45 prosent av de overlevende fra Utøya sliter med skyldfølelse, melder Morgenbladet 7/10.
Et forbløffende tall når vi vet at de som leverte ideologien til ugjerningen ikke har uttrykt noen form for skyld og skam. Bruce Bawer skammet seg ikke, tvertimot han bare forsterkt budskapet med snakk om quislinger. Hege Storhaug? Nei. Fjordmann? Nope. Hans Rustad? Et bittelite unntak er Ole Jørgen Anfindsen.
ARVEN ETTER 11. SEPTEMBER: Vi befinner oss i en skyggeverden av alternative versjoner og relative sannheter.
av Torgrim Eggen
Ett enkelt terrorangrep, uansett hvor djevelsk og utspekulert, kunne
ikke gitt et slikt resultat. Men 11. september 2001 inntraff temmelig
synkront med et vesentlig paradigmatisk skifte. Internett som
verdensstandard for digital kommunikasjon er ikke eldre enn fra 1995;
det var blant annet da Microsoft skrinla forsøket på å opprette en
konkurrerende modell. Nå er Internett en selvfølge.
Hva slags sprengkraft kan digitale medier ha i en «fri» verden? Det
er nå det begynner å bli interessant. I motsetning til land som Egypt og
Syria, med mer eller mindre sensurerte og sentralstyrte medier, har vi
lenge sett en fragmentering av informasjonstilfanget.
De store avisenes opplagsfall er én indikator, men også tv-kanalenes
seertall per program blir mindre og mindre. I tillegg kommer sosiale
medier og blogger - hvorav noen har flere lesere enn dagsavisene - som
ofte er videreformidlere og ikke minst tolkere av nyheter.
Uansett hva du mener, og uansett hvor skrullete majoriteten måtte mene du er, fins det noen der ute som er enige med deg.(...)
Mennesker har en tendens til å foretrekke nyheter de er enige i, som
rimer med deres verdensbilde.
Noen holder Klassekampen og andre Dagens
Næringsliv, og vi vet omtrent hvem som er hvem.
Tidligere kunne man lett identifisere
«crackpot»-steder på nettet på mangelfull ortografiog dårlig HTML. Det
begynner å bli lenge siden. Undersøk for eksempel nettstedet og
radiosendingene til konspirasjonsguruen Alex Jones i Austin, Texas
(prisonplanet. com og infowars.com); i det ytre er dette vanskelig å
skille fra tradisjonelle medier. Det utvikler seg altså fullgode
«alternativer», profesjonelt redigerte nyhetskanaler, som tilbyr sannhet
med skreddersøm. Og kildekritikk er ikke medfødt. Vi i Norge er kanskje
spesielt dårlig rustet, ettersom det bare er 20 år siden vi kun hadde
statlig TV. Når utgangspunktet er at «vi har blitt løyet for», kan vel både det ene og det andre også være sant?
-----------
utdrag av kronikk publisert i Dagsavisen 22. juli 2011. Hendelsene bare noen timer etter at avisen kom ut viste at Eggen hadde mer rett enn han skulle ønske.
Ian Buruma har anmeldt Åsne Seierstads bok om ABB:
...what about the ideas that inspired Breivik? To be sure, the likes of Spencer, Wilders or Bruce Bawer do not preach violent revolution. They never told anyone to kill a Muslim, let alone a “cultural Marxist”. But their talk of war, of a Muslim threat to our civilisation, “Eurabia” and of the complicity of cultural elites in our imminent downfall, does create a toxic climate in which fantasists such as Breivik can find a justification for their horrible deeds.
- Bak enhver terrorist, står det minst én ideolog, sier advokat Geir Lippestad.
Vi har fortsatt ikke tatt et oppgjør med tankegodset bak ABBs handlinger sier Lippestad. Han nevner spesielt Fjordman (Peder Nøstvold Jensen), men også nettsteder som Gates of Vienna og andre som deler ABBs syn og holdninger. Vi må våge å ta debatten sier Lippestad.
Lippestad sier i praksis det samme som undertegnede sa sommeren 2011: 22.juli handler ikke bare om ABB men også om det moralske medansvaret hos de som skapte det forkvaklede verdensbildet som ABB begrunnet ugjerningen med. Dette fikk Bjørn Stærk til å gå opp ut av sitt gode skinn og bedrev sitatfusk for få poenget til å sitte. Det skal bli interessant å se om Stærk er like tøff i trynet mot Lippestad.
Hallgrim Berg er ute med ny bok og den handler (surprise!) om Demokrati versus Islam, her fra Espen Søbyes anmeldelse i Morgenbladet (1.mars):
Tittelen Demokrati eller islamisme må ikke forlede noen til å tro at Hallgrim Berg mener at vi lever i et perfekt demokrati. I virkeligheten hevder han at Norge styres av en liten gruppe venstreorienterte, multikulturelt innstilte personer som er sentralt plassert i aviser os etermedier. Deres liberale holdning til innvandringen påtvinges en motvillig, men akk så hjelpeløs majoritet. Denne forestillingen er velkjent og repetert mange ganger. Berg håper at anonyme ytringer på nett skal utvide ytringsfriheten og endre situasjonen. Forfatteren har oppdaget at den venstreorienterte medieeliten har forenet seg med arbeidsgivere som er interessert i innvandring fordi de tror det vil presse lønningene ned og øke profitten.For å sette det på spissen: Hallgrim Berg ser ut til å mene at det norske politiske regimet ikke er legitimt, dette er en radikal på grensen til ekstremistisk ide. Blant de som mener styresettet er illegitimt fester det seg fort en forestilling om at illegitime metoder er tillatt, det sier ikke Berg men han er snublende nær å havne i dårlig selskap med folk som Bruce Bawer og Fjordmann. Den generelle konspiranoiaen deler de i hvertfall.
Også forestillingen om en slik allianse er kjent fra før, men mer mosegrodd. Det er litt skremmende at tanken om et samarbeid mellom venstreorienterte (bolsjeviker som de ble kalt tidligere) og storkapitalen for å føre folkemengden bak lyset, kan dukke opp hos en så intelligent og velorientert mann som Berg.
Carsten Jensen var der da Jugoslavia gikk i oppløsning for knapt 20 år siden:
De var ikke gale, disse titusener unge morderne. De var sanksjonert av et livssyn, et nasjonalistisk raseri som fortalte dem at de ikke kunne leve sammen med noen som var etnisk, kulturelt eller religiøst forskjellige fra dem selv, og at forskjellene rettferdiggjorde ethvert overgrep, også det ultimate, nemlig drap.Men ABBs retorikk har han hørt i Danmark også:
Jeg legger ikke skjul på at jeg fikk enda et déjà vu da innholdet i Breiviks manifest på nettet ble kjent. Ordvalget og tankegangen minnet meg på debatten som, etter ti år med Dansk Folkeparti som medieyndling, var blitt dagligdags i et stadig råere Danmark. Men Danmark er ikke Balkan, Norge langt mindre. Én grense ble aldri overskredet, den mellom ord og handling. Men Breivik overskred den.
Politiets etterforskere har ikke funnet spor av at ABB hadde fysiske eller psykiske medhjelpere. Samtidig skriver Øyvind Strømmen i Dagbladet:
Disse ideologiske inspirasjonskildene kan ikke bortforklares, selv om noen skulle ønske det. At det finnes mennesker - riktignok svært få - som støtter Breivik kan ikke bortforklares. Breivik kan godt være utilregnelig. Han er definitivt gal i enhver folkelig forstand av ordet. Men hans politiske galskap, i dens ulike varianter, deles av flere.Nuvel. Her kan det tilføyes at folk som Bruce Bawer og Hans Rustad, ja selv moderate folk som Bård Larsen og Bjørn Stærk, gjør retoriske krumspring i sine bortforklaringsforsøk.
At pressen har interesse av at et “miljø” får syndebukkstempel, og ikke deres egen politiserte dekning av samfunnet, er en viktig faktor selv om den ikke artikuleres. Spørsmålet om ord og handling er langt mer komplisert og har flere aktører enn det mediekommentatorene liker å gi inntrykk av.Rustad er som alltid vag og antydende, dette er lite konkret, men vi ser hvor han vil: Pressens "politiserte dekning" er også skyld i ABBs skrudde virkelighetsoppfatning. Rustad ser ut til å vikle seg inn enda mer dobbelmoral, eller kanskje trippelmoral? Så det er kanskje fordi presse og politikere nekter å "diskutere problemene" at folk som ABB oppstår:
Grobunnen for høyreekstremisme i Europa er selvsagt motstanden mot det
flerkulturelle, fremst som ideologi, men også som realitet, i den grad man
nekter å diskutere problemene. Dette kan lett føre til paralysis/lammelse og
depresjon hos seriøse mennesker, og flere befinner seg nettopp i en slik
tilstand i Norge.
Gutten X ble innmeldt i Nasjonal Samling da han var 13 år (foreldrene og broren var allerede medlemmer). I en alder av 14 år ble han sendt til Tyskland på "germansk landtjeneste". 15 år gammel ble han høsten 1944 sendt på NS "førerskole" på Jessheim, der var han til krigen var slutt og han øyeblikkelig ble arrestert. 16 år gammel ble X dømt til 6 måneders fengsel for landssvik. Retten la til grunn at X forsto at Norge var i krig med Tyskland og at X med sitt medlemskap i NS hadde bistått fienden.
Knut Rød, som ledet arbeidet med arrestasjonen av av norske jøder slik at de kunne utslettes i Auschwitz, ble blankt frifunnet.
Lars Gule i intervju med Trønder-Avisa (3.mai):
- Hans Rotmos tekst er søppel og klart rasistisk. Teksten håner folk ut fra deres etniske og nasjonale opp-hav, sier Lars Gule, postdoktor og tidligere Rotmo-fan.Etter å ha sett Hans Rotmos tekst er han ikke i tvil om at den har passert grensen for rasistiske ytringer, moralsk og filosofisk sett. Det juridiske vil han ikke bedømme. Han tviler på at Rotmo kan straffes.
- Vi vet ut fra praksis at jussen er romslig i forhold til å forfølge rasistiske ytringer. Ekstra vanskelig er det å forfølge ytringer som er av det kunstneriske slaget. Men denne teksten er så dårlig at jeg uansett ikke vil kalle det kunst. Dette er søppel, sier Gule, som syns det er trist at Hans Rotmo har beveget seg inn i dette grumsete landskapet. Gule erklærer seg som tidligere Rotmo-fan, med sans for Rotmos politiske brodd.
- Nettet flyter over av kommentarer som sier heia Rotmo, sier Gule.
- Bør det være rom for slike ytringer i det offentlige rom i Norge?
- Nei, det er ingen grunn til å spre hat og hets av andre. Tenk på hvordan dette treffer innvandrere og barn av innvandrere, sier Gule.
- Påstandene minner mye om det vi finner i fremmedfiendtlige miljøer på ytre høyre fløy i politikken, sier Ravik Jupskås.
Samtidig er det en sang som tar opp et sentralt tema i vårt samfunn, nemlig innvandringen. Den har gått for langt, mener han. Da må noen si fra.
– Jeg er den første kulturarbeideren som sier fra.Rotmos synspunkter og vurderinger i dette intervjuet er bare et ekko av skremselspropagandaen spredd av de mest islamfiendtlige som Hege Storhaug, Fjordman, og Bruce Bawer. Rotmo har brukt samme kilder som ABB ser det ut til.
– Hva skal du si fra om?
– Vi er lurt av Arbeiderpartiet. De har sagt at det skulle gå seg til. At hvis innvandrerne fikk jobb og utdanning så skulle det gå det seg til. men det er mye mer komplekst enn de vil ha oss til å tro. De har regnet ut at 2 prosent av muslimene i Norge vil øke til 13 prosent om noen år. Men det de ikke sier er at de 18 prosentene i Oslo vil øke til 54 prosent.
– Du mener at de underslår at muslimene vil ta over?
– Nei, muslimene vil ikke ta over. Vi slår tilbake. Men hvis ingen hadde sagt fra kunne det ha skjedd.
– Hva er du redd for?
– Det er skummelt hvis det ikke blir likhet for loven, hvis noen får ha flere koner eller hvis det blir lovlig med omskjæring.
- Eurabia-teorien har oppnådd legitimitet, også i Norge, sier journalist og blogger Øyvind Strømmen til Klassekampen 17.april.
Strømmen mener samfunnsdebattanter som Bruce Bawer, og utgivelser av bøker som Oriana Fallacis «Fornuftens styrke» er eksempler at Eurabia-tanken får slippe til.
Fallacis bok tar utgangspunkt i at Europa ikke lenger er Europa, men en islamsk koloni, og ble utgitt på Gyldendal forlag i 2004.
- Når en bok som forfekter disse holdningene blir gitt ut på et av de største forlagene i Norge, viser det at ideene også har klart å nå ut i offentligheten, og har blitt gitt legitimitet.
(sakset fra Klassekampen)
De to første sakkyndige konkluderte med at ABBs ideologi og verdensbilde tydet på psykose og utilregnelighet. De to nye sakkyndige konkluderte motsatt:
Dermed må Peder Jensen, alias Fjordman som ABB deler verdensbilde med, også klassifiseres som tilregnelig. Bruce Bawer mener på sin side at rettssaken er et storstilt forsøk på å kneble norsk islamkritikk (Klassekampen 19.april):
«Andre land har tatt islamkritikere til retten, en etter en. Men nå vil så å si hver eneste prominente islamkritiker i Norge presses inn i rettssalen for sine syn på islam, i et absurd påskudd hvor deres vitnemål skal bidra til forsvaret av en massemorder hvor skyldspørsmålet allerede er etablert uten noen form for tvil. Det briljante og ironiske her, er at forsvaret og tiltaltes mål - som tilsynelatende har laget vitnelisten selv - er identisk med landets venstrevridde kulturelite: Nemlig å implisere alle oss andre i Breiviks handlinger.»
Bawer skriver konspiratorisk at det tilsynelatende er forsvarerne som har laget vitnelisten. Mens forsvarets hensikt er å bevise at ABB er troverdig, er det i følge Bawer bare en hemmelig plan for å "stille islamkritikerne for retten". Stiller Bawer som vitne skal man ikke se bort fra at ABB fremstår som både jordnær og mentalt velfungerende.
Bloggen My Point of View skriver f.eks.:
Vidkun Quisling was brought to justice for having cooperated with a hostile foreign power during WW2; my question is when will the traitors in the Norwegian Parliament be brought to justice?Og videre:
What Hitler and the Nazis tried to achieve through the use of gas chambers and concentration camps Norwegian cultural Marxists are trying to accomplish through intimidation, propaganda and a tsunami of third world immigrants imported to Norway disguised as political asylum seekers.
Denne kilden hevder bloggen My point of view er Bawers egen: kan ikke utelukkes, (Bawer har dog en mer elegant språkføring), iallefall påfallende at bloggen tar Fjordman og Rustad i forsvar uten å nevne Bawer. Påstanden har dessuten vært på trykk i Dagsavisen uten at den er dementert.
Fjordman skriver, i en artikkel som ABB har inkludert i sitt kompendium, at «landsforræderne» bør frykte harde midler, sitert fra Vepsen:
”The political elites implement the agendas of our enemies and ignore the interests of their own people. They are collaborators and should be treated accordingly. The problem is that they currently feel quite comfortable and secure. They fear the reactions of Muslims, but despise their own people. They view us as sheep, existing only to provide them with champagne and nice cars and to be guinea pigs in their grandiose social experiments. Change will only come when they fear us, and the consequences of their own betrayal, more than they fear Muslims.”Fjordman hevder, naturligvis, at han ikke oppfordret til vold. Velvel. På TV2 22. mai 2009 uttalte Arne Tumyr i følge Vepsen:
”I en forsvarssituasjon er det klart at da har vi nøyaktig den samme situasjonen som vi hadde i 1940-1945. Da hadde vi valget om å enten underkaste oss disse overgriperne eller å gripe til våpen“.Vepsen har også snoket på såkalte sosiale medier og siterer en av ABBs anonyme meningsfeller :
”Sitter og ser Breivik forklarer seg (tekstet på nrk). Er jo absolutt langt på vei enig i han. Er argumentsterk og det slår meg at ingen har fanget opp dette politiske talentet før han ble massemorder”.Er alt dette bare tilgivelige "faktamisforståelser" (Bjørn Stærks eufemisme), eller er det noe verre?
Bjørn Stærk har en velskrevet og interessant kronikk i Dagbladet, de gode poengene til tross: Han er ute i samme ærend som før når han skriver:
Den andre sannheten ingen rettpsykiatrisk vurdering kan rokke ved, er at selv om Breivik er tilregnelig, så har ikke skribentene han har hentet ideer fra medansvar for terrorideologien han har bygget opp. Ord er ikke handling. Å mene at verden ser annerledes ut enn flertallet tror, gjør deg ikke til et dårlig menneske. Terror er ondskap, faktamisforståelser er ikke.Stærk bagatelliserer ved å kalle agressiv, krigersk retorikk av typen Fjordmann for "faktamisforståelser". Det er selvsagt mye feilinformasjon der ute både når det gjelder antall muslimer og hva islam er, men folk som f.eks. Bawer lyver for at "fakta" skal passe til deres demagogi. Folk som Bruce Bawer bare dikter opp det som passer hans propaganda, og når propagandaen er ond er "faktamisforståelsene" det også.
However, if it is ridiculous to suggest that there is no connection at all between Islamist ideology and Islamist terror, it is also ridiculous to suggest that was no connection between the alarmist view of the Islamicisation of Europe that these writers spread, and what Breivik understood himself to be doing.Det er et banalt poeng at ord ikke er handling, men det er like banalt feil å påstå at det ikke er sammenheng, å påstå at ord ikke har effekt. F.eks. ble Krekar nylig dømt for ord, ikke for handling. I Ruanda ble ledere for radiostasjonen RTLM dømt for bidrag til folkemordet. Dette siste er et ekstremt eksempel, men det viser at man ikke som Bjørn Stærk kan trekke en skarp strek mellom "rene" ord (greit) og vold (ugreit). Fjordman og Krekar beveger seg i den samme gråsonen. På samme måte synes vi ikke det er greit dersom Israels fiender i Midtøsten fyrer opp antisemittismen med bøker som Mein Kampf eller Sions vises protokoller.
Disse litterære antisemittene må omgås et stort dilemma. De beveger seg alltid på kanten av pogromen, de smaker på den, men de passer seg for å bli like aktive i den som de medborgere som er mindre tynget av intellekt. Hvorfor så sjenerte mine herrer? Gjør et rykk, slipp løs den indre pøbelen som gjemmer seg i alle antisemitter. Plukk nå opp en hestepære, kast den i ansiktet på den jødiske medborgeren og skrik “jødesvin” etter ham. Dere vil føle en lettelse, og dere vil, ettersom vi lever i Tyskland, også finne en rett som møter deres plagede tilstand med forståelse. [...]Carl von Ossietzky, Die Weltbühne, 19.juli 1932 (sitert av Ivar Bakke)
Nå om dagen behøver ingen skribent med dårlige nerver å anstrenge seg. Et
treffende ord holder for å bringe hendene i bevegelse. I vår tid er luften tung av bloddunst. Den litterære anti-semittismen leverer bare de immaterielle våpen til å slå i hjel.
Hans Rustad claimed that author Bruce Bawer has been systematically ignored by Norwegian media. This is indeed a strange claim. Recently Trond Berg Eriksen (professor in the history of ideas) reviewed Bawer's book over an entire page in the leading daily Aftenposten (19 February), and the professor is not impressed: "I have never read anything like it", and continues:Bawer's pamphlet is really a desperate attempt to distance himself from the mass murderer [Anders Behring Breivik] who refers to him repeatedly, and an equally desperate attempt at associating himself with the decent and sincere Hege Storhaug - only referred to as Hege. She deserved better.
Professor Eriksen is moderately conservative. He has been critical of islamic scholars such as Tariq Ramadan and his publications include at least one volume about anti-judaism.
(...)
His construction of a historical continuity from the old to the new Quisling, is more than fanciful. It is ignorant and vicious.
"Knebling" har blitt det nye slagordet blant høyrevridde som møter motbør i det offentlige rom. Hans Rustad har også hevdet at Bruce Bawer blir ignorert av norsk media. Nå har også Trond Berg Eriksen anmeldt Bawers såkalte bok over en hel side i selveste Aftenposten (19.februar), og professoren er ikke nådig: "Jeg har aldri lest noe lignende", skriver han. Og for å si det sånn: TBE er professor i idehistorie og har pløyd gjennom mye tekst. Professoren skriver videre:
Bawers pamflett er i virkeligheten et desperat forsøk på å markere avstand til massemorderen som refererer ham gang på gang, og et like desperat forsøk på assosiere seg med den anstendige og oppriktige Hege Storhaug - som bare omtales som Hege. Hun hadde fortjent bedre.Hvor intellektuelt anstendig Storhaug strides de lærde om. TBE burde kanskje gjort litt research og notert seg at Bawer har vært Storhaugs husideolog i mange år: De er allerede assosiert og jeg tviler på om hun fortjener bedre. TBE er uansett ganske tydelig i sin analyse:
Hans konstruksjon av en historisk kontinuitet fra gamle Quisling til de nye quislingene, er mer enn fantasifull. Den er kunnskapsløs og ondskapsfull.Det er også verdt å merke seg at TBE slett ikke tilhører de som naivt slutter fred med islam.
Norges dissidenter, de som med fare for liv og inntekt taler Stoltenberg midt i mot, blir kneblet hardere og hardere. Den ultrakonservative Nina Karin Monsen får Fritt Ords pris, blir hun betalt for å holde kjeft? Bruce Bawer får til spott og spe sin siste bok brettet ut over flere sider i riksavisene. Tybring-Gjedde skriver stadig kronikker om hvor vanskelig det er å ytre seg når man stadig blir motsagt. Den fremste riksavisen bruker stor plass på en bok som er så svak at den ikke burde vært utgitt, langt mindre anmeldt av riksavisens egen kulturredaktør.
Dagbladet bruker på sin side mass energi på klage over at vi bruker for mye energi på folk som Herland.
Slik går dagene.
Bruce Bawer påstår at han og hans meningsfeller har blitt kneblet etter 22.juli. Hans Rustad skriver på sin side at Bawers bøker knapt blir referert av norske medier til tross for at VG, Klassekampen og DN har omtalt hans siste bok - og til tross for at Bawers bok ikke er på norsk (det utgis faktisk tusenvis av bøker på engelsk som aldri blir nevnt i norsk media). Hans Rustad har også hevdet at Bawer blir ignorert av norske medier, også en snurrig påstand all den tid Bruce Bawer selv avslår intervju og bare skriver på engelsk. Bawer har selv valgt å leve helt anonymt i Oslo.
Nå har også Morgenbladet ofret en grundig anmeldelse over en hel side på Bawers siste bok. Bawers skyteskive er i Morgenbladets oppsummering de sosialistiske, anti-semittiske islamkritiker-kritikere, kort sagt quislingene i bokens tittel:
«De nye quislingene ønsker på samme måte en ny besetning av totalitæreBawer gjentar også rasshølytringen at ofrene selv er i skyld i katastrofen 22.juli:
okkupanter velkommen,» skriver han, og impliserer med det at muslimer er de nye tyskerne. Ny-quislingene er dessuten «i mange tilfeller direkte etterkommere av den styrende eliten som fulgte Quisling under krigen».
«Hvis du vil vite hvem som er ansvarlig for Breivik, er det ikke folkene hvisBawer er i egne øyne helt uskyldig, ja faktisk var han en av dem som advarte mot folk som ABB. Denne retoriske piruetten er både frekk og frastøtende.
bøker han leste. Det er folkene som nektet å diskutere og debattere innholdet i disse bøkene, og isteden valgte å stigmatisere forfatterne.»
Så sent som sist tirsdag kalte Bruce Bawer meg, nok en gang, for quisling, nå i Wall Street Journal. Før ble vi kalt naive og godtroende, nå ser jeg at de samme verdiene og holdningene påkaller beskyldninger om landsforræderi og antidemokratisk sinnelag. Det er noe litt annet.Nå er det ikke tvil om at også undertegnede er blant disse "islamkritiker-kritikerne", men jeg er verken antisemitt eller sosialist.
Det er det verdt å være oppmerksom på i en tid med såkalt «ny» antisemittisme, ikke minst blant nordmenn som er muslimer, og ofte relatert til Midtøsten-konflikten, skriver Åmås i Aftenposten.
Åmås har rett. Men den "nye" antisemittismen retter seg mot mange grupper, i Norge først og fremst mot muslimer i form av anti-muslimisme eller islamfiendtlighet. Langt fremme blant de sistnevnte er Bruce Bawer, som Åmås selv anbefalte, Bawer tok selv til orde for deportasjon av muslimer fra Vest-Europa. Det er historieløst av Åmås å ikke se parallellen mellom slik agitasjon og 1930-tallet.
Ja, Åmås tar også feil. Den nye anti-semittismen finnes særlig blant overivrige israel-kritikere av marxisisk opphav.
Se ellers diskusjon hos Martin.
Bjørn Stærk har på Minerva en interessant kronikk om moralisering og moralsk fordømmelse, særlig ved bruk av merkelappen "rasisme" eller "rasist". Han har antakelig et godt poeng når han skriver at stadig bruk av slike anklager etterhvert kan undergrave anklagerens troverdighet.
Men når Bjørn Stærk forsøker å trekke et skille mellom hva som egner seg for moralsk kritikk og ikke, leder han oss ut i et uføre:
- Angrepene mot Regjeringskvartalet var rettet mot landsforrædere som begår kulturell ødeleggelse, dekonstruksjon av den norsk-etniske gruppe. Det er det samme som norsk-etnisk rensing. Vi i den norske motstandsbevegelsen kommer ikke til å sitte stille og se på at vi blir gjort til en minoritet i egen hovedstad og eget land. Angrepene var preventive angrep til forsvar for Norges urfolk. Jeg handlet i nødverge på vegne av mitt folk. (ABB i retten)
- Hva var galt med norsk kultur, siden dere er fast bestemt på å erstatte den med noe dere kaller flerkultur? Hva er målet med å dolke vår egen kultur i ryggen? Er det dette som er intensjonen og den gode drømmen? Hvorfor så stort fokus på planer og mål? Jo, fordi før man starter en prosess som endrer landet vårt for all fremtid, så burde man være i stand til å redegjøre for hva målet med endringene er, samt fremlegge planer som viser hvordan målet skal nås. Dagens samfunnsutvikling skyldes altså ikke uflaks....Den skyldes Arbeiderpartiets politikk. [Ap] er størst, har makta, har diktert politikken. Dermed har Arbeiderpartiet skylda for alle konsekvenser av denne politikken. (Kent Andersen om quislingene i Ap, se også Drøm fra Disneyland)
- A fascinating portrait of the left-wing cultural elite in Norway. Bawer argues that they are the heirs of Vidkun Quisling, the Norwegian fascist who administered Norway under the heel of the Nazi regime. (om Bruce Bawers nye bok)
- Mitt generelle råd til vestlige er å bevæpne seg umiddelbart, først av alt mentalt med kunnskap om fienden og stolthet over deres egen kultur og arv, men også med våpen og evner til å bruke dem. ("Fjordman" i september 2008)
Gutta på skauen: ABB leide gård på Rena.
