De som trodde politiet ønsker forandring etter 22. juli, har tatt feil.
Denne uke gjenvelger norske politifolk Arne Johannessen som sin
fagforeningsleder. Utrolig nok, skriver Hanne Skartveit i VG.
På tide at selveste krim- og Frp-avisa sier fra.
Politiet fikk hard medfart av Gjørv-kommisjonen, på toppen av at politiet ikke gjorde en strålende jobb 22.juli benyttet Arne Johannessen anledningen til å forhandle om overtid og reisetillegg (allerede kvelden 22.juli).
Men en hardt presset AJ kan kunsten å slå tilbake, angrep er som kjent det beste forsvar. Nå har han hektet seg på Klassekampens kampanje mot byråkratisering og detaljstyring i offentlig sektor. "Kutt her!" Står det krigstyper på Klassekampens forside (5.9). Eller "Her må det kuttes!" som det står på PFs nettsider. Det er fin måte å avlede oppmerksomheten på det som er langt mer enn systemkrise i politiet, når den enkelte politimann også sviktet da det gjaldt som mest.
Tidligere har AJ møtt den betimelige kritikken på vanlig måte: Mer penger! Helt forutsigbart, det også.
Dette vil kvele voldtektsbølgen, mener Politiets fellesforbund, i følge Dagbladet.
- Overfallsvoldtekter får enorme konsekvenser for dem som blir offer for ugjerningen. Mange blir traumatisert, og ender i rus- og medikamenthelvete, sier Arne Johannessen.
Han har fulgt den offentlige debatten om overfallsvoldtekter nøye.
- Jeg støtter selvfølgelig forslagene om mer synlig politi og opplyste gater. Men det er ikke nok. Fakta er at kjønnsmodne menn er overrepresentert i saker som gjelder overfallsvoldtekter, sier han.
- Hvor mange av overfallsvoldtektene er begått av heterofile menn?
- Jeg ønsker ikke å gå ut med tall. Men all statistikk viser - og jeg kan bekrefte - at denne gruppa er kraftig overrepresentert, sier Johannessen.
Det er en kjensgjerning at en god del kjønnsmodne menn går ut på byen med seksuell hensikt, sier Arne Johannessen. Ja, de har rett og slett fitte på hjernen.
Johannessen etterlyser mannsmiljøet, og lurer på hvorfor ikke heterofile menn selv ikke stiller krav til sine egne.
- Vi må våge å diskutere det kjønnsperspektivet, og hvilket kvinnesyn vi ønsker å ha i Norge. Samfunnet må utfordre ledende menn og de ulike mannsmiljøer til å ta ansvar. Det er påfallende at mannsstemmene er fraværende når overfallsvoldtekter kommer på dagsorden, sier Arne Johannessen.
- Stoltenberg og Storberget f.eks. er begge fremstående ledere i det heterofile mannsmiljøet, nå er det på tide at de konfronterer sitt eget miljø, avslutter Johannessen bestemt.
Eksempel på potensiell voldtektsforbryter.
Vi politikere har et særskilt ansvar for å følge norsk lov, sa Siv Jensen på NRK radio i dag. Samtidig forsvarte hun Hagas små lovbrudd, som hun da Haga-saken dominerte kritiserte skarpt.
Framleis like forvirra?
Det blir verre:
Blant politikerne er det faktisk Frps ledende kvinner og menn som utmerker seg med et avslappet forhold til lover og regler. Noen som erindrer Birkedal-saken? Per Sandberg er endog straffedømt for vold og råkjøring. Den profesjonelle råkjøreren Martin Schanche bruker også nevene når argumentene ikke strekker til.
Tybring-Gjedde hevder (ikke overraskende) at det er innvandrerguttene som er hissige voldsutøvere. Samtidig krever politikeren Per Sandberg tøffere soning for utlendinger, det skyldes kanskje at voldsmannen Per Sandberg er norsk?
Fremad i alle retninger!
Væpnede chilenske kriminelle kommer over grensen til Norge fordi norsk politi ikke bærer våpen, melder Dagsrevyen akkurat nå. Fordi norsk politi ikke bærer våpen til daglig, er det mye tryggere begå væpnede ran etc i Norge enn i f.eks. Danmark der en chilener ble skutt.
Det sjokkerende med dette oppslaget er ikke de enkeltestående fakta (noen chilenske kriminelle har vært i Norge, andre har vært i Danmark), men at mesteparten av oppslaget er basert på synsing fra politiets side. Dagsrevyens eneste kilde: politiet. Dette er altså skremselspropaganda, et rent partsinnlegg fra politiet.
Danmark vil på sin side gjeninnføre grensekontroll.
Det enklest er pistol. Politiet bruker igjen Dagsrevyen som propagandakanal.
- Vi trenger Datalagringsdirektivet, ikke prinsipper, sier Arne Johannessen til Computerworld.
Arne Johannessen er leder av Politiets fellesforbund. Politiet har fått et spesielt privilegium: De kan i spesielle situasjoner bruke voldsmakt og annen integritetskrenkende (inngripende) midler. Politiets rett til å bruke vold er imidlertid kraftig innskrenket, blant annet av viktige prinsipper i den liberale rettsstaten (som vi i Norge anstrenger oss for å være). Ett sentralt prinsipp er at enhver er uskyldig til det motsatte er bevist. Et annet prinsipp er privatlivets fred. Et tredje prinsipp er at bruk av voldsmakt og andre integritetskrenkelser skal være saklig begrunnet i det enkelte tilfellet og dessuten proporsjonalt (grad/omfang av inngrep må stå i forhold til gevinsten).
Men AJ liker ikke prinsipper, særlig ikke den liberale rettsstatens prinsipper. Og snart blir han kanskje direktør for hele politietaten. Grøss.
Premieidiot blir snart sjefsidiot.
Enkelte stater, som er kjent for å begrense sine borgeres demokratiske rettigheter, overvåker personer bosatt i Norge for å få informasjon om eksilmiljøer og regimefiendtlig aktivitet. Dette gjør de blant annet ved å infiltrere flyktning- og eksilmiljøer, og overvåke grupper og enkeltpersoner via Internett og mobiltelefon.Dette er altså PST som skriver i sin trusselvurdering (PDF). Det snurrige er ikke trusselvurderingen, men det faktume at vurderingen omtaler metoder som til forveksling ligner på metoder som DLD vil pålegge norske myndigheter å bruke. Når fremmede makter bruker DLD-aktige metoder er det en del av trusselbildet, samtidig mener PST at DLD er helt nødvendig for å stanse truslene mot Norge.
(...)
Flere staters etterretningstjenester har betydelig avlyttingskapasitet i Norge. Datanettverksoperasjoner har bidratt til å effektivisere tjenestenes forsøk på å skaffe skjermingsverdig informasjon fra norske private og offentlige aktører. Vi forventer at datanettverksoperasjoner vil bli en stadig viktigere metode i andre staters etterretning mot Norge og norske interesser.
I likhet med Jon Wessel-Aas stusser jeg en smule over PST-sjef Janne Kristiansens uttalelser til Dagbladet:
- Vårt ansvar er ambassadesikkerheten og å undersøke trusler mot det som er terrormål nummer én i Norge - ikke å undersøke trusler fra ambassaden til vår nærmeste allierte. Våre prioriteringer går ikke den himmelretningen engang, vi er mer fokusert på at amerikanernes sikkerhet er ivaretatt, sier PST-sjefen til Dagbladet.
Greit at PST har særlig ansvar for anti-terror arbeidet ("sabotasje og politisk motivert vold eller tvang") - herunder anslag mot ambassader, men det står da mye annet interessant på PSTs nettsider:
Hver tredje ansatt i politiet - 31,6 prosent - sier også at de har vært redd for å dø når de utfører sin polititjeneste, skriver VG.
Dette er jo mildt sagt ute av proporsjoner (noe annet er forresten ikke å vente når det dreier seg om Arne Johanessen). Politi er faktisk et temmelig trygt yrke. 31 norske politifolk (hvorav en kvinne) har blitt drept i tjeneste, Aftenposten (23.april).
Dette er egentlig et oppsiktsvekkende lavt tall, det dreier seg faktisk om samtlige norske politifolk som har falt i tjeneste de siste 110 år. Altså en politimann hvert 3. år. En kikk på listen viser: 4 av disse ble drept av okkupasjonsmakten under krigen, 6 omkom i trafikkulykke, 1 falt av hest under Kong Olavs begravelse, 1 druknet under redningsaksjon, 1 døde av brannskader, (minst) 5 drept av psykiatrisk pasient.
I landbruket omkommer til sammenligning 8-10 personer hvert år i arbeidsulykker, innenfor bygg og anlegg er tallet omtrent det samme.
Tallene sier noe enda viktigere: Norge er et fredelig land å bo i. Politiet er generelt ubevæpnet og bare hvert 10 år omkommer en politimann i en "skarp" situasjon som NOKAS-ranet.
Ditta e rein sjikane!
Lars Gule anmelder flere polititjenestemenn for grov uforstand i tjenesten etter at
Mohammed Nurul Islam Shekh er dømt til en av Norges strengeste straffer for familievold. Gule har også skrevet bok om saken.
Tvilsome bevis? Slett politiarbeid? Blablad slukte iallefall fornærmedes versjon.
Jon Wessel-Aas skriver i dag om newpseak og politistatslogikk. Samtidig melder Aftenposten (15.mai) at politiet forlanger full, direkte og uhindret tilgang til alle digitale personopplysninger hos Utlendingsdirektoratet. Det dreier seg om opplysninger om 1,6 mill utlendinger som har søkt om eller fått opphold i Norge. Men UDI sier nei av personvernhensyn, og vil at politiet skal be om å få utlevert opplysningen i hvert enkelt tilfelle.
Det høres selvsagt utrolig effektivt ut at enhver politimann med noen tastetrykk kan få hele "mappa" til en hvilken som helst utlending politimannen har foran seg. Men dette vil innebære at utlendinger har langt mindre personvern og privatliv enn det norske borgere har. Kanskje politiet bør få direkte lesetilgang til min ligning og mitt skatteoppgjør? Hva med ubetalte barnebidrag? Bankkonto?
Det er ikke teknologien som begrenser.
Vox korrigerer Elin Ørjasæters virkelighetsbeskrivelse som begrunnelse for Datalagringsdirektivet: Norge har et lavt og stabilt kriminalitetsnivå.
I går skrev VG: Norsk politi kan ikke samarbeide, har et eldgammelt datasystem og prioriterer enkle saker for å bedre statistikken, slår ny rapport fast. Ifølge Riksrevisjonens fører målsystemet til at ressursene styres bort fra mer organisert og alvorlig kriminalitet.
Altså:
Det er politiets eget datasystem som er det største hinderet, de klarer ikke en gang å utnytte den informasjonen de faktisk har om straffedømte, ettersøkte og anmeldte. Dette var visstnok en viktig grunn til at Lommemannen (som opererte i mange politidistrikt) kunne holde det gående så lenge. Hvordan innbiller politiet seg da at de kan utnytte den uendelige mengden informasjon som DLD vil medføre? Politiet innrømmer dessuten at gamle trafikkdata er lite relevant.
Ellers:
Snoen er slem mot Solberg og Foss.
Ellers, 2:
GPS sporing i alle biler? En våt drøm for UP?
Politiet derimot sliter fortsatt med MS-DOS 1984.
31 norske politifolk (hvorav en kvinne) har blitt drept i tjeneste, melder Aftenposten (23.april).
Dette er egentlig et oppsiktsvekkende lavt tall, det dreier seg faktisk om samtlige norske politifolk som har falt i tjeneste de siste 110 år. En kikk på listen viser: 4 av disse ble drept av okkupasjonsmakten under krigen, 6 omkom i trafikkulykke, 1 falt av hest under Kong Olavs begravelse, 1 druknet under redningsaksjon, 1 døde av brannskader, (minst) 5 drept av psykiatrisk pasient.
I landbruket omkommer til sammenligning 8-10 personer hvert år i arbeidsulykker, innenfor bygg og anlegg er tallet omtrent det samme.
Disse tallene sier altså at det egentlig er ganske trygt å være politimann i Norge.
Tallene sier noe enda viktigere: Norge er et fredelig land å bo i. Politiet er generelt ubevæpnet og bare hvert 10 år omkommer en politimann i en "skarp" situasjon som NOKAS-ranet.
I følge oppstillingen i Wikipedia er Norge et av de land med færrest drap relativt til innbyggertallet, bare land som Singapore og Japan er bedre stilt.
En politimann omkom etter å bli påkjørt på E18 i forbindelse med biljakt.
Det er vel liten tvil om at Georg Apenes, avtroppende direktør for Datatilsynet, har vært et irritasjonsmoment for de overvåkningskåte i Kripos, PST etc. Nå går Apenes av i en alder av 70 år og VamPus spekulerer nå i om Ap-mannen Erik Nadheim ligger an til å bli ny direktør. Nadheim synes tydeligvis at personvern er noe forbaska bryderi. Nadheim er sikkert idealkandidaten for Ap (som aldri har forstått dette med borgerretter) og særlig for politiet selv. Med Nadheims holdninger i Datatilsynet kan man kanskje like godt legge ned hele tilsynet. Hva med Varg Vikernes som biskop, spør Are Slettan. Hvorfor har Nadheim overhode søkt eller blitt bedt om å søke, spør Anders Brenna (som visstnok har søkt selv).
Kanskje sette GPS (med overføring av data til Vegvesenet) i alle biler slik at politiet kan vite hvor alle biler er til enhver tid?
Nåværende forbrukerombud Bjørn Erik Thon ville nok være å foretrekke. Eller kanskje Thons tidligere sjef Odd Einar Dørum (som ikke har søkt jobben og som nok er litt gammel).
Aftenposten burde kjenne sin besøkelsestid. Nå har tanta hjulpet Kripos med kampanje for Datalagringsdirektivet, burde de gå Erik Nadheim etter i sømmene, sånn for balansens skyld.
PS: Anders Brenna skriver også at Datalagringsdirektivet er både farlig og ubrukelig.
PS2: Lars Fr. H. Svendsen (Civita) om prinsippløs pragmatisme.
PS3: Grundig drøfting hos Graveren.
For de som synes at personvern og borgerretter er kjedelige greier, kan lese om pupper.
Syntes at det fulgte for mye plunder og heft med personvern.
Terroraksjoner kan gjennomføres uten at det kommer varsel om dette i forkant, sier PST-sjef Kristiansen.
Skikkelig dårlig gjort! Terroristene burde absolutt gi beskjed hvor og når de skal slå til. Det ville gjøre det hele mye enklere for PST og oss andre. "Si fra hvor du går," heter en norsk fjellvettregel. Såpass burde terroristene lære seg om norsk kultur.
Severin Suveren: Savnet etter lang fjelltur.
De etterlatte etter Eugene Obioria får 500.000 kroner i erstatning av staten, bekrefter Justisdepartementet. Forhandlingene med de etterlatte foregikk på kontoret til justisminister Knut Storberget (Ap), i følge VG.
Sivilombudsmannen mener Norge brøt menneskerettighetene i forbindelse med politiets maktbruk da Eugene Obiora døde. Sivilombudsmannen gir kraftig kritikk til justis- og politimyndighetene på flere punkter, også det i følge VG.
For noen dager siden fikk også moren til Robert Michael Aconcha-Kohn, Siw Warstedt, møte justisminister Knut Storberget i justisdepartementet. Der ga Storberget en offisiell unnskyldning på vegne av regjeringen for at sønnen ble kvalt og drept i politiets varetekt. Storberget har konkludert med at sønnen til den avdøde 44-åringen har rett på erstatning, og vil utbetale 600 000 kroner, skriver Dagbladet.
Det er betryggende at det finnes en rest av anstendighet i systemet. Storberget, en ellers svak statsråd, har her gjort det eneste riktige. Sivilombudsmannen har også demonstrert hvor viktig det er med en slik sikkerhetsventil i systemet. Politiet utsatte ikke bare Obiora og Aconcha-Kohn for dødelig vold, de opptrådte også umåtelig arrogant (i likhet med Storbergets eget departement). Riksadvokaten la på sin side bort saken. Politimennene som drepte fikk ikke så mye som en irettesettelse (samtidig kan vi notere at påtalemakten ikke nøler med å skrive ut bøter når politiet selv er fornærmede part).
Men altså: Det går fortsatt voldelige menn rundt i politiuniform. Det er skremmende.
Ydmykhet? Hva faen er det?
Paul Larsson, professor ved Politihøgskolen, støtter i hovedsak Willy Pedersens syn på cannabis. Larsson skriver i Morgenbladet bl.a.:
Jeg vil støtte Willy Pedersens grunnsyn. Man har nå kjørt det strafferettslige sporet lenge nok. Det er forunderlig at mange fortsatt har så stor tro på forbudslinjen og den preventive effekten ved straff, særlig overfor bruken av hasj. Den preventive effekten av straff synes å fungere best på dem som ikke kan tenke seg å bruke stoffene. De får ekstra grunner til å la være. Lite tyder på at en oppmykning av lovgivningen ville føre til at bruken av cannabis ville komme ut av kontroll eller vokse eksplosivt.
Det omstridte datalagringsdirektivet kommer ikke til å innebære noen stor endring for hverken borger eller politi, mener Inger Marie Sunde ved juridisk fakultet, UiO.
- Hva er datalagringsdirektivet?
- En rettsakt som EU vedtok i 2006 og som innebærer en plikt til å lagre opplysninger om bruk av elektronisk kommunikasjon fra seks til 24 måneder. Dette gjelder trafikkdataene, som er dato, klokkeslett og varighet for en oppkobling. For epost, fast-, mobil- og ip-telefoni vil man også lagre hvilke nummer og adresser som har kontakt med hverandre. Hvor på internett du surfer, hva du skriver i eposten og hva du sier i telefonen, skal ikke lagres. For mobiltelefon skal også lokaliseringsdata, altså hvor du er når du ringer, lagres.
- Hva er nytt?
- Dette med lokaliseringsdata er det eneste helt nye. De andre opplysningene har internett- og telefonitilbydere tradisjonelt lagret for å kunne fakturere riktig.
- Hvorfor ønsker man direktivet?
- Det kommer som et motsvar på kommunikasjonsverndirektivet fra 2002, som ble gjennomført i norsk rett i 2003 og påla sletting av slike opplysninger. Dette gjorde politiet såpass bekymret at det har ønsket datalagring.
- Blir direktivet innført i Norge?
- Norge plikter gjennom EØS-samarbeidet å gjennomføre direktivet. Det har vært snakk om at direktivet gjelder kriminalitet, og ikke økonomi, og at det derfor faller utenfor det indre markedet. Irland tapte en sak basert på denne oppfatningen i Europa-domstolen i februar, og det må dermed anses avklart at direktivet omfattes av Norges EØS-forpliktelser. Om ikke alle landene har like lagringsregler, vil det være en ulempe for de tilbyderne som må konkurrere i et indre marked hvor det finnes noen tilbydere som slipper å lagre. Et veto vil heller neppe bli forstått ettersom vi ellers er med i Schengen-avtalen og deltar aktivt i politi- og påtalesamarbeidet i EU. Svaret er derfor ja, lagringsplikt kommer til å bli innført.
- Protestene har vært mange?
- Ja, dette er ingen populær politisk sak, men det vil ikke innebære noen stor endring for hverken politi eller borger. Foruten lokaliseringsdataene, gir Datatilsynet allerede i dag tillatelse til lagring i inntil fem måneder. Direktivet er hovedsakelig en lovmessig standardisering. Som minimum innebærer den at lagringstiden blir utvidet med n måned og lovpålagt. Motstanden handler nok mye om at dette er blitt en symbolsak for at personvernet er under press. Hvorvidt den leder til at vi i Norge kun får seks måneders lagring, og ikke to år som direktivet åpner for, gjenstår å se.
- Hvor kommer opplysningene til å lagres?
- Direktivet lar det være opp til det enkelte land å bestemme, men synes å forutsette at opplysningene lagres desentralisert hos den enkelte tilbyder, som for eksempel hos Telenor. Politiet vil kun få tilgang til utvalgte opplysninger ved samtykke fra en domstol etter de vilkår for personvern og rettssikkerhet som allerede gjelder i norsk rett.
- Hva vil direktivet bety for politiets arbeid?
- Regjeringens metodekontrollutvalg konstaterte i år at trafikkdata kom til direkte nytte i mer enn 40 prosent av sakene hvor de ble innhentet. Datalagringsdirektivet sørger i realiteten for at politiet får sikret muligheten til å innhente opplysningene for å bekjempe kriminalitet.
- Hvordan skal personvernet ivaretas?
- Opplysningene må behandles som personopplysninger og følge det lovverket som allerede finnes for beskyttelse av slike. Omtrent som bank- og helseopplysninger.
- Vil vi se misbruk av opplysningene?
- Alt som er lagret, kan misbrukes, men ut fra historikken i Norge kan jeg ikke se det. Ettersom trafikkdata tradisjonelt har vært lagret, handler det mer om hvilket demokratisk og rettslig system vi allerede har på plass. Det er viktig å påse at tilbyderne lagrer opplysningene på forsvarlig og profesjonelt vis.
- Hva synes du om debatten om direktivet?
- Terrorbekjempelse får all skylden for utviklingen rundt personvern og resulterer i et veldig forsvar for det. EUs ulike datatilsyn sørget for eksempel for en slettingsplikt med det nevnte kommunikasjonsdirektivet. Dette skremte politiet, som dermed krevde lagringsplikt. Både terrormyndigheter og personvernere reagerer altså i panikk, og vi får en tilspisset debatt.
Navn: Inger Marie Sunde.Er Fredrik Fasting Torgersen uskyldig? Det vet nok bare han selv. Holder bevisene mot ham? Se det er en annen sak. Selv den som er skyldig skal som kjent ikke dømmes dersom bevisene ikke holder.
Antall anmeldelser har gått kraftig ned i løpet av de siste ti årene. Blant annet anmelder kommuner nå langt færre tilfeller av bygging i strandsonen enn tidligere, viser en rapport fra Økokrim. Leder av miljøteamet i Økokrim, Hans Tore Høviskeland, tror årsaken er at miljøkriminalitet ikke blir prioritert av politiet.
Kan dette skyldes at politiet har hendene fulle med bagatellmessige overtredelser av narkotikalovgivningen? Eller kanskje de er opptatt med å gjennomføre sin egen ulovlige demonstrasjon?
Kanskje politiet burde prioritere litt bedre så kunne vi fått mer politiarbeid for pengene og litt mindre sutring fra Arne Johanessen.
