdiskursen, og herunder dekomponere sykefraværstallene.

Den som har god hukommelse minnes kanskje forrige gang Stoltenberg forsøkte å pirke på sykelønnsordningen, han ble sablet ned av LO-leder Valla og Stoltenberg klarte knapt å skjule hvor fornøyd han var da Valla gikk av. Nå ser det altså ut til at Stoltenberg & co er bedre forberedt.

Har journalister og redaktører vært nyttige idioter? Eller har de med viten og vilje deltatt i kampanjejournalistikken?

Barnepornospøkelsestråmannpropaganda

Dersom Norge ikke innfører datalagringsdirektivet vil landet legges åpent for all verdens kriminelle, med hovedvekt på de som driver med barneporno. Om man skal tro tilhengere av direktivet, skriver Vox og leverer nok en treffende analyse.

Tidligere kommentar fra Vox.

Se også denne kronikken i BT, og kommentar på Clemets blogg, og Ida Jackson.

Høyre avgjør denne saken og det er derfor oppløftende at lokallaget i Oslo og andre steder løfter sitt liberale hode. Oslo Høyre sier nå nei til direktivet og får skryt av en SVer. TV2 om saken, og VG.

Generelt: Jon Wessel-Aas' blogg og Liberaleren.




Stasi i arbeid.

Sportsidioter

Medieundersøkelsen utført av Respons og Universitetet i Bergen tyder på at journalister og redaktører er de største sportsidiotene: Folk flest vil ha mer utenriks og kultur, og mindre kjendisstoff og sport, sier professor Helge Østbye. Denne tendensen er styrket over tid, flere synes det er for mye sport og for lite utenriks i media. Hele en tredjedel vil ha mer kulturstoff. Mange synes det er for stoff om branner, ulykker og enkeltstående hendelser.

Dette er en interessant bekreftelse av det jeg har hatt på følelsen lenge. Sporten, som altså er av interesse bare for en liten sær minoritet, har i NRK blitt klemt inn i den klassiske Dagsrevyen, til fortrengsel for vesentlig stoff. Utenriksstoff blir nedprioritert i avisene (færre korrespondenter etc), og kulturavdelingen blir stemoderlig behandlet i både TV og aviser. Mediebedriftene prioriterer altså opp det uvesentlige og det folk flest er lite interessert i, og prioriterer ned det vesentlige og det folk vil ha mer av. Det er forstemmende allmennkringkasteren NRK er på denne idiotien. Det eneste lys i mørket er aviser som Dagens Næringsliv og Morgenbladet.

Ellers: Folk flest har moderat tillit til mediene, mediearbeiderne selv (journalister og redaktører) har desidert mest tillit. Selvskryt kommer som kjent fra hjertet.



En mektig minoritet.

"Militære fredsoperasjoner"

"Vi står oss best ved kalle ting ved dets rette navn," sa den da unge forskeren Espen Barth Eide ved NUPI. Anledningen var Norges deltakelse i det presten Kjell Magne Bondevik kalte "humanitær intervensjon" i Kosovo/Serbia i 1999. Barth Eide var krystallklar på at det dreide seg om krig og at krigen var klart i strid med folkeretten. NATO tok seg til rette bak et røykteppe av newspeak.

Nå har Espen Barth Eide skiftet hatt og blitt ansvarlig politiker i stedet for analytiker, men han får likevel skryt av professor Matlary for at sin klare tale: Norge deltar i krig og da vi kutte ut flosklene, mener Matlary (DN 22.juli i år). I anledning fredsprisen til krigspresidenten kan vi sitere Matlarys kronikk:

Barth Eide trekker frem formaljusen i saken: Man kan ikke si at Norge er i krig, da inntrer unntakslovene. Dette vet jeg selvsagt like godt som ham, men denne debatten må ikke lenger få trekke oppmerksomheten vekk fra hovedsaken, som er kravet om at krigføring kalles krigføring. Alle forstår at Norge ikke er i krig ut fra jusens kriterium, for dette er ingen krig mellom stater, og det foreligger ingen krigserklæring. Men det holder ikke å si at vi er ikke i krig fordi Taliban ikke har overlevert noen krigserklæring til norsk UD.

Dagens kriger er nemlig slike som den vi fører i Afghanistan. Denne kalles "the war in Afghanistan" av for eksempel president Obama og statsminister Brown. Disse statsledere kan altså bruke ordet "war" uten problemer. Men la oss på norsk kalle dette "krigføringen i Afghanistan", så kaller vi aktiviteten i felt ved dens rette navn uten å fanges av (utdatert) jus.

Å være eller ikke være i krig, det er spørsmålet.

Forbud = toleranse

Ayaan Hirsi Ali har gjort mange forsøk tidligere, men nå lykkes hun endelig i å begå intellektuelt selvmord. I en kronikk i Aftenposten argumenterer hun for at forbud mot minareter er en avstemning for toleranse og inkludering. Hun argumenterer: Forbud mot minareter er en avvisning av politisk islam (ikke av muslimer), og politisk islam fornekter toleranse og inkludering, ergo stemte man for toleranse og inkludering. Takk til Mrtn som gjorde meg oppmerksom på denne orwellske logikken.

Som Mrtn påpeker går hun enda lengre: Hun definerer (uten nærmere begrunnelse) islam som rasistisk/totalitær ideologi på linje med nazisme og kommunisme.

Hege Storhaug har naturligvis hyllet vedtaket i Sveits (og støttes av kristeligkonservative). Vi venter i spenning på om Hans Rustad vil hylle dette makkverket fra Ayaan Hirsi Ali. Åmås har valgt en veldig åpen linje i Aftenposten (og bra er det), men det er som kjent forskjell på å være åpen og å ha hull i hodet.

Oppdatering: Hans Rustad har allerede publisert den engelske originalen av Alis kronikk, Aftenposten har droppet Alis avslutning som konkluderer med at minaretforbudet inngår i en større "confrontation between Islam and the West". Les den på document.no den som er interessert.

Andre:
Sympatisk drøfting hos Livet Leker.

Datalagringsekstremisme

Jon Wessel-Aas (Uhuru) har en meget grundig drøfting.



Gå og les!

Folk med hjerne stemmer ikke Frp

Venstre fikk en oppslutning på 9,7 prosent i en undersøkelse blant NHH-studenter. Høyre gjorde det også svært mye bedre enn i en mer normal valgkrets, med en andel på 41,9 prosent. Frp blir avspist med 7,7 prosent mens Ap tar mesteparten av de gjenværende stemmene med 26,7 prosent.

Ifølge Siviløkonomenes undersøkelse vil 72,1 prosent av BI-studentene stemme borgerlig mot 59,3 prosent på NHH. Frp er gjør det klart bedre på BI enn på NHH.

– Bi er dårligere akademisk og dyrere enn NHH, og derfor finner man mindre akademisk talent der. Skolen er mindre representativ for landssnittet fordi man må betale for å komme inn, mens man på NHH må ha gode karakterer, sier Frank Aarebrot.

Altså: Intelligente, ansvarlige NHH-studenter stemmer H eller Ap, mens de ikke fullt så smarte og vulgær-økonomiske BI-studentene gjerne stemmer Frp.


God å ha, anbefales.

Sjokk: Muslimsk demografibombe

Britain and the rest of the European Union are ignoring a demographic time bomb: a recent rush into the EU by migrants, including millions of Muslims, will change the continent beyond recognition over the next two decades, and almost no policy-makers are talking about it.

Dette kan vi lese i The Telegraph.

Når en stor britisk avis skriver slikt er det vel alvor, ja rett og slett fare på ferde? Eller er det bare den samme skremselspropagandaen som Dagbladet serverte tidligere i sommer?

Det ser nok sånn ut, denne bloggen dekonstruerer hele greia.

Rimi-Hagens PR-flause

- I 1975 var Hagen en hardt arbeidende kjøpmann med gode ideer, men med lite penger. Formuesskatten gjorde livet litt vanskeligere for hans etablerte konkurrenter, med færre gode ideer, men mer penger. Hvis man dengang ikke hadde hatt formuesskatten, men høyere skatt på overskudd – slik Hagen selv foreslo i fjor – ville det vært vanskeligere for unge Hagen å slå gjennom, sier Espen Henriksen, postdoktor* ved Universitetet i Oslo.

*Postdoktor er stillinger for lovende forskere som ventes å raskt kvalifisere seg til professor.

Hans kongelige Hagenhet, men damene er jo charmante.

Se også 5080.

Aftenposten koser med Aslak Nore

- Vi må tørre å si at innvandringen har skapt en latent samfunnsuro. Vi må våge å snakke om hva det bunner i. Først da tror jeg vi kommer videre, sier Nore til Aftenposten 24.juli.

Det har tydeligvis ikke forsvevet Nore at denne uroen langt på vei kan være skapt av partiet som profitterer politisk på den samme uroen. Nettopp det partiet folk som Nore er nyttige (mer eller mindre) idioter for.

Nore sier videre:

- I USA finnes det ingen motsetning mellom å dyrke forfedrenes røtter og samtidig være nasjonalpatriot.

Dette burde Frp og tilliggende herligheter ta på alvor: Kanske det går an å være både pakkis og nordmann.

Som Ben Rösler skriver: Dette er ellers et relativt verdiløst intervju. Denne "folkets røst" er en pen overklassegutt som øyensynelig gjør et lite opprør mot sin venstreradikale far, og lever det gode liv i New York.

Hans Rustads konklusjon står seg: skrive- og tenkeevnen er ikke på høyde med ambisjonene.

Bush & Blair konspirerte om Irak

Høres kanskje ut som gammelt nytt, men The Guardian har nå avdekket at Bush og Blair faktisk planla å provosere Saddam til angrep for på den måten å konstruere en legitim grunn til invasjon:

"Bush told Blair the US had drawn up a provocative plan "to fly U2 reconnaissance aircraft painted in UN colours over Iraq with fighter cover". Bush said that if Saddam fired at the planes this would put the Iraqi leader in breach of UN resolutions. The president expressed hopes that an Iraqi defector would be "brought out" to give a public presentation on Saddam's WMD or that someone might assassinate the Iraqi leader. "

Dette var altså to måneder før invasjonen i mars 2003. Datoen for invasjonen var allerede bestemt. I følge Guardian var Blair på linje med Bush uansett hva våpeninspektørene fant.

Med dette burde det være lite tvil igjen om at FNs våpeninspektører hadde minimal betydning for Bush og Blairs beslutning om gå til krig. "Masseødeleggelsesvåpen" var bare et påskudd for å invadere. Det hele var kort og godt et skuespill iscenesatt av Bush og Blair.

Dagsavisen og ABC nevner denne meget interessante avsløringen, men ellers finner jeg ingen omtale i norske aviser.

Tendensiøs dekning: Tilfellet Jenin

Medieanalytikere i Retriever har avdekket at norsk media var gjennomgående tendensiøse (partiske) i dekningen av Israels nyttårsangrep på Gaza. Det er betimelig å spørre om det er galt av journalister å tilstrebe nøytralitet når man står overfor mulige overgrep, massakrer, krigsforbrytelser e.l. Dersom det foregår uhyrligheter bør ikke journalistene da skrike ut og peke på den skyldige?

Slaget om Jenin viser hvor galt det går når journalister gir slipp på nøkternhet og nøytralitet. I april 2002 gikk israelske styrker inn i Jenin med sikte på å nedkjempe palestinske styrker og terrorister. Rapportene fra Jenin snakket høylytt om massakrer og krigsforbrytelser fra Israels side, svensken Anders Malm tok seg inn i området:

"De snakker også om en massegrav som skal ha blitt gravd i Jordandalen. Andreas Malm ser ingen grunn til å tvile på deres ord. Han er overbevidt om at en massaker har funnet sted i flyktningeleiren i Jenin."

VG skriver videre:

"Det er nesten bare kvinner og barn igjen. Reuters kunne ikke se noen menn mellom 15 og 50 år i leiren. (...) Palestinerne hevder at opp til 700 mennesker er drept. "

Aftenposten oppgir tallet 500:

"Men palestinerne beskylder Israel for å ha gjennomført en massakre i leiren, og sier at rundt 500 palestinere ble drept under kampene, som var de hardeste israelerne råket ut for."

Dette tallet 500 festet seg og det ble tatt for gitt de aller fleste av disse var sivile. Bildet av Terje Rød Larsen der hoderystende ser utover den ødelagte byen sitter også fast i minnet. Israel hevdet hårdnakket at det ikke hadde skjedd noen massakre, men denne innvendingen var det få som tok noen notis av.

Terje Rød Larsen i Jenin.

Så til fasiten:

I følge FN og Human Rights Watch ble 23 israelske soldater drept, 27 stridende palestinere og 22 sivile palestinere. Det var altså ingen massakre, det var et regulært slag i tettbygd område. Israel brukte brutale metoder bl.a. bulldosere som jevnet hus med jorda for at motparten skulle få færre gjemmesteder. Gitt disse omstendighetene er de sivile tapstallene overraskende små. Ved krigshandlinger inne i en trang by skulle man forventet større sivile tap. Hele 23 drepte israelere viser at kampene var svært harde og at palestinerne ytte kraftig motstand.

Altså: Journalistenes fremstilling "i kampens hete" var misvisende og Israels avvisning av påstander om massakre var korrekt. Journalister og andre (f.eks. Anders Malm) gikk rett i propagandafellen.

Se også hvordan de nyttige idiotene slukte Georgias propaganda i forbindelse med Ossetia-krigen, enten er journalistene sløve slasker eller så ønsker de å tåkelegge sine egne tabber - galt ble det uansett.

Et spørsmål om religion

De siste dagene har vi lært om en folkegruppe vi knapt har hørt om tidligere: Uigurene i det vestlige Kina. Pussig nok omtales de nokså konsekvent som muslimer, f.eks. som "muslimske uigurer". Det er overraskende få som presiserer at uigurene etnisk sett ikke er kinesere, men et tyrkisk-talende folk som så mange andre folkegrupper i Sentral-Asia. Dette er temmelig symptomatisk for tilstanden i offentligheten: alt kan og bør forstås ut fra religiøse skillelinjer, særlig dersom de involverte er muslimer. De etnisk kinserne (han-kineserne) omtales slett ikke som konfusianere, som buddister eller som maoister, de omtales bare som han-kinsere. I tillegg er som vanlig journalistene nyttige idioter: Ved å omtale uigurene som muslimer aksepterer de stilltiende det kinesiske regimets påstand om at opptøyene har med religion og dermed al-Kaïda å gjøre, noe som kan rettferdiggjøre de harde metodene.

Denne overdrevne interessen for religion, og særlig islam/muslimer, har vi sett de mest absurde utslag av de siste ukene. Et sentralt premiss for Dagbladets illeluktende artikkel er at en muslim først og fremst er muslim, at dette på en rekke områder er avgjørende for personens atferd, politiske ståsted etc. Om personen er bosnier, somalier, pakkis, professor, advokat, bussjåfør, homo, rik, fattig, kommunist, liberalist etc blir uvesentlig. En muslim er først og fremst en muslim. Eller som professor i religionshistorie Anne Sofie Roald påpeker (Forskerforum 4/2009): Det er frusterende å stadig intervjuet som muslim, ikke som den ledende ekspert på islam hun er. Roald poengterer da også ut hennes identitet som forsker er viktigere enn identiten som muslim, til tross for at hun kommer fra det norske bedehusbeltet, har konvertert til islam og er bosatt i Skåne.

På lignende vis opplever vi stadig at NRK og andre medier inviterer religionshistorikere for å kommentere den politiske utviklingen i Iran eller den militære utviklingen i Afganistan. Man inviterer da ikke religionshistorikere for å kommentere valg i USA, selv om religion paradoksalt nok har en stor plass i amerikansk dagligliv og politikk. Dette befester det skjeve bildet av at i de islamske landene er religion den viktigste og kanskje eneste politiske drivkraften, i motsetning til i Vesten der religion er relevant bare når det er snakk om innvandrere og annet rask. Det er de andre som har religion, som er .... (noe), vi er oss selv, vi er ikke vår kultur eller vår religion.

Anne Sofie Roald påpeker også at debatten i Norge har fått en aggressiv tone, noe som i seg selv kan radikalisere enkelte muslimer. "Det er jo det som skjer når folk føler at de stadig er under angrep," sier Roald. Dersom den offentlige diskursen til det kjedsommelig innprenter at ens religion er den viktigste og kanskje eneste faktoren som avgjør ens identitet, så kan dette bli en selvoppfyllende profeti.

Gi oss den gode gamle pakkisen tilbake, jeg har hørt nok om muslimer.

Politi og barnevern dret på draget

I forrige uke ble det somaliske paret fengslet og siktet for kjønnslemlestelse av to av deres egne barn. Først etterpå ble det foretatt skikkelige undersøkelser av barna, som viste at døtrene slett ikke er omskåret. Intet kriminelt, likevel måtte foreldrene sitte i arresten.

Fengslingen var en stor belastning særlig for moren som er gravid:
– Hun er gravid, men ble satt på i arresten, Der ble hun holdt i tre døgn, forteller advokat Keller-Fløystad til BT (4.juli).
– Hun var kvalm og måtte kaste opp i hullet i gulvet i arresten. Hun er fortsatt veldig syk.

– Det er klart at barnevernets fremgangsmåte er graverende, sier Keller-Fløystad og sikter blant annet til at barnevernet siden januar har hatt mistanke om at barna var omskåret, uten de ble undersøkt på Barneklinikken. I stedet ble barna undersøkt av en uerfaren lege uten spesialkompetanse. Fylkeslegen i Hordaland gransker nå allmennlegen i følge BA og VG.

Da pågripelsen var et faktum valgte politiet å be om varetekt i stedet for å få barna så raskt som mulig til undersøkelse hos Barneklinikken.
– Alle vi som kjenner systemet vet at Barneklinikken ville stilt opp med en gang, sier advokaten til BT.

Politiet har bedt foreldrene om unnskyldning for den grunnløse anklagen, men hevder likevel de gjorde det rette. Advokaten Johan Eide sier han er dypt urolig over et klima som gjør politi og barnevern «fullstendig nærsynte» i sin iver etter å få noen dømt for kjønnslemlestelse.

De fleste former for kvinnelig omskjæring medfører svært alvorlige og uopprettelige skader, men skjer heldigvis i svært, svært sjelden i Norge. Institutt for samfunnsforskning fant ved undersøkelse i 2007 drøyt ti jenter som var omskåret, men ingen kunne dokumenteres å være omskåret mens de hadde opphold i Norge. Ved Ullevål universitetssykehus har tre av de 15 barna som har vært undersøkt etter begjæring fra barnevernet i år, vært omskåret, men ingen av disse var omskåret i Norge. Seksjonsoverlege Sverre Sand advarer derfor mot massehysteri som fører til at rettigheter blir satt til side og mistenkeliggjøring på grunnlag av etnisk bakgrunn eller hudfarge.

Blant somaliere i Norge er dette allerede et ubehagelig faktum. Tiltak mot omskjæring gjør at flere somaliske familier Klassekampen (20.juni) har vært i kontakt med, føler seg dårlig behandlet av Barnevernet: - Det er kaos i det somaliske miljøet nå. Folk får ikke være i fred her, og tenker at det er bedre å flytte hjem til et land med krig. Mange opplever at de blir oppsøkt av Barnevernet på grunn av bekymring for omskjæring. Men hvor mange jenter som er oppvokst i Norge har de funnet som er omskåret? Ingen. Nå vil vi ikke mer, vi tåler ikke mer, sier Arifi Mahamod Ali.

Rikfolk kjøper seg lavere skatt

Og selgeren det er Frp.

Men Kjetil Alstadheim i DN (s.18 i dag) påpeker at lavere formuesskatt ikke er så lett å få til selv om Frp gjør det bra i valget. Grunnen er at et sterkt Frp kan bety et svakt Høyre, noe som i sin tur vil bety at Stoltenberg fortsetter (om så med mindretall) og inngår budsjettsamarbeid med V eller Krf. Dette skulle vel bety at de som vil ha bort formuesskatten bør satse på Høyre. Jeg vil gjerne ha bort formuesskatten, men det er søren meg ikke nok til at jeg stemmer hønse-høyre.

Ellers:
Pakkisriking og dekkselger Tommy Sharif er en av bidragsyterne, fra intervju i Dagbladet:

"– Hva slags innvandringspolitikk mener du vi bør føre?

– Jeg er dekkselger, ikke politiker. Men jeg ønsker at politikere kaller en pakkis for en pakkis – ikke pakker inn budskapet og prøver å gå rundt grøten slik Stoltenberg ofte gjør. Når han ikke er sikker på hva responsen blir, sendes nikkedokka Martin Kolberg ut. Og når budskapet så blir mottatt feil, er det bare å komme med bortforklaringer. Jeg liker politikere som står for det de mener."

Islamofobi-industrien

Islamofobi har blitt en lukrativ bransje i Norge som i mange andre land. Mange tar ut politisk profitt, men det er også mange som har gjort den omseggripende islamofobien til god butikk. Den absurde statsstøtten til Storhaugs HRS er allerde nevnt. Aftenposten og Åmås har gjort islam-debatt til en stor nisje, selv om mange av kronikkene forsåvidt er gode. Alle som mener noe om islam får trynet på trykk i ett sett, selv de som har fagkunnskap kommer til orde innimellom, og det arrangeres debatter i hytt og vær. Det foreløpig siste bidraget er den illeluktende artikkelen i Dagbladet om "Hvis muslimene blir i flertall." Kommentarene fra de intervjuede "ekspertene" er helt forutsigbare og derfor temmelig uinteressante. Isolert sett er artikkelen et greit stykke journalistisk arbeid, artikkelen viser imidlertid med all tydelighet hvor oppkonstruert hele problemstillingen er.

Artikler som den i Dagbladet bygger på noen sentrale men bare delvis uttalte premisser:
1) Det er tenkelig at muslimer blir i flertall i løpet av overskuelig tid (hvorfor skulle Dagbladet ellers ta opp temaet?).
2) Islam/muslimer generelt er på en eller annen viktig måte et problem (hvorfor skulle ellers Dagbladet a opp temaet?).
3) Muslimer har felles interesser og en felles politisk agenda (hvorfor skulle det ellers være relevant om de blir i flertall?).

Premiss (1) faller på sin egen urimelighet. Hvordan 80.000 muslimer i løpet av 1-2 generasjoner skal bli flere millioner er for meg et mysterium.

Premiss (2) er i hovedsak uten grunnlag. Enda viktigere er den voldsomt overdrevne oppmerksomheten dette "problemet" får. Mange av de reelle problemene som avdekkes henger oftest sammen med andre ting, f.eks. språkproblemer, innfødtes fordommer, utestengelse fra arbeidsmarkedet, utestengelse fra arbeidsmarkedet, arbeidsforhold etc.

Premiss (3) er viktig fordi man da kan anta at dersom "muslimene blir i flertall" (Dagbladets formulering) så vil de også ta den politiske makten og underforstått innføre islamsk styresett. Dette er også et premiss uten grunnlag. Norske muslimer har bakgrunn i en rekke vidt forskjellige land (inkludert Norge) i minst tre verdensdeler. Hvorfor kan man ta for gitt at somaliske, iranske og bosniske muslimer har samme politiske ståsted når selv to trøndere som har vokst opp vegg i vegg er politisk helt uenige? Etniske muslimer finnes i alle partier i Norge, til og med Krf og Frp henter stemmer blant muslimer. Dersom muslimene i Norge har en felles islamistisk agenda, hvorfor har finnes ikke et islamistisk parti i Oslo?

Til sammenligning:
De siste årene har 50-100.000 polske katolikker kommet til Norge, selv om mange drar tilbake når arbeidsmarkedet er dårligere blir mange værende. Disse kommer i tillegg til de 50.000 katolikkene som bor her fra før. Katolikkene har jo prevensjons- og abortforbud, så hvorfor er det ingen som er redd for at katolikkene blir i flertall? Den katolske kirke har jo temmelig aparte syn på både det ene og det andre.

Andre religionssamfunn holder seg også under radaren. Fundamentalistene i Smiths venner (6000 medlemmer), Pinsevennene (40.000) og Jehovas Vitner (15.000) holder på med sitt uten at offentligheten bryr seg, mens en imam som slipper en promp i nordavinden umiddelbart får førstesideoppslag.

Vi er altså i en situasjon der 2 % av Norges befolkning er den viktigste gjenstand for debatt, en jevnt over ekkel sådan.

Kort sagt:
Kan vi vennligst få igjen de gode gamle pakkisene, vi har fått nok av islam.

Debatten Dagbladet legger opp til er egentlig en debatt vi bør la være å ta: "Den opphengthet av demografi som nå er blitt mainstream i norsk offentlighet bygger på oppfattninger om at visse mennesker er et problem gjennom sin blotte eksistens," sier Esbati.

Esbati tar også den meget effektive jødetesten: "Hva skjer om det blir for mange jøder i byen?" Kanskje det er en debatt Dagbladet burde ta?

Eller hva hvis robotene overtar Norge? Får vi da et kaldere samfunn? Eller hva om trærne blir i flertall? Får vi da et mer naturlig samfunn?

Se også (....). og Heger i Dagsavisen.

Tilføyelse: Aslak Nore (sønn av selveste Fløgstad) konstaterer bombastisk at det ikke finnes islamofobi i Norge. Hvilket grunnlag har han for å påstå dette? Ikke noe annet enn sin egen synsing. Nore blander dessuten sammen alminnelig diskriminering og islamofobi som er en tilstand i offentligheten, en diskurs. Nores eneste begrunnelse for at islamdebatt er så overordentlig viktig: "Den amerikanske forskeren Drew Westen har vist at moralspørsmål - som religion - gir større fysiologiske utslag enn noen andre saker. Lik det eller ikke, men det er ingenting som provoserer oss like mye som folk med andre verdier." Makan til sludder.

Tilføyelse 2: Journalistene driver journalisme, konkluderer Jan F. Hovden i sin doktoravhandling. Det har jeg på følelsen lenge. Takk (som alltid) til Hjorthen for link.

Siv Jensen ler nok hele veien til stemmelokalet, som det Politiske dyr så presist påpeker.