Antisemittiske prisvinnere, del 2

Dag Øistein Endsjø har lest Nina Karin Monsens bok og finner blant annet følgende koseprat:

Jøder er noe annet enn «normale mennesker». De er «medfødt uføre». Jøders levesett er «kaosskapende» og «inhumant». Ute i et spesielt politisk ærend», har jøder gått i allianse med «utro, pedofile, kriminelle, prostituerte, rusmisbrukere, korrupte, enslige, humanetikere, kommunister, sosialister, sosialdemokrater, samboere» i en universell kamp mot «åndelige verdier, mening, sannhet og god moral». Takket være «demoniske» jødevennlige lover, lever vi nå i et samfunn preget av «løgnen og ondskapen».

Vel, Monsen skrev egentlig ikke om jøder, hun skrev om homofile.  Men er det noe bedre å spy ut forakt for homofile?

Kulturmarxistene og norske neocons

Nils Rune Langeland ligger i verbal krig med det «kulturmarxistisk sykkelnettverk på Majorstua» som visstnok styrer landet. En av disse kulturmarxistene er muligens Langelands kollega Slagstad som slår tilbake med samme vestlandske glede over aforistisk fynde. Dagbladets Michelet er muligens også en slik kulturmarxist som bruker sykkel i byen, selv om hun kanskje ikke bor på Majorstua. Kanskje har Langeland et lite poeng bak de empiriløse aforismene, like interessant er det norske neokonservative facebooknettverket. De norske neocons er en mangfoldig kategori, men la meg nevne noen kandidater i tillegg til Langeland selv:

• Jon Hustad og gjengen bak "Harde Fakta"
• Harald Eia og gjengen bak "Hjernevask"
• Bård Larsen, Alexandra Larsen og neo-McCarthyistene
• Nina Karin Monsen og ultra-tradisjonalistene
• Hans Rustad m/hoff 
• Christian Tybring-Gjedde (norsk rikmannssønn)

Her er det plass til flere! Bli "venn"!

Snakk om Jesus-dagen

Vi må lære oss å snakke om Jesus. I rasjonell debatt og kjærlighetserklæringer, i humor og harselas. Mannen er blitt så viktig at han fortjener såpass. Minerva utfordrer kristne til å forstå hvorfor det er nødvendig.

At jeg mener Bibelen kan være problematisk for ikke-kristne, betyr ikke at jeg mener Bibelen eller norske kristne er en trussel. De aller flest norske kristne støtter opp om demokratiet og rettsstaten, og kombinerer dette utmerket med sin religiøse tro. Mange av de mest profilerte norske kristne har endog en svært god forståelse av den liberale rettsstaten. Både konservative debattanter, som Nina Karin Monsen, og mer liberale som Kjell Magne Bondevik, står stødigere på rettsstatsprinsippene enn folk flest. Det betyr heller ikke at jeg mener at Bibelen er en negativ innflytelse i Norge. Jeg tror mange kristne i Bibelen finner styrke til å leve bedre liv.

Hvis en kristen sier at homofili er galt, fordi Bibelen beskriver det som galt eller fordi Jesus eller Paulus sa at det var galt, må jeg kunne argumentere med å si at Jesus eller Paulus i så fall var sneversynt. Mer enn det: Jeg må kunne gjøre narr av sneversyntheten. Og selv om de fleste kristne tolker Bibelen på måter som i hovedsak er akseptabelt for meg, finnes det også mange som ikke gjør det. Ikke-kristne må kunne gjøre narr av Jesus både overfor moderate, og overfor ekstreme, tolkninger av ham. Ikke fordi Bibelen og bruken av den er fundamentalt annerledes enn muslimers bruk av Kornane eller andres bruk av Marx, Platon eller Ayn Rand; men nettopp fordi bruken av Bibelen akkurat på samme måte som bruken av andre tekster er politisk relevante. Med det mener jeg ikke at kristne flest vil innføre prestestyre i Norge; men i et demokratisk samfunn har verdigrunnlag, livssyn og moralske normer politiske implikasjoner – både gjennom sin påvirkning på lovgivning og gjennom sin påvirkning på den offentlige debatten og samfunnets normer.

Har Jesus innflytelse i Norge idag? Det er mange kristne i maktposisjoner, mangenæringslivstopper, mange toppolitikere. Også globalt vil noen peke på at kritikk av kristendom foregår i en situasjon der kristne land i Vesten har et politisk og militært hegemoni. Det er betydelig motvilje mot kristendom og mot kristne i store deler av nesten alle samfunn. Det å gjøre narr av Jesus på en måte som sårer kristne er å sparke oppover.

Vi publiserer ikke Jesus-karikaturer idag, i pinsehelgen. Men snakke om Jesus – det er vi nødt til.

Dette er ikke en karikatur.

Nina Karin Monsen krenket av ekteskapsloven

Nina Karin Monsen og en håndfull andre (gifte?) personer skal ha seg frabedt at de skal være gift i henhold til samme ekteskapslov som homofile. De saksøkte derfor Staten. Tingretten har nå avvist saken med henvisning til maktfordelingsprinsippet: Stortinget gir lover, Domstolene dømmer i konkrete saker.

Ja, for dette var jo ikke en konkret sak, det har jo ikke skjedd noen substansiell endring i Monsens ekteskap som følge av lovendringen. Monsen og de andre var ganske enkelt krenket av å være omfattet av samme lov som skinkeryttere og flatbankere. En lov er jo noe abstrakt, så da antar jeg at krenkelsen, ydmykelsen og fornedrelsen blir enda verre dersom Monsen f.eks. befinner seg i samme rom som en homse. Sitte ved siden av en lesbe? Fysjom! En homogift lesbe? Dobbelfysjom!

Den logiske konsekvensen (Monsen er filosof og har greie på slikt) blir derfor å innføre egne soner for homofile, egne busser, egne benker i parken, egne kafeer, egne fortau. Kanskje homsene bør kjøre på venstre side? Det er da uhørt at selveste Nina Karin Monsen skal forholde seg til de samme trafikkreglene som homofile!



Det er ekkelt å tenke på at homofile nyter godt av samme vannkilde som en selv.

Filosofobi hos Minerva

Minerva har sluppet til filosofiprofessor Arild Pedersen, om dette trekker nivået blekka opp eller ned er ikke gitt, men imponerende er det ikke.

Pedersens ugjendrivelige resonnement er av denne typen:

Det er likevel flere likheter mellom islamister og muslimer generelt enn det er mellom takskytterpsykopater og taktekkere.

Ja? Joda. Professoren fortsetter:

Islamister og muslimer generelt er begge tilhengere av en religion som krever at menn, og enda mer kvinner, skal underkaste seg (derav navnet “islam”). Begge er tilhengere av en religion som er negativ til et klart skille mellom det sekulære og det religiøse, og som derfor er totalitær. Begge er tilhengere av en religion som har et bokstavtro forhold til sin religiøse tekst, med større vekt på innpugging enn fortolkning. Begge er tilhengere av en religion som ikke godtar frafall og konvertering. Begge deltok i ville demonstrasjoner mot Salman Rushdie. Begge deltok i ville demonstrasjoner i forbindelse med publiseringene av Muhammed-tegningene. Begge tente på den norske og den danske ambassaden i Syria. Begge ser på visse utøvre av ytringsfrihet som provokatører. Og selv om de fleste regimer med muslimsk bakgrunn har ledere som er anti-islamistiske, er det ingen av dem som er tilhengere av demokrati annet enn i navnet.

Dette er oppsiktsvekkende svakt resonnert. Den godeste professor resonnerer her omkring "begge", altså både "islamister" (tilhengere av islam som politisk system) og "muslimer generelt", og plumper dermed ut i en logisk grøft filosofiprofessorer bør klare å holde seg unna. Nei, muslimer generelt deltok ikke i "ville demonstrasjoner" (selv om noen vanlige muslimer gjorde det), nei muslimer generelt satte ikke fyr på Norges ambassade (det var en håndfull bråkmakere med spesialtillatelse fra myndighetene), nei muslimer generelt etc.. Og NEI man kan ikke skylde på islam eller muslimer generelt for at Egypt har et tynt demokrati, akkurat som man ikke kan gi pater Pollestad ansvaret for korrupsjonen i Italia.

Filosofi handler såvidt jeg har forstått om den klare tanke, om den fjellstøe logikk, og bokstavelig talt om kjærlighet til visdommen. Denne Arild Pedersen demonstrerer med dette sludderet det stikk motsatte, selv om han er frekk nok til å kalle dette for "observasjon" og "logiske slutninger". Pedersen hadde strøket på flekken om han hadde servert dette på eksamen i metodelære. Det er en mager trøst at han er godt filosofselskap, men det eneste dette fremkaller hos meg er fobi mot filosofer.

Og nei, filosofobi er ikke en sykdom eller allergisk reaksjon, det er en logsik slutning basert på observasjon av tre personer som bekjenner seg til faget filosofi. Rettelse: fire personer, medregnet Trond Berg Eriksen, professor i idehistorie.

Den sympatiske hotellmedarbeider på Vestlandet er langt mer etterrettelig.

Oppdatering: Se interessante bokomtale i Morgenbladet.



Nei, man blir ikke intellektuell bare ved å bustete hår og ujevn barbering.

















Norsk filosofi er i fritt fall (bildene til venstre inngår i empiri som grunnlag for den logiske slutning: "norske filosofer er komplette duster").