lørdag 29. mars 2014

Hans Rustads syllogisme

  1. Norge er vanstyrt. Den store innvandringen (særlig av muslimer) og derav følgende boligknapphet i Oslo er konkrete eksempler på vanstyret.
  2. Vanstyret skyldes at offentligheten og ledende politikere ikke erkjenner problemene, de er virkelighetsfornektende.
  3. Jens Stoltenberg er som statsminister de siste 8 årene ansvarlig for vanstyret, Stoltenberg er spesielt virkelighetsfornektende.
  4. Dette gjør Stoltenberg uegnet som generalsekretær for NATO.
Foruten å være et ytterst underlig resonnement, er dette nok et eksempel på at enhver sak kan relateres til innvandring og muslimer. Hans Rustad og hans venner sitter i sitt ekkokammer og kommer frem til at Stoltenberg er uegnet som generalsekretær fordi kollektivtransporten i Oslo er underdimensjonert. Det Rustad med venner ser som det tydelige og objektive "store bildet", ser andre som konspiranoid sammensurium.

Ja det er verre enn som så. Selve ideen om at offentligheten og ledende politikere er "virkelighetsfornektende" bygger på at Hans Rustad (og noen få likesinnede) sitter på fasiten, altså at Rustads virkelighetsoppfatning er objektiv og uhildet, mens de fleste andre er forvirret og ikke vil eller ikke er i stand til å erkjenne den objektive virkelighet. Hans Rustad tildeler slik seg selv en opphøyet og ufeilbarlig posisjon, denne tilstanden kalles uformelt for "God complex". I det hele tatt minner Rustads (og hans venners) overbevisning om en religiøs glød.

Profet i eget land?

torsdag 27. mars 2014

Anti-chavizt i forkledning

Civita-jyplingen Kristian Tonning Riise er bekymret for demokratiet i Russland og Venezuela. Det er det god grunn til. Det er alltid bekymringsfullt når politikere bruker strafferetten mot sine politiske motstandere, slik vi har sett i Ukraina, Egypt og Venezuela.

Men som vanlig underslår Riise nøkkelfakta: Den arresterte opposisjonslederen Leopold Lopez Mendoza er fetter av Thor Halvorssen Mendoza, sistnevnte er en kompis av Riise. Lopez Mendoza deltok for øvrig i kuppforsøket mot Chavez i 2002.

Riise driver altså ikke nøkterne observasjoner av tingenes begredelige tilstand, han bedriver  altså propaganda for sine anti-chavizt venner i Venezuela.

Smarte, unge, vakre men­nes­ker

Slik ser verden ut fra Mørkeloftet:

Under valg­kam­pen ble Stol­ten­berg kjørt frem som et sex­sym­bol. Det var noe nytt i norsk poli­tisk kam­panje å under­streke karisma og good looks. Kon­tras­ten til Erna Sol­berg var eks­tra stor. Stol­ten­berg og Gahr Støre illust­re­rer de arro­gante, smarte unge, vakre men­nes­kene som tror at trærne vil vokse inn i him­me­len, at his­to­rien all­tid beve­ger seg for­over, og at de er selv­skrevne til å styre den. De er han­kjønn, men er lite mas­ku­line.
Fakta:
  • Jens Stoltenberg 55 år
  • Jonas G. Støre 54 år
  • Erna Solberg 53 år
  • Børge Brende 49 år
  • Siv Jensen 44 år
  • Trine Skei Grande 44 år
  • Ketil Solvik Olsen 42 år
  • Knut Arild Hareide 41 år
  • Ine Marie E. Søreide 37 år
  • T. R. Isaksen 35 år
Ingen kan forveksle Solberg og Grande med fotomodeller, men den regjerende koalisjonen og deres støttespillere består altså av folk som er yngre enn Stoltenberg og Støre, Søreide og Isaksen er jo under 40. Ja, mange av dem er riktig så smarte og veltalende, Solvik Olsen, Søreide og Vidar Helgesen f.eks.

Hans Rustad ser spøkelser på høylys vårdag.Ikke noe nytt fra den kanten med andre ord.

Stoltenberg - Putins muldvarp i NATO

Jens Stoltenbergs fortid som KGB-agent gjør ham uegnet som generalsekretær i NATO, skriver Hans Rustad. Fint, da vet vi det.

Men Rustad fortsetter i en engelsk kommentar der han argumenterer for at Stoltenberg er uegnet som generalsekretær fordi:

But as the years have gone by and Nor­way has been trans­for­med from a homo­genous to a multi­na­tio­nal society, the press, poli­ti­cal and cul­tural life have coale­sced around a com­mon con­cep­tion of rea­lity, and woe to the per­son who dares cri­ti­cise them.

This con­cerns above all;  immi­gra­tion, and in par­ti­cu­lar eve­rything to do with Islam and Mus­lims, alt­hough a lot of Chris­ti­ans are arri­ving as well, from for­merly Eas­tern Europe as well as the Middle East and Africa. This situa­tion is no dif­fe­rent from most West-European countries, only it has a big­ger impact in a small coun­try, such as Norway.
Rustad fyller på med argumenter om boligbygging og infrastruktur i Oslo, så vel som pensjonssystemet i Norge.

Produsentene av dette himmelropende vrøvlet er det altså Bjørn Stærk i sin utrolige naivitet hyller som ytringsfrihetens og motkulturens fyrtårn.

Se ellers Dagbladets kommentar til Rustads vås.

torsdag 20. mars 2014

Ytringsansvar

Arild Pedersen har anmeldt Politisk kompetanse. Grunnlovas borgar (red av Nils Rune Langeland):

I den andre bolken får vi artiklar om framveksten av ein kompetent statsadministrasjon i det nye Noreg, den perioden som omfattar Seips embetsmannsstat. Her skriv statsvitaren Håkon Evju leseverdig om utviklinga av og bruken av ytringsfridomen i Danmark-Noreg fram til 1814, særleg knytt til bløminga av nye tidsskrift, som føresetnad for innføringa av paragraf 100. Likevel er dei dansk-norske forfattarane medvitne om at dei har eit paternalistisk ytringsansvar andsynes makthavarane, om lag slik ytringsfridomen vert nytta i Kina og Iran i dag. 
Dette er relevant også for vår tids diskusjon om ytringsfrihet og ytringsansvar. Denne diskusjonen har nemlig en tendens til å se bort fra maktforholdene. Derfor er f.eks. svake eller utsatte grupper særlig beskyttet i lovverket. For 200 år siden (som i Kina og Iran i dag) ble det utvist ytringsansvar overfor myndighetene, man var altså servil og forsiktig i sin kritikk av myndighetene. Dessverre ser vi tendenser til det samme i dag, de som skriker høyest og mest prinsippielt om ytringsfrihet når det dreier seg om angrep på minoriteter blir plutselig balanserte med pro-et-contra når det dreier seg om myndighetene. Joda, også Kokkvold begynte å snakke om ansvar når det dreide seg om vår storebror.

Prinsippet burde altså være det motsatte: Radikal ytringsfrihet når det gjelder makthaverne, ytringsfrihet under ansvar når det gjelder privatpersoner og minoriteter.

mandag 17. mars 2014

Tybring-Gjeddes samvittighet

- For meg er det snakk om et personlig samvittighetsspørsmål, på linje med hva abort er for KrF. Vi kan tape noen slag om bompenger, handlingsregelen og så videre. Men jeg kan ikke sitte og se på at samfunnet forvitrer, mener Christian Tybring-Gjedde.

Det er altså avtalen mellom regjeringen og støttepartiene om asylpolitikk TG reagerer på, han har med andre ord ikke "samvittighet" til å være med på den asylpolitikken som er avtalt. Det er godt mulig TGs samvittighet fungerer på den måten, men for de fleste andre er det et samvittighetsspørsmål å gi asyl og opphold til de som trenger det. Er det synet av syrere og somaliere i gaten som gnager på TGs samvittighet?

Ekstrem forherligelse av voldsbruk

På Minerva, særlig i kommentarfeltet, skapes det et inntrykk av det egentlig er den norske venstresiden som er voldelig, på tross av overveldende empiri som viser det stikk motsatte.

Siste bidraget til empirien kommer fra Kjell Kjønli i Demokratene som truer Vepsens redaktør med bank.

torsdag 13. mars 2014

Konrads lov om islam og muslimer

«As an online discussion grows longer, the probability of a comparison involving Nazis or Hitler approaches 1.»

Denne observasjonen kalles Godwin's law: Før eller senere vil en nettdebatt ende med en hitling. Derfor er det noen som praktiserer denne debattregelen: så snart noen drar inn Hitler eller nazister har de tapt debatten og tråden avsluttes.

Ved observasjon av og deltakelse i kommentarfelt og nettforum gjennom mange år, vil jeg lansere en ny: Jo lenger en nettdebatt varer desto mer sikrere er det at noen vil nevne muslimer, islam og islamisme og da vil debatten helt garantert spore av. Den som nevner islam har tapt.

Nå sist så vi det med all tydelighet på Minerva der utgangspunktet var en Akerhaugs anmeldelse av en bok om antirasisters voldsbruk mot antatte rasister/nynazister. Den aller første kommentaren der var fra trollet Nils Svendsen som umiddelbart brukte den klassiske "nazist=islamist".

Shoaib Sultan skrev en vennlig kommentar som klart tok avstand fra ekstremisme og voldsbruk. Reaksjonen fra det høyreradikale kommentarfeltet var det motsatte: Sultan ble da utrolig nok beskyldt for å være venstreekstrem islamist og tilhenger av voldsbruk.

Mit der Dummheit kämpfen Götter selbst vergebens.

Det finnes andre vinklinger enn muslimene og deres religion.

onsdag 12. mars 2014

Rasisme og antirasisme

Politibetjenten Stein-Robin Kleven Bergh på Eidskog i Hedmark får beholde jobben tross en frisk rasistisk stil i uniform kombinert med privat iverksetting av Frps politikk. Han får naturligvis støtteerklæringer og hylles sikkert som en helt i ytringsfrihetens tjeneste. De hjelpeløse forsøkene i mitt eget kommentarfelt på å forsvare Berghs drittprat er ganske betegnende.

Samtidig, på Minerva,  kan vi lese om "Ekstrem forherligelse av voldsbruk", en mimrebok av ivrig antirasist. Akerhaugs anmeldelse skaper et inntrykk av at antirasister i Oslo drev med omfattende og grov vold. Dette er naturligvis overdrivelser og beskrivelse uten sans for proporsjoner, særlig på bakgrunn av at politisk vold i Norge i det store og hele er utført av høyreekstremister. Kommentarfeltet blir naturligvis helt forutsigbart og fullt av klassiske lavmål, der man godter seg over de fæle antirasistene og den syke venstresiden.

Slik har det blitt i Norge, mindre enn 3 år etter 22. juli: Rasistiske grobianer hauses opp som helter eller martyrer, antirasister avskrives som voldelige idioter.

Jeg er vist kommet paa en feil klode!
Her er saa underligt...

Trollet Børre

Den sjarmerende Børre Bjerkland (48) står frem i VG (22.1.2012) og innrømmer at han er et skikkelig nett-troll.

– Men jeg blir hissig og vet det kan lønne seg å puste rolig inn og ut før jeg kaster meg over tastaturet. Faen, jeg er jo ikke 18 år. Jeg skjønner at det ikke alltid er like enkelt for folk å forstå at jeg egentlig er en godbamse som er snill som dagen er lang, sier han til VG.

 Godbamsen Børre slenger rundt veloverveide formuleringer som: «Send den feite dundra tilbake». eller: «For en ekkel jente» eller «Drit og dra Heidi, synspunktene dine over er EKLE og umenneskelige, og kalde ... Å forsvare at vaktene ikke gikk ut å hjalp en som ble voldtatt er SYKT rett og slett, og jeg håper dine medsøstre er flau over deg og dine meninger».

tirsdag 11. mars 2014

Rasistenes stillingsvern

Politimannen Stein-Robin Kleven Bergh får altså beholde jobben. Her er noen interessante betraktninger da saken ble offentlig kjent høsten 2013. Anders Giæver i VG 5. sept:

Når en polititjenestemann gir uttrykk for sjikane mot grupper eller enkeltpersoner han er satt til å beskytte, kan det stilles berettiget tvil ved om han er skikket til å utføre jobben på en tilfredsstillende måte. Og det hører altså til politiets oppgaver å skulle beskytte statsministeren. Men nok til å gi en mann sparken er det ikke, skal man tro jurister jeg har vært i kontakt med de siste dagene. 

 Krapyl-sitatet var åpenbart ikke et sleivskudd, Bergh har i flere år ført en tone som vi best kjenner nettopp fra dypet av kommentarfeltene. Det var ikke noe vakkert syn å få samlet alt på ett brett. Og advokat Wessel-Aas ble mer skeptisk: - Disse ytringene er i en helt annen liga, og gir absolutt arbeidsgiveren god grunn til å vurdere om politimannen gjennom sine offentlige ytringer har undergravet den tillit som han er avhengig av hos publikum som politimann, sa han til VG i går. Så en politimanns ytringsfrihet er ikke absolutt. Og det er et skjønnsmessig spørsmål hvilke type offentlige ytringer som påvirker jobben han gjør. Wessel-Aas mener det er rasistiske vitser som sprenger grensen.
Konklusjonen er uansett at det finnes begrensninger på hva en politimann i uniform kan si uten at det får konsekvenser for hans stilling, også innenfor rammen av Grunnlovens paragraf 100. Mange av de aktuelle Facebook-postene er flere år gamle. Berghs arbeidsgivere burde ha gitt ham en advarsel den gang om de ønsket å sparke han. 

- Muslimhets er ikke rasisme, sier rasistisk politimann

Politimannen Stein-Robin Kleven Bergh fikk beholde jobben etter avskjedssak. Berghs omtale av Jens Stoltenberg er bare toppen av isfjellet, Bergh har bl.a. på Facebook strødd om seg med sjarmerende kommentarer av denne type:

Hvordan ser man at muslim har sneket seg inn i himmelen? Jo, Tyren, væren, løven og steinbukken er halal-slaktet. Skytten er likvidert. Vekten er stjålet, jomfruen og tvillingene er voldtatt og karlsvogna mangler 4 felger!!!
Eller denne:
«Våren er kommet og asylsøkerne begynner å sykle langs veiene igjen. Pass godt på så du ikke kjører på dem. Det kan være din sykkel..» 

Bergh selv poengterer at dette ikke er rasisme og ytringene er fremsått som privatperson (til tross for at han opptrer i uniform): - At Antirasistisk Senter tillegger meg rasistiske holdninger det er helt vanvittig, sier Kleven Bergh.

Javel, når han sier det så!

I fjor fikk politimannen støtte fra Hans Rustad og Hege Storhaug. Det skulle borge for at det ikke finnes snev av rasisme i politimannens utsag.

søndag 9. mars 2014

Politi-rasist får beholde stillingen

Politimann Stein-Robin Kleven Bergh mister likevel ikke jobben etter at han kom med krasse uttalelser mot daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) på sosiale medier, melder NTB.

 - Denne saken har handlet om mer enn bare meg. Den har handlet om ytringsfriheten i demokratiet vårt. Når saken har endt som den har gjort ville jeg ikke vært disse åtte månedene foruten, selv om det har vært tøft. Ytringsfriheten skal stå sterkt i Norge. I så måte håper jeg denne saken skaper presedens for hvordan ledere i statlige etater skal behandle tilsvarende saker i framtida, sier Bergh til avisa Glåmdalen (8. mars).

Denne siste kommentaren fra Bergh viser at han iallefall har frekkhetens nådegave i behold. Dette handler slett ikke om ytringsfrihet, han forsøker seg her på en bløff. Politimenn har ytringsfrihet og rett til å delta i politisk arbeid som alle andre. Berghs problem er at han drev politikk i uniform (noe som er eksplisitt forbudt), enda verre er at han drev politikk mens han var i tjeneste. At han ga uttrykk for god gammeldags rasisme gjør ikke saken bedre.

Så om noen skulle være i tvil: Bergh er et større krapyl enn Stoltenberg og han viser rasistiske holdninger, slike folk burde ikke gå i uniform.

Politimenn skal ikke drive politikk i uniform: 
"Bruk av uniform som deltaker i politisk sammenheng, 
i interessekonflikter, demonstrasjoner og tilsvarende tillates ikke" 
(Uniformsreglementet, kapittel 1).

lørdag 8. mars 2014

Tybring-Gjedde - en politisk martyr

Det er vanskelig å gå fra rollen som selvutnevnt politisk martyr til å være politiker i et regjeringsparti. Likeledes er det vanskelig å gå fra å forkynne frihet til å praktisere den, skriver Pontus Kyander i DN 28/2:

Debatten [med Christian Tybring-Gjedde] skled raskt inn i det som lenge har vært hans mantra: Kritikk av og angrep på Frp er et angrep på ham personlig. Dette har ført til sykdom; han har mottatt drapstrusler og er blitt mobbet. Men det er ikke bare Tybring-Gjedde som er blitt mobbet. Hele Frp blir mobbet. At et stortingsparti i regjeringen blir "mobbet", er selvfølgelig en absurd påstand, spesielt siden partiets representanter selv går så hardt ut mot grupper som allerede i utgangspunktet er marginaliserte og sårbare.

Med dette som unnskyldning kan de si hva de vil om motstanderne, eller true dem med forskjellige strenge straffer. Personlig ble jeg på spøk utpekt som pedofil av Tybring-Gjedde i debatten - som et "eksempel" på hvor sårende det er når noen sier noe negativt om partiet. Den samme Tybring-Gjedde krevde at Universitetet i Bergen skulle irettesette en professor som hevdet at Frp-politikeren var fremmedfiendtlig. 
TGs sutring og regjeringens håndtering av "Kyander-saken" viser et parti med autoritære tendenser, et parti som snakker frihet men overhode ikke er i stand til å praktisere det selv.

The Act of Killing

NRK 2 viste i går den rystende dokumentaren The Act of Killing. om "utrenskingen" av  "kommunister" i Indonesia 1965-1966. Noen gullkorn ytret av intervjuobjektene gjengitt nedenfor.

En eller annen journalist/redaktør:

Vi endret svarene for å stille dem i et dårlig lys. Min jobb var å få folk til å hate dem.
En av massemorderne:
Drap er den verste forbrytelsen du kan begå. Poenget er å unngå å føle seg skyldig. Man må finne den rette unnskyldningen.
Begge replikkene uttrykker sentrale ingredienser ved folkemord: Bruk av massemedia til å skape den rette atmosfæren, og rettferdiggjøring av ugjerningene i mordernes hoder.

Nordmenn vil ikke gifte seg med pakkiser

Tall fremlagt av HRS viser at svært få hvite, kristne nordmenn gifter seg med nordmenn av pakistansk herkomst, melder Aftenposten (8. mars). Dette vitner om at etniske nordmenn ikke vil integrere pakkiser, sier Hege Storhaug.

Mens antallet henteekteskap fra Pakistan har gått fra 74 til 53 %, henter stadig flere etnisk norske menn ektefeller fra andre land - dette gjelder ikke minst kvinner fra bl.a. Russland og Thailand som gifter seg med norske menn (kilde: SSB Rapporter 10/2010 Kristin Henriksen).

Storhaug er svært kritisk til denne utviklingen og mener norske menn for faen må slutte å hente seg bruder i Thailand og i stedet gifte seg med norsk-pakistanske kvinner. Storhaug er sikker på at dette er uttrykk for rasistiske og anti-muslimske holdninger blant norske heteromenn:

- Norske machomenn vil heller ha en blek russisk dame eller en smekker underdanig thai, istedet for en mørk og stilig pakkisdame, sier Storhaug strengt.

fredag 7. mars 2014

Høyres oligarker

De russiske oligarkene er forretningsmenn som i løpet av noen hektiske år på 1990-tallet ble styrtrike. Suksessformelen var en kombinasjon av gode politiske forbindelser (f.eks. ved at de var tidligere politikere eller kommunistledere) og tankeløs privatisering.

Det er heldigvis ikke så fort og gæli i Norge, men det ser ut til at Høyre legger opp til å avle frem sin egen lille stamme av oligarker. Benn Eidissen er det akuelle eksempelet på en politiker som tjener godt på Høyres fikse ide at "alt kan/skal privatiseres".

torsdag 6. mars 2014

Hege Storhaug - en hatpredikant?

Hege Storhaug foreslår tiltak for å hindre utbredelse av ekstremideologi:

  1. Ideologisk kartlegging av springbrettlandskapene.
  2. Kartlegg og stans pengestøtten til slik virksomhet.
  3. Hatpredikanter skal ikke på lov å forstyrre sårbare unge sinn på norsk jord.
  4. Krav om bruk av norsk.
  5. Gjør offentligheten kjent med gruppenes ideologi. 
  6. Kjør en positiv ladet og ærlig kampanje mot aktuelle miljø om hva som leder til ekstremisme.
Noen dumsnille folk kaller Hege Storhaugs virksomhet for "innvandringskritikk", andre vil kalle henne for en hatpredikant - dette kommer som kjent an på øyet som ser. Hun mottar også statsstøtte, noe som gir henne ubegrunnet legitimitet. Hun følger ikke sitt eget krav om å bruke norsk.  Kanskje er hun ikke en ekstremideolog, men hennes virksomhet innenfor rammen av HRS er helt klart et springbrettlandskap - slik vi tydelig ser det i samarbeidet med fascisten Fjordmann.

Hans Rustad, Hege Storhaugs allierte, er muligens heller ingen ekstremist, men Document.no er i enda større grad enn HRS et "springbrettlandskap" - ABB var ivrig deltaker i kommentarfeltet på Document som kjent. Bør Rustad nektes å opptre på norsk jord? Bør pengestøtten kartlegges og stanses? Bør myndighetene drive ideologisk analyse av Document.no?

onsdag 5. mars 2014

Historieforvirring i NRK

NRKs dokumentar "Drømmen om storhet" (ved Christian Borch) ga inntrykk av at Russland okkuperte Sør-Ossetia. Det er en pussig fremstilling av fakta: Etter mindre krigshandlinger 1990-tallet ble Sør-Ossetia i realiteten løsrevet fra Georgia og Russland satte inn en "fredsstyrke" i området. Sakashvili ble valgt til president i 2004 og begynte å stille krav om at Sør-Ossetia skulle gjenforenes med Georgia. I 2008 gjorde Sakashvili et meningsløst forsøk på å gjenvinne området med makt ved å sende inn georgiske styrker inn i Tskinvali. Russland slo hardt tilbake og bombet Georgiske mål utenfor Sør-Ossetia, særlig byen Gori.

Krigen i 2008 medførte bare at situasjonen i Ossetia bare ble mer fastlåst.


tirsdag 4. mars 2014

Justisministeren: - Vi har mislykkes som samfunn

PST mener Norge som samfunn har mislykkes når det gjelder å forhindre at personer blir høyreekstremister. Justisminister Anundsen (Frp) lover handling.

– Vi arbeider nå med en ny handlingsplan mot voldelig høyreekstremisme. Det skal tas viktige grep. 22. juli viste at vi har mislykkes med å motvirke høyreekstremismen. Vi vet for lite om disse tingene egentlig og arbeider hardt, sier Anundsen.

- For å styrke kunnskapsgrunnlaget om høyreekstrem og nasjonalistisk ideologi skal vi øke forskningsinnsatsen fra to stipendiater til to stipendiater og en vitenskapelig assistent, sier Anundsen fornøyd. Kanskje FFI til og med skal få seg en ekstra sekretær i seksjonen for høyreekstrem forskning, sier Anundsen med et fett glis.

- Vi må kvitte oss med den lammende berøringsangsten for bakgrunnen for 22. juli. Ingenting i samfunnsveven skal analyseres opp mot terrorangrepene. Det har etablert seg en nasjonal konsensus om at det ikke er god tone å knytte 22. juli til høyreradikale og nasjonalistiske ideologier, sier Anundsen til VG (15. febr).

Ubegrunnet Jon Hustad

Jon Hustads bok "Farvel Norge" bidrar ikke med kunnskap om velferdsstatens utfordringer, skriver doktorand Tony Johansson i tidsskriftet Prosa. Johansson siterer den samme diskusjonen om at folk er blitt «velferdsnarkomane* som man kan lese i den beryktede Det sovande folket, skrevet av en da bare 28 år gammel riksdagsrepresentant ved navn Fredrik Reinfeldt.

Hustads bok er alarmistisk og stort sett vanskelig å ta på alvor konkluderer han.

Lovlig korrupsjon i Høyre

Barnehageutbygger Benn ­Eidissen har vært med på å lage Høyres næringspolitikk og har gjennom sitt konsulentselskap gitt valgkampstøtte til Høyre. Nå satser han på god fortjeneste når høyrestyrte Oslo ­kommune skal konkurranseutsette sju barnehager. Eidissen er trolig den eneste som legger inn anbud på drift av de konkurranseutsatte barnehagene, melder Klassekampen og NRK og Nordlys.

Alt dette er trolig fullt lovlig og det skjer ganske åpent. Likevel minner hele konstellasjonen på det man kalle korrupsjon: En privat bedrift betaler et lite beløp til tjenestemann eller politiker, og får fett oppdrag i motytelse.

søndag 2. mars 2014

Hege Storhaug og konventikkelplakaten

Konventikkelplakaten av 1741 forbød lekpredikanter å reise rundt og holde andakt etc i private lokaler. Private forsamlinger av lekfolk var likevel tillatt på lørdager og søndager, men sognepresten skulle være informert og skulle kontrollere aktiviteten. Bestemmelsene i konventikkelplakaten skulle forhindre religiøs protest og separatisme. Hans Nielsen Hauge ble flere ganger arrestert for brudd på bestemmelsene. Da plakaten ble opphevet i 1842 var det et viktig skritt mot reell religionsfrihet i Norge.

Hege Storhaug har imidlertid ikke sans for uhemmet religionsfrihet og vil gjenopplive bestemmelsene fra 1741. Storhaug vil føre kontrollere med hva som sies i norske moskeer, og vil bare slippe til godkjente predikanter. Hun frykter blant annet religiøs separatisme, akkurat som den danske enevoldskongen på 1700-tallet.

I enevoldstiden var det heller ingen ytringsfrihet og fri presse, sensuren ble rettnok opphevet under Struensee, men raskt gjeninnført fordi ytringsfriheten viste seg å bli brukt på en useriøs måte.

Jødeparagrafen overlevde til 1851, før 1851 måtte enhver jøde ha spesialtillatelse for å oppholde seg i Norge. Munkordener ble tillatt først i 1897 - katolikker var altså skumlere enn jøder, hvem skulle trodd det. Her er det uansett mange artige paragrafer å vekke til live!

Hege Storhaug gjør virkelig ære på Grunnlovsjubileet ved å reversere hardt tilkjempede friheter og retter.

På Wergelands gravmonument står "Henrik Wergeland, den utrættelige kæmper for menneskets og borgernes frihed og ret." Ingen skal påstå at Storhaug er Wergelands arvtaker. Hva Storhaug selv innbiller seg er revnende likegyldig.

lørdag 1. mars 2014

De upålitelige katolikkene

Ketil Raknes skriver (Klassekampen 28.2) om innvandringen til USA der katolikkene lenge ble betraktet som upålitelige fordi de ble beskyldt for å være lakeier for Paven i Roma:

Da katolikkene for alvor begynte å strømme til USA på 1800-tallet, møtte de aggressiv og delvis organisert motstand fra den såkalte Know Nothing-bevegelsen. Protestantene fryktet at innvandringen fra spesielt Irland og Tyskland skulle underminere friheten i landet og gjøre det til et underbruk av Roma. Katolikkene var heller ikke enkle å ha med å gjøre, og de drev aggressiv misjonering, stiftet sine egne skoler og krevde på toppen av det hele at staten skulle finansiere dem – noe amerikansk opinion likte dårlig. «Skal amerikanske protestanter betale skatt for å nære romerske slanger», kunne man lese i The Philadelphia Sun på 1800-tallet.

Etter rundt 60 år ble de erkekonservative irske innvandrerne til USA integrert og begynte å klatre oppover samfunnsstigen. 160 år etter at irene kom til USA, ble John F. Kennedy USAs første katolske president, men han måtte fortsatt kjempe mot mistro mot sin lojalitet til USA. Under valgkampen ble katolikkproblemet hans så stort at han offentlig gikk ut og benektet at han tok ordre fra Vatikanet. «Jeg er ikke den katolske presidentkandidaten. Jeg er den demokratiske presidentkandidaten som tilfeldigvis er katolikk», sa Kennedy og avsluttet dermed 160 års mistenkeliggjøring av katolikker i USA. 
Her hjemme kan vi notere at Hans Rustad mener at en muslim først og fremst er en muslim, kristne derimot er nordmenn (og dessuten mennesker?), og derfor upålitelige. Intet nytt under solen.

8 milliarder kaffekopper

Statoil har funnet ut at de ikke tjener nok penger, ikke har nok avkastning på investeringene (DN 26.2). Den økonomiske jernloven er enkel: Dersom bruttoinntektene er gitt, så kan man tjene mer penger bare ved å kutte kostnader.

Statoil skal spare 8 milliarder kroner i driftskostnader, blant annet ved å kutte de gratis kaffekoppene på heliportene.

Statoil hadde i 2012 ca 200 milliarder kroner i overskudd, det er mange kaffekopper det. Helge Lund har godtgjørelse på omkring 15 millioner kroner per år, litt færre kaffekopper, men sikkert nok til salt i suppa.