Ikke skumle likevel, disse imamene

Mange imamer og muslimske ledere mener at Norge i større grad enn de fleste muslimske har virkeliggjort viktige verdier og prinsipper innenfor islam, skriver Olav Elgvin i oppsummeringen av masteroppgaven sin.


Mange mente at Norge i større grad enn de fleste muslimske land hadde virkeliggjort det de anså som viktige verdier og prinsipper innenfor islam. Disse verdiene og prinsippene omfatter blant annet solidaritet og velferdsstat – og dessuten likhet for loven, gjennomsiktighet og fravær av korrupsjon, skriver Elgvin.

Bombeflørt på Minerva?

En internasjonal måling viser bred støtte for militære aksjoner mot Iran, i følge tall gjengitt av Snoen. Et Iran ledet av Ahmadinejad med atomvåpen er en så overhengende fare for Israel og freden i regionen at et militært angrep kan bli nødvendig i løpet av et år eller to, skrev Snoen for noen år siden.

Dette er et ekko av tidligere tiders krigshissing, men det virker som folk nekter å lære av historien. Det er knapt noen uenighet om at Irak-krigen var basert på en store pakke løgn, dertil var krigen en katastrofe for landet. Også den gangen ble det snakket om hvor farlig Saddam var for nabolandene. Det er vel så grunnleggende folkerettslige og moralske problemer ved et eventuelt angre på Iran i og med at det vil dreie seg om et preventivt angrep - ikke et preemptive (forkjøps) angrep.

Les heller Robert Fisks bitende kommentarer, feks denne:

... the little men dressed up in the clothes of dead titans. Bush and Blair thought they were Churchills or Roosevelts. They flaunted themselves along with Aznar of Spain as the Big Three: Churchill, Roosevelt, and Stalin; though I never discovered which of them was supposed to play the Soviet mass-murderer, as they conspired in the Azores for war. ... They were the quick-fix men, the instant statesmen, the guys who had handle on war. ... For this was to be an ideological war. From its creation by the loonies of the American right - as a pro-Israeli policy to aid Likud Party leader Benjamin Netanyahu - and then foisted on Bush, to the hell-disaster that Iraq now represents, the real war had to be turned into myth; nightmares into dreams; destruction into hope; terrible truths into profound mendacity.

Eller denne (Independent 29 nov 2001):

Over the past 50 years, we sat on our moral pedestal and lectured the Chinese and the Soviets, the Arabs and the Africans, about human rights. We pronounced on the human-rights crimes of Bosnians and Croatians and Serbs. We put many of them in the dock, just as we did the Nazis at Nuremberg. Thousands of dossiers were produced, describing –in nauseous detail–the secret courts and death squads and torture and extra judicial executions carried out by rogue states and pathological dictators. Quite right too. ...Yet suddenly, after 11 September, we went mad. 

Og til slutt om krigens økonomi:

So coming soon to a war near you; oceans of blood, bodies torn to shreds, of course. But bring your credit card. Or a cheque book. It's big business. And there may be profits.

PST driver utenrikspolitikk

Politiets sikkerhetstjeneste mener Norge har for dårlig kontroll av iranske studenter. De ønsker nå et system som skal filtrere ut «risikostudenter» før de kommer til landet, skriver Universitas.

Med "risiko" mener PST slett ikke studenter som på en dårlig dag sprenger seg selv og T-bane nr 4 i lufta. Nei, de mener studenter som kan ta med seg kunnskap som potensielt kan brukes f.eks. til å lage atomvåpen. Det er heller ikke snakk om statshemmeligheter, nei det er snakk om kunnskap som sirkulerer temmelig fritt i akademia. Ja, vi snakker om slikt som står i lærebøker eller artikler i vitenskaplige tidsskrifter.

Alt kan i prinsippet hjelpe "fienden". På 1980-tallet ble Bernhard Green (en lavere funksjonær ved Kongsberg Våpenfabrikk) dømt til fengselsstraff for å ha medvirket til at Sovjet (via Toshiba) fikk tilgang til teknologi som de senere benyttet til å lage mer stillegående ubåter. Det var altså ikke snakk om militært utstyr eller fiks ferdig våpenteknologi, men om en særlig avansert utgave av datastyrt utstyr som finnes på alle større mekaniske verksteder.

PST driver rett og slett utenrikspolitikk, en politikk som rammer enkeltpersoner, men som også kan hemme den sivile og økonomiske utviklingen av et land. PST peker ut enkelte land som "uverdige" til å sende sine unge talenter til oss. Det er ihvertfall ikke UiOs ansvar å drive utenrikspolitikk.


Data, det er fali' det! Kan brukes til å lage atomvåpen eller til å lage revolusjon. Forvirrende.

Frp vil innføre sharia

- Jeg er for dødsstraff i enkelte tilfeller. Blant annet gjelder dette voldtekt av kvinner og små barn og overlagt drap, sier Jan Blomseth i Tromsø Frp.

Dødsstraff for voldtekt? Hmm. Tenker, tenker. Dette var vrient.

Jepp, nå kom jeg på det: Den islamske republikken Iran er et av få land som har denne praksisen. Frp velger sine forbilder med omhu.


Frp: mot sharia og for sharia. To tanker i hodet samtidig. Flott det!

USAs alternativer overfor Iran

George Friedman hos Stratfor om Obamas Iran-politikk:

Our current view is that the accumulation of enough enriched uranium to build a weapon does not mean that the Iranians are anywhere close to having a weapon. Moreover, the risks inherent in an airstrike on its nuclear facilities outstrip the benefits (and even that assumes that the entire nuclear industry is destroyed in one fell swoop — an unsure outcome at best). It also assumes the absence of other necessary technologies.
....

The country most concerned about Iran is not Israel, but Saudi Arabia. The Saudis recall the result of the last strategic imbalance in the region, when Iraq, following its armistice with Iran, proceeded to invade Kuwait, opening the possibility that its next intention was to seize the northeastern oil fields of Saudi Arabia. In that case, the United States intervened. Given that the United States is now withdrawing from Iraq, intervention following withdrawal would be politically difficult unless the threat to the United States was clear. More important, the Iranians might not give the Saudis the present Saddam Hussein gave them by seizing Kuwait and then halting.

Kosher nukes.

Hemmelige henrettelser

Ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende straff, heter det i en FN-konvensjon som jeg kom til å tenke på da jeg leste denne notisen i Morgenbladet:

Med et noe uvanlig PRs­tunt åpnet den japans­ke regjeringen fredag forrige uke dørene til s­ine henrettels­es­lokaler for pres­s­en. Fra 2000 til 2009 ble 112 mennes­ker i Japan dømt til døden, og 46 ble henrettet. I dag har landet 107 døds­dømte fanger. I Japan kan det gå inntil 40 år før døds­dømte pers­oner blir henrettet, og vedkommende blir ikke informert om tids­punktet før øyeblikket før henrettels­en fi­nner s­ted. Familiemedlemmer og fors­varere blir førs­t informert i etterkant. Ifølge det japans­ke jus­tis­departementet er det s­yv henrettels­es­ans­talter i Japan. Plasseringen er fremdeles­ hemmelig.

I likhet med land som USA, Kina og Iran har altså Japan et stykke igjen før landet er fullstendig sivilisert.


Hemmelig til og med for den dømte.

Liberale ekstremister og ekstremistiske moderate

Hvorfor er Tariq Ramadan blitt en helt mens Ayaan Hirsi Ali fordømmes? Spør Åmås i Aftenposten.

Her stusser jeg alvorlig over den kloke og sympatiske Åmås' virkelighetsbeskrivelse. Ramadan blir jo rutinemessig mistenkeliggjort, endog på groveste måte av tenksomme folk som TB Eriksen. Ayaan Hirsi Ali blir på til gjengjeld hyllet for sitt mot (og hennes sterke personlige historie gir hennes posisjon ekstra legitimitet), i brede kretser, ikke bare i kokkokretsen rundt Hege Storhaug. Alis verdensbilde har langt på vei blitt mainstream. Åmås' virkelighetsbeskrivelse er mildt sagt unyansert og upresis, muligens også besmittet med Åmås' personlige antipatier, dermed faller hele kronikken sammen.

Olav Elgvin og Martin Grüner Larsen kaller rett nok Hirsi Ali for en ekstremist. Noe som får den glimrende skribenten Bjørn Gabrielsen til å se rødt. Jeg skal ikke forsøke å dømme i disputten mellom disse sympatiske herrer, men å sette likhetstegn mellom minareter og hakekors er jo faktisk ganske kokko. Da hjelper ikke Alis prisverdige arbeid for kvinners rettigheter, den slags påstander er ekstremt. Man behøver vel ikke være voldelig, terrorist eller militant for å være ekstremist? Selv om Ali naturligvis ikke er involvert i vold og terror, er hun tydelig militant i retorikken.

Ellers: Selv den trivelig trubadur Hans Rotmo har rotet seg alvorlig ut i en trøndersk hengemyr med hodet fullt at desinformasjon.

Ungarske Sturmabteilung, anno 2010.

Blair: - Saddam var en skikkelig slemming

Jeg angrer ingenting sier tidligere statsminister Tony Blair:
- Saddam var en skikkelig slemming, dessuten hadde han teit bart, latterlige håndbevegelser og feil religion. Selv ble jeg ledet av Jesus i denne viktige beslutningen, avslutter han med overbevisning.


Barbering kunne ha endret verdenshistorien.

Oppdatering: Hva skjer i Iran?

Den øverste lederen i Iran, ayatollah Ali Khamenei, er kraftig provosert over at president Mahmoud Ahmadinejad ikke følger hans ordre. Nå kjemper Khamenei for den islamske republikkens eksistens, skriver Dagsavisen.

Situasjonen er uoversiktlig. Det ser ut til at det finnes flere betydelig fraksjoner som kjemper om hegemoniet, både innad i teokratiet og mellom ayatollaene, den sivile administrasjonen og væpnede styrker. Ahmadinejad har sørget for å styrke revolusjonsgarden og militsen som forsvarer regimet fysisk, men dette kan samtidig være en konkurrerende maktbase til det religiøse hierarkiet. Prøver Ahmadinejad å vise at han ikke er en nikkedukke eller er han en reell utfordrer til teokratiet?

De to tidligere presidentene Akbar Hashemi Rafsanjani og Mohammad Khatami møtte ikke opp ved innsettelsesseremonien. Demonstrantene har heller ikke gitt opp, ser det ut til. Khatami kritiserer offentlig de politiske rettssakene, de første siden 1979.

Dette er ikke lett bli 100 % klok på for en amatør, men mitt inntrykk er at situasjonen er mer åpen enn først antatt etter at politi og milits slo hardt til mot demonstranter.

Iran: Fra prestestyre til militærdiktatur?

Vestens interesse for de opptøyene etter valget i Iran kan ha ledet oppmerksomheten bort fra en mer grunnleggende maktforskyvning i toppen av det iranske samfunnet: Fra ayatollahene til de militære.

Fareed Zakaria, gjest i BT 31.juli, påpeker at det også er vesentlig motstand blant de såkalte storayatollaene. Bare noen av få av i alt 20 storayatollaer har offentlig støttet Ahmadinejad, og seks av dem har offentlig kritisert regimet. Selv den øverste leder, Khamenei, ble kritisert av sine egne.

Ahmadinejad er ikke del av det religiøse maktapparatet, men han har nære bånd til revolusjonsgarden og har sørget for å bevilge mer penger til disse på bekostning av de religiøse institusjonene. Den øverste leder Khamenei har en fot i begge leire. Zakaria understreker også at det ikke er grunn til å tro at ayatollaene vil lede landet inn i en ødeleggende krig (krigen mot Irak ble innledet av Saddam med vestlig støtte).

Zakarias konklusjon er altså at Iran begynner å ligne mer på et vanlig militærdiktatur, ikke på grunn av men på tross av teokratiet.

Les originalen i Newsweek.