Jon Hustad sett fra Sverige

Nyttårsdebatten om en ikke-sak har blitt fanget opp av våre svenske venner:

Enligt honom [Jon Hustad]] är norsk kultur protestantisk. Och protestantiska länder har till exempel alltid låg statsskuld. Vi är ­okorrupta, lösningsorienterade och flexibla. Tack vare en taxiskandal i Oslo har han dessutom bevis för att invandrade pakistanier är korrupta. Det var ett rasistiskt inlägg av en typ som man sällan ­läser i Sverige, men som blir allt vanligare i det extrema norska kulturklimatet.

Flagget! 17.mai! Kongehuset! Tillit!

Tillitsfulle barn deltar i 17.mai-tog. Kongen befinner seg antakelig et sted til venstre utenfor bildet. Nasjonalsangen ble formodentlig fremført. Men hvor var Tybring-Gjedde, eller Jon Hustad? Satt de hjemme og furtet?

Alt dette skjer i verdens rikeste land, landet uten kultur: "Og Tybring-Gjeddes bastante forherligelse av «det norske» er farlig. Den kopierer både den nazistiske stammementaliteten og den fundamentalistiske glorifiseringen av islam for de rettroende,"skriver Witoszek.

Tillit!

Generell tillit mellom mennesker er det nye trumfkortet de nasjonalkonservative klasker i bordet. Til forskjell fra Jon Hustad har Indregard hostet opp empiri som viser at Hustads trumfkort ikke var noe særlig å satse på likevel.

Når norsk er best

Noen ganger er det ålreit, og noen ganger er norsk kultur best - i hvertfall når det dreier seg om pinnekjøtt med kålrotstappe. Tybring-Gjedde inkluderte til og med verneplikten i kulturbegrept, også Jon Hustad er uvanlig raus når han snakker om kultur:

Neste gong ho får eit spørsmål om kva norsk kultur er, kan Tajik samanlikna pakistansk og norsk kultur. Eg kjenner meg sikker på at ho vil finna skilnader. Og så kan ho fortelja oss kva for samfunnsmodell ho meiner gjev best resultat, og om folk i det minste ikkje har ein bitte liten grunn til å uroa seg.

Med denne avslutningen klarte Hustad å pakke inn det lumre budskapet i et par setninger. Han får frem Tajiks familiebakgrunn (kanskje det er hovedbudskapet fra både Hustad og TG), han får frem at kontrasten er pakistansk og norsk (underforstått at den norske kulturen er bedre), og at kultur=samfunnsmodell.

Dette sammensuriet har facebook-høyre overtatt fra Frp-høyre og dalstrøka innafor. "Kultur" har som kjent erstattet gener (rase, hudfarge) som skillet mellom de gode og de langt mindre gode. Kultur er i sin tur et stikkord for religion, dvs islam (hvem bryr seg vel om buddistene). Og kultur/religion er som gener fordi det er uforanderlig, vi kan ikke legge det av oss, med Nils R. Langelands ord:

"Alle burde lære av de arbeidsomme pakistanske jentene. Men de kommer aldri til å knekke den europeiske koden. De kommer aldri til å forstå hva dette egentlig handler om. Det gjør ikke vi heller, intellektuelt, men vi bærer det med oss, erfaringsmessig."

Eller Hans Rustad:

"Det er ikke hennes hudfarge, som er mørk, men det er kulturen hun bringer med seg og puster ut: det er som å se et marsvesen ved høylys dag. Ingen må komme å fortelle meg at det ikke er et sjokk å møte et vandrende svart telt på Gol!"

Hustads siste ligning kultur=samfunnsmodell innebærer at med andre ord at enhver pakistaner eller araber i kraft av sin kultur degenerer den norske samfunnsmodellen.

For en klokere drøfting, les Transfines.

Nils Rune Langelands konspiranoia

Nils Rune Langelands siste sleivspark er av det konspiranoide slaget:

HL-senteret på Bygdøy er ein av mange institusjonar som arbeider med å byggje ein transnasjonal skuldsivilsasjon for å legitimere innvandringa til Vesten.

Fra Langelands intervju med Dagbladet 15.juli 2011 (merk datoen):

- 10. juni 1099 var den dagen da korsfarerhæren brøt gjennom murene i Jerusalem under det første korstoget og satte i gang en massakre på muslimer. Da var krigen i gang. Og den krigen står vi i fortsatt. 

Korsfarerne var de første europeere og datoen 10. juni 1099 markerte et vendepunkt skal vi tro Langeland. Det hevdes også at Langeland har skrevet noe på Facebook om degenererte analfabeter fra Punjab.

Kollega Rune Slagstad mener på sin side at Langeland bare er en unge som gjør rampestreker for å få oppmerksomhet. Slik går dagene i akademia. Ja og i Dagbladet, Dagsavisen og Klassekampen naturligvis.

Surprise! Hans Rustad på Document.no tar Langeland i forsvar.

For å sitere mer fra intervjuet med Dagbladet:

Alle burde lære av de arbeidsomme pakistanske jentene. Men de kommer aldri til å knekke den europeiske koden. De kommer aldri til å forstå hva dette egentlig handler om. Det gjør ikke vi heller, intellektuelt, men vi bærer det med oss, erfaringsmessig.

For å sitere meg selv (september 2011): Hva sier han her? Ja, det tror jeg ikke han vet selv heller.

Men Langeland har glimtet til  med sine aforismer, det skal han ha.

Jon Hustad trenger grunnkurs i økonomi

Jon Hustad går i rette med Kristin Clemets omtale av økonomien i innvandring til Norge. Hustad påpeker blant annet at innvandrere (f.eks. fra Polen og Sverige) jobber i bransjer med svak produktivitetsutvikling:

Hver eneste arbeidsinnvandrer og han og hennes barn og ektefelle må altså skape verdier tilsvarende 550.000 kroner hvert år så lenge de er i live, og de må også være i stand til å øke produktiviteten tilsvarende det en gjennomsnittlig nordmann gjør.
     Den gjennomsnittlige arbeidsinnvandrer gjør ikke det. Han ligger langt, langt etter nordmannen. For hvor jobber disse som kommer? Jo, i næringer som har lav produktivitetsutvikling. De jobber i hovedsak som tjenere for nordmenn. De bygger hytter, og de serverer øl. Men samme hvor fort de spikrer, og samme hvor fort de bærer øl, så kan de ikke gjør det raskere enn fysikken tillater.

Her avslører Hustad at han mangler elementær innsikt i samfunnsøkonmi. Produktivitet i den banale versjonen å lage flest mulig skopar eller flatskjermer per dag. Men produktivitet handler om å skape noe verdifullt for folk, ikke om å lage sko eller hogge ved raskest mulig. Hustad burde vite at folk ikke lever av sko og flatskjermer alene, folk synes også det er verdifullt å få omsorg og helsetjenester, folk vil klippe håret og få deilig mat servert på fancy restauranter. Slike personlige tjenester har svak produktivitetsutvikling sammenlignet med industrien, men det betyr ikke at verdiskapingen er mindre. Så lenge folk vil betale for hårklipp og tannlege er det verdiskaping, i kontrast til Hustads antikverte forestillinger. Polakker, svensker og tyrkere bidrar til norsk økonomi når de leverer tjenester vi er villige til å betale for.

Lignende tøv serverer Hustad i Dag og Tid (1.juni) der han sammenligner produktivitetsutviklingen i industrien (og stadig mindre sysselsetting) med den stadig voksende offentlig sektor. Også her er den økonomiske tyngdeloven som gjelder: Den sektoren som har lavest produktivitetsvekst vil trekke til seg stadig større andel av arbeidskraften. Paradoksalt men sant.

En forsterkende faktor er at rikdommen vår (altså økende produktivitet) vil skape en stadig større etterspørsel etter velferdstjenester. Når folk har fått nok sko og flatskjermer prioriterer de helse og trygg alderdom. Men skal offentlig sektor levere gode tjenester må de rekruttere flinke folk med utdanning. Det er dette Unio-streiken handler om.

Se også Clemets svar.