Politimannen Stein-Robin Kleven Bergh får altså beholde jobben. Her er noen interessante betraktninger da saken ble offentlig kjent høsten 2013. Anders Giæver i VG 5. sept:
Når en polititjenestemann gir uttrykk for sjikane mot grupper eller enkeltpersoner han er satt til å beskytte, kan det stilles berettiget tvil ved om han er skikket til å utføre jobben på en tilfredsstillende måte. Og det hører altså til politiets oppgaver å skulle beskytte statsministeren. Men nok til å gi en mann sparken er det ikke, skal man tro jurister jeg har vært i kontakt med de siste dagene.
Krapyl-sitatet var åpenbart ikke et sleivskudd, Bergh har i flere år ført en tone som vi best kjenner nettopp fra dypet av kommentarfeltene. Det var ikke noe vakkert syn å få samlet alt på ett brett. Og advokat Wessel-Aas ble mer skeptisk: - Disse ytringene er i en helt annen liga, og gir absolutt arbeidsgiveren god grunn til å vurdere om politimannen gjennom sine offentlige ytringer har undergravet den tillit som han er avhengig av hos publikum som politimann, sa han til VG i går. Så en politimanns ytringsfrihet er ikke absolutt. Og det er et skjønnsmessig spørsmål hvilke type offentlige ytringer som påvirker jobben han gjør. Wessel-Aas mener det er rasistiske vitser som sprenger grensen.
Konklusjonen er uansett at det finnes begrensninger på hva en politimann i uniform kan si uten at det får konsekvenser for hans stilling, også innenfor rammen av Grunnlovens paragraf 100. Mange av de aktuelle Facebook-postene er flere år gamle. Berghs arbeidsgivere burde ha gitt ham en advarsel den gang om de ønsket å sparke han.
