søndag 13. desember 2009

Krusifikser og minareter

Sveitserne liker ikke at det dukker opp en og annen minaret mellom landets uttallige katolske og protestantiske kirker. Samtidig er italienerne opprørt over at menneskerettsdomstolen konkluderer med at krusifiksene i italienske klasserom er et brudd på religionsfriheten. Dommerne i Strasbourg understreket at Italias offentlige skoler er forpliktet til å "observe confessional neutrality".

Pierluigi Bersani, leder for det demokratiske partiet, hevder i følge The Guardian: "An ancient tradition like the crucifix cannot be offensive to anyone." Claudio Scajola, i Berlusconis parti, hevder: "The crucifix is a universal symbol of love, meekness and peace." Italienske myndigheter hevder at krusifikset ikke representerer katolsk tro, men er et uttrykk for italiensk kultur og identitet.

Det var finskfødte Soile Lautsi som brakte saken inn for domstolen i Strasbourg etter å ha tapt i Italias egen forfatningsdomstol.

Rosinen i pølsa: Det var (selvsagt) Mussolinis fascister som gjorde krusfiksene obligatoriske i italienske klasserom. Så mye for "love & peace".

Altså: En minaret (til forveksling lik et kirketårn) er noe truende og farlig, mens et krusifiks (et entydig kristent og overveiende katolsk symbol, sågar en arv fra Mussolini) er religionsnøytralt. Jeg vet sannelig ikke om hvilket land som er mest kokko, uansett blir newspeak stadig mer utbredt. Hva sier så Hans Rustad og Ayaan Hirsi Ali om krusfiksdommen: Er dommen uttrykk for toleranse eller intoleranse?

Over: Et universelt symbol for politisk islam, sharia, terror og brutal undertrykking, mener sveitserne.


Over: Et universelt symbol for kjærlighet, fred og ydmykhet, mener italierne.

Ingen kommentarer: