Fred! Europa!

Retorikkekspert mener de reaksjonære motstanderne av Nobelprisen til EU bør tvangslytte og lære av Thorbjørn Jaglands tale til vinnerne, for å bevise hans påstand har Aftenposten sammenfattet talen i en ordsky:

• fred
• Europa
• europeiske
• EU
• union
• verden
• sammen
• krig

Denne såkalte eksperten burde vite at høystemte taler ikke er fakta. Samme hvor mange ganger Jagland sier "fred" eller "Europa" endrer det ikke fakta.

EU (eller mer presist EUs forløpere) er en konsekvens av krigen, ja. Det har ikke vært ordinære krigshandlinger innenfor EU (da ser vi bort fra Nord-Irland og Baskerland). Men er den lange fredelig perioden EUs fortjeneste? Verken en god eller en floskelpreget tale kan bevise det.

Urgermanske urnordmenn

Arild Pedersen har lest Emberland og Kotts bok Himmlers Norge (Dag og tid  12/10:

SS var ein kvasireligiøs, losjeliknande pangermansk og rasistisk organisasjon (ikkje ulik Breiviks tempelriddarar) som meinte at den nordiske rasen var den mest høgtståande. Inspirert av sprøyte galne raseteoretikarar som meinte at dei reine urgermanarane kom frå austlandsområdet, særleg Gudbrandsdalen (vestlendingane var for oppblanda med søreuropeiske klippfiskkjøpmenn), og Sør-Sverige, såg Himmler på okkupasjonen av Noreg som eit høve til å framelska på nytt dei rette nordiske raseeigenskapane som det moderne livet hadde øydelagt.

De rene urgermanerne, ubesudlet av svartmuskede sør-europeeres mindreverdige gener, fant man altså på indre Østland, i følge Himmler & cos teori (se også Strømmens anmeldelse). "SS-sjefen Heinrich Himmler kavet seg gjennom snømengdene i Dovre - på jakt etter germanernes vugge. Begeistringen var stor da han kom fram til kongsgården Tofte." (Dagbladet juni 2011):

Flere av Himmlers rådgivere pekte på at bøndene langt oppe i Setesdalen og Gudbrandsdalen hadde greid å bevare sitt «opprinnelige blod». Riktig nok var de blitt degenererte av århundrers mangel på krig. Derimot hadde de ikke vært utsatt for folkevandringer og andre innslag som ville ført med seg raseblanding - selv om det heller ikke i Gudbrandsdalen var fritt for at inntrengere hadde greid å etterlate seg genetiske spor.

Heinrich Himmler og hans tilhengere var begeistret for den norske odelsretten, og mente at begrepet odel var en forløper til adelen som seinere oppsto på kontinentet.   

Det er ikke ofte man hører rasebegreper som "urgermaner" og slikt. Men pussig nok omtrent akkurat samtidig relanserte Hege Storhaug raseteori i norsk innvandringsdebatt: "Man skal lete lenge for å finne en folkegruppe preget av mindre rasistiske holdninger enn urnordmenn", skrev Storhaug i Aftenposten.

Storhaug mener tydeligvis at nordmenn med «opprinnelige blod» er overlegne pakkisene både når det gjelder kultur og intelligens. Mener hun også at disse renrasede har odel på Norge? Ikke vet jeg men Storhaug er unektelig i dårlig selskap.

Parodi mot parodi

Aftenpostens Åmås dyrker verdien av dissens og legger vekt på at skal være høyte under taket på Aftenpostens debattsider. Resultatet er kaudervelske innlegg fra ytterfløyene, tidligere Hege Storhaugs som har nådde et nytt bunnmål med sitt babbel om "urnordmannen", nå sist (10.okt) Halvar D. Pettersen med dette sammensuriet av et resonnement:

Karikaturtegningene og filmen er krigshandlinger; en integrert del av det vestlige korstoget mot islam.
Etter å ha okkupert muslimenes mest hellige steder, sultet ihjel en halv million irakske barn, sønderbombet sivilbefolkning og flyktninger, internert og torturert uskyldige, og innsatt Qusling-regimer i halve araberverdenen, tillater Vesten seg på toppen av det hele å håne de undertrykkede og forfulgtes innerste følelser gjennom å krenke Profeten.

Jøjemej, dersom dette skal være ytringsfrihetens høydepunkt.

(takk til Doremus for tips)

Stærks stråmenn

ABB representerer ingen, skriver Bjørn Stærk i Aftenposten.

Det er åpenbart og et trivielt poeng, ABB jobbet alene og han er ikke leder for et nettverk eller organisasjon.  Det er forsåvidt riktig at de færreste deler ABBs syn på bruk av vold og terror, og det er vel heller ingen som har hevdet at det finnes mange mulige terrorister ala ABB der ute. Så Stærk argumenterer mot et standpunkt som ikke finnes, en typisk stråmann. Stærks agenda er i stedet å "bevise" at det er stor avstand mellom ABB og andre (ekstremt) islamfiendtlige. Men tar man bort voldsbruken er avstanden liten. Så Stærk lykkes heller ikke denne gangen med å renvaske folk som Fjordman eller Bruce Bawer.

Stærk peker i stedet på ekstreme islamister som en mer reell trussel. Stærk er programmerer og har vel knapt noen særlige forutsetninger for å vurdere terrortrussel. Uansett er det påfallende at han skifter tema fra høyreekstreme (som ABB) som faktisk står bak all terror og politisk vold i Norge (Nygaard-attentatet er et unntak) og over til islamister. Dette er en klassisk avledningsmanøver.

Stærk bruker en av sine faste eufemismer ved å omtale islamfiendtlige og muslimhatere som "innvandringskritiske". Også dette er et pussig forsøk på å ufarliggjøre muslimhat og annen ekstremisme. For det handler jo åpenbart ikke om innvandring generelt (hvor svensker, polakker etc dominerer).

Denne debattanten er helt på jordet, i følge Bjørn Stærk:

Sturla Haugsgjerds kronikk i Dagbladet står i skarp kontrast til Stærks relativisering og tåkelegging, sitat fra Haugsgjerd:

Viktigere enn tilregnelighetsspørsmålet, slik jeg ser det, er spørsmålet om hva som førte et medlem av vårt eget samfunn inn i en paranoid forestillingsverden hvor helte- og fiendebilder er sauset sammen fra mer eller mindre forutinntatte historiske oppfatninger i all hovedsak hentet fra Internett. Om hvordan Anders gikk fra kampen for å skape seg en identitet på gutterommet til kampen mellom kristendom og Islam utkjempet i det offentlige rommet. Hvordan skillsmissebarnet med det avvæpnende smilet ble til massemorderen med et sosiopatisk glis. Hvordan Anders Behring Breivik ble til ABB. Det første vi må gjøre er å innse at han først og fremst er et produkt av vårt samfunn og vår samtid. Min klare oppfatning er at 22. juli ikke bærer bud om en nært forestående sivilisasjonskamp slik Breivik søker å overbevise oss om. Ondskapen overrumplet oss alle ved å angripe fra innsiden, men kanskje skumlest av alt: den ekstreme narsissisten må nødvendigvis forstås som et barn av vår egen kultur.

Og, viser det seg, det er faktisk folk der ute som sympatiserer med ABB.

Liberale ekstremister og ekstremistiske moderate

Hvorfor er Tariq Ramadan blitt en helt mens Ayaan Hirsi Ali fordømmes? Spør Åmås i Aftenposten.

Her stusser jeg alvorlig over den kloke og sympatiske Åmås' virkelighetsbeskrivelse. Ramadan blir jo rutinemessig mistenkeliggjort, endog på groveste måte av tenksomme folk som TB Eriksen. Ayaan Hirsi Ali blir på til gjengjeld hyllet for sitt mot (og hennes sterke personlige historie gir hennes posisjon ekstra legitimitet), i brede kretser, ikke bare i kokkokretsen rundt Hege Storhaug. Alis verdensbilde har langt på vei blitt mainstream. Åmås' virkelighetsbeskrivelse er mildt sagt unyansert og upresis, muligens også besmittet med Åmås' personlige antipatier, dermed faller hele kronikken sammen.

Olav Elgvin og Martin Grüner Larsen kaller rett nok Hirsi Ali for en ekstremist. Noe som får den glimrende skribenten Bjørn Gabrielsen til å se rødt. Jeg skal ikke forsøke å dømme i disputten mellom disse sympatiske herrer, men å sette likhetstegn mellom minareter og hakekors er jo faktisk ganske kokko. Da hjelper ikke Alis prisverdige arbeid for kvinners rettigheter, den slags påstander er ekstremt. Man behøver vel ikke være voldelig, terrorist eller militant for å være ekstremist? Selv om Ali naturligvis ikke er involvert i vold og terror, er hun tydelig militant i retorikken.

Ellers: Selv den trivelig trubadur Hans Rotmo har rotet seg alvorlig ut i en trøndersk hengemyr med hodet fullt at desinformasjon.

Ungarske Sturmabteilung, anno 2010.

Minoritetsspråklig mot sin vilje

Shazia Sarwar er født og oppvokst i Norge, det samme er hennes barn. Likevel blir hun og hennes barn behandlet som minoritetsspråklige av norske myndigheter, slik hun skriver i Aftenposten:

Minoritetsspråklige? Jeg protesterte. «Jeg er norsk, barnet mitt et norsk. Du har gitt oss feil skjema. Dette må være for dem som ikke er så stødige i språket. De som kom til Norge for ikke så lenge siden kanskje». Til slutt ga jeg det jeg trodde var nådestøtet: «Jeg er født i Norge, sønnen min er født i Norge. Vi er altså norske». Det hjalp ikke, jeg måtte fylle ut skjemaet. Jeg var ydmyket.

Les og bli litt klokere.


Er dette en bjørk? Hvor mange 5-åringer vet det?

Sjefstorturisten Cheney

CIAs bruk av såkalt waterboarding var langt verre enn tidligere antatt, skriver Aftenposten. Nylig frigitte dokumenter viser at torturen var nøye planlagt og ikke resultat av at overivrige tjenestemenn gikk ut over sine fullmakter. Visepresident Dick Cheney er entusiastisk tilhenger av denne formen for tortur.


En ledende gestapist.

Forbud = toleranse

Ayaan Hirsi Ali har gjort mange forsøk tidligere, men nå lykkes hun endelig i å begå intellektuelt selvmord. I en kronikk i Aftenposten argumenterer hun for at forbud mot minareter er en avstemning for toleranse og inkludering. Hun argumenterer: Forbud mot minareter er en avvisning av politisk islam (ikke av muslimer), og politisk islam fornekter toleranse og inkludering, ergo stemte man for toleranse og inkludering. Takk til Mrtn som gjorde meg oppmerksom på denne orwellske logikken.

Som Mrtn påpeker går hun enda lengre: Hun definerer (uten nærmere begrunnelse) islam som rasistisk/totalitær ideologi på linje med nazisme og kommunisme.

Hege Storhaug har naturligvis hyllet vedtaket i Sveits (og støttes av kristeligkonservative). Vi venter i spenning på om Hans Rustad vil hylle dette makkverket fra Ayaan Hirsi Ali. Åmås har valgt en veldig åpen linje i Aftenposten (og bra er det), men det er som kjent forskjell på å være åpen og å ha hull i hodet.

Oppdatering: Hans Rustad har allerede publisert den engelske originalen av Alis kronikk, Aftenposten har droppet Alis avslutning som konkluderer med at minaretforbudet inngår i en større "confrontation between Islam and the West". Les den på document.no den som er interessert.

Andre:
Sympatisk drøfting hos Livet Leker.