Jødeapologetene

Hva er det med akademikere som forsvarer alle jødiske uttrykk, selv de mest ekstreme, og som samtidig går inn for å gjøre den vanskelige oppgaven til interne jødedomskritikere enda vanskeligere?

av Konrad, objektiv religionolog

Fundamentalistene forsvares. Interne jødekritikere utdefineres. Dette utslaget av misforstått kulturrelativisme er dessverre ikke uvanlig å støte på blant akademikere i kultur- og samfunnsfag. Det er ikke tvil om at det har vært vanskelig å diskutere problemer med jøder og jødedom i Norge, trass i alle forsikringer i media i senere tid om at det har vært en åpen og bred debatt. Det er heller ikke til å komme bort fra at det etter 1945 har skjedd en utvikling i Norge hvor det er vanskeligere å kritisere problematiske sider ved jødedommen, enn problematiske sider ved andre religioner. Erna Solberg har sammenlignet jødehets i Norge med muslimhets, og ber nordmenn motarbeide hverdagsrasismen. Denne type udokumentert opphausing av et problem kan virke kontraproduktivt. Om noe er det slike tendenser som kan forverre situasjonen for jødene, ikke de tre-fire antisemittene som finnes i Norge.

Religionskritikk er særdeles viktig for enhver religions utvikling, og er ikke noe som står i kontrast til verdier som toleranse, demokrati og mangfold som jødeapologetene synes å hevde. Man undergraver den frie og demokratiske debatt når akademikere diskuterer jøder og jødedom og er helt blind for forhold som er av essensiell betydning for den diskuterte problematikk.

Aggressiv humanisme

Jeg har alltid vært positivt innstilt til det mildt sagt vage "humanisme" og til human-etikerne i Norge. Human-etikerne representerer et sympatisk alternativ til statsreligionen og andre overnaturlige premisser for hvordan vi skal leve våre liv. Men fra å være et mildt og raust alternativ fornemmer jeg en mer aggressiv og fordømmende holdning overfor religion, nå ikke i form av den sosialdemokratiske statskirken men de andre religionene. Hovedsakelig islam (surprise!) men i forbundets vedtak om mannlig omskjæring også det jødiske trossamfunn.

Et eventuelt forbud er særlig problematisk når det i realiteten retter seg inn mot minoriteter, av to grunner: (1) Minoriteters praksis og ritualer blir mye lettere skyteskive fordi det skiller seg ut, fremstår som rart og unormalt sett fra majoriteten. (2) Forslag om forbud er lett å få gjennom fordi det rammer en liten del av befolkningen. Human-etisk forbund gjør seg dermed i realiteten til talsmenn for det som med en viss rett kan oppfattes som diskriminering. Det er vel det motsatte av humanisme?

Motargumentene har kommet til, det er bra. Men det er ikke bra at den mest balanserte drøftingen finnes hos frilanseren Øyvind Strømmen.

Et lignende utslag av aggressiv, nedlatende humanisme opplevde vi da Lars Gule langet ut mot kvinnelige muslimer som han mener har falsk bevissthet:

- Enten er du uvitende eller så lyver du. Denne virkelighetsfornektelsen er svært alvorlig. Kvinneundertrykking er et høyst reelt problem i muslimske kulturer. Kvinner behandles som mannens eiendom, låses inne, tvinges til å dekke seg til. Kvinner som protesterer får dødstrusler og fryses ut. Dere kan ikke fornekte at dette foregår, slo Gule fast.

Lars Gule var generalsekretær i Human-etisk forbund 2000-2005.

Burkaforbud=husarrest

Burkaforbudet gir i realiteten kvinner husarrest, skriver the Guardian:

Since France introduced its burqa ban in April there have been violent attacks
on women wearing the niqab and, this week, the first fines could be handed down.
But a legal challenge to this hard line may yet expose the French state as a
laughing stock.
....
"I feel that I now know what Jewish women went
through before the Nazi roundups in France. When they went out in the street
they were identified, singled out, they were vilified. Now that's happening to
us."

Tyrkisk kvinne uten hijab.

Jøden Jesus var muslim - om islams inklusivitet (fra arkivet)

Islam ekskluderer kun polyteister fra Guds nåde. Ifølge tradisjonen er Koranen den siste av 104 bøker - hvorav 100 er tapt. Implikasjonen er at Guds visdom har hatt så mange ulike uttrykk fra tidenes morgen. Islam inkluderer uttrykkelig jødedom og kristendom, deres profeter og hellig bøker; enhver muslim vil understreke at jødenes, de kristnes og muslimenes Gud er den samme. Abraham og Aron, David og Salomo, Johannes Døperen og Jesus er alle "muslimer", og ifølge Koranen er jødedom og kristendom primitive, men verdifulle avarter av islam. "De skal betale tributt.... i ydmykelse," står det et sted i Koranen - men tributten var liten, med tiden stundom mindre enn tienden alle muslimer betalte, og gamle, syke, fattige og geistlige var fritatt.

I kaliffen 'Umar IIs navn ble en rekke ydmykende påbud gitt - om at de kristne ikke måtte bygge nye gudshus, ikke ri hester, ikke synge høyt i kirken, ikke bygge høyere hus enn muslimene osv - men alt etterfølgeren Hisham lot jøder og kristne fritt bygge gudshus og bygde en kirke selv. Tre senere kaliffer gjenopptok 'Umars lovbud i ulike former. Den siste [kaliffen] var beviselig gal - og hadde, som atskillige andre, en kristen statsminister. Både i Østen og i arabisk Spania blomstret jødisk kultur - og kristen. Deler av Syd-India ble omvendt av kristne misjonærer, og i det indre av China står en støtte over 78 kristne martyrer - fra 8-900 tallets Bagdad. Med samtidig fortviler Avaro av Cordova over alle kristne som blir muslimer "av egen fri vilje".

Tre senere sultaner, Saladdin, Selim og Suliman den Store, ba Europas forfulgte jøder komme. Det er på denne bakgrunn palestinere, egyptere og andre sier: "Vi er ikke bare uskyldige i Europas forbrytelser. Vi alene hjalp jødene." (Noe idealisert er nå dette: Under nedgangstidene i sen-middelalderen ga de tyrkiske mamelukkene nedverdigende lover mot kristne og jøder, opphav til den forkat for dem som siden har forekommet blant muslimer.)

--------
utdrag fra Håkon Stang (1979): Palestinerne: Sosiologi og konfliktløsning, Kirke og kultur, årg 84, nr 2 (redigert av Inge Lønning).




Jesus av Nasaret: En fremstående islamsk lærd, en mullah.

En fortelling om frihet

Unni Vikan dekker for første gang puppene for å føle seg anstendig.

Nettopp tilbakevendt fra USA, som jeg har fulgt på kloss hold i 40 år, gjør jeg meg noen tanker om bruken av BH som jeg gjerne deler med leserne.

For første gang på alle mine år i USA, har gjort feltarbeid både der og i andre land, og reist nesten overalt – vel, for første gang følte jeg meg presset til å bruke BH og bikinitopp.

Og jeg bukker altså under for første gang. Skjønt det er ikke sant. For jeg gjør det frivillig. Høyst frivillig. Ingen jeg kjenner, legger noe press på meg. Ingen ville så mye som antyde at det var feil at jeg viste puppene utendørs. Som de amerikanske kvinnene sier: Her hos oss har vi freedom. Deres grelle kontrast er Iran, Saudi-Arabia, Afghanistan, hvor kvinner med makt må dekke til håret.

Det er det som er grunnen til min refleksjon om BHen. På 1970-tallet brente vi BHen, ammet barn på kafe og solte oss toppløse. Men nå: Som om en bevegelse hadde fart over samfunnet og landet på kvinnenes pupper. Jeg husker min forstemthet og nedtrykthet på de amerikanske kvinnenes vegne. Puppene - kvinnens pryd og stolthet. Puppene – selve symbolet på fruktbarhet og moderlig omsorg. Forbudt. Vis dem ikke.

Og her er jeg i dag, år 2010, 66 år gammel, og føler et visst behov for å bli ansett som anstendig ved å drapere en BH rundt brystet. Det er ikke til å tro.

For tredve år siden kunne du ikke se forskjell på kvinner og menn. I dag signaliseres kjønnsidentitet umiskjennelig klart: BHen er kommet for å bli. Alle kvinner bruker nå BH, ingen menn bruker. Før gikk tenåringsjenter på stranden med puppen fremme. Dette er nå en saga blott. Og utviklingen går i en foruroligende retning. Samtlige kvinner jeg traff som ikke brukte BH eller bikini (de var alle høyt utdannede), sa seg utsatt for konstant, plagsomt press. De følte seg sterkt provosert over stadig å bli ansett som moralsk mindreverdige: «De later som de er bedre enn oss. Men moral sitter i hjertet, ikke i puppen!»

Frihetens krystallklare yttergrense.

Fra arkivet: Æreløse hestekadaver

Når Blakken dør
Æreskulturen volder myndighetene bekymring. Det er ikke førstegang.
av Erling Sandmo

(Dagbladet 26.mars 2005)

DE DØDE HESTENE ble liggende og råtne. I januar 1759 grepmyndighetene i København inn og skrev til borgerne i Trondhjems stift at bønder som ikke flådde og gravde nedhestelikene, skulle straffes med bøter. Ved gjentatteforseelser kunne de sendes på straffarbeid i et år. Det sammegjaldt for folk som hånet hesteflåerne. Lite skjedde. I 1794 kom det en ny forordning for hele landet.Den skjerpet bøtene for dem som fornærmet de døde hesteneseiere. Hvis noen vegret seg mot å betale, skulle de settes igapestokk eller halsjern en kirkesøndag til spott og spe.

Norge på 1700-tallet var et samfunn med sterke æreskodekser, og noe av det mest nederdrektige noen kunnegjøre, var å flå hester. Vi vet ikke riktig hvorfor det varslik, men hesten var et hedensk dyr fra gammelt av. Da Håkonden gode gjorde sitt mislykte forsøk på å kristne nordmennenemidt på 900-tallet, ville bøndene tvinge den paniske kongentil å ete hestekjøtt. .... Gjelding og flåing av hester var umulige oppgaver for skikkelige folk i gammel tid, og slikt arbeid overlot man tildem som var urene: tatere, dømte tyver, bøddelen og hans folk.

Egentlig er det forbløffende. For bare noen få århundrer sidenvar det norske samfunnet gjennomsyret av ærestenkning.Tilværelsen var full av uskrevne - og noen skrevne - reglerfor hvordan man kunne oppføre seg uten å bli utstøtt ogvanæret. Rettsprotokollene inneholder tusenvis av saker derfolk krangler om tapt ære eller har slåss for å forsvare den.Nå skjer slikt nesten aldri. Før var hele din sosialeidentitet truet om du ble krenket eller gjorde noe andreregnet som æreløst. I dag trenger du ikke bry deg.

ÆREN ER NESTEN FORSVUNNET. Dels ble den fordrevet med makt, som i kampanjen for hesteflåerne. .... Men den viktigste grunnen til at æren er blitt borte, er at vi har fått en så dyp og sterk tillit til staten. Før var det slik at den som ikke forsvarte sin ære, tapte den. Den som ikke reiste seg og viste mot i en konflikt, var mindre mann enn før. Men i løpet av de siste århundrene har vi overdratt vår status til staten.

På æren løs.

- HRS er islamfiendtlig

– Det blir feil å gi integreringsmidler til en organisasjon som bidrar til det motsatte, hevder Antirasistisk Senter.

av ÅSE BRANDVOLD (Klassekampen 11.juni 2010)

– Norske muslimer opplever stadig mer islamofobi. Samtidig gir staten støtte til en islamfiendtlig organisasjon.

Dette sa leder for Antirasistisk Senter Kari-Helene Partapuoli under overrekkelsen av en bred rasismerapport til statsråd Audun Lysbakken (SV) i går. Organisasjonen hun sikter til er Human Rights Service (HRS), som behandles i et eget kapittel i rapporten under overskriften «islamofobi».

Bidrar til det motsatte

– Det blir feil å gi statlig støtte for integrering og samhandling til en organisasjon, som etter vår oppfatning bidrar til det motsatte, sier Mari Linløkken i Antirasistisk Senter til Klassekampen.

Linløkken har vært redaktør for rapporten og koordinert innsatsen til de elleve organisasjonene som har bidratt, deriblant Norsk Folkehjelp, Amnesty International Norge og Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD). Hennes anbefaling til norske myndigheter er å seriøst vurdere om HRS oppfyller formålet til den tilskuddsposten de får statlig støtte fra, nemlig posten for landsdekkende innvandrerorganisasjoner, som arbeider for sosial inkludering og å sikre like muligheter, rettigheter og plikter.

Omstridte Bruce Bawer

I kapittelet om islamofobi hvor HRS har fått en framtredende plass trekker de blant annet fram en av HRS´ ansatte Bruce Bawer, som er en svært kontroversiell amerikansk skribent og forfatter. På sin blogg har han framført det han mener er løsningen på problemet med muslimsk dominans i Europa: «Europeiske myndigheter har en klar vei ut av dette marerittet. De har militære. De har politi. De har fengsler. De er i posisjon til å deportere flylaster med folk hver dag. De kan starte med å redde Europa i morgen.»

– HRS vil si at de driver rettighetsarbeid for muslimske kvinner. Men måten de omtaler muslimer på er generaliserende, og det rammer alle muslimer, sier Mari Linløkken til Klassekampen.

Hun vil ikke spekulere i hvordan vektleggingen av HRS vil tas opp i FNs rasismekomité. Men hun tror islamofobi er et tema de er opptatt av. Hun tror også at Bruce Bawer er kjent for komiteens medlemmer. Klassekampen er kjent med at sju av komiteens 18 medlemmer har bakgrunn fra land som er helt eller delvis muslimske, kan føre til at de fatter interesse for HRS´ islamkritiske virksomhet.

– Min erfaring er at hva norske organisasjoner spiller inn i stor grad legger grunnlag for hva komiteen kommer med, sa Lysbakken under presentasjonen og la til.

– På den måten har vi laget et ris til egen bak når vi har finansiert denne rapporten, sa Lysbakken.

Han har tidligere hatt det overordnede ansvaret for en gjennomgang Integrerings- og mangfoldsdirektoratet hadde av HRS hvor søkelyset var på eventuelle uetiske metoder. Gjennomgangen endte med at organisasjonen fortsatt fikk statlig integreringstilskudd.

– Er du enig med Antirasistisk Senter når de kaller HRS for en islamfiendtlig organisasjon, Audun Lysbakken?

– Jeg er enig i det overordnede perspektivet de har på islamofobi. Altfor ofte handler integreringsdebatten om det som ikke er integrering. Istedenfor å fokusere på for eksempel arbeid, fokuserer man på hijabdebatt. Det bidrar til å hausse opp en stemning som vi må kunne kalle islamofobi. Dette ser vi tendenser til i Norge. Men jeg vil ikke nå kommentere enkeltpunkter i rapporten. Vi får heller komme tilbake til spørsmålet om HRS.

– Lysbakken støtter oss

– Det seiler opp en voldsom ideologisk kamp i Europa, der frihetsverdier som ligger til grunn for det vidunderlige samfunnet vårt skal måtte bryne seg kraftig på krefter som avskyr den samme friheten som brakte dem hit. Et paradoks, men et brutalt faktum. HRS har siden oppstarten for 10 år siden valgt side: frihetsverdiene er ikke til forhandling.

Slik summerer Hege Storhaug opp sitt tilsvar til kritikken i en e-post til Klassekampen. Hun ønsket å presisere at hun i går ikke hadde mulighet til å gå dypt inn i innholdet i rapporten, fordi hun sto på reisefot. Hun ville heller ikke møte Klassekampen, men valgte å svare via e-post.

Storhaug hevder at ingen i Norge har jobbet mer for å løfte muslimske jenter og kvinnene inn i frihet enn HRS.

– Det skal vi fortsette med, og med oss på laget har vi blant andre Lysbakken som støtter HRS i at helseundersøkelser av jenters underliv skal gjeninnføres, skriver Storhaug.

Hun viser til at flertallet i SVs programkomité som Lysbakken ledet i 2008 gikk inn for obligatorisk underlivssjekk for alle norske skolebarn. Men da Klassekampen snakket med Lysbakken om obligatorisk underlivssjekk i forrige uke, sa han at en slik sjekk var uaktuell politikk for regjeringen. Lysbakken skal snart i gang med å evaluere resultatet av de frivillige undersøkelsene som retter seg mot enkelte risikogrupper.

Denne praksisen blir også kritisert i rapporten til FNs rasediskrimineringskomité for å snu et viktig rettsprinsipp på hodet, nemlig at du som forelder i et land hvor omskjæring praktiseres mer enn 30 prosent, er skyldig inntil det motsatt er bevist.

Ikke overrasket

Hege Storhaug er ikke overrasket over at rapporten har en slagside mot kritikk av islam, og legger til at det i FN-systemet jobbes intenst for å forby slik kritikk.

– At sterke politiske motstandere av HRS, som OMOD, Antirasistisk Senter og Mira-senteret har vært med å utarbeide rapporten, understøtter useriøsiteten. Grunntekstene i islam ruinerer daglig menneskers liv, slik grunntekster i kristendommen gjorde i tidligere tider. Ingen ble så vidt jeg vet definert som syke når kritikk mot denne religionen ble brakt til torgs, skriver Storhaug, som står fullt inne for sitatet sitt om Wilders.

– At jeg mener Wilders i mange uttalelser går for langt – som å forby koranen – får meg ikke til å mene at han skal få en offentlig munnkurv. Ytringsfriheten er hellig, mennesket er ukrenkelig, med det er ikke påståtte «profeter» eller «hellige» tekster. At islam har brakt med seg ubehag til Europa, er et uomtvistelig faktum – hvis man har fulgt med utviklingen og sentrale hendelser de siste årene med et ærlig og humanistisk blikk, skriver Storhaug.

----
sakset fra Klassekampen, gjengitt uten tillatelse

Miss Muslim

En muslim, en MUSLIM, ble Miss USA. Det er utrolig hvor klok man blir av å lese Dagbladet.







Nok et illustrasjonsfoto helt uten sammenheng med den omtalte saken.

Belgia forbyr helskjegg og solbriller

Representantkammeret i nasjonalforsamlingen i Belgia har vedtatt et forbud mot ansiktsdekkende plagg som burka og nikab på offentlig sted. Ifølge vedtakets ordlyd blir det nå forbudt å gå med plagg som forhindrer full identifikasjon av personen som går med det. Den nye loven forbyr plagg som hindrer full identifisering på alle steder som er «ment for offentlig bruk eller tjenester».

Det kan visstnok gjøres unntak for arrangmenter som karneval. Altså: Det blir altså tillatt med tulle-burka i karneval, f.eks. for å gjøre narr. Tull-burka er altså OK, men ikke alvors-burka. Logisk.

Det hersker vel liten tvil om at forbudet er rettet mot burka og nikab som brukes av enkelte muslimer, og så dikter de opp en legitim og prinsippiell grunn til forbud. De belgiske politikerne er våkne nok til å være obs på problematisk grenseoppgang (politi og brannfolk i tjeneste har unntak). Men hva med løsskjegg, store solbriller og hodeplagg, til sammen kan det gjøre det vanskelig å identifisere personen. Her representert ved steinkastende kvinner i Life of Brian:


Ja, la oss ikke glemme naturlig skjegg? Skal Belgia forby det også? Her representert ved to uidentifiserbare rockere:
Ellers tar jeg det for gitt at Cockvold og Westergaard nå kaster seg ut i en energisk kamp for belgiske muslimers ytrings- og religionsfrihet.

Men nå blir det kanskje slutt på disse evinnelige statuemennene. Noe godt kan det jo komme fra et slikt forbud.

Frp ber jøder gå med hijab i solidaritet

Leder av Oslo Frp, Christian Tybring-Gjedde, foreslår at jødiske skoleelever skal bære hijab for å markere solidaritet med palestinerne på Gaza og Vestbredden.

- Det vil være en fin måte å vise solidaritet med palestinernes lidelser på, sier Tybring-Gjedde til VG. Det er også en fin måte å vise at man tar avstand fra mobbingen av muslimer som særlig vi i Frp uforvarende har skapt, tilføyer han.

- For å vise at man mener noe med løftet om å bekjempe mobbing av muslimer, bør man bære et merke eller et symbol som viser det. Da mener jeg en hijab eller lignende kan være et godt symbol, sier Tybring-Gjedde.


- Tybring-Gjedde er en varm forsvarer av muslimer, sier flørtete jente med skaut.

Terapi mot islamhysteri

Ian Buruma er en klok og helbredende terapeut midt i Europas herjende identitetskrise. Den stødige NUPI-mann Henrik Thune har i Morgenbladet et meget interessant essay om Ian Burumas siste bok Taming the Gods. Jeg klipper godbiter:

Spørsmålet Buruma forsøker å finne ut av, er ganske enkelt: Hvordan kan det ha seg at en velhavende og tradisjonelt liberal europeisk samfunnselite er såpass alarmert over en relativt liten og økonomisk sårbar gruppe muslimer, mens man stort sett stiller seg likegyldig til ikke-muslimske religiøse praksiser og innvandring?

Buruma er grunnleggende sympatisk innstilt til alle dem som frykter forfall av liberale samfunnsverdier. Men han finner ingen overbevisende grunn til at islam, selv i sin mer konservative tapning, skulle være noen større provokasjon mot liberale verdier enn konservative og sekteriske kristne trossamfunn.

Og han har antagelig rett. For hvorfor er det sånn at europeiske liberalere stiller mannsterkt opp til forsvar for Muhammed-karikaturer som et ugjendrivelig uttrykk for ytringsfriheten, mens ingen bryr seg stort om nye lovforslag som forbyr å benekte holocaust eller det armenske folkemordet? Og hvorfor denne besattheten av hijab, men ikke av sikhenes turbaner, rastafarienes dreadlocks eller kristne sekters skjørtetvang?
(...)
Og det første [svaret] er ganske enkelt al-Qaida. I motsetning til hva vi ofte antar, er dette fenomenet ikke et uttrykk for tradisjonell islamsk kultur og sivilisasjon. Al-Qaida er et moderne, globalt politisk fenomen ikke ulikt venstreradikale politiske organisasjoner som Baader-Meinhof, som hovedsakelig spiller på unge menneskers identitetsløshet og radikalisme, ikke tradisjon.
(...)
De «innfødte» og «immigrantene» er forent, skriver Buruma, «i den samme frykten for identitetsløshet i den moderne verden». Debatten om hijab, minareter eller karikaturer oppleves som en debatt om ytringsfrihet og liberale prinsipper, men er dypest sett en identitetskonfrontasjon under dekke av liberalisme, mener han.

Det er med andre god gammeldags nasjonalisme vi har med å gjøre. Thune fortsetter:

Men dermed blir det også uklart hvor mye av debatten som drives frem av faktiske problemer og konflikter i samfunnet, og hvor mye som beror på at den eksporteres og kopieres fra land til land som opportune partipolitiske strategier og markeringssaker, og som konfliktskapende og dramatisk mediestoff. (Selv mener for eksempel Buruma at spørsmålet om forbud mot hijab i skolen er en slik type eksportert debatt, som strengt tatt bare er prinsipielt forståelig innenfor rammen av en sekulær statsform, som den tyrkiske og den franske.)
(..)
Hvordan havnet Hege Storhaug, Jon Hustad, Hans Rustad og Per Edgar Kokkvold på parti med Hallgrim Berg og nettavisen Magazinet i sitt syn på islam og muslimer?

Thune glemte å nevne den "liberale" Bruce Bawer, hoffleverandør av propaganda og ideologisk søppel til Storhaugs HRS.


De barbariske muslimene står igjen ved Europas porter? Slaget ved Wien, 1683.

Blåøyde elever kan bli i mindretall

Blonde og blåøyde elever kan være i mindretall i Oslo-skolen i 2021, om utviklingen fortsetter, skriver VG.

Ved hele 58 grunnskoler i Oslo er blåøyde elever kommet i et mindretall, viser helt ferske tall fra Utdanningsetaten i Oslo, som VG har fått tilgang til.

Skolebyråd Torger Ødegaard (H) ser ingen grunn til å trekke fremskrivingen av elevtall i tvil. Han innrømmer at det ikke er ideelt at stadig flere Oslo-skoler får et flertall av elever med brune eller sorte øyne.

Snart finner man den rene blå farge bare vest for Majorstuen.



En utrydningstruet farge.

Knefall for jødene

Både Obama og Biden har tatt på seg en flat, liten hatt under besøk i Holocaust-museet og ved Herzls grav.

Noen som husker reaksjonene sist gang en kvinnelig politiker tok på seg et sjal for å dekke håret?

Joda, litt søk ga følgende eksempel (NTB 19.mars 2008):

"Minister får kritikk for bruk av sjal

Sveits' utenriksminister Micheline Calmy-Rey får kritikk etter at hun brukte sjal under et møte med Irans president Mahmoud Ahmadinejad. Calmy-Rey var på Iran-besøk da hun møtte president Ahmadinejad. Utenriksministeren brukte et langt hvitt sjal på hodet, noe som har høstet sterk kritikk i hjemlandet. "

Men jødehijab er altså greit.


Jødehijab.

Frp vil forby nasjonalflagget

Per Willy Amundsen sier at Frp går inn for å forbye alle prangende religiøse symbol i folkeskolen, f.eks. hijab eller jødekalott. Forbudet skal også gjelde kristne kors, sier Keshvari.

Både Amundsen og Keshvari er sikkert kjent med at det norske flagget består av det kristne korset (i blått) omgitt av hvitt og rødt. Frps lovforslag vil med andre innebære at barnehager og folkeskoler ikke kan heise nasjonalflagget, barnetoget 17 mai må dermed vifte med religionsnøytrale tekstilstykker f.eks. det franske flagget som har samme farger som det norske.

Frp vil ta i bruk det franske flagget på 17.mai.

Jensen: - Forbud mot heldekkende brystplagg

Frps Siv Jensen tar til orde for å forby heldekkende brystplagg.

- Kvinner bruker ikke heldekkende brystplagg av fri vilje, sa Jensen til landsstyret.

Norske kvinner har i 30-40 år kjempet for å dekke til brystene på den måten de selv ønsker. Mens menn kan flekke brystkassen så mye de vil, må kvinner dekke til brystene helt uten grunn. Dette skyldes at det kristenkonservative moralpolitiet har hegemoniet norsk politikk sier Jensen.

- Når så du sist en toppløs kvinne i en norsk svømmehall? Spør Jensen retorisk. Min oldemor var selv en ledende kvinnesakskvinne og jeg har ikke tenkt å gi opp den kampen hun selv innledet.

Konkret vil Frp kreve at minst 40 % av puppen er i friluft. Denne regelen skal imidlertid ikke gjelde ved temperaturer under null. Ap er splittet i saken og vil antakelig gå for et kompriss på 28 % (et tall som er lett å huske).


Salma Hayek oppfyller puppekvoteringskravet.

Burqology for begynnere

Spørsmålet om forbud mot offentlig bruk av burka, niqab eller andre heldekkende tekstiler er igjen aktualisert, særlig etter utviklingen i Frankrike. Et argument for et slikt forbud er at slike antrekk er kvinnediskriminerende.

Det pussige med dette er at de som argumenterer for et forbud neppe har tenkt gjennom konsekvensene. La oss si at noen kvinner blir tvunget til dette av sin mann, far, brødre eller andre. Dersom det ikke lenger blir anledning til å gå ute med slikt heldekkende antrekk velger kanskje disse mennene (særlig de som er strengest/mest konservative) alternativet: nekte kvinnene å gå ut overhode. Disse vil altså få det verre.

Kvinnene som gjør dette av av egen fri vilje vil kunne prioritere å gå ut fremfor det å dekke seg helt til.

Sluttresultatet vil dermed bli: De mest undertrykte kvinnen får enda sterkere innskrenket sin bevegelsesfrihet. Dette kalles utilsiktet konsekvens, et helt grunnleggende problem ved politikkutforming.

Se videre drøfting her.

PS: I Danmark fant man tre (3) burkabærere.


Kan et forbud gjøre vondt verre?

Rektum er ikke beregnet på penetrering

Er det en stokk konservativ imam i Grønlands-området som sier slikt? Neida, det er selveste moralpolitimesteren Nina Karin Monsen, som Brumlebass påpeker.

Brumlebass påpeker helt betimelig at mens NK Monsen belønnes med priser for sin kristennasjonalistiske intoleranse, latterliggjøres eller problematiseres hennes meningsfeller øst for elva. Hva skal vi med konservative analfabeter fra den somaliske landsbygda når vi har fremstående norske filosofer til å tale deres sak?

La meg tilføye at moralpolitiet finnes i mange varianter, Ilham Hassan ble for eksempel utsatt for et "frigjøringsforsøk". I antall og tallmessig overlegenhet er det virkelig store moralpolitiet de i den norske majoritetsbefolkningen som vil instruere minoritetsbefolkningen hvordan de skal eller ikke skal kle seg. Politisk finner vi moralistene både til høyre og venstre på skalaen, selv om Frp nå forsøker å stjele marxist-moralistenes feministklær.

Når vi nå kaster oss ut i en moralisering over moralpoliti av alle slag, bør vi kanskje minnes på den menneskelige siden ved å være fremmed.



Enveiskjøring: Rektum skal kun brukes til utgående materiale, hevder filosofen Monsen.

Valganalytiker: Sveits er et demokratisk forbilde

Ledende valg- og demokratianalytikere hyller folkeavstemningen i Sveits. "Dette er en seier for demokratiet," sier valganalytiker med egen blogspot i en kommentar. "Sveits har gjennomført prinsippet om en mann, en stemme, dermed kan et flertallet faktisk bestemme slik de demokratiske prinsippene tilsier. Dette i skarp kontrast til Norge der det i noen fylker er 14.968 stemmer bak en stortingsmann og i andre fylker hele 16.334 stemmer eller mer. Dersom muslimene misliker demokratiet kan de jo bare flytte tilbake til Pakistan. Uansett har muslimene fått en voksenopplæring i hvordan demokrati fungerer."




Muslimene må akseptere flertallets demokratiske rett til å undertrykke mindretallet dersom de skal bo i det frie Europa.

Storhaugs faktavegring

Når skal Hege Storhaug våkne opp og ta til seg fakta fra andre, spør professor Talle i dette innlegget som er sakset fra Aftenposten (14.sept).






-------------------------------------------------
La oss slippe narrespillet
AUD TALLE professor, Universitetet i Oslo

Kjønnslemlestelse. Hege Storhaug påpeker at Hilde Lidén formulerer seg lavmælt om Institutt for samfunnsforsknings (ISF) rapport om utbredelse av kjønnslemlestelse i Norge. At det skulle dreie seg om relativt få tilfeller, slik ISF dokumentere, har ikke Storhaug noen tro på. I sitt siste utspill i Aftenposten 8. september, tramper hun igjen i sitt retoriske klaver.

Storhaug har for vane å kaste «fakta» på bordet, nå seneste i sin nye bok Rundlurt. Om innvandring og islam i Norge. I debattartikkelen i Aftenposten denne gang går hun vel langt når hun skriver at jeg og en svensk forsker, Sara Johnsdotter fra Malmö, «påstår at hijab som et renhetssymbol erstatter kjønnslemlestelse!». Det er en forvrengt fremstilling av argumentet mitt. Jeg har sagt og skrevet at i eksilsituasjonen må hijab og kjønnslemlestelse sees i en sammenheng, men å se noe i sammenheng er ikke det samme som å tenke i enkle årsaksskjeder. Storhaugs grove analytiske instrumenter vil ikke fange inn slike distinksjoner.

Feilslutning. Storhaug skiller heller ikke mellom eksilsituasjonen og situasjonen i hjemlandet når hun vil tilbakevise «våre» påstander - fordi kjønnslemlestelse er utbredt i Somalia må det også være utbredt i Norge, resonnerer hun. Dette er igjen en feilslutning. Omskjæring av jenter avtar i eksil og er dokumentert av forskningsfunn fra mange andre eksilland i Vesten. Disse funnene vil ikke Storhaug lese, langt mindre referere til.

Narrespill. Når skal Hege Storhaug våkne opp og ta til seg fakta fra andre? Og når skal den norske allmennheten slippe hennes eget «narrespill». Det hadde vært en stor velsignelse både for norske avislesere og Storhaug selv om hun noen gang hadde vært litt mer forsiktig og ydmyk i sine uttalelser. Da hadde hun bidratt til å fremme kampen mot kjønnslemlestelse, i stedet for som hun nå gjør, å drive den inn i en blindgate der gjensidig mistillit får vokse og gro.

Hijab-jentene stormer frem

SSB-undersøkelsen om Innvandreres demografi og levekår i Groruddalen og Søndre Nordstrand viser at norskfødte jenter med innvandrerbakgrunn gjør det veldig bra på skolen. Både Dunia og Sidrah gikk ut fra videregående i 2007 og er 21 år gamle, og begge studerer nå på Blindern. Dunia studerer teknologi, organisasjon og læring, mens Sidrah går på psykologi. Foreldrene er innvandrere i Norge, fra henholdsvis Marokko og Pakistan. De er født og oppvokst på Oslos østkant, i nærmiljøer som kommer dårligst ut i Norge når det gjelder sosiale problemer, arbeidsledighet og lav utdannelse. Likevel danker de ut sine medelever i resten av Norge når det gjelder å fullføre videregående skole.

Sakset fra Aftenposten.

Hijaben kobler ikke ut hjernen likevel, viser det seg.