Venstrevridd media - en seiglivet myte for fall?

En evig tilbakevendende myte er at mediene er venstrevridde. Men også her har høyrevinden god kraft i seilene, skriver Geir Ramnefjell i Dagbladet.

Røde journalister og kunnskapsrike rasister

Myten om røde media resirkuleres rutinemessig, nå har det også nådde Morgenbladet. Marit Slotnæs presterer (5. april) å skrive at den "kunnskapsrike" Ole J. Anfindsen slipper til i media, men å ta ham alvorlig er å gå over grensen.  Anfindsens rasistiske agenda er det all grunn til ikke å ta alvorlig. Slotnæs burde muligens reflektert en smule over at Anfindsen faktisk slipper til så mye som han gjør, han slapp endog til i Aftenposten med tanker om at ABB "har et poeng". Har ikke Slotnæs oppdaget at en høyreradikaler som Hege Storhaug opptrer som premissleverandør i innvandrings- og integreringsdebatt?

Minerva representerer den intelligente høyresiden i Norge, og pussig nok har Minerva samtidig et betydelig innslag av den fordummende høyresiden. Det er nedslående at denne fordumming også har nådd Morgenbladets spalter.

Den høyrevridde pressen

Norsk media er som kjent overveiende høyrevridd (eller "borgerlig" som man sa for 20-30 år siden), til tross for at de selv forsøker å skape en myte om det motsatte. De ferske oOpplagstallene viser dette klart:

1. Aftenposten 226.000
2. VG 188.300
3. Aftenposten aften (nedlagt) 95.100
4. Dagbladet 88.000
5. Dagens Næringsliv 83.000
6. Bergens Tidende 77.000
7. Adresseavisen 70.000
8. Stavanger Aftenblad 62.000
9. Fædrelandsvennen 35.400
10. Drammens Tidende 31.000

På listen over de ti største er det ikke en eneste "sosialistisk" avis, den gamle Venstre-avisen Dagbladet er det nærmest.

Nina Owing og rikssynserne

I en studentoppgave ved Journalisthøyskolen beskrives noen kjennetegn ved rikssynserne:

• Rikssynseren er en generalist (uttaler seg på tvers av faggrensene)
• Uttaler seg til riksmediene
• Opptrer som en vismann som tar opp ting i tiden
• Opptrer som underholder i Lørdagsrevyen, Ukeslutt etc
• Er en forenkler som sier ting kjapt og greit, uten kompliserte og uklare standpunkter
• Har base i Oslo

 Oppskrift på å bli rikssynser:

• uredd
• hyggelig
• bereist
• "mediegjennombrudd" ved å gjøre eller være med på noe spennende
• ha stadig kontakt med media
• gi sitatverdige svar, gjerne kvikke og kontroversielle

Vaktsjefene i Dagbladet, VG og NRK begrunner bruk av rikssynsere slik

• hyggelig
• tilgjengelige
• kompetente
• flinke til å svare
• tidsbesparende

Studentoppgaven ble skrevet i 1984 av Nina Owing og Siv Nordrum. Owing arbeider nå i NRK nyheter. Nordrum har vært i NRK, har vært statssekretær og nå kommunikasjonsdirektør.

Møter seg selv i døren.

VG på sitt beste i den post-agurkiske tid

VG er på mange måter en drittavis (det er Dagbladet også, men på andre måter). Men når VG legger bredsida til er de gode på innhenting og fremstilling av fakta, som med det post-aguriske monstmastemaset. VG klarer på en forbilledlig måte å fortelle allmuen hva saken rent teknisk/økonomisk dreier seg om. Sakens politiske implikasjoner er naturligvis en annen historie, men VGs "kjør" gjør det ikke lettere for Stoltenberg og hans kabinett.



Selv Iver B Neumann klarer å forstå litt mer av Vestlandet ved å lese VG på nett.

Media på marsj

I krigstid gjelder andre lover enn i fredstid. Krigsberedskap betyr andre regler også for pressen. Da vil de journalistene som har gått Forsvarets Høyskole styre informasjonen i langt sterkere grad enn det vi er vant til. I krigstid vil den samlede presse i praksis få en sjefredaktør - en som er underlagt militære myndigheter.

Men Norge ER ikke i krig. Derfor er det trist å se at våre medier har opptrådt som om de var underlagt de regler som gjelder for pressen i krigførende land. Det har vært underlig å se hvordan selv skinnet av objektivitet har vært fraværende i dekningen av Irak. En ting er at Saddam Hussein konsekvent har blitt tegnet i svart. Men at uavhengige journalister i den frie presse kritikkløst videreformidler den ene parts retorikk, det er forstemmende. Pressen i de andre landene, ikke minst den amerikanske, avspeiler debatten om legitimiteten i president Bush' ultimatum, bl.a. i forhold til FN. Mens vi her til lands blir fortalt at det "er" så og så mange dager igjen, som om fristen var gudegitt.

Det er snø her, og det bor mange muslimer her. Den samlede norske presse har under sin intense leting etter muslimer som vil reise avsted for å krige for Saddam, kun funnet en: Kossovoalbaneren som forleden sa farvel til Norge i det han på VG-fotografens oppfordring hyttet neven mot oss.

Overskriftene har likevel vært så sterke at vi nordmenn nå, under de høflige forbipasseringene i brøytekantene, tolker hat inn i araberens blikk. Krigen i Midtøsten - om den kommer - vil vi kanskje ikke komme til å kjenne på kroppen. Norske presses krig mot arabere har allerede vart i måneder. Skadene den påfører er uopprettelige.

Vi påstår at journalistene nå marsjerer. Vi velger å selge vår påstand ved å fornærme en journalist: Jahn Otto Johanesen. Vårt håp er engang å kunne påføre tilliten til alle i nevnte yrkeskategori uopprettelig skade.

--------------

Sakset fra magasinet f.eks., utgitt januar 1991 (ekstranummer). Redaksjon: Andre Bjerkfelt, Erling Dokk Holm, Runar Døving, Erling Fossen, Håkon Gundersen, Bjørn Jansen, Paivi Laakto, og Mari Lending.

Pressefrihet: Israel i fritt fall

Organisasjonen Reporters without borders har rangert verdens land etter grad av pressefrihet. På årets rangering har Israel fallt fra 47. plass til 93.plass. Andre påfallende dårlige plasseringer er Frankrike, Italia og Slovakia, disse europeiske landene er utrolig nok forbigått av Ghana, Mali og Sør-Afrika.

Utdrag fra listen:
1. Danmark, Finland, Irland, Norge, Sverige
6. Estland
20. USA
27. Ghana
30. Mali
37. Polen
44. Frankrike
49. Italia
93. Israel
122. Tyrkia
153. Russland
161. Palestinske områder

Heksejakt på Storhaug?

Pågår en heksejakt på Hege Storhaug i HRS eller får hun som fortjent?

Jeg har aldri lagt skjul på at jeg er svært kritisk til det Storhaug og HRS holder på med. Min kritikk gjelder først og fremst de tydelige rasistiske trekkene i mye av Storhaugs argumentasjon der påståtte fakta for det meste er oppkok (bl.a. inspirert av de vrøvlet Bruce Bawer lirer av seg), samtidig som Storhaug blir løftet frem som "ekspert" på islam og mottar stattstøtte for "integreringsarbeid". De siste dagene har Dagbladet og Klassekampen avdekket nye tilfeller der Storhaug har brukt unge sårbare jenter som kanonføde i sin private krig, som Shabana R. Gaarder påpeker. Det er ingen overraskelse at det er ytre høyre som tar henne i forsvar blant annet ved å trekke Amal Adens troverdighet i tvil.

Selv driter jeg i Hege Storhaug som person. Det er hennes politiske ekstremisme og hennes metoder som er overmodne for kritikk. Hun kan sutre så mye hun bare vil. Dagbladet og Klassekampen har gjort jobben sin med å avdekke kritikkverdige forhold, og i skarp kontrast til HRS og Storhaug selv er de etterrettelige og har belegg for sine påstander.

Venstrevridde media

Vi har til stadighet hørt at norsk presse og kringkasting er venstrevridd. Carl I. Hagen gjorde i sin tid maksimalt ut av dette poenget. Påstanden om at pressen er så venstrevridd underbygges blant annet av at nesten ingen journalister stemmer Frp. Men er nå egentlig det norske mediebildet så utpreget venstrevridd?

La oss se på avisene (som ikke lenger er entydige partiaviser), etter opplag:

• VG - ikke klar partipolitiske sympatier, men heller mot høyre og stoffutvalget (kriminalitet, bil, alkohol) er klart Frp-vennlig
• Aftenposten - tidligere inngrodd Høyre-avis som har lagt seg mer mot sentrum, viste stor sympati for GH Brundtland
• Dagbladet - tidligere kulturradikal Venstre-avis, bekjenner seg nå mest til journalismen som ideologi, men serverer også saker som får Siv Jensen til å gni seg i hendene; Frp slipper dessuten til og får god dekning i avisen.
  
• Bergens Tidende - utpreget borgerlig avis
• Adresseavisen - borgerlig som BT
• Dagens Næringsliv - utpreget liberalistisk, men med brodd mot Frp i mange saker
  
• Stavanger Aftenblad - borgerlig som BT
  
• Fædrelandsvennen - en av de mange borgerlige regionavisene

Med unntak av Nordlys er alle de store regionavisene borgerlige. Den lett venstrevridde riksdekkende Dagsavisen har mindre opplag enn den lille borgerlige regionavisen Sunnmørsposten. De riksdekkende menighetsavisene Vårt Land og Nationen må også regnes som borgerlige (sentrum-høyre). Klassekampen holder stand som dagsavis, men er forbigått av den liberale ukeavisen Morgenbladet i opplag. Det er altså bare to riksdekkende aviser (Klassekampen og Dagsavisen) som klart kan plasseres på venstresiden, VG alene har 10 (ti) ganger så stort opplag som Dagsavisen.

Det er verken politiske motiver eller tilstrebet objektivitet som styrer journalistene, men prestisje, en plass på forsiden og en tilfreds redaktør, i følge en dansk avhandling. Journalistenes eget politiske ståsted har forbausende lite å si for det journalistiske produktet og dets effekt i opinionen (med unntak). Og kanskje er det journalistenes lange utdanning som forklarer at de ikke stemmer Frp? Sp er jo heller ikke særlig populært blant journalister, kanskje fordi journalistene klumper seg sammen i Oslo?

Konklusjon: Den norske pressen er helt dominert av sentrum-høyre (med Dagbladet som et mulig unntak), og Frp er på ingen måte holdt ute av spaltene.

For kringkasting er saken mindre opplagt. NRK skal jo være apolitisk, men det er ingen tvil om at journalistenes sympatier skinner gjennom rett som det er. NRK tapte presidentvalget i Frankrike, men vant valget i USA. NRK må antaklig klassifiseres som sentrum-venstre med innslag av politisk korrekte vinklinger, samtidig er det ingen tvil om at Frp får mye sendetid.

TV2 er mer uklart, men TV2 kan vel til viss grad klassifiseres som VG-TV. Debattene i TV2 har i stor grad vært Frp-vennlige både i tema og i vinkling.

Min konklusjon: Norske medier er sentrum-høyre dominert, med NRK som det viktigste unntaket.

Fritzl banker Sri Lanka

Josef Fritzl er omtalt av norsk media hele 173 ganger så langt i mars, mens blodbadet på Sri Lanka bare er omtalt 156 ganger. Og rettssaken mot Fritzl har bare såvidt begynt, jeez, dette kan bare bli verre.

Dagbladet og Aftenposten kan fortelle at Fritzl skjulte ansiktet, han skjulte faktisk ansiktet bak en ringperm, og ikke hvilken som helst ringperm: Den var blå.

En blå ringperm overskygger både Fritzls skrekktryne og den skrekkelige borgerkrigen på Sri Lanka.

Josef Fritzl i retten,
legg merke til fargen på ringpermen.

Egypts blokade av Gaza

Ingen norske medier greide noen gang å forklare en av Gaza-krigens mest avslørende merkverdigheter, nemlig at den arabiske lederstaten Egypt stoppet innskiping av nødhjelp til broderfolket på det palestinske Gaza.

Avisene omtaler helst bare Israels blokade, f.eks. Dagbladet. "Israels blokade" er hovedoppslag, mens Egypts bidrag til vaktholdet om konsentrasjonsleiren Gaza gjemmes bort og nedtones. Det er pussig at norske media ikke graver dypere i materien, for fakta er de jo godt kjent med, selv det Israels-fiendtlige NRK evner å sette Israels variant av Berlin-muren i perspektiv.

Det er i leserinnlegg og kronikker vi finner informasjon journalist-dilletantene ikke forstår seg på, f.eks. Neubauer og Rabl i Dagbladet:

"For Egypt er et sterkt Hamas under iransk innflytelse spesielt urovekkende, og Egypts kamp mot en slik utvikling i Gaza blir i økende grad oppfattet som en forlengelse av kampen mot Det muslimske brorskapet, hvorfra Hamas har sitt utspring. Det er i lys av dette vi må tolke Egypts blokade av Gaza. Verken Egypt, Saudi-Arabia eller palestinernes president møtte til et ekstraordinært møte i Den arabiske liga nylig, av frykt for at møtet skulle bli brukt til å skape sympati for Hamas."

Ja dette er ytterst merkverdig. Gjorde araberstatene felles sak med Israel i kampen mot Hamas? Hvorfor gjør ikke Egypt mer for å området som de faktisk okkuperte i 20 år? Dersom Egypt hadde annektert området ville jo gazaittene i dag vært egyptiske borgere.

Er det virkelig mulig at norske media ikke forteller den hele og fulle sannheten om hva som foregår i Midtøsten?

Jøss.



"Palestinere protesterer mot Israels blokade ved det ødelagte gjerdet langs Egypt-grensa," skriver NRK i bildeteksten. Men grensen går da vitterlig mot Egypt og det er Egypt som bygger mur. Merkverdig.








En kalv smugles i tunnel mellom Rafah og Gaza.










Tegning øverst: Latuff, takk til Viddal for tips.

Religiøs ghetto

Ute ser det ut som en vanlig bydel. Inne bor mennesker som aldri har meldt seg inn i det svenske samfunnet. Aftenposten har vært i Malmös Rosengård, tilsynelatende for å skaffe mer ammunisjon til Siv Jensen. Dette står i Aftenposten s. 7-9, på s. 10 kan vi lese om Kara som døde 11 år gammel fordi foreldrene mener leger praktisk talt arbeider for den Onde selv. Foreldrene tilhører visstnok den fundamentalistiske sekten Unleavened Bread ("ugjæret brød").

Medlemmer av Smiths Venner.

I Norge har vi også religiøse grupper som lever i sin egen boble, f.eks. Smiths Venner er faktisk en sekt med hovedsete og utspring i Vestfold. Da Enevald Flåten, stifter av menigheten Levende Ord, flyttet fra Jæren til Bergen fulgte visstnok et par hundre tilhengere etter til ghettoen på Bønes. Selv moderate Krf rekrutterer fra denne sektene. Det var nettopp hos fundamentalistene i Levende Ord Carl I. Hagen holdt sin famøse tale med utfall mot Islam, et utfall som tatt godt mot av de som slutter helhjertet opp om Israels kriger. Og jada, Frp fortsetter samarbeidet med Levende Ord som omtaler homofile som griser. Logisk spagat er Frps favorittøvelse i politisk turnmesterskap.

Jehovas vitner sier seg selv. Den fundamentalistiske pinsebevegelsen og de strenge Læstadianerne må også regnes til dette brogete selskap. Etc..

Pinsemenighetene alene utgjør omkring 40.000.







Frp-politiker ligger i hardtrening før valgkampen.