onsdag 9. april 2014

5 drepte kakerlakker i minuttet

Under folkemordet i Rwanda for 20 år siden var massakrene så omfattende og raske at det i gjennomsnitt ble hugget i hjel 5 mennesker i minuttet, skriver Vepsen.

I likhet med andre såkalte etniske konflikter var det ikke spontant utslag av underliggende motsetninger, det hele var orkestrert gjennom en lang kampanje. Typisk var demoniseringen av tutsiene gjennom massemedia:

“En kakerlakk kan ikke avføde en sommerfugl”, skrev hatmagasinet Kangura for eksempel i mars 1993. “En kakkerlakk avføder en annen kakerlakk”. I tillegg var propagandaen båret av konspirasjonsforestillinger. Tutsiene ble fremstilt som ondskapsfulle, mektige, listige og innflytelsesrike. I hutuekstremistiske kretser ble det hevdet at tutsiene arbeidet planmessig, kollektivt, og i det skjulte – fra innsiden og utsiden – med det siktemål å erobre makten og slavebinde – eller endog utrydde – hutubefolkningen.
Folkemordet ble fremstilt som selvforsvar. Hatkampanjen ligner veldig på den særlig jøder ble utsatt for i mellomkrigstiden. Det har også likhetstrekk med den demoniseringen som muslimer og sigøynere blir gjenstand for i enkelte miljøer i vesten.


Venstreekstremistenes voldsromantikk

De obskure kommunistene i Tjen Folket dyrker venstrevridd voldsromantikk med prat om væpna revolusjon, skriver Vepsen.

Disse forkvaklede ideene gjør ikke Tjen Folket noe bedre enn voldelig fascister som ABB.

Idioter i alle land.....

lørdag 5. april 2014

Høyre på sitt best

Høyres Michael Tetzschner vil ha finansministeren på banen, og åpner for at staten – heller enn et amerikansk kapitalfond – skal ta over betalingsselskapet Nets. Hver gang vi drar bankkortet eller logger inn i nettbanken, benytter vi oss av tjenestene til det dansk-norske betalingsselskapet Nets, melder Klassekampen (27.mars).

 – Både Advent International og Bain Capital er jo seriøse og lovlydige selskaper, og de vil være omfattet av «The Patriot Act» som pålegger amerikanske selskaper å gi opplysninger til NSA, uavhengig av hvor serverne befinner seg, sier Tetzschner.

Problemet er altså at informasjon om våre transaksjoner på kort eller nettbank vil være underlagt amerikanske lov som gir føderale myndigheter rett til å hente ut opplysninger. Ganske sprøtt.

torsdag 3. april 2014

Jødenes blod

Ordet "rase" ble først brukt om jødene i Spania på 1400-tallet, der ble ordet "raza" opprinnelig brukt i forbindelse med heste- og hundeavl, skriver Bjørn Bandlien i Klassekampen 31. mars 2014:

Hvorfor skjer så dette akkurat på denne tiden? Det har sammenheng med den økte forfølgelsen av jøder og muslimer. Særlig rundt midten av 1400-tallet førte denne forfølgelsen til at svært mange jøder konverterte til kristendommen, slik at de beholdt livet, eiendommer og ikke ble utvist av landet.

Dette gjorde at mange som i utgangspunktet var jøder fikk fremstående stillinger og makt. For mange var dette en torn i øyet, og det var mange som viste sin forakt for de nylige konverterte jødene gjennom omfattende opprør. Også mange innen kirken støttet opp om opprørerne og i deres skrifter dukker forestillingen om jødenes blod opp.

På tross av konverteringen beholdt jødenes sine karaktertrekk, dette var overført gjennom blodet og dermed noe som kjennetegnet deres raza. Selv om mange innen eliten protesterte mot denne type argumentasjon, sluttet mange opp om forestillingene om jødenes blod og rase.

Den brune kommentartråden

Øyvind Strømmens nye bok er anmeldt på Minerva. Ikke overraskende er kommentarfeltet fullt av folk som kritiserer Strømmens kartlegging av høyreekstreme miljøer. Kanskje noen føler seg truffet? Blant signaturene er Olav Torheim som har vært sentral i Målmannen, Norges snåleste "tidsskrift". Radikal Portal har kartlagt virksomheten og konkluderer:

Med Olav Torheim som redaktør fortsetter tidsskriftet med å blande språkpolitikk, fremmedfiendtlighet og konspirasjonsteorier om blant annet Bilderberggruppen. Kort tid etter går Målmannen over fra å bare skrive til å faktisk delta i fascistisk virksomhet.
Fra arkivet: Harald Eia gestalter Torheim.

Høyreekstremister er ikke som andre terrorister

Øyvind Strømmen er ute med ny bok og sier til Aftenposten:

– Debatten etter et terrorangrep begått av en islamist dreier seg om ideologien, organisasjonen og de politiske ytrningene. Et høyreekstremt terrorangrep begås ofte av soloterrorister. Når fienden kommer innenfra, får man en diskusjon om psyke, mental tilstand og bakgrunn. Da blir ideologi og politikk mindre viktig.

Strømmen poengterer samtidig at ekstremismer forsterker hverandre ved at f.eks. islamistiske ekstremister gir næring til anti-muslimske ekstremister.

Gratulerer, Anne Sender!

Fritt Ords Pris for 2014 går til Anne Sender, melder Aftenposten.

En svært hyggelig og fortjent pris.

Dette er en av Norges viktigste priser, med tidligere vinnere som Per Fugeli, Anders Sømme Hammer, Shabana Rehman, Kim Friele og Hanne Sophie Greve.

Med unntak for skivebommen Nina Karin Monsen er dette en pristildeling med stor treffsikkerhet, langt bedre enn Fredsprisen.

onsdag 2. april 2014

Motvold på Utøya

Halvor Fosli har leste Øyvind Strømmens I hatets fotspor og i den forbindelse bemerker Fosli:

Til tross for manglende gjensidighet (prøv å bygge en kirke i Saudi-Arabia eller drive misjon i Iran), vokser islam i det tolerante Vesten. Men det skjer altså mot et bakteppe av motstand, misnøye, vaklende velferdsstater, angst for terror, voksende anti-islamske høyrepopulistiske partier – og reell, motbydelig motvold, der vårt eget 22. juli så langt er det verste.
I Foslis forvirrede verdensbilde er altså ABBs ugjerninger "motvold". Massakre på uskyldige tenåringer er rett nok motbydelig, men det er likevel reell vold mot noe og det kan nesten virke som Fosli oppfatter "motvolden" som et slags legitimt forsvar mot terror og islam.

Foslis agenda er like åpenbar som den er kokko: Øyvind Strømmen burde ikke skrevet en bok om høyreekstreme, men om islamisme og muslimer som innvandrer til Europa (høyreekstremismen blir da bare en i parentes bemerket naturlig og nødvendig konsekvens).

Fosli bedriver argumentasjon nesten helt nede på Hans Rustads nivå. Nei, vent nå litt: Hans Rustad er faktisk Foslis forbilde slik Fosli presenterer Hans Rustad som den nye "motkulturisten" (Syn og Segn nr 1, 2014).

lørdag 29. mars 2014

Hans Rustads syllogisme

  1. Norge er vanstyrt. Den store innvandringen (særlig av muslimer) og derav følgende boligknapphet i Oslo er konkrete eksempler på vanstyret.
  2. Vanstyret skyldes at offentligheten og ledende politikere ikke erkjenner problemene, de er virkelighetsfornektende.
  3. Jens Stoltenberg er som statsminister de siste 8 årene ansvarlig for vanstyret, Stoltenberg er spesielt virkelighetsfornektende.
  4. Dette gjør Stoltenberg uegnet som generalsekretær for NATO.
Foruten å være et ytterst underlig resonnement, er dette nok et eksempel på at enhver sak kan relateres til innvandring og muslimer. Hans Rustad og hans venner sitter i sitt ekkokammer og kommer frem til at Stoltenberg er uegnet som generalsekretær fordi kollektivtransporten i Oslo er underdimensjonert. Det Rustad med venner ser som det tydelige og objektive "store bildet", ser andre som konspiranoid sammensurium.

Ja det er verre enn som så. Selve ideen om at offentligheten og ledende politikere er "virkelighetsfornektende" bygger på at Hans Rustad (og noen få likesinnede) sitter på fasiten, altså at Rustads virkelighetsoppfatning er objektiv og uhildet, mens de fleste andre er forvirret og ikke vil eller ikke er i stand til å erkjenne den objektive virkelighet. Hans Rustad tildeler slik seg selv en opphøyet og ufeilbarlig posisjon, denne tilstanden kalles uformelt for "God complex". I det hele tatt minner Rustads (og hans venners) overbevisning om en religiøs glød.

Profet i eget land?

torsdag 27. mars 2014

Anti-chavizt i forkledning

Civita-jyplingen Kristian Tonning Riise er bekymret for demokratiet i Russland og Venezuela. Det er det god grunn til. Det er alltid bekymringsfullt når politikere bruker strafferetten mot sine politiske motstandere, slik vi har sett i Ukraina, Egypt og Venezuela.

Men som vanlig underslår Riise nøkkelfakta: Den arresterte opposisjonslederen Leopold Lopez Mendoza er fetter av Thor Halvorssen Mendoza, sistnevnte er en kompis av Riise. Lopez Mendoza deltok for øvrig i kuppforsøket mot Chavez i 2002.

Riise driver altså ikke nøkterne observasjoner av tingenes begredelige tilstand, han bedriver  altså propaganda for sine anti-chavizt venner i Venezuela.

Smarte, unge, vakre men­nes­ker

Slik ser verden ut fra Mørkeloftet:

Under valg­kam­pen ble Stol­ten­berg kjørt frem som et sex­sym­bol. Det var noe nytt i norsk poli­tisk kam­panje å under­streke karisma og good looks. Kon­tras­ten til Erna Sol­berg var eks­tra stor. Stol­ten­berg og Gahr Støre illust­re­rer de arro­gante, smarte unge, vakre men­nes­kene som tror at trærne vil vokse inn i him­me­len, at his­to­rien all­tid beve­ger seg for­over, og at de er selv­skrevne til å styre den. De er han­kjønn, men er lite mas­ku­line.
Fakta:
  • Jens Stoltenberg 55 år
  • Jonas G. Støre 54 år
  • Erna Solberg 53 år
  • Børge Brende 49 år
  • Siv Jensen 44 år
  • Trine Skei Grande 44 år
  • Ketil Solvik Olsen 42 år
  • Knut Arild Hareide 41 år
  • Ine Marie E. Søreide 37 år
  • T. R. Isaksen 35 år
Ingen kan forveksle Solberg og Grande med fotomodeller, men den regjerende koalisjonen og deres støttespillere består altså av folk som er yngre enn Stoltenberg og Støre, Søreide og Isaksen er jo under 40. Ja, mange av dem er riktig så smarte og veltalende, Solvik Olsen, Søreide og Vidar Helgesen f.eks.

Hans Rustad ser spøkelser på høylys vårdag.Ikke noe nytt fra den kanten med andre ord.

Stoltenberg - Putins muldvarp i NATO

Jens Stoltenbergs fortid som KGB-agent gjør ham uegnet som generalsekretær i NATO, skriver Hans Rustad. Fint, da vet vi det.

Men Rustad fortsetter i en engelsk kommentar der han argumenterer for at Stoltenberg er uegnet som generalsekretær fordi:

But as the years have gone by and Nor­way has been trans­for­med from a homo­genous to a multi­na­tio­nal society, the press, poli­ti­cal and cul­tural life have coale­sced around a com­mon con­cep­tion of rea­lity, and woe to the per­son who dares cri­ti­cise them.

This con­cerns above all;  immi­gra­tion, and in par­ti­cu­lar eve­rything to do with Islam and Mus­lims, alt­hough a lot of Chris­ti­ans are arri­ving as well, from for­merly Eas­tern Europe as well as the Middle East and Africa. This situa­tion is no dif­fe­rent from most West-European countries, only it has a big­ger impact in a small coun­try, such as Norway.
Rustad fyller på med argumenter om boligbygging og infrastruktur i Oslo, så vel som pensjonssystemet i Norge.

Produsentene av dette himmelropende vrøvlet er det altså Bjørn Stærk i sin utrolige naivitet hyller som ytringsfrihetens og motkulturens fyrtårn.

Se ellers Dagbladets kommentar til Rustads vås.

torsdag 20. mars 2014

Ytringsansvar

Arild Pedersen har anmeldt Politisk kompetanse. Grunnlovas borgar (red av Nils Rune Langeland):

I den andre bolken får vi artiklar om framveksten av ein kompetent statsadministrasjon i det nye Noreg, den perioden som omfattar Seips embetsmannsstat. Her skriv statsvitaren Håkon Evju leseverdig om utviklinga av og bruken av ytringsfridomen i Danmark-Noreg fram til 1814, særleg knytt til bløminga av nye tidsskrift, som føresetnad for innføringa av paragraf 100. Likevel er dei dansk-norske forfattarane medvitne om at dei har eit paternalistisk ytringsansvar andsynes makthavarane, om lag slik ytringsfridomen vert nytta i Kina og Iran i dag. 
Dette er relevant også for vår tids diskusjon om ytringsfrihet og ytringsansvar. Denne diskusjonen har nemlig en tendens til å se bort fra maktforholdene. Derfor er f.eks. svake eller utsatte grupper særlig beskyttet i lovverket. For 200 år siden (som i Kina og Iran i dag) ble det utvist ytringsansvar overfor myndighetene, man var altså servil og forsiktig i sin kritikk av myndighetene. Dessverre ser vi tendenser til det samme i dag, de som skriker høyest og mest prinsippielt om ytringsfrihet når det dreier seg om angrep på minoriteter blir plutselig balanserte med pro-et-contra når det dreier seg om myndighetene. Joda, også Kokkvold begynte å snakke om ansvar når det dreide seg om vår storebror.

Prinsippet burde altså være det motsatte: Radikal ytringsfrihet når det gjelder makthaverne, ytringsfrihet under ansvar når det gjelder privatpersoner og minoriteter.

mandag 17. mars 2014

Tybring-Gjeddes samvittighet

- For meg er det snakk om et personlig samvittighetsspørsmål, på linje med hva abort er for KrF. Vi kan tape noen slag om bompenger, handlingsregelen og så videre. Men jeg kan ikke sitte og se på at samfunnet forvitrer, mener Christian Tybring-Gjedde.

Det er altså avtalen mellom regjeringen og støttepartiene om asylpolitikk TG reagerer på, han har med andre ord ikke "samvittighet" til å være med på den asylpolitikken som er avtalt. Det er godt mulig TGs samvittighet fungerer på den måten, men for de fleste andre er det et samvittighetsspørsmål å gi asyl og opphold til de som trenger det. Er det synet av syrere og somaliere i gaten som gnager på TGs samvittighet?

Ekstrem forherligelse av voldsbruk

På Minerva, særlig i kommentarfeltet, skapes det et inntrykk av det egentlig er den norske venstresiden som er voldelig, på tross av overveldende empiri som viser det stikk motsatte.

Siste bidraget til empirien kommer fra Kjell Kjønli i Demokratene som truer Vepsens redaktør med bank.