onsdag 28. januar 2015

Massakre på jøder

I den polske byen Kielce kom 200 overlevende jøder kom tilbake etter krigen og ble innkvartert samlet i et hus. 4. juli 1946 angrep en antisemittisk mobb og enkelte medlemmer av byens politi- og hærstyrker huset og drepte minst 37 jøder. Etter frigjøringen fra nazistene ble minst 300 jøder drept i Polen

søndag 25. januar 2015

Opportunistisk ytringsplikt

Nå kan det se ut som om Siv Jen­sen mener at ytrings­fri­het bare dreier seg om ret­ten til å komme med blas­fe­miske ytrin­ger, for­trinns­vis mot Islam. Når det gjel­der ytrin­ger som mus­li­mer opp­fat­ter som blas­fe­miske, kan det se ut som om hun mener det ikke bare er en rett, men også en plikt å komme med blas­fe­miske ytringer, skriver Olav Torvund.

Skal man kunne krenke Muham­med, da skal man selv­sagt også kunne krenke FrP.

 Siv Jensen er ikke gjengitt på dette bildet.

lørdag 24. januar 2015

Robin Hood i bakvendtland

Skattesystemet i Norge gir mindre utjevning enn skattesystemet i andre land skriver Anton Hellesøy i Klassekampen 22/1. Skjevheten blir naturligvis verre ved at H + Frp har fjernet arveavgiften og trapper ned formueskatten. Frp er naturligvis et parti for rikfolk flest. 

Høy gini-koeffisient betyr stor ulikhet.

torsdag 22. januar 2015

Kommunikasjonsfrihet

Ønsker vi å tillate at folk i dette landet skal kunne kommunisere uten at vi skal kunne lese det?
- David Cameron i følge Morgenbladet.

Cameron er for at folk kan si det de vil, så lenge britisk etterretning har full oversikt.

Cameron gikk forøvrig i tog i Paris til minne om medarbeiderne i Charlie Hebdo.

onsdag 21. januar 2015

Ytringsfriheten under press

En epoke er over i britisk media. Avisen The Sun fjerner puppene fra side 3. I 44 år har den folkelige tabloidavisen The Sun solgt massivt på å trykke bilder av halvnakne glamourmodeller på side 3 i avisa. Nå ser det endelig ut til at avisen følger med samfunnsutviklingen ellers og tar steget inn i 2015, skriver Mariette Bøe på Minerva.

Slik er det altså blitt i 2015: Når ytringsfriheten knebles av feminister så "følger man med i utviklingen", men fortegnet blir motsatt når islamistene er på ferde.

Jeg, Konrad, lar meg ikke kneble, og publiserer herved et bilde som ikke engang er krenkende, det er ikke en gang en karikatur.

mandag 19. januar 2015

Stein-Robin Bergh igjen

Politibetjent Stein-Robin Bergh i Kongsvinger er medlem av PEGIDAS gruppe på Facebook, i følge Vepsen.


Bergh har tidligere vist seg som et skikkelig sjarmtroll med vitser av denne typen «Våren er kommet og asylsøkerne begynner å sykle langs veiene igjen. Pass godt på så du ikke kjører på dem. Det kan være din sykkel..» Det er helt vanvittig å oppfatte slikt som rasisme, i følge ham selv.

I tillegg iverksatte han på eget initativ Frps politikk, lenge før Frp kom i regjering og lenge før justisminister Anundsen oppdaget at også Frp må respektere landets lover. Men for Bergh er lover og regler helt underordnet hans egen sunne Frp-fornuft.

lørdag 17. januar 2015

Ytringsfriheten er total

Ytringsfriheten er total. Det vil si at alle har rett til å si og skrive det de ønsker.

Med unntak av Mulla Krekar naturligvis, for han liker vi ikke. Han kan jo finne på å skrive noe på internett som vi ikke liker! Send ham på landet og ta fra ham internett!

Ja og naturligvis med unntak for journalister på arbeid for det statlige serbiske fjernsynet. De var jo uenige i NATOs bombing av Serbia. Med slik tåpelige meninger var det bare naturlig at de ble bombet til døde og til taushet 23. april 1999. 16 personer ble drept.

Misbrukte ytringsfriheten, 
bombet til taushet.

Kyss en muslim!

Ingenting gjør Allah mindre enn å drepe 12 mennesker, ti av dem pressefolk, og så rope at Allah er stor. To friheter ble angrepet i Paris, begge kan trenge sitt forsvar, skriver Sven Egil Omdal i BT 10/1. 

MANGE TROR de er Charlie Hebdo hvis de slynger verbale voldsomheter både mot profeten Muhammed og alle som tror på ham. De har åpenbart ikke fått med seg den berømte forsiden fra 2012, hvor Charlie tungekysser en mannlig muslim, til en tekst om at «kjærlighet er sterkere enn hat».

De islamofobe vil lete forgjeves etter meningsfeller blant de døde journalistene. Derfor er det korttenkt og destruktivt å stenge de troende ute fra sinnets og fortvilelsens fellesskap når noen har drept i guds navn. De fleste ofrene for islamistisk ekstremisme er muslimer.

Like
før jul dro TV 2s reporter Kadafi Zaman til Peshawar i Pakistan for å dekke massakren på 130 skolebarn. Også barnemorderne ropte at Allah er stor, samtidig som de myrdet hans minste. Zaman skriver i sin blogg at «de som drives av et ekstremt hat har ingen tro». Han bedriver hatkritikk og religionsforsvar, og det er en anstendig gjerning. 

DA DRAPSMENNENE stormet inn i redaksjonslokalene onsdag formiddag, lå tolkningene for lengst klar i hodene til eksperter og kommentatorer. Dette er det vi har ventet på, dette er al-Qaida eller IS. Dette er beviset på at muslimer ikke kan integreres, dette er «islams grunnleggende problem med å tilpasse seg frie samfunn», som Hege Storhaug formulerte det i Aftenposten torsdag, i en artikkel skrevet før angrepet.

Men
det går også an å forstå angrepet som en fullstendig troløs handling, mer i slekt med skolemassakren på Columbine enn med islams fem søyler. De to ungdommene som drepte 12 elever og en lærer, blir ikke tatt til inntekt for noe annet enn et hat som fant et perverst løp.

KAMPEN
MOT dette voldelige hatet utkjempes på flere arenaer. Den viktigste er byenes gater og åpne plasser. Massene som fylte Place de la Republique i Paris, Place des Terreaux i Lyon og gatene i mange andre europeiske byer, besto av ateister og katolikker, agnostikere og muslimer. Verdensbildene deres er ulike, budskapet var det samme: Vi nekter å bøye oss for geværene.

Frank
Rossavik skriver i Bergens Tidende at «folk som villig skjærer hodet av hjelpearbeidere () interesserer seg neppe for snusfornuftige demonstrasjonstog». Det er helt sikkert sant, men mange som ellers kan bli sittende fast i fordommer og ubegrunnet frykt for ­naboen, gjør det. Rosetog og massemøter styrker ideene om vårt eget samfunn. Ytringsfriheten utøves som en indivi­duell rett, men når den trues, er det ­flokkens styrke som best sikrer den.
 

torsdag 18. desember 2014

Brenn et juletre du også!

Vi lar oss ikke kneble av kristenfundamentalistene. Ytringsfriheten er umistelig. Den som ikke brenner et juletre gjør knefall for undertrykkerne.

Ytringsfrihet i praksis.

søndag 14. desember 2014

Flåtten og de andre blodsugerne, episode 2, sesong 1

Nå viser ferske tall fra tankesmia Agenda at nordmenn flest tror ulikhetene er mye lavere enn de i virkeligheten er. Folk tror ulikhetene er lavere enn de er, og de vil at de skal være enda lavere enn de tror. Fikk nordmenn flest fordele velstanden, ville de rikeste 20 prosentene endt opp med 29 prosent av formuen, altså mindre enn halvparten av dagens situasjon, i følge Klassekampen 12/12.

lørdag 13. desember 2014

Lundestads fredspris: Fred som alt og ingenting

Fredrik Heffermehl fyrer av nok en bredside mot den norske nobelkomiteen (Klassekampen 10/12):

Ordet «fred» er begrepet norske politikere benytter for å ødelegge Nobels pris. Komiteen har innført et altomfattende fredsbegrep som i praksis tillater norske politikere å ta seg frihet til å bruke Nobels navn og penger til det som måtte passe dem. Komiteen gjør sitt beste for å forvirre og skjule Nobels visjonære løsning på krigens problem. Årets pris er en utmerket illustrasjon: Det gis en pris for undervisning til jenter, mens de forbigår Malalas klare ord mot våpen og krig, ikke minst under fjorårets møte med Obama, der hun pekte på at USAs dronekrig skaper hat og mange flere terrorister.

Med dette er Nobels spesifikke og målrettede pris forfalt til en pris uten retning og idé.

Fred som alt og ingenting. Under Lundestad er dette blitt stadig klarere.
Problemet er ikke Heffermehls skarpe utfall, problemet er at han har rett. Malala fortjener sikkert en pris og hun er imponerende på mange måter. Men fred?   

onsdag 10. desember 2014

Svein Flåtten og de andre blodsugerne i Høyre

Svein Flåtten er en av Høyres viktigste talspersoner for redusert formueskatt og det sentrale argumentet er at denne skatteformen "skaper problemer for verdiskapingen".

Flåtten er selv oppført med en formue på over 40 millioner kr, mens Nikolai Astrup er god for et par hundre millioner.  Det kunne neppe vært mer gjennomskuelig: Formueskatten handler om egen lommebok. Flåtten kan messe "verdiskaping" så mye han vil, disse folkene er snyltere som vil sleske seg unna skatt.

lørdag 6. desember 2014

Knut Hamsun - en vaskeekte rasist

Knut Hamsuns usjarmerende hyllest av nazismen og Hitler samt hans åpenlyse landsforræderi burde være kjent for de fleste. Hamsuns antisemittisme er også kjent, og allerede i Fra det moderne Amerikas åndsliv fra 1889 er rasismen grov og oppsiktsvekkende:

Man pånødes disse sortes samliv. De har sprunget over alle mellomliggende utviklingstrinn fra rotteslukere til yankeer. Negrene er og forblir negre, en menneskebegynnelse fra tropene, vesener med tarmer i hodene, rudimentære organer på et hvitt samfunnslegeme. Istedet for å danne en åndselite har man i Amerika grunnlagt et mulattstutteri.
Jarle Simensen skriver i Morgenbladet at dette "må regnes blant de råeste uttrykk for rasisme i norsk litteratur".

mandag 1. desember 2014

"Forskeren" Alexandra Irene Larsen

Religionshistoriker Alexandra Irene Larsen er populær kommentator på høyresiden og beyond, joda hun er en dårlig kamuflert "islamkritiker" og omfavnes ikke overraskende av Hege Storhaugs HRS. Hun opptrer med tittelen stipendiat, altså forsker, ved UiA, og skriver kronikker på Forskning.no.

På nettstedet Cristin som gir oversikt over all vitenskapelige publikasjoner i Norge står hun oppført som andreforfatter for et kapitel på 14 sider: "Engledans og harpespill - musikk og dans som meditative praksiser" i boken Fra forsakelse til feelgood. Musikk, sang og dans i religiøst liv

Det er alt.

Kunnskap om engledans og harpespill gjør henne altså spesielt kompetent til å uttale seg om islam, Midtøsten og slikt.


lørdag 29. november 2014

Norges Ferguson

Mens vi forferdes over amerikanske politimenns brutale fremferd mot svarte ungdommer, er det verdt å minnes Eugene Obiora som ble drept av fire politimenn i Trondheim, eller "omkom mens han ble pågrepet" som det eufemistisk står på Wikipedia. Drapet fikk ingen konsekvenser for politimennene som utførte ugjerningen.