Konkubinatparagrafen

Den, som trods Paatalemyndighedens Advarsel, fortsætter et offentlig Forargelse vækkende samliv i utugtig Omgjængelse med en Person af det andet Kjøn, straffes med Bøder eller Fængsel i indtil 3 Maaneder.

Dette sto svart på hvitt i straffeloven av 1902, §379. Den ble opphevet først i 1972. Tenk det, til 1972 var det kriminelt å bo sammen (og pule) uten å være gift. Paragrafen ble forsøkt opphevet i 1954, forslaget ble da nedstemt med stort flertall i Stortinget. I 1977 mente faktisk 70 % av befolkningen at det er galt å bo sammen uten å være gift (Alstad, 1993).

Samme dag ble homoparagrafen fjernet (en straffebestemmelse som pussig nok bare gjaldt menn).

Legg merke til ordlyden i paragrafen: Påtalemyndigheten (dvs. politiet vil jeg tro) hadde altså til oppgave å utstede advarsler for ikke-korrekt puling, dernest har paragrafen "offentlig forargelse" som kriterium.

Moralpoliti er ikke en islamsk oppfinnelse, det er sikkert.

霸王别姬

Politistaten og mappa mi

Jon Wessel-Aas skriver i dag om newpseak og politistatslogikk. Samtidig melder Aftenposten (15.mai) at politiet forlanger full, direkte og uhindret tilgang til alle digitale personopplysninger hos Utlendingsdirektoratet. Det dreier seg om opplysninger om 1,6 mill utlendinger som har søkt om eller fått opphold i Norge. Men UDI sier nei av personvernhensyn, og vil at politiet skal be om å få utlevert opplysningen i hvert enkelt tilfelle.

Det høres selvsagt utrolig effektivt ut at enhver politimann med noen tastetrykk kan få hele "mappa" til en hvilken som helst utlending politimannen har foran seg. Men dette vil innebære at utlendinger har langt mindre personvern og privatliv enn det norske borgere har. Kanskje politiet bør få direkte lesetilgang til min ligning og mitt skatteoppgjør? Hva med ubetalte barnebidrag? Bankkonto?

Det er ikke teknologien som begrenser.

Teknologien frister politistatssvermerne (mappe fra 1700-tallet).

Et justispolitisk paradigmeskifte

Alle borgere under mistanke i og med at Datalagringsdirektivet innsamling av bevis før en straffbar handling er begått, skriver Jon Wessel-Aas i Dagbladet:

Man beveger seg fra bevissikring som ledd i konkret etterforskning, til systematisk, preaktiv bevissikring overfor alle borgere, i tilfelle noen skulle gjøre noe straffbart. Prinsipielt er det åpenbart at dette er i konflikt med grunnleggende idealer i en liberal rettsstat. Samtlige personvernmyndigheter i landene som omfattes av direktivet, i tillegg til EUs eget datatilsyn, har betegnet det som et brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Ap har grunn til å feire. De har lykkes i å styre debatten om DLD vekk fra det prinsipielle. I denne saken er dette ensbetydende med en avledningsmanøver, for
direktivet reiser helt grunnleggende problemstillinger om demokrati og rettstat som nettopp krever en grundig og prinsipiell debatt.

Og som vi allerede har sett: Høyre ofrer en borgerlig-liberal kjernesak av taktiske hensyn, mens Frp utrolig nok ikke prøver å selge seg på fryktens populistiske marked.

Ellers: Tips om hvordan du kan omgå datalagringen.

Ellers, 2: Piratpartiet tar til orde for en egen forfatningsdomstol i Sverige (etter mønster av den tyske i Karlsruhe).