Et justispolitisk paradigmeskifte

Alle borgere under mistanke i og med at Datalagringsdirektivet innsamling av bevis før en straffbar handling er begått, skriver Jon Wessel-Aas i Dagbladet:

Man beveger seg fra bevissikring som ledd i konkret etterforskning, til systematisk, preaktiv bevissikring overfor alle borgere, i tilfelle noen skulle gjøre noe straffbart. Prinsipielt er det åpenbart at dette er i konflikt med grunnleggende idealer i en liberal rettsstat. Samtlige personvernmyndigheter i landene som omfattes av direktivet, i tillegg til EUs eget datatilsyn, har betegnet det som et brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Ap har grunn til å feire. De har lykkes i å styre debatten om DLD vekk fra det prinsipielle. I denne saken er dette ensbetydende med en avledningsmanøver, for
direktivet reiser helt grunnleggende problemstillinger om demokrati og rettstat som nettopp krever en grundig og prinsipiell debatt.

Og som vi allerede har sett: Høyre ofrer en borgerlig-liberal kjernesak av taktiske hensyn, mens Frp utrolig nok ikke prøver å selge seg på fryktens populistiske marked.

Ellers: Tips om hvordan du kan omgå datalagringen.

Ellers, 2: Piratpartiet tar til orde for en egen forfatningsdomstol i Sverige (etter mønster av den tyske i Karlsruhe).

Anti-personverner (Ap) overtar etter Apenes?

Det er vel liten tvil om at Georg Apenes, avtroppende direktør for Datatilsynet, har vært et irritasjonsmoment for de overvåkningskåte i Kripos, PST etc. Nå går Apenes av i en alder av 70 år og VamPus spekulerer nå i om Ap-mannen Erik Nadheim ligger an til å bli ny direktør. Nadheim synes tydeligvis at personvern er noe forbaska bryderi. Nadheim er sikkert idealkandidaten for Ap (som aldri har forstått dette med borgerretter) og særlig for politiet selv. Med Nadheims holdninger i Datatilsynet kan man kanskje like godt legge ned hele tilsynet. Hva med Varg Vikernes som biskop, spør Are Slettan. Hvorfor har Nadheim overhode søkt eller blitt bedt om å søke, spør Anders Brenna (som visstnok har søkt selv).

Kanskje sette GPS (med overføring av data til Vegvesenet) i alle biler slik at politiet kan vite hvor alle biler er til enhver tid?

Nåværende forbrukerombud Bjørn Erik Thon ville nok være å foretrekke. Eller kanskje Thons tidligere sjef Odd Einar Dørum (som ikke har søkt jobben og som nok er litt gammel).

Aftenposten burde kjenne sin besøkelsestid. Nå har tanta hjulpet Kripos med kampanje for Datalagringsdirektivet, burde de gå Erik Nadheim etter i sømmene, sånn for balansens skyld.

PS: Anders Brenna skriver også at Datalagringsdirektivet er både farlig og ubrukelig.

PS2: Lars Fr. H. Svendsen (Civita) om prinsippløs pragmatisme.

PS3: Grundig drøfting hos Graveren.

For de som synes at personvern og borgerretter er kjedelige greier, kan lese om pupper.


Syntes at det fulgte for mye plunder og heft med personvern.

Datalagringsekstremisme

Jon Wessel-Aas (Uhuru) har en meget grundig drøfting.



Gå og les!

Datalagringsdirektivet - ikke så farlig likevel?

Det omstridte datalagringsdirektivet kommer ikke til å innebære noen stor endring for hverken borger eller politi, mener Inger Marie Sunde ved juridisk fakultet, UiO.

- Hva er datalagringsdirektivet?

- En rettsakt som EU vedtok i 2006 og som innebærer en plikt til å lagre opplysninger om bruk av elektronisk kommunikasjon fra seks til 24 måneder. Dette gjelder trafikkdataene, som er dato, klokkeslett og varighet for en oppkobling. For epost, fast-, mobil- og ip-telefoni vil man også lagre hvilke nummer og adresser som har kontakt med hverandre. Hvor på internett du surfer, hva du skriver i eposten og hva du sier i telefonen, skal ikke lagres. For mobiltelefon skal også lokaliseringsdata, altså hvor du er når du ringer, lagres.

- Hva er nytt?

- Dette med lokaliseringsdata er det eneste helt nye. De andre opplysningene har internett- og telefonitilbydere tradisjonelt lagret for å kunne fakturere riktig.

- Hvorfor ønsker man direktivet?

- Det kommer som et motsvar på kommunikasjonsverndirektivet fra 2002, som ble gjennomført i norsk rett i 2003 og påla sletting av slike opplysninger. Dette gjorde politiet såpass bekymret at det har ønsket datalagring.

- Blir direktivet innført i Norge?

- Norge plikter gjennom EØS-samarbeidet å gjennomføre direktivet. Det har vært snakk om at direktivet gjelder kriminalitet, og ikke økonomi, og at det derfor faller utenfor det indre markedet. Irland tapte en sak basert på denne oppfatningen i Europa-domstolen i februar, og det må dermed anses avklart at direktivet omfattes av Norges EØS-forpliktelser. Om ikke alle landene har like lagringsregler, vil det være en ulempe for de tilbyderne som må konkurrere i et indre marked hvor det finnes noen tilbydere som slipper å lagre. Et veto vil heller neppe bli forstått ettersom vi ellers er med i Schengen-avtalen og deltar aktivt i politi- og påtalesamarbeidet i EU. Svaret er derfor ja, lagringsplikt kommer til å bli innført.

- Protestene har vært mange?

- Ja, dette er ingen populær politisk sak, men det vil ikke innebære noen stor endring for hverken politi eller borger. Foruten lokaliseringsdataene, gir Datatilsynet allerede i dag tillatelse til lagring i inntil fem måneder. Direktivet er hovedsakelig en lovmessig standardisering. Som minimum innebærer den at lagringstiden blir utvidet med n måned og lovpålagt. Motstanden handler nok mye om at dette er blitt en symbolsak for at personvernet er under press. Hvorvidt den leder til at vi i Norge kun får seks måneders lagring, og ikke to år som direktivet åpner for, gjenstår å se.

- Hvor kommer opplysningene til å lagres?

- Direktivet lar det være opp til det enkelte land å bestemme, men synes å forutsette at opplysningene lagres desentralisert hos den enkelte tilbyder, som for eksempel hos Telenor. Politiet vil kun få tilgang til utvalgte opplysninger ved samtykke fra en domstol etter de vilkår for personvern og rettssikkerhet som allerede gjelder i norsk rett.

- Hva vil direktivet bety for politiets arbeid?

- Regjeringens metodekontrollutvalg konstaterte i år at trafikkdata kom til direkte nytte i mer enn 40 prosent av sakene hvor de ble innhentet. Datalagringsdirektivet sørger i realiteten for at politiet får sikret muligheten til å innhente opplysningene for å bekjempe kriminalitet.

- Hvordan skal personvernet ivaretas?

- Opplysningene må behandles som personopplysninger og følge det lovverket som allerede finnes for beskyttelse av slike. Omtrent som bank- og helseopplysninger.

- Vil vi se misbruk av opplysningene?

- Alt som er lagret, kan misbrukes, men ut fra historikken i Norge kan jeg ikke se det. Ettersom trafikkdata tradisjonelt har vært lagret, handler det mer om hvilket demokratisk og rettslig system vi allerede har på plass. Det er viktig å påse at tilbyderne lagrer opplysningene på forsvarlig og profesjonelt vis.

- Hva synes du om debatten om direktivet?

- Terrorbekjempelse får all skylden for utviklingen rundt personvern og resulterer i et veldig forsvar for det. EUs ulike datatilsyn sørget for eksempel for en slettingsplikt med det nevnte kommunikasjonsdirektivet. Dette skremte politiet, som dermed krevde lagringsplikt. Både terrormyndigheter og personvernere reagerer altså i panikk, og vi får en tilspisset debatt.

Navn: Inger Marie Sunde.
Alder: 47 år.
Stilling: Doktorgradsstipendiat ved Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo og tidligere førstestatsadvokat i Økokrim.
Ekspert på: Internettkriminalitet.

[sakset fra DN 24.okt 09]
-----------
Konrads kommentar:
Dette er interessant faglig vurdering og Sunde er helt sikkert en skarpskodd fagperson, men jeg noterer samtidig at hun er tidligere førstestatsadvokat og ser kanskje saken mest fra politiets side.

Bakgrunn om Sunde:
NRK.
Sunde ble korrigert av Telenor 30.okt.

-------------------------------

Mer om DLD:

Helga Pedersens skremselspropaganda klarer vi oss uten.

Jon Wessal-Aas' tale under stiftelsesmøtet 3.nov

Se også Liberaleren.

Minerva sier nei.

Bore: Det handler om Høyres sjel.

Amos Keppler blir kvalm av Ap.

Vox: Føleri som argumentasjon.

Revitalisering av borgerrettene.

Nettmøte med Lars-Henrik Michelsen (Dagbladet).

Ap mener pussig nok at direktivet styrker personvernet.

Solhjell: Udokumenterte påstander fra Pedersen.

Dagens anbefaling: - Ap tar feil om Datalagringsdirektivet

Arbeiderpartiet tar feil i at EUs datalagringsdirektiv ikke medfører noe nytt når det gjelder teleselskapenes lagring av trafikkdata. Dette uttaler Datatilsynets avdelingsdirektør Leif T. Aanensen i et intervju med Liberaleren. Han påpeker at datalagringsdirektivet medfører en trusel blant annet mot ytringsfriheten, og han forventer at partiene klarer å fremstå med en klarere holdning til så fundamentale verdispørsmål som personvern handler om.

Les hele saken hos Liberaleren.

Regjeringen må ta stilling - nei til datalagringsdirektivet!

Bloggstafett for personvern – mot datalagringsdirektivet:

Personvern er en grunnleggende verdi i et demokrati. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste. Tiltakt under Datalagringsdirektivet innskrenker vår frihet, men gir oss ikke økt trygghet i bytte.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

Vi krever at regjeringen sier ifra nå før valget om de vil gjøre datalagringsdirektivet til norsk lov eller ikke. Å ikke ta stilling, slik regjeringen har gjort i over tre år, er det samme som stilltiende aksept.

Regjeringen* og de andre politiske partiene** må ta stilling nå - si nei til datalagringsdirektivet!

Folket har talt. Bli med i folket du også. Selv de EU-ivrige og villfarne liberalere med i stafetten.


*Enig med Virrvarr som oppfordrer partibloggere som Snorre Valen og Fredrik Mellem til å komme ut av personvernskapet.
**Enig med Hannemyr som påpeker at etter valget i september kan Frp og H være i posisjon til å innføre direktivet eventuelt med støtte fra andre partier eller utbrytere fra andre partier.


Se interessante kommentarer hos
NONA
og
Øyvind Strømmen
og
Indregard
og
Indregard har en eldre artikkel.

Nok en grunn til ikke å stemme Arbeiderpartiet

Vox drepende innlegg om Trond Giske (mulig kronprins i Ap) og Datatilsynet gir meg nok en grunn til ikke å stemme Ap. Jeg tror faktisk jeg må printe ut denne saken og holde den foran meg på vei til valglokalet, slik at jeg helt garantert ikke kommer i skade for å stemme Ap bare "fordi det er tryggest". Norge styrt av trondgisker blir et utrygt og utrivelig sted.

Jan Omdahls kommentar i Dagbladet:

"I en demokratisk rettsstat er det politiet som skal etterforske mulige lovbrudd, vurdere bevis og eventuelt reise tiltale. .... Her trenges prinsippfast politisk handlekraft, ikke pragmatisme."

Amen.

Hjelp oss, Georg Apenes!

Mindre frihet. Vi blir overvåket. 24 timer i døgnet. Fra vugge til grav. For den gode saks skyld. For vår egen sikkerhet. Ingen mener noe vondt med det, men ingen liker det. Går det virkelig ikke an å få rullet tilbake dette velmente tyranniet?

av KÅRE VALEBROKK

Aftenposten 14.06.2009 Side: 3

DER SITTER en fortidslevning nede i Fredrikstad. Georg Apenes heter han og er direktør for Datatilsynet. I snart 20 år har han gjort sitt ytterste for å forsvare vårt privatliv, vår rett til å holde noe for oss selv, vår rett til personlig frihet. Apenes er liberal i ordets beste mening, velartikulert så det holder, knapt noen som hører ham eller leser ham kan unngå å være enig i de fleste av hans synspunkter. Dette til tross, kan det se ut som han kjemper for en tapt sak, og det merkes på ham, ubønnhørlig. Selv mener jeg å spore en spakere tone i hans avisartikler og foredrag, og en av mine journalistvenner, som har lest Datatilsynets årsmelding i mange år, har notert seg det samme. Georg Apenes er i ferd med å resignere. Hvis vi begge har rett, er det fare på ferde.

Noen vet alt.

Jeg kan berolige mine mulige lesere med at jeg ikke er rammet av forfølgelsesvanvidd. Det betyr bare ikke at jeg ikke er forfulgt. Og verre skal det bli: EU's datalagringsdirektiv er på vei. Hver gang du rører et dataverktøy, mobiltelefon eller PC, skal opplysninger om hvem du sendte SMS eller e-post til, når du gjorde det, hvor du var da du gjorde det og når og hvem som besvarte meldingen lagres hos teleoperatøren i minst seks måneder. Offisielt kan Norge si nei til å innføre direktivet, men det har sin pris, en smak med umiskjennelig eim av Catch 22.

Jeg har en bønn til Georg Apenes: Ikke fortvil. Ikke resigner. Hent frem igjen din gamle energi og kamplyst og forsvar oss mot overvåkingshelvetet. Det kan godt være du taper kampen, men i så fall taper du den sammen med fem millioner nordmenn, som alle er rammet av den gode hensikts tyranni, men som ikke kan finne fiendens ansikt og følgelig heller ikke vet hvilket våpen vi skal gripe til. Finn det for oss, Apenes. Taper du, så taper vi sammen. Det er en kamp verd å kjempe.

Sverige overvåker nordmenn

Kommunikasjonen mellom nordmenn her hjemme og fra nordmenn til utlandet går gjennom en sentral i Sverige der det er lov å overvåke denne kommunikasjonen. Ketil Lund frykter at denne informasjonen kan misbrukes ved at svenske etterretningsorganer selger dette til norsk etterretning.