onsdag 18. desember 2013

Civita må vernes mot sine egne

Antirasistisk senterhar  anmeldt to antisemittiske blogger for rasisme. Rådgiver i Antirasistisk senter, Shoaib Sultan, oppfordrer til flere slike anmeldelser. Vi burde heller gjøre det stikk motsatte, og gi slike ytringer et sterkere juridisk vern, skriver Kristian T. Riise. Dette kan være en prinsippielt forsvarlig standpunkt, om enn svært problematisk. Men så prøver den unge Riise seg med empiri i Dagsnytt 18 og faller pladask, slik Doremus viser.

PS:
En av nazistene fra det antisemittiske bloggen slapp til i mitt kommentarfelt.
konradstankesmie.blogspot.no/2013/12/document-goes-nazi.html


mandag 16. desember 2013

Clemet vs. Tetzschner

Høyresidens tankesmie Civita mener bilistene må betale mer for å kjøre i rushtrafikken, melder NRK.

Civita ledes som kjent av Kristin Clemet. På den andre siden av kjøkkenbordet sitter Michael Tetzschner som sa dette om rushtidsavgift (køprising):

- Folk må på jobb. Folk må kjøre bil, sier Michael Tetzschner i Oslo Høyre.

Joda, noen "må" kjøre bil, men langt fra alle. Av norske storbyer har Oslo det beste kollektivtilbudet. For folk som er i stand til å gå 5-6 min til holdeplassen er bil helt unødvendig for å komme seg på jobb i Oslo.


mandag 9. desember 2013

Bård Larsens forbrytelser

Bård Larsen til Morgenbladet 6. desember 2013:

- ....det er et reelt problem at det forskes for lite på kommunismens forbrytelser. Kunnskapen om forbrytelsene er også altfor dårlige blant folk flest. I Berlin selges effekter fra DDR på alle gatehjørner, alt fra Jon Blund til sovjetiske hatter med hammer og sigd. Det forteller noe om minnekultur og historie. Det er utenkelig å stå på en gate i Berlin og selge effekter fra det tredje riket. Selv om Hitler-Tyskland var verre, er det betenkelig.
Det er mulig at Bård Larsen gjør forsøk på å sette Norges-rekord i relativisering med "Selv om Hitler-Tyskland var verre...", ufrivillig komisk blir det likevel. Larsen synes å glemme Hitler-Tyskland startet en krig som kostet titalls millioner mennesker livet (herunder flere millioner egne landsmenn) og drev folkemord med industrielle metoder. Borgerne i DDR hadde liten frihet, javisst, og omkring 200 ble skutt og drept av grensevakter. DDR praktiserte også dødsstraff, et titalls politisk fanger ble trolig henrettet. Hitler-Tyskland var ikke bare verre, Hitler-regimets forbrytelser var på en helt annen skala, det er nærmest absurd å sammenligne.

Bård Larsen var i sin ungdom selv en slags sosialist med sympatisk blikk på DDR. Alle vet i dag at DDR regimet ikke bare var autoritær, det var også tåpelig og latterlig. Larsen slår inn åpne dører (eventuelt stenger stalldøra etter at hesten er rømt), hans posisjon er med andre ord den mest banale som tenkes kan.

Oppdatering:
Brumlebass gjorde oppmerksom på at Bård Larsens Civita-kollega synes det er viktig at verstinger får ytre seg fritt, samtidig som det er forferdelig å selge DDR-effekter på gaten i Berlin. Bård Larsen er mann uten sans for proporsjoner (diplomatisk sagt).

søndag 8. desember 2013

Document.no goes nazi


De som tidligere har latt seg lure til å tro at Hans Rustad er "seriøs" debattant og "moderat" "innvandringskritiker" burde ta en titt på bildet over. Det sier det meste om hvor Rustad egentlig befinner seg på den politiske skalaen.

Rustads reaksjon på Valens innlegg er (surprise!) en oppvisning i dobbelmoral, slik Doremus så elegant viser.

Forøvrig kan jeg anbefale Lars Gules kommentar.Og utelivsavisen Natt & Dag har en av Norges beste kommentatorer, som skriver: "Derfor er Snorre Valen i sin fulle rett til å påpeke hva slags tiår forsiden til Document hører hjemme i."

lørdag 7. desember 2013

4 minutter i Vestfold

Vegdirektoratet og Regjeringen vurderer fartsgrense 110 km/t på E18 gjennom Vestfold, det kan dreie seg om en strekning på opp mot 80 km melder Aftenposten.

Følger man fartsgrensen helt nøyaktig utgjør dette en besparelse på 4 minutter fra Drammen til Larvik. Det er sikkert uutholdelig for mange å befinne seg i Vestfold og setter derfor stor pris på å komme seg seg 4 minutter raskere til Grenland.

Dette er også en av Frps symbolsaker, og det sier mye om partiets grunnleggende populistiske ideologi.

mandag 2. desember 2013

Broen II

Hvor skal en ny vei krysse Oslofjorden? Blir det i så fall via bro eller tunnel? Svaret blir: Begge deler. I følge Aftenposten.

Regjeringen Solberg har gitt Vegvesenet i oppdrag å utrede "et miljøvennlig og effektivt transportsystem". Det blir unektelig noe komisk at en veibro (altså for biltrafikk) over Oslofjorden skal være spesielt miljøvennlig, særlig når jernbane som del av pakken blir nedprioritert. Dersom Oslofjorden får en ny ferjefri kryssing mens togene fortsatt må ta omveien om Oslo S, er det klart at jernbanen taper i konkurransen om trafikken mellom øst og vest.

En jernbanebro over Oslofjorden vil kunne redusere presset på flaskehalsen Oslo. Det virker i det hele rart å bygge en svær bro over fjorden uten å inkludere jernbane, dersom broen uansett bygges kan ikke ekstrakostnaden være avskrekkende (at jernbanen ikke kan gå i en bratt undersjøisk tunnel er greit nok). Øresundsbroen har til sammenligning motorvei og jernbane i samme bro (hver sin etasje). Så virker ganske korka å ikke legge til rette for jernbane når man først bygger en ekstremt kostbar bro.

 Det strenge Vestfold (til v.) og det joviale Østfold (til h.) i skjønn forening.

tirsdag 26. november 2013

1 jernbanepoeng til Solberg-regjeringen

Regjeringen lover seriøs planlegging av Ringeriksbanen neste år melder E24.



Dette er gode nyheter og Solvik-Olsen fortjener 1 poeng. Ringeriksbanen er et overmodent tiltak. De tre andre hovedaksene ut av Oslo (Asker-Drammen; Lillestrøm-Gardermoen; Ski-Østfold) har blitt eller skal bli solid oppgradert med vei og jernbane. Mot Hønefoss, Hallingdal og Bergen er det bare en dårlig bygdevei som går gjennom bebyggelsen på Sollihøgda, mens Bergensbanen tar en tur ned til Drammen/Hokksund før den snur mot Hønefoss og Bergen. Ringeriksbanen kan bygges som et stort prosjekt med topp moderne standard, istedet for å lappe på dagens linjer om Vikersund og Roa. En rask og direkte jernbane Oslo/Sandvika til Hønefoss vil avlaste E16, det vil gjøre Hønefoss til en forstad til Oslo/Sandvika og fremfor alt vil det kutte reisetiden til Bergen og Hallingdal med 1 time.

E16 over Sollihøgda er per i dag den eneste direkteforbindelsen 
mellom Oslo/Sandvika og Ringerike.

mandag 18. november 2013

Negerbølge skyller over Oslo

Det er sammensatt årsaksbilde bak de mange ranene begått i Oslo de siste ukene:

- Det er veldig stor forskjell på årsakene bak ranene. Vi ser at for folk med kort oppholdstid i Norge, er det ofte økonomiske årsaker bak. For ungdom oppvokst i Oslo kan det være gruppepress eller et ønske om spenning som ligger bak. Noen har også psykiske problemer. Det er veldig sammensatt, sier Solhjell til Aftenposten.

Se opp. Negrene kommer!

Nordmenn er rasister

Muslimer er

  • terrorister
  • konemishandler
  • bakstreverske
Romfolk er
  • late
  • sleipe
  • skitne
Jøder er
  • griske
  • gjerrige
  • sleipe 
Så er det sagt, i tilfelle noen skulle være i tvil.

lørdag 9. november 2013

Frå Marokko til Valdresekspressen

Livet er eit samansurim av slump. Flaks og uflaks. Les meir hos Hjorthen.

onsdag 6. november 2013

Krapyl får beholde jobben

Stein-Robin Kleven Bergh fekk sparken etter at han kalla Jens Stoltenberg for eit "krapyl". Nå har politiet sitt sentrale tilsetjingsråd bestemt at han får att jobben, melder NRK.


1 bompengepoeng til Frp

- Nå står vi langs E134 like i nærheten av Seljord. Dette er den første veien Fremskrittspartiet fjerner bompengefinansiering på. De rødgrønne har lagt opp til at bilistene skal betale nær en halv milliard i bompenger her, men med Frp i regjering blir dette nå en bomfri vei, sier Ketil Solvik-Olsen til NRK.

Det er to grunner til at dette er riktig og fornuftig fra Frps mann i Veidepartementet, det første er et fornuftsargument og det andre et prinsippielt:

  • Kostnader ved finansiering og innkreving er uforholdsmessig store.
  • E134 er en stamvei, endog en europavei, som forbinder Østlandet (med utgangspunkt i Drammen/Kongsberg) med det sentrale Vestlandet (hovedsakelig Haugesund, men forbindelse også til Odda og Stord samt Bergen og Stavanger).
Stamveier (riksveier og europaveier) forbinder landsdeler og hovedbyer, slike veier bør være et nasjonalt ansvar. Store deler av E134 gjennom Telemark har for lav standard i forhold til trafikkmengden og veiens viktighet. Dermed er også trafikken en belastning for lokalbefolkningen. Bompenger blir i slike tilfeller en prinsippløs finansieringskilde.

Bompenger bør i utgangspunktet bare brukes der det samtidig fungerer som et trafikkregulerende tiltak, noe det ikke gjør på stamveier med hovedsakelig langdistansetrafikk. Bompenger fungerer der det er gode alternativer og der bomavgiften er merkbar, i praksis på innfartsveiene til byene, det er også der det er særlig behov for trafikkregulerende tiltak.

tirsdag 5. november 2013

Frp om glatte veier: - Stoltenbergs ansvar

Statssekretær Per Willy Amundsen (Frp) sier de glatte veiene de siste dagene viser konsekvensene av en manglende satsing på klimaendring.

- Hvis dette kalde været ikke hadde kommet til landet, ville da veiene blitt glatte og disse ulykkene ha skjedd? Svaret på det: Nei, sier Amundsen. Vi kan ikke legge skjul på at en del av klimapolitikken har vært altfor naiv. Oljefondet må kunne brukes utenom handlingsregelen for å få opp temperaturen slik at vi slipper glatte veier, avslutter Amundsen.

søndag 3. november 2013

Kampen for et fritt Europa

Hanne Nabintu Herland intervjuer Hege Storhaug på Nabintus egen blogg. Tema er ytringsfrihetens viktighet på toleranse og kampen for et fritt Europa.

Jøyemej for en språkbruk.

lørdag 2. november 2013

Frontkjempere da og nå

På 30-tallet levnet høyreavisene norske deltakere i den spanske borgerkrigen liten ære, de var i følge høyresiden naive lykkejegere og radikale ekstremister, resultat av «rød menneskehandel», skriver Jo Stein Moen i Klassekampen:

POT ble for øvrig etablert det året [1937], ikke minst for å avsløre og forhindre at nordmenn reiste til Spania. Om lag 50 kom aldri hjem. «Tror frivillige fra Norge er drept i syrisk borgerkrig», heter det i dagens aviser.  Noen fryktet Spaniakjemperne fikk militær erfaring til bruk i hjemlandet. Slik ble det faktisk. Den harde kjerne i væpnet kamp mot tyske okkupanter de første åra, Osvald-gruppa, besto av Spaniaveteraner som Asbjørn «Osvald» Sunde.  
Parallellen til Syria anno 2013 er åpenbar, både når det gjelder PSTs rolle og den politiske fargen på vurderingen av frontkjemperne.

Ironisk nok var nasjonalhelten Max Manus selv frontkjemper, han rakk rett nok aldri å komme i kamp med den røde hær og heldigvis for hans ettermæle var dette før Hitler ble involvert på finsk side.

For POT (PSTs forløper) var det kanskje greit å støtte broderfolket mot kommunistene, men ikke å støtte republikanerne mot Franco?

søndag 27. oktober 2013

Rasismen i Frp

...slik det ser ut fra Sverige.

Og som Raag Raaum påpeker: Hvor er ytringsfrihetsfundamentalistene?

Hint: De sitter i regjering sammen med Høyre, og de sitter musestille og frykter å bli truffet av en boomerang de selv har sendt ut.

Ytringsfrihetsfundamentalisme har 
en tendens til å treffe avsenderen.


lørdag 26. oktober 2013

Habilitet, troverdighet og lojalitet

- Det skal ikke være noen tvil om lojaliteten til fedrelandet og tilknytningen til det norske folks historie og tradisjoner, og at man skal ivareta dette landets interesser. Er man innflytter fra et annet land med masse familie og røtter fra et annet sted, så kan det gi konflikter og reise spørsmål om hvor man har sin lojalitet, sa Carl I. Hagen på forsommeren 2006.

Nå er det altså Hagens partikollega Listhaug som stilles til veggs. Og nei, diskusjonen handler ikke om habilitet, slik Minervas Andresen påstår. Habilitet er et juridisk spørsmål som relativt enkelt kan avklares formelt, det er en snever og uinteressant diskusjon. Nei, dette handler om at troverdigheten er svekket når vi ikke vet hvor Listhaugs lojalitet går. Ap rekrutterer fra LO, Sp fra Bondelaget, og Høyre har gode forbindelser til NHO - dette er ingen hemmelighet, alle forstår at en senterpartist har sterke bånd til Bondelaget og da vet vi også hvordan politikken skal forstås. Men hvilke bånd har Listhaug?

torsdag 24. oktober 2013

Statoil - Frankensteins monster runder 40 år

Statoil ble etablert for 40 år siden for å håndtere nasjonal deltakelse i oljeutvinningen på norsk sokkel. Men nå har Statoil vokst til et monster som opphavsmannen ikke lenger
har herredømme over. Nå sist demonstrert ved omfattende planer om utflagging. Ledelsen i selskapet forfølger sin egen agenda og det blir stadig mer uklart hvorfor selskapets priviligerte posisjon innenlands skal være en plattform for ledelsens imperiebygging og fløteskumming. Statoil har blitt en lekegrind for et knippe direktører med Helge Lund som en småkonge.

Den beste løsningen er trolig å nekte selskapet å drive utenlands eventuelt å tømme selskapet for penger, og selge ut de forskjellige feltene.

Ord farlige likevel?

Etter 22. juli var det et mantra at ABB ene og alene var ansvarlig, at produsenter av ord og ideologi ikke kunne lastes, men så leser vi i VG på lederplass (21/10):
Radikaliseringsfasen er utvilsomt den viktigste delen av prosessen som leder frem til voldelig terrorisme. Slik verden har utviklet seg kan spredte, marginale miljøer komme i kontakt med hverandre via internett og danne nettverk som radikaliserer og ideologiserer. Men utfordringen er ikke ny. På nittitallet lyktes politiet med å nøytralisere det nynazistiske miljøet på Nordstrand i Oslo gjennom det såkalte Exit-prosjektet hvor tett oppfølging og sanksjonering mot alle tendenser til radikalisering.
Det er selvfølgelig ikke 22. juli VG (høyrepopulismens partiorgan) skriver om, men norske ungdommer som reiser til Kenya for å rasere kjøpesenter. Eller kanskje til Syria for kjempe mot undertrykkerne.

Bakgrunnen er blant annet en rapport fra Politihøgskolen om radikalisering og voldelig ekstremisme. Pussig nok omtaler f.eks. Aftenposten bare voldelig islamisme og dens omland, mens rapporten har en balansert analyse som også omfatter høyreekstremisme og et helt kapittel om ABB, med følgende konklusjon (s.125):
Ville Breivik ha blitt en massemorder hvis det ikke var for Internett, under ellers like forhold (ceteris paribus)? Det vil vi aldri vite sikkert, men det er mye som tyder på at nettet spilte en avgjørende rolle for hans radikalisering.
For det førte tilbød nettet ham en alternativ virkelighet der hans radikale verdensbilde kunne stå mer eller mindre uimotsagt, eller bli forsterket. For det andre tilbød nettet ham relevant taktisk kunnskap og finansiering slik at han kunne bygge en svært stor og dødelig bombe. For det tredje tilbød nettet ham en mulighet til å isolere seg fra den virkelige verden over flere år, og dypdykke inn i et virtuelt eventyrunivers der han var helten som skulle redde verden, blant annet ved å gjennomføre en rekke henrettelser, riktignok av fantasifigurer. Denne opplevelsen kan ha påvirket hans evne til å fatte de moralske og menneskelige konsekvensene av hans grusomme handlinger.

tirsdag 22. oktober 2013

Sosialistenes klamme hånd over familien

"Familiane skal få organisere liva sine sjølve. Fremskrittspartiet står for valfridom. ....  Og det er problemet med sosialistane: Dei tolererar berre det dei sjølv definerar som riktig.   ... Eg er stolt av å tilhøre eit parti som stemte mot den nye ekteskapslova. ... ekteskapet – ja, det er mellom mann og kvinne." [applaus]

Selektivt sitert fra Listhaugs tale til Frps landsmøte 2009, utskrift v/Indregard.

Frp står for valfridom

mandag 21. oktober 2013

Lovlig korrupsjon?

Jon Gunnar Pedersen (51) blir ny statssekretær i Finansdepartementet. Før årets valgkamp sponset han Høyre med 105.000 kr melder Klassekampen. Nå sitter han altså ved Siv Jensens høyre side samtidig som han har permisjon fra meglerhuset Arctic.

Har Pedersen kjøpt seg plass i politikken?

søndag 20. oktober 2013

2014: Et 200-års jubileum

Neste år feirer vi den norske grunnlovens 200 år, i sin tid en av de mest moderne og liberale. Dens minst liberale trekk var forbudet mot jøder, allerede i § 2: "Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget." Barneombudet mfl vil i anledning jubileet gjenopplive jødeparagrafen som etter mye kamp ble fjernet rundt 1850.

Lars Gule sier det best i Morgenbladet (11/10) der han er i mot både omskjæring og forbud:

Problemet er at henvisning til religion og tradisjon når man skal begrunne et fysisk inngrep, er uholdbare argumenter. Det er irrelevant i moderne samfunn – men det er ikke irrelevant for de som har tilknytning til religionog tradisjon. Min posisjon er derfor at vi fortsetter som i dag: Vi hverken legaliserer eller forbyr. Prøver man seg på et forbud, vil det kunne sette arbeidet med å få slutt på praksisen tilbake. Det vil sannsynligvis slås tilbake av Menneskerettighetsdomstolen. Derfor bør vi heller fortsette diskusjonen. Den muslimske praksisen er mer lemfeldig, så der er det lettere å diskutere, men den jødiske praksisen er eldre, så i et historisk lys vil et umiddelbart forbud kun fremstå som et innslag av antisemittisme.

E39: Fjordkryssing dårlig ide

Fire av sju ferjeavløsningsprosjekter på E39 mellom Stavanger og Trondheim er svært samfunnsøkonomisk ulønnsomme uansett regnemåte og bør legges bort dersom samfunnsøkonomisk nytte skal legges til grunn. Av de tre andre er bare kryssing av Boknafjorden lønnsom.

TØI peker på det åpenbare og enkleste løsningen som ingen vil snakke om: Hyppigere og litt raskere ferger. Dessuten finnes det for flere av fjordkryssingene allerede alternativer som er ferjefri eller har kortere ferjer.

Lastebilene har skylda

Nesten all slitasjen på norske veier skyldes tungtransport (Aftenposten 19/10), og når jernbanen ikke leverer varene går stadig mer gods over til trailere på vei.

Når slitasjen skyldes lastebiler bør lastebilene betale tilsvarende mer veiavgift (Aposten 19/10):

Personbilene er frikjent. Tungtransporten gis all skyld for å bryte ned veiene. Nå skal prisen på bordet. Den nye samferdsels- ministeren er en av dem som har bommet grovt på skyldfordeling mellom små og store biler. - Jeg har trodd at ett vogntog tilsvarer ca. 50 personbiler, sier Solvik-Olsen.
Faktum er at slitasjen av lette personbiler er så og si null sammenlignet med tunge kjøretøy. I tillegg fylles stamveiene opp tungtransport, på stamveiene (E6, E16 etc) utenom byene er bortimot hvert fjerde kjøretøy en trailer, mens det innenfor Oslo feks er 5-10 % trailere på E6. Disse trailerne frakter som regel gods som likegodt kunne gått med båt eller jernbane.

Dersom man snur veksten i tungtransport på veiene (f.eks. ved avgiftsøkning), vil behovet for omfattende veiutbygging avta tilsvarende. Det er trailerne som skaper problemer på underdimensjonerte stamveier.

Tea Party Norge

Med Horne og Listhaug har vi fått en norsk avlegger av Tea Party rett inn i regjeringen. Denne fløyen av Frp kombinerer den mest vulgære økonomiske liberalisme med offensive tradisjonalisme/kristenkonservatisme. Antiliberalt forsvar for tradisjonelle "moralverdier" glir sømløst over i forsvar for "frihet". De homofiendtlige sitter nå i statsråd sammen med den åpent homofile Bent Høie, mens den åpent homofile Knut Olav Åmås er statssekretær i bakgrunnen. Høyre er partiet som fostret liberal-dannede folk som PK Foss og Lae, homser begge. Og Langslet?

"Frihet" for Frp handler mest om tut-og-kjør-frihet, billig sprit, fri utfoldelse av hestekrefter i naturen, 130 km/t på motorvei etc. Det er ikke frihet for homser og muslimer.

lørdag 19. oktober 2013

Torgmaddammen Erna

Erna Solberg er ei torgmaddam som gjev grei melding til oss som har kome innom salsbua hennar, skriv Nils Rune Langeland i Dag og Tid (18/10):

Difor slyngjer det seg ein usynleg slange rundt det blonde hovudet åt statsminister Solberg denne gråkalde dagen. Det er ei elektronisk kraftline av knitrande lydlause meldingar der det kokar i fantasiar, vreide og planar om alskens finurlege framstøytar, baktankar som kan flytte nokre heimlause millionar, milliardar hit og dit. Her rår det stormannsgalne vyar, rasande hemnlyst, sprudlande vellæte og heile tida det frie fantasifulle ordet susande rundt som i ein partikkelakselerator. Men du som står her ute i kulda, høyrer ingenting av dette. Berre denne meldinga om at alt skal bli bra.

onsdag 16. oktober 2013

Finn tre feil

Mange interessante navn på Solbergs liste, feks Laila Bokhari og Knut Olav Åmås som statssekretærer. Blant Frperne er det stort sett moderate folk, men så var det likevel plass til et par tre rabiate:

Listhaug har blant annet markert seg som homofiendtlig kristenkonservativ. Har Listhaug forsatt en kundeliste hun skal betjene som statsråd? Ombud synes hun også er noe tøv (de er jo venstrevridde). I likhet med Per Willy er hun overdrevent opptatt av muslimer, Listhaug er vel feminist så lenge feminisme kan brukes som ammunisjon mot muslimer (og ja Listhaug var sosialbyråd i Oslo).


tirsdag 15. oktober 2013

Sugerør i Oljefondet

Den kommende Solberg-regjeringen har fjerning av formueskatt og arveavgift høyt på sin ønskeliste, Statens inntektsbortfallet skal finansieres med mer bruk av oljepenger.

Formueskatt og arveavgift er som kjent skatt/avgift som særlig de rikeste betaler.

Altså: Solberg tar fra Oljefondet og gir til de rike. Dette er blåblå politikk i et nøtteskall.

- Det er fullt ut forsvarlig å øke oljepengebruken, sier parlamentarisk leder Trond Helleland. 

Forsvarlig - ja kanskje, men likefullt er dette klassisk Høyre-snylting i svak kamuflasje.

Tullingene i Frp

«Høyre må alltid bygge på grunnfjellet, de tenkende, dannede mennesker ... Vi kan ikke satse på tullingene». Kristin Clemet i et innlegg i Høyres sentralstyre, 1997

I dag er imidlertid Clemet en varm forsvarer av den blåblå alliansen. Politics make strange bedfellows.

torsdag 10. oktober 2013

Asfalt-Erna

Den påtroppende regjeringen lover raskere og bedre utbygging av vei og jernbane. Med Frp på laget er det grunn til å frykte at asfalt vil bli prioritert fremfor skinner, interessant nok viser Aftenpostens gjennomgang at det er lettere å forsere fremdriften for jernbanestrekninger enn for europaveiprosjektene. Det er rundt Oslo at jernbane virkelig har potensial og det er her transportbehovene blir akutte i årene fremover - dette gjelder både gjennom/nær Oslo (herunder Ringeriksbanen) og de mellomlange strekkene (intercity-trekanten med kobling til Sørlandsbanen).

Ellers er det en del bra prinsipper i den nye regjeringens politikk, for eksempel at infrastruktur bør bygges ut sammenhengende og helhetlig, ikke flekkvis. Sollihøgda er et slående eksempel på feil strategi i utbygging: På begge sider av Sollihøgda er det god vei (tildels motorvei) i bakkene opp og ned, mens trafikken går rett gjennom bebyggelsen på toppen - til stor plage for både fastboende og trafikanter.

 E16 ved Sollihøgda
E16 litt lenger nede i bakken

Frp gjør imidlertid feil når de fokuserer på firfeltsmotorvei med 130
km/t overalt. I det meste av landet er trafikktettheten rett å slett for liten til å forsvare slike investeringer. Det som oftest trengs er å legge trafikken utenom bebyggelsen, i utmarken er det lett å bygge tofelts motorvei B som tåler 90 eller kanskje 100 km/t. E6 i Gudbrandsdalen for eksempel presser trafikken seg fortsatt gjennom sentrum av Ringebu og Kvam til stor plage for fastboende. Trafikkmengden er imidlertid på bare 5000 biler i døgnet, mens den ved Biri er på 12.000 biler i døgnet (akkurat over grensen for motorvei). Til sammenligning er trafikken på E6 ved Kløfta på 50.000 biler. På E16 og store deler av E6 er lokaltrafikk og langdistansetrafikk blandet (opp mot halvparten er nærtrafikk i Valdres og nordlige Gudbrandsdalen), noe som senker farten og øker ulykkesrisikoen. Ny E6 parallelt med og adskilt fra eksisterende vei vil føre til at det på den nye veien blir mindre trafikk enn på eksisterende E6.

Rundt Oslo bør imidlertid trafikkveksten hovedsakelig komme på jernbane.

Jeg er også enig i at stamveinettet (mellom byer og landsdeler) som hovedregel ikke skal bygges ut med bompenger. I storbyene, spesielt inn og ut av Oslo, bør det benyttes bompenger blant annet for å regulere trafikkmengden.

tirsdag 8. oktober 2013

Populist? Javisst!

Det ble bråk da Heikki Holmås kalte Frp for "høyrepopulistisk". Frp er og har vært høyrepopulistisk (som ikke må forveksles med høyreekstremt), det er en presis beskrivelse.

Snoen skriver at den kommende regjeringen står for "frihet", mulig det, men det er påfallende, på grensen til det komiske, hvilke saker Frp har prioritert å presse inn i avtalen med Solberg. Det er rett og slett en smørbrødliste over høyrepopulisme som bekrefter Frps grunnleggende populistiske metode:

  • Godkjenning av Segway i Norge, en sak Frp har "kjempet for", makan til populistisk bagatell.
  • Liberalisering av snøscooterkjøring, klassisk "fart og moro" populisme
  • Lavere krav til egenkapital, nok et populistisk tiltak som er økonomisk farlig
  • Liberalisering av pengespill
  • Proffboksing i Norge, nok en populistisk bagatell
  • Færre "fotobokser" (automatisk fartskontroll)
  • Høyere fartsgrenser
  • ..og slik kan vi fortsette
Dette er klassisk høyrepopulisme basert på "jeg vil ha...." impulsen. Magnus Thue i Minerva forsøker å bløffe oss med at dette ikke er egoisme. Haha.

Det høyrevridde preget er også tydelig i saker som gjelder likestilling, innvandring/asyl og politi. Mindre politi for å ta råkjørere, mer politi for å ta hasjrøykere - klassisk høyrepopulisme.

lørdag 5. oktober 2013

PSTs slagside og høyreradikal vold

Den gamle raddisen Finn Sjue har snakket med Morgenbladet:

I 1980-årene sto Sjues navn på en drapsliste. I Klassekampen skrev han mye om nynazismen i Norge, og det førte til trusler. En utbredt metode i miljøene var å sprenge postkasser med dynamitt, og lenge instruerte derfor Sjue sine barn om ikke å åpne postkassen når de kom hjem fra skolen.
 Men det var altså Sjue som ble overvåket (av PSTs forløper).

Også dagens Hellas opplever høyreradikal vold mot venstreaktivister og mørkhudete.

Sverige opplevde minst to runder med høyreradikal og rasistisk vold, først med Lasermannen, og for få år siden skyting i Malmö.

I mens er PST i Norge mest opptatt av muslimer.

Feige vaktbikkjer

Norsk journalistikk er i en krise sier Finn Sjue i intervju med Morgenbladet. Mediene er vaktbikkjer som hyler mot små mus men ikke mot de elefantene i rommet. Blant småtteriene som vaktbikkjene bjeffer på nevner Sjue Hagas stabbur, mens knapt bryr seg med store saker som Statoils virksomhet i utlandet.

Best å være kompis med svære, sterke dyr.



tirsdag 1. oktober 2013

Høyreradikal vold

Greske nynazister er involvert i drap på en venstreradikaler og nå er Hitler-beundreren Christos Pappas arrestert.

Hvitvasket rasisme?

Det gjøres stadige forsøk på å late som Frps høyreradikale og proto-rasistiske fløy ikke finnes. Forrige gang var det Minervas/Civitas faste kommunistjeger Bård Larsen som måtte ty klassisk bløff og selektiv sitering for få argumentet til å henge sammen.

Larsen ble ikke bare innhentet av sitatsjekk men også av virkeligheten da Tybring-Gjedde fortsatte å terpe på sine konspiranoide og proto-rasistiske utsagn om "snikislamisering", "grave vår etniske grav" og det store antallet asiater og afrikanere i Oslo.

Nå er det professor Matlarys tur med en tynn suppe av et innlegg: "Hensikten var å sette et negativt stempel på FrP og ved det å kunne påvirke regjeringsforhandlinger gjennom å delegitimere partiet mest mulig." Delegitimering av politiske aktører skjer naturligvis hele tiden, det burde jo Matlary som professor i faget vite, ikke minst Frp har jo drevet dette i alle år mot sine motpoler. Solvik-Olsen avfeide f.eks. kritikk med å konstatere at kritikeren tilhører et "venstreradikalt nettverk" - er det noe mer saklig? Matlary burde fått med seg at Tybring-Gjedde og hans meningsfeller i partiet med sine utspill selv har servert "delegitimeringen" på et sølvfat.

mandag 30. september 2013

Ytringsfrihetsnaivismedobbeltmoralismen

Forfatter og spaltist Bjørn Stærk driver en brutal ytringsfrihetskamp, skriver Eva Cooper på Minerva.

Til Morgenbladet uttaler Stærk at frykt for vold fra islamistiske grupper er den stor trusselen mot ytringsfrihet.

Stærk advarte også mot moralistisk argumentasjon fremfor faktabasert, og benyttet ironisk nok anledningen til en moralsk fordømmelse av mine anklager mot de som hadde skapt ABBs ideologiske univers.

Nå er det flere som etterhvert savner et oppgjør med ABBs ideologi, ikke minst når Tybring-Gjedde i stilltiende forståelse med Siv Jensen holder fast ved konspirasjonsteoretiske "snikislamisering" og rasistiske utsagn om nordmenns "etniske grav". Etter at Alf Gunvald Nilsen, ved sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen, skrev om manglende oppgjør med ABBs verdensbilde, mottok instituttet trusler fra ABBs venner. På Blindern sier professorer at de våger ikke å kritisere Anders Behring Breiviks adgang til UiO-studier. De frykter at de kan bli et terrormål for Breivik og hans meningsfeller.

Videre: I to underlige kommentarer i BT tar debattredaktør Sandvik avstand fra kravet om et oppgjør i lys av 22. juli. Sandvik dikter opp stråmenn og lager et sammensurium av en argumentasjon der velferdsstaten også blandes inn. Sandvik påstår underlig nok at kravet om oppgjør avslører en totalitær tankegang.

Sandviks holdning fremstår som komisk når spoler 10 år tilbake og Bernt Hagtvets  relevante spørsmål til folk som Pål Steigan. For Steigans tilfelle snakker vi om et oppgjør 30 år etter, og dessuten er det vanskelig å påstå at Steigan bidra til å skape Røde Khmer. 22. juli skjedde i Norge og ABB ble formet av det norske miljøet - det er en vesensforskjell.

Benjamin E. Larsen har en god drøfting av saken:

.... ikkje at det finst noko direkte samband mellom Framstegspartiet og Behring Breivik. I staden meiner eg at dei deler ei felles ideologisk kjelde, som kjemi til syne i nokre få, men temmeleg systematiske tilfelle. Eg ser Breiviks handlemåte som direkte inspirert av terroråtak utførde av valdelege islamistar. Eg ser rettferdiggjeringa av denne handlemåten i det counterjihadistiske tankegodset. Framstegspartiet er botnsolid i si tru og satsing på parlamentarisk arbeid og demokratiet, og avviser Breiviks handlemåte like sterkt som noko anna parti. 
Tanken om at den nasjonale kulturen er truga, at det etnisk reine opphavet kan verta utrydda og at muslimane sakte, men sikkert vil ta over samfunnet er ei viktig forbindingsline mellom utsegner frå sentrale Framstegspartifolk og nokre av dei høgrepopulistiske partia dei ikkje vil verta sette i bås med. Det er òg, ad omvegar, ei forbindingsline til Breivik, og når ein ser kor stor plass ho tek i manifestet hans, og kor tydeleg dei same forteljingane kan finnast att i dei kontroversielle utsegna frå Frp-arar, tykkjer eg det er intellektuelt unnvikande å tabuisera denne forbindingslina, og hevda at det er tale om «lausrevne einskildutsegner». 

søndag 29. september 2013

Dølen og vestkantgutten

Hallvard T. Bjørgum fra Valle i Setesdal er en av Norges fremste spelemenn. Han er også sølvsmed og en stor tradisjonsformidler og -bevarer. Bjørgum kommer fra det som en gang var Norges mest isolerte daler og snakker en særpreget dialekt som det ikke alltid er lett for utrente å forstå. Men Bjørgum er ikke redd for verden, han reiste for eksempel til Aserbadsjan for å spille med folkemusikere der. I Klassekampen (20/2) skriver han:

No påstår Aftonbladet at me er redde for å misse retten til, så å seie, eiga kultur­ovring, og at me får spele mindre hardingfele om det kjem fleire muslimar inn i landet.Brorparten av det norske folket har i dag rett og slett ignorert mykje av sin eigen kultur. Og det er nok til dels samanfall mellom dei som er muslimskeptikarar og dei som eg vil kalle «harding­feleignorantar». Og desse fremjar heller slett ikkje nemnde kulturfelt, om dei får ture fram vidare. 
Rett nok er ikkje norsk folke­musikk under vedvarande åtak frå korkje kyrkje eller politiske eller sosiale fløyer i dag. Men historisk sett har den vore det. Og då mest frå ytste høgrefløya og frå overklassa i dei norske byane. Urbane norske straumdrag har også så godt som kvitta seg med kulturelle folkelege norske element, som ved fleire høve i felemusikken kunne stamme frå taterkulturen som me veit hadde ikkje ubetydelege «framande innslag».
I litt mer sentrale strøk, på Oslos solside, sier en ledende politiker:
“Vi i Norge graver vår egen kulturelle og etniske grav” og at “verdiene vi står for svinner hen fordi islam vokser”. 
Er Tybring-Gjedde en hardingfeleentusiast? Hva er Tybring-Gjeddes bidrag til å holde f.eks. taternes eller setesdølenes musikk levende? Uansett tviler jeg sterkt på at det var Bjørgum og hans felespill og sølvsmie Tybring-Gjedde hadde i tankene når han snakket om "kulturell grav".

Victor D. Normans økonomi-magi

Professor Victor Norman er en glimrende pedagog og en skarp debattant, men rett som det er kan man stusse over hvor god hans innsikt egentlig er. I DN 28/9 (i går) advarer han mot å tukle med handlingsregelen, det er bra.

Men så tar Norman også tak i at statsbudsjettet (og dermed handlingsregelen) ikke skiller mellom forbruk og investering, dermed er han ute på like glatt og tynn is som langt mindre meritterte professorer. Det er to problemer med dette: Investering i f.eks. infrastruktur er til glede for innbyggerne, men gir til forskjell fra Oljefondet ikke penger i statskassen. Investering i vei og jernbane gir ikke kontantstrøm til staten selv om den samfunnsøkonomiske lønnsomheten er positiv mens Oljefondet gir en inntekt på årlig omkring 3 % av saldo.

Det andre problemet er at Norman gir inntrykk av at investering er noe fundamentalt forskjellig fra forbruk, men det er det jo ikke, investering er jo bare forbruk fordelt over flere år. Brukes det 100 mrd kr til å bygge vei i 2014 kan dette holdes utenfor "forbruksbudsjettet" for 2014, men da må det legges til for alle de etterfølgende årene når veien "forbrukes". Forbruket kan ikke trylles bort ved å kalle det "investering".

Ellers gjør Norman som alltid en visit til veier bygget i folketomme områder, denne gangen Hardangerbrua og Jondalstunnelen. Det er pussig at en professor med handel og økonomisk geografi som en av sine spesialiteter ikke forstår at veier og annen samferdsel ofte går innom folketomme områder mellom A og B. Hardangerbrua inngår i en den korteste hovedveien mellom Oslo og Bergen, nemlig riksvei 7 over Hardangervidda (og der oppe på vidda er det jo enda mer folketomt enn nede ved Hardangerfjorden). Reise mellom Oslo og Bergen burde jo forøvrig være en kjent sak for Norman. Hardangerbrua inngår dessuten i riksvei 13 mellom de regionale sentrene Voss og Odda. Jondalstunnelen inngår på sin side i veien mellom Bergen og Drammen (østover) og Kristiansand (sørover).

Hardangerbrua burde rett ikke vært bygget, men av andre grunner enn det Norman nevner. Hardangerbrua etablerer riksvei 7 som en konkurrerende hovedvei Oslo-Bergen, mens ressursene burde vært brukt på E16.

Rv 7 over den øde Hardangervidda. 
Hvorfor bygge en vei der det er folketomt?
 Professor Norman forstår ikke det mest elementære.


lørdag 28. september 2013

Høyrevridd er lettskremte

Professor James Fowler og hans medarbeidere har avdekket at konservative (republikanere) reagerer anderledes på fare eller risiko enn demokrater (liberale). Undersøkelsene viser at konservative i sterkere grad opplever trusler utenfra, mens liberale i større grad er  opptatt av dynamikken internt i egen gruppe. Det er imidlertid uklart om forskjellene skyldes miljø (påvirkning fra folk man omgås, hva man leser i avisen) eller arv (gener).

Dette peker i samme retning som forskning jeg har sitert tidligere:

Grunnleggende personlighetstrekk har betydning for hvilke ideologier man føler seg tiltrukket av. Subjektiv trusselopplevelse er den faktoren med største betydning for politisk intoleranse. Noen personligheter er mer disponert for følelse av å være truet, og disse er mer intolerante og mindre opptatt av borgerretter enn personer som av natur er rolige. Høyreekstreme har jevnt over en sterkere følelse av å være truet. Psykologisk usikkerhet og emosjonell ustabilitet (tendens til ubehagelige emosjoner som angst og sinne) fører i stor grad til at personene blir politisk intolerant. Folk som er åpne for nye erfaringer er også langt mer politisk tolerante enn andre.
Kilde:
J. L. Sullivan and J. E. Transue: THE PSYCHOLOGICAL UNDERPINNINGS OF DEMOCRACY: A Selective Review of Research on Political Tolerance, Interpersonal Trust, and Social Capital. Annual Review of Psychology, 50: 625-650 (1999) .

Se også: Den autoritære personlighet.

Imens: Liberale V og dumsnille Krf forhandler med en partileder som (kanskje) synes det er greit å snakke om snik-jødifisering av Norge.

tirsdag 24. september 2013

- Jødene var like tøffe i trynet i 1939.

Bjørn Funder Halldal har den siste tiden markert seg som taler på innvandringskritiske arrangement. TV 2 konfronterer ham med enda et innlegg på Facebook.

– Her skriver du: «Jødene var like tøffe i trynet i 1939. Nå er det dere som står for tur.» Hva betyr det?
– Det var en henvisning til jødenes erklæring om hellig krig mot Tyskland i 1939, før Tyskland svarte med sine uheldige represalier, sier Halldal.
– Uheldige represalier? Seks millioner jøder ble drept.
– Det jeg mener er at en folkegruppe ikke må hisse opp europeere nå, svarer historiestudenten
Denne Halldal er altså historistudent, men sliter litt med presisjonen  når det gjelder årstall og slikt.

søndag 22. september 2013

- For mange afrikanere og asiater i Oslo!

Christian Tybring-Gjedde er bekymret for det store antallet afrikanere og asiater i Oslo. Det er samvittigheten som tvinger ham til å si fra.

Er det slike som FpUs leder Himanshu Gulati TG sikter til? Gulati kommer fra Førde, men har definitivt asiatisk bakgrunn.

For mange asiater i Oslo: Her ved sunnfjordingen Gulati.

Bård Larsens autoritære innside

Morten Traavik mottar massiv støtte fra Kulturrådet. Bør ikke nordkoreanske myndigheter ta seg av denne finansieringen? Det er Civitas egen McCarthy, Bård Larsen, som spør i en kronikk i Aftenposten.

Bård Larsen var selv en slags kommunist en gang i tiden, nå har han skiftet side er blitt en like ivrig anti-kommunist. Hans ensporethet er påfallende og ikke lite komiske, og hans angrep på Morten Traavik avslører hans underliggende autoritære tankegang: Kunsten skal styres politisk. Hvor hørte vi om slikt tidligere? Jo i f.eks. gamle DDR skulle kunsten være politisk korrekt, ikke minst i Maos Kina og enda tidligere i Hitlers Tyskland. Bård Larsen havner i underlig selskap, men det er ikke annet å vente av folk med innsnevret perspektiv.

Bjørn Nistad kommenterer saken i Klassekampen (19/9):

Som ytterligere begrunnelse for hvorfor Traavik er en farlig person som bør forhindres i å utbre sin kunst, trekker Larsen frem diverse bokanmeldelser Traavik har skrevet, der han angivelig renvasker det nordkoreanske regimet. Som om de meningene en person måtte gi uttrykk for ved å stå på listen til et politisk parti, skrive bokanmeldelser eller lignende forteller noe som helst om hvor støtteverdig vedkommende måtte være som kunstner! Det er, med respekt å melde, nettopp ved hjelp av denne type skitne metoder totalitære og halvtotalitære regimer søker å bringe «brysomme» personer til taushet.

Bård Larsen bløffer

Minervas/Civitas faste kommunistjeger Bård Larsen gjør en like ivrig innsats for å renvaske Frp for partiets høyreradikale og rasistiske innslag. For å få regnestykket til å gå i hop må han ty til klassisk bløff og selektiv sitering:

Sverigedemokraterna mener at «… ingen religiøse bygg, med en, for svensk byggetradisjon, fremmed arkitektur, skal få bygges», mens Gert Wilders vil forby Koranen. Lista kunne vært mye lenger. I Norge forsvarte FrPs Per-Willy Amundsen muslimers rett til å bygge minareter i Norge, etter at dette ble forbudt i Sveits gjennom folkeavstemning i 2009.
Her får han og medforfatter Morten Kinander det til å se ut som Frp er de reneste muslimvennene og innvandringsliberale. Skivebom.  Larsen og Kinander lot naturligvis være å gjengi hele saken:

Christian Tybring-Gjedde, Frp-representant fra Oslo, forstår at seks av ti sveitsere sa nei til nye minareter.
– Jeg skjønner frykten sveitserne har for islamiseringen av Europa. Jeg regner med at vedtaket er et uttrykk for at folk i Sveits vil reagere i forkant, ta tyren ved hornene og gjøre noe nå, sier Tybring-Gjedde.
– Jeg synes absolutt vi skal være oppmerksomme på hva minaretene symboliserer. Moskeene og minaretene skal vise fram islamsk kultur og religion, og de bygges stort og prangende for å markere islams styrke, fortsetter han.
Tybring-Gjedde mener minaret-forbudet ikke bryter med islam, fordi det fortsatt vil være lov å bygge moskeer i Sveits.
– Jeg har ikke registrert at det har vært noe folkekrav i Norge å forby minareter. Men det skal ikke være noen bønnerop verken her i byen eller i resten av Norge, fastslår Tybring-Gjedde. 
Per Willy Amundsen sa "forbud mot minareter likevel ikke nødvendigvis er veien å gå" samtidig som han poengterte at "Dette er en veldig interessant debatt, fordi den viser at Europa er i ferd med å våkne opp."

Amundsen ble ikke gjenvalgt til Stortinget, det ble derimot Tybring-Gjedde som for få dager siden understreket at «snikislamisering» fortsatt er et godt begrep, som passer om utviklingstrekk i dagens Norge. TG uttrykk også bekymring over det store antallet afrikanere og asiater i Oslo.

Larsen og Kinander forsøkte seg på en bløff, men ble raskt innhentet av fakta. Typisk for den intellektuelle middelmådighet Larsen (bløff og bullshit er hans modus operandi), men pinlig for Kinander.

Rasisme mot hvite

Vi må ikke tolerere rasismen bare fordi den kommer fra grupper som tradisjonelt har blitt sett som ofre for den, skriver Rebecca Negussie Skretteberg på Minerva.

Dette er selvsagt riktig, men heller ikke spesielt viktig. Rasisme er utrivelig selv om den bare finnes i folks hoder, men virkelig problematisk blir det når rasismen har konsekvenser f.eks. i form av vold eller diskriminering i arbeidsmarkedet.

Det overveiende høyreradikale kommentarfeltet hos Minerva er naturligvis helt forutsigbart, f.eks. signaturen Arildnordby:

Den hvite Linda kan bli voldtatt av mørkhudete, derimot, jfr. grooming-systemet blant pakistanske menn i Storbritannia (og, for den saks skyld, den grove overrepresentasjon av ikke-vestlige menn i samtlige voldtektskategorier). 
Denne signaturen svarer altså på Skrettebergs kronikk og min kommentar med en stereotypiserende og generaliserende replikk om en folkegruppe, altså et klassisk rasistisk tankemønster. Skal man le eller gråte?

lørdag 21. september 2013

Frp: Høyrepopulistisk og innvandringsfiendtlig

Det burde ikke sjokkere noen at Frp karakteriseres som både høyrepopulistisk og innvandringsfiendtlig. Selvsagt er Frp populistisk, ihvertfall populisme forstått som politiske metode snarere enn politisk ideologi. Carl I Hagens metode er grunnleggende populistisk, han snakket med svigermor på Dombås som en temperaturmåling i folket. Hagens metode var en enestående teft for stemningen i folket, teft for hva som ville slå an, Siv Jensen har arvet ledervervet men ikke teften. Det ga naturligvis en inkonsistent politikk nesten uten prinsippiell tenkning. Men populisme er slett ikke det samme som ekstremisme, Frp har dog en markant innslag av "innvandringskritikk" (ofte ren rasisme) og andre høyreradikale merkesaker, nylig fikk vi dette overtydelig demonstrert av Tybring-Gjedde som fryktet at det blir for mange afrikanere i Oslo. Eller som Hjorthen skriver:

Sjølv om dei har kasta ut folk frå tid til annen, har dei aldri gjort nokon ordentleg grenseoppgang mellom kva som er ein legitim innvandringskritikk, og kva som er reinspikka rasisme og konspirasjonsteoriar. Det går ein ganske strak linje frå Langes Hundeavis, via Carl I. Hagens falske Mustafa-brev på åttitalet, Øystein Hedstrøms  møte med nynazister på Godlia, til Tybring-Gjedde og Andersens famøse kronikk Draum frå Disneyland, der dei skulda Arbeiderpartiet for å dolke norsk kultur i ryggen. Ein finn ikkje stort av det i partiprogrammet, men det er heilt klart at gamle menns rasisme har vore ein viktig del av Framstegspartiets historie. 

Imens forsøker Bård Larsen å vaske Frp rent for rasisme ved å få det til å se ut som at Frp tar muslimer i forsvar.

«Breiviking» som tabu

Espen Edvardsen skriver i BT (20/9):

Det virker som det innenfor norske mediekonserner er vokst frem et nytt tabu, nemlig «breiviking». Det vil si at en debatt avsluttes og en debattant settes i diskreditt dersom han knytter et fenomen til Anders Behring Breivik. Bergens Tidende satte i gang denne utstøtingsmekanismen mot Alf Gunnvald Nilsen etter at han, i likhet med en rekke andre europeiske journalister, hadde pekt på en sammenheng mellom Anders Behring Breivik og Fremskrittspartiet.

I stedet for å konkurrere om å være historisk skinnhellige, så bør alle politiske aktører erkjenne at koble seg til historiens kraftlinjer også fører til at man ofte knytter seg til fortidig vold, tvang og overgrep. Bergens Tidendes historie kan knyttes til nazismen. SV kan knyttes til Stalinismen. Frp og Anders Behring Breivik sitt syn på islams historiske rolle er delvis overlappende. Og nevnte jeg at Bergen Høyre hadde felles valgliste med Quislings Nasjonal Samling i 1933?
Bakgrunnen var en artikkel i The Guardian og Frps mann Solvik-Olsen reagerer helt forutsigbart:
Det Nilsen gir uttrykk for er ingen objektiv analyse, men en venstrevridd tilnærming som de færreste i Norge deler, sier Solvik-Olsen. 
Nå skal det sies at Alf G. Nilsen antakelig tar feil i vurderingen av valgresultatet, men han har trolig rett i at Norge ikke har tatt et skikkelig oppgjør med den ideologiske opprinnelsen til 22. juli. Og den ideologiske årsaken til ABBs ugjerninger finner vi dels i Frp.

- OL er meningsløst for Norge

Norge som nasjon er ikke økonomisk tjent med å arrangere OL. Men et fotballmesterskap derimot, det kan lønne seg, sier Tor Georg Jakobsen, ved NTNU.

Studien er publisert med den talende tittelen "Fools Gold" i  International journal of Sport Policy and Politics.

lørdag 14. september 2013

UD: Problematisk at SV kobles til Pol Pot

Utenriksminister Espen Barth Eide sier det er problematisk at SV kobles til Pol Pot, og tilbyr partiet omdømmehjelp. Eide understreker at det er helt misvisende når det skrives at "Pol Pots parti er i regjering". Heikki Holmås deltok ikke i folkemordet i Kambodsja, poengterer ministeren.

Ikke Pol Pot akkurat.

Om Rødt og ekstremisme

Det er kuriøst at vi i konsensus-Norge har behov for å konstruere dikotomier. I mangel av et ekstremt politisk parti, bygger vi opp forestillinger om et ekstremt politisk parti.

av Vår Larsen

Utspill om at Rødt og SV er ekstremistiske parti har vakt storm, selv Fagforbundet har vært beskyldt for å være venstreradikale. Det er i og for seg ikke noe galt i påstanden isolert sett. Rødt er et radikalt parti. Selv om det innrømmes at det er en vesensforskjell på Castro og SV, så tilhører de altså samme ”politiske familie”. Problemet oppstår når slike akademiske begreper brukes av politikere til guilt by association. Da kan man også fint ignorere andre viktige distinksjoner, som den avgjørende forskjellen på å være venstrepopulist og venstreradikal. Det viktige og avgjørende er imidlertid det daglige parlamentariske arbeidet og partienes program. SV har i årevis jobbet aktivt for å distansere seg fra ekstreme partier i Europa, og Rødts forgjenger RV ville ikke ha noe med Baader-Meinhof å gjøre. Dette i motsetning til høyrepopulismen, som har et iboende radikalt anslag.

fredag 13. september 2013

Jeg er ikke rasist, men ....

”Ikke alle FrPere er rasister, men det er en kjensgjerning at alle rasister i Norge er FrPere” skriver Kamil Azhar og kommer med en betimelig påminnelse om Carl I. Hagens replikk ”ikke alle muslimer er terrorister, men alle terrorister er muslimer”. Reaksjonen i Minervas kommentarfelt er forutsigbar.

onsdag 11. september 2013

Erik Reinert forstår ikke økonomi

Et hovedproblem til handlingsregelen, er at den ikke tar høyde for et skille mellom investering og forbruk. Det mener Reinert er helt på jordet.

Men det er nok Reinert (professor i økonomi visstnok) som er på jordet. Reinert burde vite at investering bare er forbruk fordelt over flere år. Dersom jeg kjøper en TV kan det kalles en investering fordi den holder i flere år (jeg har nytte av den i flere år), men TVen blir til slutt utslitt, komponenter svikter og den blir ukurrant når ny teknologi er på markedet. Utlegget til TV er den dagen jeg er på Elkjøp, mens forbruket av TVen skjer de etterfølgende årene. Slik er det også med veier og jernbaner som staten bygger.

Ja slik er det også med utdanning: Utdanning er en kostnad for staten, utdanning av et kull ungdommer er ikke evigvarende investering som kaster av seg X % hvert år inn i evigheten. Det kommer jo nye kull til hvert år, og gamle blir pensjonert hvert år, utdanninger blir av og til ukurrante. For en enkeltperson er utdanning en investering som vedkommende har nytte av i mange år, men for staten er utdanning bare et evigvarende vedlikehold av befolkningens kvalifikasjoner. Så utdanning er en løpende kostnad, og det må dekkes av statens løpende inntekt.

Reinert roter.

Siv Jensen - valgets vinner?

Man kan nesten få inntrykk av at Siv Jensen er valgets vinner:

Kanskje viktigere å bli kvitt Ap enn å gjøre det bra selv. Frp endte i alle fall på 16,3 % og mistet 12 plasser sammenlignet med 2009. 16,3 % er bare såvidt bedre enn valgene i 1997 og 2001.
Ved lokalvalget i 2011 var partiet helt nede på 11,4 %. For tiden vaker altså partiet rundt den oppslutningen det hadde i ufredsårene omkring Dolkesjø. Har Siv Jensen rotet bort arven etter Carl I. Hagen?

tirsdag 10. september 2013

Mange lyspunkt

Høyres valgseier åpner for mange tøvete påfunn, f.eks. OPS, drastisk kutt i formuesskatten, tankeløs privatisering etc. Likevel er det mange lyspunkt:

  • Frp er valgets store taper målt i % og plasser (ingen tillitserklæring til Siv Jensen)
  • Spesielt gledelig er det at Per Willy Amundsen ikke får fornyet tillit.
  • Venstre er en av valgets vinnere og kan sammen med et sterkt Høyre holde Frp i sjakk.
  • Miljøpartiet De Grønne er et hyggelig tilskudd til Stortinget og kan styrke miljøagendaen, MGD trenger bare en dose realpolitikk slik at gjenoppretter bakkekontakten
  • Rødt kom ikke inn, også et lyspunkt, vi trenger ikke ny-kommunismen.
  • Sp holder stand
  • DLF fikk 903 stemmer (av NRK avrundet til 0,0 %), spesielt hyggelig at disse tullingene ikke kommer inn i Norges nasjonalforsamling.

søndag 8. september 2013

To feil om Handlingsregelen

Frp har gått til valg med løfter om uansvarlig økonomisk politikk. Handlingsregelen setter en grense for hvor mye midler som skal sluses fra Oljefondet inn i statsbudsjettet. Regelen sier at det på sikt ikke skal være mer enn den langsiktige avkastningen av fondet, anslått til 4 % årlig. Dette skal både hindre at fondet blir brukt opp og at norsk økonomi ikke skal overopphetes. Argumentasjon mot Handlingsregelen bygger på to misforståelser.

1. "Tiltak innenriks som gir bedre samfunnsøkonomisk lønnsomhet enn Oljefondet (dvs over ca 4 %) må være OK." Dette er en besnærende argumentasjon som og professor Victor Norman har rotet seg bort i. Når man beregner samfunnsøkonomisk lønnsomhet f.eks. av infrastrukturtiltak, kan den såkalte nytten (samfunnsøkonomisk avkastning) av tiltaket komme på f.eks. 5 %. Men disse 5 % er ikke kontantstrøm inn i statskassa, det er bare en sum av en rekke mer eller mindre diffuse virkninger av tiltaket, f.eks. spart tid ved reise eller mindre støy. For A/S Den Norske Stat er dette en fundamental forskjell. Oljefondet gir kontantinntekter til Staten og kan dekke løpende drift i all evighet så lenge fondet ikke tappes. Men tappes fondet er pengene borte for alltid. Mindre støy er ikke penger som strømmer tilbake i statskassen.

2. "Det må skilles mellom investering og forbruk i statsbudsjettet. Brukes pengene til investeringer kan man gå ut over Handlingsregelen." Dette er også et tilforlatelig, om enn mer spissfindig argument. Tanken synes å være at penger brukt på investeringer er noe grunnleggende annet enn løpende drift, men til varig infrastruktur til glede for generasjoner. For det første er ikke veier og jernbane evigvarende, de slites ned og må vedlikeholdes. Broer er spesielt kostbare å vedlikeholde. Investering (feks. en vei) er bare forbruk fordelt over mange år. For det andre kan veier og jernbane, selv om de ikke slites ned og forfaller, bli ukurrante eller utdaterte. De lange jernbanestrekningene i Norge er f.eks. utdaterte, de oppfyller ikke dagens standard. Broer og tunneler viser seg etter 20-30 år å være feilplassert eller underdimensjonert. For det tredje kan ikke f.eks. en tunnel omsettes på et marked slik verdipapirer kan. I det øyeblikk tunnelen er bygget til en kostnad av f.eks. 1,3 mrd kroner er den også avskrevet til kr 0,- rett og slett fordi den ikke har noen annenhåndsverdi.

Ang pkt kan man innvende: "Men bør ikke Norges infrastruktur oppgraderes med bedre veier, jernbaner, t-baner etc?" Jo, absolutt, Norge har et betydelig etterslep særlig på jernbane samt t-bane innenfor Stor-Oslo, spesielt akutt blir det tatt i betraktning forventet vekst i folketall. Men disse oppgraderingene bør komme uansett, ikke fordi vi slumper til å ha penger på bok.

Oppdatering: Denne såkalte professoren er blant de som har misforstått: "For et hovedproblem til handlingsregelen, er at den ikke tar høyde for et skille mellom investering og forbruk,"påstår Erik Reinert. Fra statens perspektiv er det ikke noen vesensforskjell. F.eks. utdanning er et "forbruk" eller kanskje mer presist en kostnad for staten, utdanning av et kull ungdommer er ikke evigvarende investering som kaster av seg X % hvert år inn i evigheten. Det kommer jo nye kull til hvert år, og gamle blir pensjonert hvert. Så utdanning er en løpende kostnad, og det må dekkes av løpende inntekt. Reinert roter.

Hårsåre Frp: Selektiv ytringsfrihet igjen

«Ifølge FrP ble det 0-0», var meldingen fra Bård Tufte Johansen. Bakgrunnen er at de to målene i Norges favør ble scoret av spillere med innvandrerbakgrunn.

FrP-politiker Øyvind Korsberg  likte naturligvis ikke Johansens morsomhet. Korsbergs hårsårhet gjør det dobbelt morsomt og viser vel at Johansen satte fingeren på et ømt punkt.

1 poeng til Johansen, 0 til Korsberg.

(takk til Doremus for poeng)

lørdag 7. september 2013

Stem, men ikke Frp

I år er det for første gang store sjanser for at Frp kommer i regjering og Siv Jensen kan endog bli finansminister, selv om ingenting er avklart. Frp er landets fremste eksponent for en uansvarlig og vulgær politikk. Det er en trøst at Finansdepartementet disiplinerer enhver statsråd og regjeringsdeltakelse ansvarliggjør selv de verste tullingene. Uansett er det mer enn noen gang handler valget om holde Frp unna taburettene.

Regjeringsskifte er sunt, verken Stoltenberg eller andre skal ta for gitt at de får fortsette på ubestemt tid. Står valget mellom H+Frp er Stoltenberg opplagt å foretrekke. Ap-mann er jeg heller ikke.

I år går derfor min stemme til ethvert parti som kan hindre H+Frp å få rent flertall. Selv Krf (grøss!) er bedre enn å stemme H i denne situasjonen. Min anbefaling i prioritert rekkefølge

  1. Venstre - et anstendig liberalt parti med hint av miljøprofil
  2. Sp - god motvekt mot både H og Ap, et pragmatisk ansvarlig parti
  3. Miljøpartiet DG - gode intensjoner, mange gode forslag (og litt urealistisk tøv), forfriskende med et nytt parti
  4. SV - mye sympatisk sinnelagsetikk, en del tøv, demonstrert kompromissvilje og ansvarlighet i 8 år
  5. KrF - et anstendig parti med håpløs "moralpolitikk", potensiell motvekt mot Frp.
  6. Ap - ansvarlig, uten visjoner, trenger avløsning
  7. Høyre - et anstendig og ansvarlig høyrevridd Ap, en del tøv som OPS, formueskatt, OL 2022 etc
  8. Rødt - vi trenger ikke nykommunister, men OK som motvekt mot Frp, bortkastet stemme
Det "liberale" folkepartiet er en relativt smart gjeng som har forlest seg på tåketeori og har i sin forvirrede anti-religiøsitet beveget seg over på den rasistiske siden. Dette tullepartiet er trolig verre enn Frp.

Gjør borgerplikten din! Hold Siv Jensen borte fra pengesekken!

Sorhaug for Frp (surprise!)

Klassekampen har spurt et knippe kjente personer hva som vil skje med Frp i regjering, hvordan vil Frp forandre Norge. Den alltid uforlignelige Hege Storhaug har det mest originale svaret:

Dersom Frp får gjennomslag for sin innvandrings- og integreringspolitikk får vi en mer human og rettferdig politikk med et bedre menneskesyn i bunn. Frp tar Norges nye virkelighet på alvor og sorterer ikke mennesker etter etnisitet.
Dette var 4. september (ikke 1. april).

torsdag 5. september 2013

Krapyl i politiet

Politimannen i Eidskog utøver sitt yrke i det han selv kaller «god Frp-ånd»: Liberal til våpen, for høyere fart og utvisning av utlendinger. Nå er Stein Robin Kleven Bergh anmeldt til Spesialenheten for politisaker for grov uforstand i tjenesten, og for å ha misbrukt taushetsbelagt politiinformasjon internt i Frp. Dette var i 2008.

Nå er samme politimann sparket (avskjediget) fordi han kalt Stoltenberg for "krapyl", slik kan det se ut når vi leser avisene overfladisk og støtten fra kreti og pleti lar ikke vente på seg. Men så har altså Gunnar Tjomlid vist at denne Kleven Bergh er en innbarket rasist som altså allerede i 2008 på egen hånd innført Frp-politikk i politiet. "Ironisk nok klager han veldig over at han nå har mistet jobben på grunn av ting han har skrevet offentlig, samtidig som han flere ganger skriver at han vil kaste radikale muslimer ut av landet for sine meninger og ytringer," skriver Tjomlid.

Så hvem er krapylet her, Stoltenberg eller Kleven Bergh?

Folk som Kleven Bergh har naturligvis ingenting i politiet å gjøre. Verre er det at politimennene som drepte Obiora fortsatt går rundt i uniform.

onsdag 4. september 2013

Olympisk mester i dårlige argument

Les Doremus samling av de dummeste argumentene for OL 2022 i Oslo. Er det rart folk stemmer nei når de får sin intelligens fornærmet på denne måten?

Snoens samling av "pappskaller" og "egoister" er også kostelig lesning.

Bård Larsen på høyrevridd autopilot

For Civitas aldri hvilende kommunistjeger er ingen sak for liten. Harmdirrende indignasjon fra Larsen  har florert på Minerva og i trykte medier de siste årene. Nå er det Fagforbundet som viser seg fra den venstreradikale siden i følge Larsen. For et par dager siden var det den "moralske korrupte" Langeland og hans "illeluktende sigar" som fikk unngjelde. Langeland er Cubavenn, fy!

Det komiske med Larsens kommunistjakt er selvsagt at han slår inn åpne dører med voldsom larm. Langelands tåpeligheter er åpenbare. I tilfelle med Fagforbundets kritikk av Thon er det kanskje ingen dør i det hele. Er det venstreradikalt å mislike Frp? Frp har et og annet godt poeng, men 50 % av det partiet står for er usympatisk. Det er anstendig å mislike Frp.

En gang på 1970-1980 tallet mens kommunisme var et reelt tema, da var undertegnede anti-kommunist, mens Bård Larsen (surprise!) var kommunist. Hvem er mest moralsk korrupt, Larsen eller Langeland?

søndag 1. september 2013

Formuesskatten bedre enn sitt rykte

Hovedproblemet med formuesskatten er favoriseringen av bolig- og eiendomsinvesteringer, konsekvensen for småbedriftene er mye mindre, skriver Steinar Holden i DN 29/8.

Holden påpeker (mine understrekinger):

  • Formuesskatten innebærer en vridning ved at man sparer for mye i eiendom, som blir verdsatt lavt, og for lite i finansielle investeringer og annet næringsliv. Dette er tungt argument. I dagens system kan personer med høy reell formue unngå skatt ved å ta opp lån og kjøpe eiendom, som verdsettes lavere.
  • Formuesskatten er en treffsikker skatt på de rikeste. Dette er i stor grad riktig. De ti prosent med høyest inntekt i Norge betaler faktisk en mindre andel av inntekten sin i inntektsskatt enn andre grupper, så her er formuesskatten avgjørende for at disse nå betaler en klart høyere skatteprosent enn andre.
 Holden mener formueskatten er moden for reform og anbefaler konkret:
  • Rabatt på 50 prosent ved fastsettelse av ligningsverdien for børsnoterte aksjer, obligasjoner, bankinnskudd og fordringer. 
  • Reduserer gjeldsfradraget i formuesligningen til 50 prosent. 
  • Øker bunnfradraget ut over dagens nivå på 870.000 kroner.
Disse endringen vil gå langt i å redusere hovedproblemet med formuesskatte, ifølge Holden.

lørdag 31. august 2013

Høyres strategiske kutt i pressestøtte

Høyre vil kutte i pressestøtten. Dette burde ikke overraske noen når man ser hvilke aviser som er store mottakere av direkte støtte. Det er aviser på venstresiden (Dagsavisen, Klassekampen), de landsdekkende menighetsbladene forøvrig (Nationen, Vårt Land...) og ikke minst de typiske nr 2 avisene i sin by/landsdel (Bergensavisen, Rogalands Avis). Ingen av disse avisene gleder den typiske Høyre-mann. Ved å kutte pressestøtten kan Høyre bli kvitt de avisene de liker minst. Samtidig blir de store borgerlige avisene kvitt noen konkurrenter. Ja med unntak av Dagbladet er alle de store avisene borgerlige (pressen er ikke venstrevridd, tvertimot er den gjennomgående høyrevridd): VG, Aftenposten, BT, Adressa, Stavanger aftenblad, Fædrelandsvennen og DN. DN er faktisk en av de få avisene som gir sterke og klare anbefalinger til sine lesere: "Stem Høyre". Her er det altså godt samsvar mellom ideologi og lommebok.



Den selektive ytringsfriheten

Det begynner å bli ganske velkjent at de som står på barrikadene for ytringsfriheten praktiserer en godt utviklet dobbelmoral når det kommer til stykket.

"Med rett til å krenke" skrev Siv Jensen (Frp) i mars 2012.

«INTEGRERINGSPOLITIKK: En rødhåret FrP-politiker fra Trøndelag ble observert på vei inn i en taxi sammen med en ung tamil en sen lørdagsnatt i mars,» skrev Natt & Dag i april 2013.

Den rødhårete Per Sandberg følte seg krenket av dette, ja han raser, og klaget saken inn for PFU:

Sandberg skriver i klagen at avisen bevisst forsøker å skape et bilde av at han tar med seg en tamil hjem i taxi for å ha sex med denne. Sandberg mener avisen har brutt punktene 4.7 om identifisering, 4.14 om imøtegåelse og 4.15 om tilsvarsrett.
Sex? Hvem har nevnt sex? Tamil eller ikke tamil, hva har det med saken å gjøre?

PFU konkluderer:
Det ligger ikke til utvalget å vurdere hvor vellykket eller morsom en slik ytring er, men det er lang tradisjon i norsk presse for stor takhøyde på dette området. Det innebærer at også ytringer som kan oppleves som ubehagelige og belastende - noe den omtalte notisen åpenbart har vært for klagerne - normalt må kunne aksepteres. Dette forutsetter imidlertid at det er lett å forstå av kontekst og presentasjonsmåte at det nettopp dreier seg om et humoristisk innslag. I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at notisen framstår i en slik kontekst, i en spalte leserne kjenner som uhøytidelig.

Krenket: Ikke tamil-sex likevel.

Ledelse og korrupsjon i politiet

Politidirektøren må selv få utnevne politimestre skriver DN på lederplass (27.8).

Dette er svakt begrunnet standpunkt. En slik ordning vil jo innebære at politidirektøren blir en småkonge som egenmektig kan utnevne sitt hoff og sine lydige løytnanter. Det er en oppskrift på korrupsjon og maktmisbruk, slik driver Putin sitt Russland. Dagens ordning der politimestre og andre toppstillinger i politiet er embedsmenn utnevnt av Regjeringen sikrer dem en uavhengig stilling. Dermed er det ikke bundet av lojalitet og vennskap til politidirektøren som person.


Kollektivtrafikk er sosialpolitikk

Mange amerikanere er strandet i forstaden, skriver Krugman. I bilens hjemland USA spiller offentlig transport liten rolle, man kjører bil hit og dit, og byene som eser utover omlandet gjør bil stadig viktigere. Krugman siterer forskning som viser at den sosial mobiliteten er størst i byer med kompakt bebyggelse og god kollektivtrafikk (f.eks. San Fransisco) og minst i byer med utflytende bebyggelse og bilbaserte avstander i forstadene (f.eks. Detroit og Atlanta). En viktig forklaring er at de fattigste rett og slett ikke er i stand til å reise til den delen av byen dere jobber og muligheter finnes. Dette betyr rett og slett at kollektivtrafikk er god sosialpolitikk.

- OL-pengene finnes ikke!

Av mange absurde argumenter for OL 2022 i Oslo tar idrettspresident Børre Rognlien kaka. Han påpeker i et intervju med NTB, at de 30 milliardene som skal brukes på et eventuelt Oslo-OL, ikke er ledige penger til andre gode formål.

- Det som gjør meg litt betenkt er at de tallene som finnes for brutto og netto kostnader, 30 milliarder og 23 milliarder, oppfattes av veldig mange som svært store summer. Så har motstanderne av OL lyktes med å få folk til å tro at de kan bruke disse pengene til andre formål. Altså at bruken av disse pengene skal true andre gode formål, sier Rognlien.
- Men hvis noen stemmer nei nå, så finnes det jo ikke ei OL-krone i noe budsjett. Hvis noen tror det ligger noen kroner igjen på bordet, som kan brukes til et annet formål hvis de stemmer nei, så har de totalt misforstått situasjonen. Det ligger ingen penger i en pott, sier han.
- Det er sånn at det ikke er budsjettert med noen utgifter til OL i det hele tatt på det nåværende tidspunktet. De første pengene trenger man jo heller ikke før i 2015, så de utgiftene vi snakker om vil da bli fordelt på åtte budsjettår, fra 2015 til 2022, sier han.
 Hææh? Går Rognlien på fleinsopp eller det som verre er?

Takk til Doremus for observasjon.

fredag 30. august 2013

Kvitt Kokkvold

Per Edgar Kokkvold blir endelig pensjonist og overlater forhåpentlig vervet til yngre, klokere og mindre pompøse folk. Kokkvolds viktigste arv er kombinasjonen av knallhardt forsvar for ytringsfriheten og dobbelmoralsk omgang med samme. Den ene dagen oppfordrer han til trykking av Muhammed-karikaturer og den neste dagen oppfordrer han til folkeskikk. En annen dag maner han til ansvarlighet:

– Ethvert medium har selv ansvar for opplysninger man viderebringer, understreker generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund.

Kokkvold er klar på at et journalistisk medium ikke kan offentliggjøre hva som helst, under henvisning til at det ligger på nett eller er publisert et annet sted.
Kokkvold mener redaktører er feige og gir etter når de ikke trykker Muhammed-karikaturer, mens de er "ansvarlige" når de ikke trykker lekkasjer formidlet av Wikileaks. Man viser altså ansvar ved å la være å utfordre USA og andre mektige stater. Samtidig mener Kokkvold det er riktig å henge ut Assange som voldtektsmann.

I sitt forsvar for ytringsfriheten understreker Kokkvold at det er "uanstendig" sette ord og handling i sammenheng, feks når det gjelder "islamkritiske" ytringer og terrorhandlinger. Men Per Edgar Kokkvold skrev noen år før i Adressa (17.november 2001):
De mest innbitte kritikerne av USAs Afghanistan-politikk har i virkeligheten svært mye å svare for, dersom man aksepterer - hvilket man naturligvis må gjøre - at mennesket er ansvarlig ikke bare for sine handlinger, men også for sine ord.
Samtidig presterer han utrolig nok å forlange at fredelige sakesløse norske muslimer skal ta aktivt avstand fra vold og terror:
«Vi behøver noen som våger å si i fra, som tør å si til de fredelige, anstendige muslimer at de er nødt til å ta et valg, at ytringsfrihet er prisen de må betale for å dyrke sin tro her i landet. Liker de det ikke, får de reise. Kokkvold finner det forstemmende at ikke moderate muslimer reagerer på truslene med et unisont "ikke i vårt navn!".» (Amagasinet 4.april 2008)

Kokkvolds iver for publisering av Muhammed-karikaturene blir lett forståelig når vi ser nærmere på hans kristenkonservative kompiser: Kokkvold deltok på Oslo Symposium arrangert av den fundamentalistiske organisasjonen Kristenfolket og Internasjonale Kristne ambassader Jerusalem (ICEJ). Kristenfolket er en grasrotbevegelse som ledes av Norge IDAG-redaktør Bjarte Ystebø. Kokkvold avslutter et innlegg i Adressa med en nokså klar konklusjon (eller kanskje et premiss?) at islam som sådann er problemet. Og jada, Kokkvold har imidlertid vært veldig opptatt av å beskytte jøder mot mobbing og rasisme, feks. i forbindelse med Otto Jespersens "jødemonolog".

I forlengelse av sin egen islamofobi har Kokkvold utnevnt seg selv til terrorekspert:
-Vi undervurderer terrorfaren. Det er på tide å konfrontere den arabiske fascismen på en måte vi ikke har turt til nå, sier Kokkvold
Men wups, nå var det "arabisk fascisme" (i 2009). To år senere viste det seg at det var høyrefascismen som var undervurdert. Men Kokkvold tok naturligvis aldri til orde for å konfrontere den norsk fascismen (som gikk amokk 22.juli). Tvertimot gikk han frontalangrep på de som antydet at islamofobi er et samfunnsproblem, senest 21. juni 2011.

La oss håpe at Kokkvold heretter sitter helt stille på en pub i England.

søndag 25. august 2013

Høyres misforståtte privatisering

Høyre- og venstresiden i norsk politikk bidrar til fordumming på hver sin  måte. For partiet Høyre sin del er alltid svaret "privatisering" eller "skattelette" uansett hva spørsmålet er. Nå gjelder det blant annet fiskerikvotene i norsk sone: Høyre vil gjeninnføre evige fiskekvoter, først innført i 2004 av fiskeriminister Svein Ludvigsen (Bondevik­-regjering). Stoltenberg avgrenset kvotene til 25 år.

Evigvarende kvoter betyr i praksis at fisken i norsk økonomisk sone ikke lenger tilhører Norge, men at eiendomsretten overføres fra fellesskapet til fiskebåteieren som tilfeldigvis har en kvote (fiskerett) akkurat nå. Det er en gavepakke til kvoteeierne. Det er omtrent som Philips petroleum eller Shell skulle få norske oljereserver gratis.

Storhaug for Solberg

Ap er mer rasistiske enn Høyre. Det mener Hege Storhaug i Human Rights Service, som gleder seg over at Erna Solberg unngår innvandringsdebatten.

– Jeg gleder meg over at Erna Solberg som statsminister ikke vil stimulere den hodeløse rasismedebatten. Vi i HRS er opptatt av å arbeide for integrering og mot rasisme, Solbergs holdning synes vi derfor er veldig sympatisk, sier Storhaug til Klassekampen (22. august).

torsdag 22. august 2013

Frp: Norsk kultur trues av akutt definisjonssvikt

Bjørn Myklebust: Hva er norsk kultur?
Siv Jensen: Heh. Den debatten har vi ofte hatt. Det som er utgangspunktet for den rapporten som vi skal diskutere i dag, er at norsk innvandringspolitikk ikke er bærekraftig. ...

Les resten av dialogen hos Indregard.

onsdag 21. august 2013

5 milliarder grunner til å stemme nei

Vancouver-OL brukt 5 milliarder kroner på sikkerhet. Oslo 2022 regner med å bruke noe mindre enn dette. Til sammenligning anslås det at Oslo-OL 2022 vil medføre investeringer i anlegg for opp mot 5 milliarder kroner. Med andre ord: Investeringer i anlegg er en bagatell og i hvertfall ikke noe argument for OL. Les resten av Snoens forbilledlige analyse.

Hvem tar oppvask og regning når festen er over?

tirsdag 20. august 2013

Nei til liberal-rasister på Stortinget

Vegard Martinsen topper DLFs liste i Oslo. Martinsen er eksempel på at overdreven dyrking av ideer om frihet ender opp i anti-liberale og proto-rasistiske posisjoner, som han skrev på sin VG-blogg i 2008:

"Vi er sterkt imot denne økende tilstedeværelse av islam i Europa. Islam er ikke forenlig med frihet, dvs. en kultur hvor islam står sterkt vil ha liten frihet.

Men islam i seg selv er relativt lite farlig, det som er farligst er den ettergivenhet som Vesten viser. På punkt etter punkt gir Vestens ledere etter for press fra islam, og befolkningen er nesten like ettergivende som lederne. Hvis dette fortsetter vil vi om ikke lenge ha et Eurabia, et Europa preget av islam og da med stadig mindre frihet og stadig lavere velstand. I et slikt Eurabia vil ikke-muslimer har en mindreverdig status, en såkalt dhimmi-status."
De ideene Martinsen fronter her er lett gjenkjennelig konspiranoia omfavnet av blant annet ABB. I samme innlegg beklaget han at hijab-forbudet på tyrkiske universitet kan bli opphevet. Det er en fornærmelse å kalle Martinsens ideer for liberale eller liberalistiske.

Et lite søk i mediearkivet gir innblikk i flere av Martinsens underlige ideer (Anders Giæver, VG, 22.11.2008):
Obama er nemlig en demagog og en sjarlatan, ifølge Det Liberale Folkepartiet. (Som ikke må forveksles med det originale DLF som brøt ut av Venstre på 70-tallet og kom hjem igjen på slutten av 80-tallet. «Nye» DLF består av «konsekvente liberalister»). I en merkelig artikkel på partiets hjemmeside, postet to dager etter valget, gjentar partileder Vegard Martinsen alle anklagene mot Obama som John McCain ikke fornedret seg til å bruke.

Og så topper han skriftstykket med å anbefale en annen artikkel på nettet med tittelen: «Understanding Barack Obama: The Making of a Fuehrer» («Å forstå Obama: Hvordan man skaper en Fører»).

Denne artikkelen er nesten vanskelig å referere, men argumentet er i all enkelhet at Hitler var en stor taler og Obama er en stor taler, ergo er det naturlig å sammenligne Obama med Hitler. Og med Ayatolla Khomeini og Josef Stalin også, forresten. Obama er med andre ord en slags nazikommunistisk islamist.
Anders Giæver konkluderer kort og godt med at DLF driver med konspirasjonsteoretisk tøv.

På sin egen nettside skriver Martinsen om den «ellevete landeplagen»:
«Vi må forsøke å vinne tid, fordi jo mer våre ideer – Vestens ideer – blir spredt jo sterkere blir vi og jo svakere blir våre motstandere, og det er helt klart at muslimer er motstandere av velstand, frihet, likestilling mellom kjønnene, etc. Ideer styrer, og grunnen til at det i dag bærer av sted i feil retning er at i dag er det feilaktige ideer som dominerer.»
«Alle muslimske miljøer må overvåkes nøye. Alle som viser at de er islamister må rettsforfølges: islamisme er å betrakte som en kriminell konspirasjon.»

Her skriver han om muslimer helt generelt, i typisk rasistisk stil. Han vil også gjøre bestemte politiske partier ulovlige. Liberalt?

 La oss slippe slik idioti på Stortinget. Stem heller Venstre, der er det anstendige folk.