Fra arkivet: Æreløse hestekadaver

Når Blakken dør
Æreskulturen volder myndighetene bekymring. Det er ikke førstegang.
av Erling Sandmo

(Dagbladet 26.mars 2005)

DE DØDE HESTENE ble liggende og råtne. I januar 1759 grepmyndighetene i København inn og skrev til borgerne i Trondhjems stift at bønder som ikke flådde og gravde nedhestelikene, skulle straffes med bøter. Ved gjentatteforseelser kunne de sendes på straffarbeid i et år. Det sammegjaldt for folk som hånet hesteflåerne. Lite skjedde. I 1794 kom det en ny forordning for hele landet.Den skjerpet bøtene for dem som fornærmet de døde hesteneseiere. Hvis noen vegret seg mot å betale, skulle de settes igapestokk eller halsjern en kirkesøndag til spott og spe.

Norge på 1700-tallet var et samfunn med sterke æreskodekser, og noe av det mest nederdrektige noen kunnegjøre, var å flå hester. Vi vet ikke riktig hvorfor det varslik, men hesten var et hedensk dyr fra gammelt av. Da Håkonden gode gjorde sitt mislykte forsøk på å kristne nordmennenemidt på 900-tallet, ville bøndene tvinge den paniske kongentil å ete hestekjøtt. .... Gjelding og flåing av hester var umulige oppgaver for skikkelige folk i gammel tid, og slikt arbeid overlot man tildem som var urene: tatere, dømte tyver, bøddelen og hans folk.

Egentlig er det forbløffende. For bare noen få århundrer sidenvar det norske samfunnet gjennomsyret av ærestenkning.Tilværelsen var full av uskrevne - og noen skrevne - reglerfor hvordan man kunne oppføre seg uten å bli utstøtt ogvanæret. Rettsprotokollene inneholder tusenvis av saker derfolk krangler om tapt ære eller har slåss for å forsvare den.Nå skjer slikt nesten aldri. Før var hele din sosialeidentitet truet om du ble krenket eller gjorde noe andreregnet som æreløst. I dag trenger du ikke bry deg.

ÆREN ER NESTEN FORSVUNNET. Dels ble den fordrevet med makt, som i kampanjen for hesteflåerne. .... Men den viktigste grunnen til at æren er blitt borte, er at vi har fått en så dyp og sterk tillit til staten. Før var det slik at den som ikke forsvarte sin ære, tapte den. Den som ikke reiste seg og viste mot i en konflikt, var mindre mann enn før. Men i løpet av de siste århundrene har vi overdratt vår status til staten.

På æren løs.

Helårsjakt på muslimer

Mens storviltjakten helst foregår på høsten (visstnok i likhet med den politiske sådann), er jakt på muslimer blitt en helårsbeskjeftigelse. Det er verdt å ta frem igjen Didrik Søderlinds glimrende artikkel fra nokså nøyaktig ett år siden, jeg sakser:

Der det tidligere var vanskelig å si noe kritisk om innvandrere eller islam, siden rasismebeskyldningene lett haglet, føles det som om man i dag kan si nær hva som helst om sine medmennesker så lenge de har en muslimsk tro eller bakgrunn i et land preget av islam. Og innvandrerne og muslimene selv er fanget mellom barken og veden. Holder de seg for seg selv, og gir opp å passe inn i Norge, driver de ghettoisering og lever på trygd. Deltar de i samfunnet, og påvirker det gjennom deltagelsen, driver de snikislamisering og tar jobbene fra oss.

Faktisk er klimaet nå i ferd med å bli så guffent at det begynner å bli skremmende. Det er på tide å spørre seg hva som er formålet med denne debatten.

Nå i det siste har folk som den presumptivt sympatiske Anfindsen (med fødselshjelp av Harald Eia & Co) kommet ut i dagslys og bidratt ytterligere til dette guffne klimaet.

Muslim i solnedgang.

Vant Max Manus krigen helt alene?

Gunnar Sønsteby er en hederskar, og det var sikkert Max Manus også. Men man får inntrykk av at disse kjekke guttene omtrent var de eneste som drev motstandsarbeid under krigen. Derfor er det prisverdig at Olav Kobbeltveit minner oss om Peder Furubotn, en for de fleste ukjent helt:

I Bergen sat det ein mann som heitte Peder Furubotn. Han var den første norske politikar som vart etterlyst av tyskarane - alt i august 1940. Han organiserte sabotasje mot okkupanten, og han prenta - og distribuerte - motstandsaviser i store opplag. Fleire av medarbeidarane hans vart torturerte i hel. Sjølv slapp han alltid unna, godt gøymd i den norske fjellheimen. Men var han ikkje kommunist?

Men Peder Furubotn - Gestapos mest ettersøkte mann i Noreg gjennom krigsåra - er nesten ikkje nemnd i offisiell norsk krigshistorie. Korleis kan det ha seg?

Furubotn var ikke bare kommunist, han kom endog på kant med sitt eget Moskva-tro parti. Gerhardsen tok som kjent regi etter krigen, inkludert regi over historiefortellingen og tolkningen av hva som hadde skjedd. Furubotn og andre kommunister passet ikke i inn i denne offisielle fortellingen, til tross for at de var minst like aktive som Milorg og de mer kjente motstandsgruppene.

Etter krigen stod Furubotns motstandsarbeid i veien for Arbeiderpartiets mulighet til å skape en mytologi omkring sin egen helterolle i 1940, fremgår det av professor Titlestads nye bok. Titlestad mener at historien må skrives på nytt, frigjort fra den kalde krigen. Professor Ugelvik-Larsen sier at den tyske okkupasjonsmakten fryktet kommunistene mer enn Milorg, på grunn av ideologiske motsetninger.

Hjemmefrontens viktigste oppgave var å forberede freden, å bygge opp en organisasjon som var klar til å ta over i det øyeblikk tyskerne kapitulerte. Polititroppene som oppholdt seg i Sverige fikk f.eks. i oppgave å arrestere folk som Henry Rinnan.

For krigens gang hadde nok XU-agentene langt større betydning ved at de skaffet britene vital informasjon om tyskernes aktivitet i Norge.

Og som Kobbeltveit understreker: De norske styrkene kapitulerte i 1940 og Norge var ikke blant de "allierte" (selv om norsk soldater deltok i britisk uniform).

Et lite kjent faktum er at de tyskene styrke i Norge egentlig overga seg til en britisk general med følge. Deretter avvæpnet Wehrmacht først Gestapo og SS før de selv ga fra seg våpenene og trakk seg tilbake til forlegningene. 350.000 tyske soldater overga seg altså til en håndfull britiske offiserer.

Neida, dette er ikke den tyske kapitulasjonen i Norge, det er bare Hjemmestyrkene som overtar Akershus festning.

Harald Eia utsatt for nytt drapsforsøk

Denne gangen er det professor Trond Berg Eriksen som svinger kniven (og det blir hakket blodigere enn da Anders Heger lurte seg inn på Harald Eia bakfra):

Mange kritikere vil nok synes at kapittelet om rase tar prisen. På dette punktet
stilner min latter. Det er mulig at Eia og Ihle forsøker å være morsomme, men
her melder jeg pass. Jeg har aldri følt meg som en naturlig forbruker av
jødevitser og historier om afrikanernes penisstørrelse. Det betyr ikke at jeg er
ukjent med tonen. Om vi holder moralen og politikken utenfor, er kapittelet så
bedrøvelig lesning fordi det fra ende til annen er skrekkelig dårlig
gjennomtenkt. Jeg mener ikke at rasebegrepet ville være ubrukelig i enhver
tenkelig vitenskapelig sammenheng, men da måtte det defineres og presiseres
nærmere.

(...)

Boken ender på trynet med et par tirader om biologi og menneskeverd som min naturlige sjenanse forbyr meg å referere. Det som begynte som artig flyplasslesning, ender i løse luften, i fritt fall. Styr heller unna.

Ellers: Torvunds drapsforsøk på Lorentzen, men Eia var først ute med kniven.

Tjohei!

Harald Eia myrdet av Anders Heger

Dagsavisens kommentator Anders Heger tar retorisk livet av Harald Eias hjernevasking:

«Hjernevask»-programmene er blitt underholdningsindustriens svar på iPad-en, de
trenger hverken å begrunne eller reklamere for seg selv – ganske uoppfordret
gjør andre medier den jobben for dem. Underholdningsavdelingen har utvidet
underholdningsbegrepet til en ørlite grann forfinet variant av
internett-trolling: Målet er verken å sette i gang debatter eller å formidle
kunnskap, kun å provosere.

Heger fikk noen fulltreffere.

Harald Eia finner endelig missing link

Harald Eia topper sin populære serie Hjernvask med å påvise hvor missing link i menneskets utvikling befinner seg: Kalahari-ørkenen. De oppsiktsvekkende funn presenteres også i Dagbladet. Den nyoppdagete arten vil gå under navnet den "kortskallede buskmann" (bildet til venstre), inntil vitenskapen finner et passende latinsk navn for skapningen. Buskmennes gener er de eldste som finnes og beviser at de står nederst på den menneskelige utviklingsstige, sier den anerkjente raseteoretikeren Charles Murray.

Buskmennene har så lav IQ (ca 60) at de i gjennomsnitt er i stand til å tømme søppel eller lempe stein, men IQen er så lav at de i gjennomsnitt ikke vil ha tjangs til å overleve i den ugjestmilde ørkenen der lever.

De australske urinnvånerne (aboriginere) har omtrent like lav IQ, og er derfor heller ikke i stand til å overleve i den australske villmarken der de har holdt til i titusenvis av år. De har heller ikke nok IQ til å utvikle musikkintstrumentet digeridoo som de er kjent for, eller et så avansert jaktvåpen som bumerang.

Paleontolog Jørn Hurum er opprørt over bruken av navnet "missing link" som han mener ha hevd på. Hans Rustad (document.no) er derimot veldig fornøyd med Eias program: Dette viser at det ikke er grunnlag for undertrykking av den hvite rase, det er faktisk OK å være hvit, sier Rustad.

Ta kjønnsforskerne!

«Med sine to åpninger og sitt umettlige begjær etter penetrasjon fra gjærbakstfallosen, insisterer brødristeren på en kjønnet, diskursiv praksis.»

Vel, dersom man ikke dikter opp kokko-vitenskap, finner man med litt anstrengelse alltids noen som er nesten like ille.