Kokkvolds selektive ytringsfrihet

- Anders Behring Breivik har ingen rett til ytringsfrihet. Han har meldt seg ut av det offentlige ordskiftet. Hans handlinger fratar ham retten til å delta som likeverdig i den offentlige samtale, sa Per Edgar Kokkvold til Klassekampen (i følge VG nett).

Kokkvold snur som vanlig kappen etter vinden. Den ene dagen er han "ytringsfrihetsfundamentalist" og synes det er veldig viktig å trykke muhammedkarikaturene, mens den andre dagen må "mediene vise ansvar".

Åmås i Aftenposten støtter Kokkvold av hensyn til "folks følelser", det er forståelig. Men såvidt jeg vet har dette aldri hindret Åmås publisere kronikker der det snakkes om kultursvikere og dolking i ryggen, eller kronikker som sier nesten rett ut at norske muslimer er quislinger og NS-folk. Prøver Åmås å være like inkonsekvent som Kokkvold?

Jeg kunne også nevnt de mange kronikkene av Nina Karin Monsen, men de er vel først og fremst en fornærmelse mot leserens intellekt.

Vilks og den anti-islamsk tradisjon

Den svenske "kunsteren" Lars Vilks fremstilte profeten Muhammed som en hund. I sin monumentale dumhet og uvitenhet står Vilks i en alt annet enn stolt tradisjon: Middelalderkunsten avbilder gjerne muslimer som røde djevler med horn i pannen, som hunder eller menneskeetende varulver. Og Muhammed portretteres som hund. Allerede for 1000 år siden ble tyrkeren fremstilt som hund, sier religionshistorikeren Mattias Gardell til Morgenbladet.


Ikke ytringsfrihet og toleranse, bare en 1000-årig antimuslimsk propaganda.

Trakassering av Wikileaks & Co

USAs kjede av angrep på Wikileaks er i virkeligheten et angrep på alle våre verdier i liberale demokratier, skriver Wessel-Aas i nok et grundig og poengtert innlegg. Bakgrunnen er bl.a. at USAs føderale myndigheter presser Twitter til å utlevere informasjon om bl.a. Birgitta Jónsdóttir. Jonsdottir er endog parlamentsmedlem på Island.

Den norske regjeringen godtar stilltiende dette angrepet på pressefriheten. Den øredøvende tausheten fra sjefsfeigingen Per Edgar Kokkvold overrasker ingen. Cockvold er snart 65 år gammel, er det ikke mulig å gi dette mennesket AFP eller annen førtidspensjon? Det vil et stort fremskritt for norsk offentlighet.

Den pompøse pressepave.

Terror i Norden

Fem personer er pågrepet i Sverige og Danmark mistenkt for å ha planlagt en terroraksjon i sentrum av København. For et par uker siden: En mann sprengte seg selv i Stockholm, han lyktes ikke å ta med seg andre i døden.

Med dette synes det opplest og vedtatt at terrorisme har kommet til våre fredelige nordiske land. Og nok en gang er det islamister som står bak.

Men vent nå litt!

Allerede i 2007 ble åtte personer drept i en terrorhandling på en skole i Jokela, Finland. I Malmö gikk en mann rundt og skjøt tilfeldige personer, så mange som tre personer ble drept mens et titalls ble skadet - klassiske eksempel på terrorisme. En tilsvarende sak fra Norge er drapet på Benjamin Hermansen i 2001, han ble et tilfeldig offer for nazistisk terror. Nazister, rasister eller høyreekstremister planla eller forsøkte på 80-tallet mindre aksjoner rettet mot sosialister, Blitz, muslimer eller innvandrere. I 2008 skjøt en norsk advokat mot et asylmottak på Hvalstad, en gutt ble skadet.

I tillegg har Norden opplevd attentat (som ikke bør forveksles med terror) mot flere kjente personer: politikeren Olof Palme (drept, ukjent gjerningsmann), foreleggeren William Nygaard (livstruende skadet, ukjent gjerningsmann, mulig sammenheng med Rushdie), nasjonalisten Kurt Westergaard (uskadet, tunisiske og somaliske gjerningsmenn), politikeren Anna Lindh (drept av serbisk innvandrer), kelneren Ahmed Bouchiki (skutt og drept av Mossad), mullah Krekar (boligen beskutt).

Truslene mot Jyllands-Posten er naturligvis uakseptable og forkastlige. Men i Norden er truslene mot ytringsfriheten minimal, særlig tøvete blir det når det hele kokes ned til spørsmål om Muhammed-karikaturer eller ikke. Kujonen Kokkvold fronter dette ytringsfundamentalistiske våset. De virkelige truslene finnes i land som Russland, Pakistan og Mexico der kritiske journalister rett og slett blir drept fordi de tar opp saker av betydning.

Og da har jeg ikke engang nevnt Julian Assange og WikiLeaks. Assange personlig trues med drap av ledende politikere i verdens ledende demokrati, og selveste utenriksminister Gates er såre fornøyd med prosessen mot Assange. Samtidig lar private bedrifter seg bruke av USAs myndigheter til å hindre WikiLeaks' arbeid. Norske politikere er heller ikke glade for at pressefriheten brukes til noe vesentlig. Dette er et langt mer alvorlig angrep på pressefriheten enn mulige voldelige angrep fra en håndfull ekstremister. At den pompøse pressepave Per Edgar ikke bryr seg er skremmende.


La Terreur

Westergaard: Wikileaks er påfallende uinteressant

Etter at Wikileaks offentliggjorde over 90.000 hemmelige dokumenter fra eller om Afghanistan har diskusjonen gått. Den danske religionshistorikeren Kurt Westergaard sier i en kommentar at dokumentene er helt uinteressante fordi de ikke inneholder noen muhammedkarikaturer og fordi han selv ikke er nevnt.

Per Edgar Kokkvold slutter seg til Westergaards drepende kritikk:


- Disse dokumentene stiller svært store krav til presseetikk, i motsetning til muhammedkarikaturene. Dette dreier seg tross alt om kritikk av militæret og myndighetene, og da må pressen trå ytterst forsiktig og ta alle nødvendige forbehold slik at ytringsfriheten ikke blir misbrukt. Hadde dette dreid seg om mobbing av en marginal minoritet ville det hele vært mye enklere. Lekkasjen er i det hele tatt svært irriterende fordi jeg ikke får sjansen til å jekke meg opp til nye pompøse høyder. Dokumentene er kort sagt uinteressante, konkluderer Kokkvold.


Hege Storhaug synes også at Wikileaks driver med fjas:

- De burde i stedet arbeide mot burka og for homofil frigjøring i Afghanistan, sier Storhaug i en kort kommentar.





- Assange tar jobben fra oss gamle avisgubber, sier Kokkvold.

Islamismen og terror i Europa

Enhver god diskusjon blir på et eller annet tidspunkt ødelagt av fakta. Idag: Meland-bloggen kommer med utrivelige fakta.

Og her er saken i Dagbladet.

Europeiske verdier, liksom

De europeiske verdiene er kanskje ikke så mye å skryte når det kommer til stykket, apropos mulig burkaforbud i Frankrike. Jeg må si meg enig med Indregard: memento Hitler.

Pew har spurt europere og amerikanere hva de synes om eventuelt forbud mot plagg som dekker ansiktet (figur nedenfor). Sjokkerende nok er det liberale Frankrike (frihet, likhet, brorskap) minst liberalt, mens det dypt konservative USA er mest liberalt på dette punktet.

PS: Jeg har ikke hørt et pip fra Cockvold til forsvar for kvinners rett til å kle seg som de vil (ytringsfrihet må vite).









Snappet fra Pew (via Indregard).

Vilks, Westergaard og hyklerne

Ytringsfriheten

av Jan Guillou

Kunstneren Lars Vilks kaster seg over de lettkrenkede tullingene.

Størst av alt akkurat nå er ikke kjærligheten. Størst av alt er ikke engang ytringsfriheten. Størst av alt er kunstneren Lars Vilks’ ytringsfrihet idet han anstrenger seg til det ytterste for å terge på seg og forulempe så mange troende muslimer som mulig.

I hvert fall om vi skal tro de svenske borgerlige avisenes leder- og kulturskribenter, som mannssterkt slutter opp om Vilks’ siste påhitt: Å framstille homser i aksjon, iført masker som skal forestille profeten Muhammed. For denne morsomheten, som av alle steder fant sted på universitetet i Uppsala, ble Vilks stanget i brystet av en selvutnevnt forsvarer av islams aller helligste.

Nok et framskritt, nok en seier for ytringsfriheten.

Men selv om Vilks har ubestridt ytringsfrihet, kan ikke hans ytringer unntas kritikk. Denne grunnleggende misforståelsen sprer seg nå som politisk høysnue på leder- og kultursidene i den ivrigst krigsliberale pressen.

For eksempel hevder de to redaktørene for høyreavisene Neo og Axess at enhver som kritiserer Vilks, «velger å komme de skrålende islamistene i møte» (i Dagens Nyheter, 18. mai). Redaktørene har satt opp en liste over publisister som skal ha gjort seg skyldig i slik skjensel. Brennmerking altså, et forsøk på å skremme folk til taushet.

Jeg vil derfor frekt utnytte min egen ytringsfrihet, som verken er mer eller mindre verdt enn Vilks’ frihet, til å påpeke et par ting. Lars Vilks’ oppfatning at det «er for mange muslimer i Sverige» og hans uttalte hensikt – å «lære muslimer demokrati» – rommer en forakt som bør vise oss at det er Vilks selv som har en lekse å lære. Og i sin påberopelse av brei folkelig støtte river Vilks av seg sitt kunstneriske fikenblad:

«Jo, jeg får støtte fra mange hold. Vi må huske at ute i folkedypet råder en sterk fremmedfiendtlig stemning det sjelden blir snakket om. Men den er der, og derfor får jeg selvsagt heiarop fra den kanten.» (Expressen, 18. mai).

Sverigedemokraterna, hvis politiske styrke Vilks åpenbart overdriver, er altså på hans side. Sammen med Sveriges liberale skribenter. Dermed har Vilks lykkes med sin strategi, som er like smart som den er kynisk. Trikset hans er forbløffende enkelt:

Han har systematisk gått løs på dem det er lettest å krenke, og som også lettest lar seg krenke: En liten minoritet av hysterikere, tullinger og arbeidsløse tenåringsgangstere blant den drøye halvmillionen innvandrere og svartinger som både sverigedemokrater og liberale kulturskribenter slurvete nok føyser sammen under betegnelsen «muslimer».

Selvsagt ville 99,9 prosent av disse menneskene aldri ha kommet på tanken om å stange ned Lars Vilks, og langt mindre true med å drepe ham eller forsøke å brenne ned huset hans.

Likevel er andelen hysterikere og tullinger noe høyere blant «muslimene» enn for eksempel blant folk fra Skåne. Det har sin enkle og konkrete årsak. Blant skåninger finnes ingen folk med krigstraumer, ingen flyktninger som venter på en beskjed om liv eller død, oppholdstillatelse eller gjenutsendelse til Iran. Blant skåninger er følelsen av å være diskriminert relativt sett ubetydelig. Skåningene er ikke arbeidsløse, fattige eller språklig handikappede, og de blir ikke utsatt for hatkampanjer fra lumske, små politiske partier.

Det er derfor lite sannsynlig at man skal kunne bli stanget ned av en skåning. Det er derimot mer sannsynlig at folk som ikke kan forsvare seg verbalt, vil bruke råtne tomater i stedet for ord, eller faktisk stange noen.

Kjernen i Lars Vilks prosjekt er altså at han langer ut mot mennesker som er så svake at de ikke kan forsvare seg med ord, ytringsfrihet meg her eller der. Hyklersk kaller Vilks dette en test av ytringsfrihetens grenser. Ifølge denne politiske strategien, som ble oppfunnet i Danmark, må ytringsfrihetens grenser alltid testes på muslimer. Til tross for at vi allerede vet svært godt at slike grenser ikke finnes.

Altså er prosjektet feigt.

Dersom Lars Vilks ønsket å teste ytringsfrihetens og kunstens grenser i et demokratisk samfunn, burde han for eksempel begynne å hetse homsebevegelsen. Eller tegne artige tegninger der kjente kulturjournalister framstilles som pedofile.

Da ville han verken blitt stanget ned på universiteter eller drapstruet per telefon. Han ville derimot blitt revet i stykker av en ødeleggende kampanje på avisenes kultur- og ledersider, siden angrepet i dette tilfellet ville ha vært rettet mot «muslimenes» rake motsetning: de mest taleføre og velformulerte.

Lars Vilks’ ytringsfrihet ville da ha vært like stor som under hans nåværende streben for å håne de maktesløse. Så er det da ikke ytringsfriheten som er problemet, men den politiske moralen.

------------
Klassekampen, 29.mai 2010 (via Brumlebass)
gjengitt uten tillatelse

svensk versjon i Aftonbladet.

Tysk muslim fornærmet den kristne kultur

CDU-politikeren Aygül Özkan ville fjerne krusifikser fra tyske klasserom, men endte opp med å måtte be om unnskyldning, skriver Fritanke.

Krusifikser er utrolig nok påbudt i klasserommene i det overveiende katolske Bayern, mens i Niedersachsen er det vanlig med krusifikser i de katolsk områdene. Det mest oppsiktsvekkende er at dette skjer i et land med en så tung historisk arv som nettopp Tyskland (mens Italia ikke fikk skikkelig til dette med nazisme). Özkans synspunkter bygger dessuten på den tyske grunnloven.

Hun er sosial- og integrasjonsminister i delstaten Niedersachsen. Da er det kanskje ikke så unaturlig at hun tar tak i saker som angår likebehandling av religioner og etnisiteter?

Joda, Özkan er muslim av tyrkisk herkomst. Da er det kanskje ikke så overraskende at Westergaard, Tybring-Gjedde mfl er musestille. La meg også minne om at sveitserne stemte for minaretforbud.

Respektløs fremstilling av profeten

Jesuskarikaturer har ført til personskader, opptøyer og branner i ulike deler av India den siste tiden. Bildet av profeten Jesus med øl og røyk ble oppdaget av lærere ved en katolsk jenteskole i delstaten Meghalaya. En av skolebøkene hadde bildet på trykk, skriver Dagbladet.

Boken er inndratt av myndighetene og forlaget anmeldt til politiet, redaktøren risikerer tre års fengsel. Joda, 3 års fengsel, for et uskyldig bilde av profeten. Indiske myndigheter slår hardt ned på krenkelser av religiøse grupper.

Kurt Westergaard og Per Edgar Cockevold har ikke uttalt seg om saken.


Indias 2,5 % kristne føler seg mobbet av majoriteten og protesterer heftig mot respektløs fremstilling av profeten.

Jeg er for faen ikke Kurt Westergaard

Den danskfødte statsviteren Jytte Klausen, nå professor i sammenlignende politikk ved Brandeis University i USA har nylig utgitt The Cartoons That Shook The World. Sindre Bangstad har en interessant anmeldelse i Morgenbladet og påpeker bl.a. at redaktør Flemming Rose (i Jyllands-Posten) sympatiserer med amerikanske nykonservative ideologer som Daniel Pipes, som er overbeviste om at islam – og ikke bare radikale islamister – representerer en trussel mot hele den vestlige verden. Den Arabiske Ligas generalsekretær Amr Moussa og Al-Qadas Osama bin Laden er i likhet med Flemming Rose entusiastiske lesere av Samuel Huntingtons berømte bok Clash of Civilizations (1996). Kurt Westergaard har på sin side samarbeider med den høyreekstreme danske skribenten Lars Hedegaard, som ellers har utmerket seg ved å sammenligne danske muslimer med tyske naziokkupanter.

Jeg har ikke gransket hjerter og nyrer til de joviale dansker Rose og Westergaard, men man kan nesten få et inntrykk av deres agenda ikke er ytringsfriheten som sådann, det synes snarere som at de er ute etter disse jævla, fuckings muslimene. Jeg tror kort og godt Rose og Westergaard er banale kristenkonservativnasjonalister.

Jeg er for faen ikke Kurt Westergaard.

(Men man angriper da ikke avistegner med øks, selv hvor talentløse de er.)


Noen ganger er et eple bare et eple.