Vei- og baneutbygging gir gevinster som er vanskelig å tallfeste, skriver professor Victor Normann i DN (6/10), og avlegger Lærdalstunnelen et besøk:
Et eksempel på å telle vilt er ønsketenkning om hva en ny vei vil bety
for et lokalsamfunn. Med fare for å bli beskyldt for mobbing av Indre
Sogn, kan jeg ta Lærdalstunnelen som eksempel. Mange håpet den ville gi
en ny vår for områdene innerst i Sognefjorden. I ettertid er tallene
rimelig klare: Folketallet i de to direkte berørte kommunene, Aurland og
Lærdal, har falt med 149 personer, eller 2,2 prosent, siden tunnelen
ble åpnet.
Her er det imidlertid den flinke professoren som teller vilt. Det er mulig at "mange håpet" at tunnelen ville bli en ny giv for indre Sogn, det Norman unnlater å nevne er at Lærdalstunnelen inngår i E16. Betydningen for lokalsamfunnet i Aurland og Lærdal er derfor irrelevant: Europavei 16 er hovedveien mellom Oslo og Bergen, Norges to største byer, hvorav den siste er der Norman selv holder til. E16 over Filefjell er eneste vintersikre vei over fjellet. Før Lærdalstunnelen var man dermed avhengig av 2-3 timers ferge mellom Lærdal og Aurland. Lærdalstunnelen var dermed en revolusjon for vintertrafikken mellom Østlandet og Vestlandet, og det til den lave sum av 1 mrd kroner for 25 km tunnel (altså 40.000 kr/meter). Inne i Oslo får man til sammenligning noen hundre meter tunnell for samme beløp (Bjørvikatunnelen kostet 5 mrd for 1000 meter). Firefelts motorvei i åpent terreng koster omkring 120.000 kr/meter.
Lærdalstunnelen
- en samferdselsrevolusjon mellom Oslo og Bergen (nest etter Bergensbanen).
