tirsdag 30. august 2011

Misunderstanding the nature of Libyan politics

Gadhafi was a tyrant, but he was not completely isolated. He had enemies but he also had many supporters who benefitted from him or at least believed in his doctrines. There was also a general belief among ordinary government soldiers (some of whom are mercenaries from the south) that capitulation would lead to their slaughter, and the belief among government leaders that surrender meant trials in The Hague and terms in prison. The belief of the human-rights community in an International Criminal Court (ICC) trying Gadhafi and the men around him gives them no room for retreat, and men without room for retreat fight hard and to the end. There was no way to negotiate capitulation unless the U.N. Security Council itself publicly approved the deal. The winks and nods that got dictators to leave in the old days aren’t enough anymore.


Les resten av George Friedmans analyse:
Libya: A Premature Victory Celebration | STRATFOR

Mørkeloft uten intelligent liv

Hans Rustad er en presumptivt intelligent mann, men hans skriblerier etter 22/7 har få lysglimt. Det er lite tegn til intelligent liv på mørkeloftet.no:

Det er det nye med predikantene: den eksplisitte eller implisitte trussel. Alle som har klebet høyreekstremiststemplet eller nazi-betegnelsen til svake, enkeltstående personer eller grupper, vet hva de gjør. VG vet det. Erna Solberg vet det. På radio i dag hører jeg at PST vil be antirasister om å delta i jakten på høyreekstreme, og det etter at SOS Rasisme gikk fysisk løs på Kristent Samlingsparti.
Dette som en respons til Ranas kronikk i Aftenposten. Ranas kronikk er jo både nøktern og balansert, og faktisk langt mer forsonende enn Rustad fortjener. Hvordan Rustad klarer å lese en "trussel" inn i Ranas kronikk er meg en gåte. Er Rustad like paranoid som Fjordman? Ranas omtale av Bruce Bawers ekle kronikk i WSJ er jo meget presis og nøktern (Konrads vurdering her).

Rustad leker med ilden.


mandag 29. august 2011

P for psykopat

Den som trodde at "P" står for "parkering" må tro om igjen. En dansk fotograf opplevde at P helst betyr pass deg for psykopaten. Den aggressive parkeringsvakten var naturligvis ansatt i Europark.


P for psykopat.

søndag 28. august 2011

10 år i Afghanistan

USA med Norge på slep har nå snart vært 10 år i Afghanistan, det har egentlig ikke gått så bra skriver Anders S. Hammer:

Etter over fire år i Afghanistan synes jeg fortsatt det er vanskelig å svare på hvorfor det har gått galt, og å forklare hva som burde vært gjort annerledes. Det er lett å si at både krigføringen og den sivile innsatsen har vært en fiasko. Det er nå åpenbart for alle bortsett fra informasjonsarbeidere i Forsvaret og Utenriksdepartementet, regjeringspolitikere og en og annen major. Men på tross av årene her, ser jeg fortsatt ingen klare løsninger.


Den administrative frihet

"Fagmiljøene vil ha bedre rammevilkår og tid til å forske. Men Fagerbergutvalget foreslår mer av det som tidligere er bevist at ikke fungerer innen forskning: mer gulrot og pisk. I boken «Drive» har Daniel Pink oppsummert mye av det som finnes av forskning på feltet. Økonomer, sosiologer og psykologer er for en gangs skyld enige. Gulrot-og-pisk-styring fungerer ikke, det er tvert imot kontraproduktivt," skriver Kjelsberg og Alseth.

Fagerbergutvalgets anbefaling innebærer at universitetene blir stadig mindre universitet og stadig mer pølsefabrikk. Det er grunn til å minne om at den akademiske friheten som tidligere bare var en tradisjon, nå faktisk er lovfestet (universitets- og høyskoleloven 2005):

§ 1-5. Faglig frihet og ansvar

(1) Universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet. Institusjonene har et ansvar for å sikre at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid holder et høyt faglig nivå, og utøves i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper.

(...)

(3) Universiteter og høyskoler kan ikke gis pålegg eller instrukser om

a)læreinnholdet i undervisningen og innholdet i forskningen eller i det kunstneriske og faglige utviklingsarbeidet
b)individuelle ansettelser eller utnevnelser.
(...)
(5) Den som er ansatt i stilling hvor forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid inngår i arbeidsoppgavene, har rett til å velge emne og metode for sin forskning eller sitt utviklingsarbeid innenfor de rammer som følger av ansettelsesforholdet eller særskilt avtale.
Den akademiske friheten er ikke bare løst prat. Den garanterer at vitenskapelige kriterier (ved tilsetting, forskning etc) ikke kan overstyres av noen utenforstående. Denne friheten gjelder både institusjonen og den enkelte medarbeider.

Denne friheten, som i 100 år har vært selvsagt for professorene, blir imidlertid stadig innskrenket gjennom alle slags byråkratiske påfunn. Et eksempel er den ekstremt detaljerte kontrollen med forskernes publikasjoner. Finnes det noen annen yrkesgruppe som har lovbestemt plikt til å registrere sine arbeidsresultater på individnivå i en offentlig tilgjengelig, nasjonal database, spør professor Torvund.

Forskerne utgjør imidlertid bare halvparten av de ansatte de ved universitetet, de øvrige er ymse administrativt (og teknisk) ansatte. De administrativt ansatte må naturligvis ikke redegjøre for hvordan de bruker arbeidsdagen. Mens disse tidligere var sekretærer for professorene er rollene byttet om: de administrative har blitt opphøyd til kontrollerer av professorenes aktiviteter. De mest kvalifiserte, selve kjernen i universitetet, professorene, må nå bukke og skrape for en eller annen tilfeldig konsulent med eksamen fra Indre Enfold handel & kontor. Hensynet til styrbarhet går foran ytringsfrihet, akademisk frihet og vitenskapelighet. Den akademiske frihet må vike for den administrative frihet.

Eksemplene er mange og slående. I Universitas 1.juni kan vi lese at universitetsdirektør Gunn Elin Aa. Bjørneboe har fått et lønnstillegg på 50 000, og tjener nå 1 198 000 kroner i året (1,2 mill kr). Siden 2007 har hun hatt en lønnsvekst på omkring 200.000. Dette er et individuelt resultatbasert tillegg sier departementet. Det mest oppsiktsvekkende resultatet Bjørneboe oppnådde var å sparke Nedkvitne, han hadde ikke en gang råd til å betale de få tusen kronene det kostet å få anken behandlet i kjæremålsutvalget. I motsetning til den arbeids- og inntektsløse Nedkvitne produserer ikke Bjørneboe noe som helst. Vanlige professorer fikk til sammenligning omkring 7.000 i tillegg.

"Det klassiske universitet blir gradvis omformet til en serviceleverandør, der de vitenskapelig ansatte underordnes byråkratisk kontroll," skrev professor Slagstad. Dette falt ikke i god jord hos byråkratene som kommenterte Slagstads kronikk: «Å gå ut i pressen med kritikk av arbeidsgiver på den måten som her er gjort i Aftenposten, vil i de aller fleste bedrifter bli betraktet som ekstremt illojalt og helt sikkert ført til oppsigelse flere steder.»

Kristian Gundersen skriver i Morgenbladet:
Professor Arne Emil Christensen som var ansvarlig for konserveringen av vikingskipene uttalte offentlig at de ikke tåler flytting til Bjørvika. Han gikk dermed imot ledelsens strategi for å sikre seg et nytt museumsbygg og ble straffet av museumsdirektør Egil Mikkelsen. Mikkelsen uttalte til radioprogrammet Detektor at «det må være aksept innad også for at vi kjører en prosess hvor diskusjonen går innad før et styre konkluderer med det de vil konkludere med. Og når et styre også har konkludert så forventer vi også at medarbeiderne følger opp om det vedtaket som da er truffet.» Han fratok så Christensen hans emerituskontor for åpen mikrofon på tross av at han erkjente at Christensen fremdeles var verdifull for museet. Direktøren brøt her utvilsomt Universitetslovens §1-5 om akademisk frihet, men jeg har ikke hørt at han selv er blitt sanksjonert.
Det er liten tvil om at akademia er smittet av en alvorlig, lammende sykdom. Det er forsåvidt tilgivelig at folk flest ikke forstår forskjellen på et veiprosjekt og et forskningsprosjekt. Verre er det når de som liksom skal administrere forskerne har minimal innsikt i virksomheten.


Næss sr.: Hadde neppet passet inn i Administrasjonsuniversitetet. Bjørneboe ville sikkert funnet en grunn til å sparke ham, med etterfølgende pen bonus fra departementet.

lørdag 27. august 2011

Narkomyter for fall

Svensk narkopolitikk (ikke så ulik den norske) har vært basert på syv forestillinger skriver Magnus Linton
1. Narkomisbruk er et meget stort samfunnsproblem
2. All narkotika er ekstremt farlig
3. ...derfor må all bruk ansees som misbruk
4. Alle misbrukere er slaver for narkoens avhengighetsskapende egenskaper
5. Misbrukerne kan ikke med egen vilje avslutte misbruket
6. Lang og intensiv behandling er en forutsetning for å avslutte misbruk
7. Derfor er tvangsmessige tiltak fra samfunnets side ikke bare er berettiget men også en plikt

Disse forestillingene er i stor grad myter, ser konklusjonen ut til å være i den boken Linton har lest.

Takk til Liberaleren for link


Kommunens privatpoliti



Fra midten av september vil vektere ansatt av Oslo kommune gå rundt i gatene for å gjøre byen tryggere. Politiets fellesforbund er misfornøyd med tiltaket, melder NRK.

Her må jeg for en gangs skyld si meg enig med terrieren AJ. Politioppgaver skal utføres av politimenn, punktum. Disse overivrige liksom-politimennen fra Securitas bør vi klare oss uten. Det norske politiet, med alle sine svakheter, er langt bedre enn disse surrehuene som ikke kom inn på Politihøgskolen.


Tullepolitiet pågriper en salattyv. Tyven overlevde, hevdes det.

Ignatius Loyola

Ignatius av Loyola (1491-1556) var av baskisk adelsslekt. Han grunnla Jesuittordenen (Jesu selskap) etter først å gjort en kort militær karriere. Jesuittene var den katolske motreformasjonens militante elite. De fundamentalistiske jesuittene baserte seg på religiøs glød, streng opplæring, jerndisiplin og militær organisering. Jesuittene var lenge regnet som den mektigste ordenen innenfor den katolske kirke. De har egentlig ikke klostre som andre munker, men blir sendt ut i verden på oppdrag - offensiv misjonering var et av ordenens varemerker. Jesuitter arbeidet tidlig i Øst-Asia og i de amerikanske koloniene.

Loyola University Chicago er det største jesuittiske universitetet i USA. Den norske politikeren Christian Tybring-Gjedde tok en bachelorgrad i statsvitenskap ved Loyola i 1988. I et intervju med Dagsavisen i 2009 sa TG:

– Jeg skjønner frykten sveitserne har for islamiseringen av Europa. Jeg regner med at vedtaket er et uttrykk for at folk i Sveits vil reagere i forkant, ta tyren ved hornene og gjøre noe nå. Jeg synes absolutt vi skal være oppmerksomme på hva minaretene symboliserer. Moskeene og minaretene skal vise fram islamsk kultur og religion, og de bygges stort og prangende for å markere islams styrke, sier Christian Tybring-Gjedde.



Tybring-Gjedde liker ikke prangende bygg som symboliserer en sterk og offensiv religion. Her representert ved Loyola Universitys Madonna Della Strada Chapel og kirkens flotte beliggenhet ved bredden av Lake Michigan.

Bush i tåka

Bush sier han aldri hadde lyst til å være en president i krig, og innrømmer at han ikke hadde noen strategi. Avgjørelsene ble tatt dag for dag, og ofte i «krigståka», sier tidligerepresident George W. Bush i følge NRK.

– Krigen kom helt uventet på oss, og jeg tok avgjørelser så godt jeg kunne i krigståka. Jeg måtte ta noen avgjørelser som var ekstremt kontroversielle, men alle var ment å være for nasjonens beste, sier Bush.

Dette overrasker vel ingen. NRK linker også til egen artikkel om at "W." aldri så nyheter og var generelt lite orientert både om hva som foregikk og om vedtak han selv hadde godkjent.


fredag 26. august 2011

Fjordman og andre tapere


Fjordman er i likhet med sin disippel ABB en taper, skriver Marie Simonsen:

Fjordman var en forførende demagog, men langt mindre sofistikert enn han er blitt framstilt som de siste ukene. Det ene øyeblikket raser han mot muslimers kvinneundertrykking, det neste mener han vestlige kvinner kan takke seg selv for å bli voldtatt av innvandrere siden de har fratatt mannen både evne og lyst til å forsvare dem. Han ser voldtekt som ledd i en krigføring mot den hvite mann, en krigføring kvinner selv har bidratt til i århundrer. Når menn ikke lenger kan forsvare sine kvinner, er undergangen nær. Tekstene syder av en idé om «Blut und Boden», av biologi og mannens rolle som overhode. Det moderne liv er en sammenhengende krenkelse mot mannen.


Tåler ikke dagslys.

Nok en avsporing

NSB CargoNet vil legge ned ulønnsomme godstogstrekninger. Dette kan bety 100 000 flere vogntog på veiene. Dovrebanen er en av strekningene som vil bli rammet dersom godstrafikken trappes ned. Dårlig punktlighet er en av hovedårsakene til at CargoNet sitt marked er i ferd med å falle sammen. Regjeringen har villet doble mengden gods på togbane, men store forsinkelser i togtrafikken kan nå føre til at det motsatte skjer, melder NRK.

Det høres nesten ut som en dårlig vits. Dovrebanen dekker samme strekning som E6 (Gudbrandsdalen) og riksvei 3 (Østerdalen). Disse to hovedveien nordover er allerede overbelastet med tungtrafikk, NSBs beslutning vil gjøre situasjonen betydelig verre. Det politiske presset for milliardinvesteringer på disse to veiene vil øke tilsvarende. Samtidig utredes høyhastighetstog. For regjeringen ville det vært mest målrettet å subsidiere jernbanen for å få trailerne bort fra veiene. Gods er langt mer tålmodig enn personer, 5 eller 6 timer Oslo-Trondheim er ikke så viktig bare godset kommer frem torsdag som avtalt (istedet for mandag uken etter).

torsdag 25. august 2011

Den "anerkjente" Bruce Bawer





Hans Rustad synes ikke å ha lært noe av 22/7, han bare fortsetter i det samme gamle sporet i denne omtalen av Bruce Bawer: "Først boikottes han av norske medier, til tross for at han har skrevet to anerkjente bøker om Vesten og islamisering fra sin adresse i Oslo."




Såvidt jeg har registrert gir ikke Bawer intervjuer og han skriver kun i amerikanske aviser. Rustad mangler dessuten realitetsorientering når han kaller Bawers skremselspropaganda for "anerkjent". Rustad burde også spørre seg hvem som "anerkjenner" Bawers bøker. Fjordman f.eks.? Hans Rustad? ABB?


Anders Malm karakteriserer Bawers fremstillinger som rene "røverhistorier" og "eventyrsagn". Mordraten i Sverige er dobbelt så høy som i USA hevdet Bawer, det er selvsagt tull.


Anerkjent?

Mer arbeidsinnvandring, mindre familieinnvandring

50 000 personer med ikke-nordisk statsborgerskap innvandret til Norge for første gang i løpet av 2010. Arbeidsinnvandringen steg, mens familieinnvandringen sank fra 2009 til 2010. Antall personer med flukt og utdanning som innvandringsgrunn holdt seg stabilt. Se resten av tallene hos SSB.




Nok en polsk muslim lurer seg inn i landet.

onsdag 24. august 2011

Er vi alle medskyldige?

Når muslimer i Norge er blitt karakterisert som «quislinger» og «nazister», og som en trussel mot antatt grunnleggende «norske verdier», har mange av oss vært helt tause, skriver Ishaq, Bangstad, Eriksen og Vetlesen i Aftenposten.

Her har de fire nok et poeng: Vår skyld er unnlatelsens synd, vi burde nok ha gjort mer for å avlive mytene og forestillingene som ABB beitet på. Som en tysker sa etter krigen: Hitler gjorde oss alle til mordere - frykten for å gjøre noe ga nazistene fritt spillerom. Men må jeg tilføye: Det er en fundamental forskjell på å spre skremselspropaganda og konspirasjonsteori slik Storhaug/Bawer, Tybring-Gjedde, Carl I Hagen og Fjordman gjør eller gjorde, og det å la være å motarbeide mistenkeliggjøringen og avkle løgnene.

De fire skriver videre:


Å insistere på et absolutt skille mellom ord og handlinger er følgelig å fraskrive seg ethvert moralsk ansvar fra den virkeligheten som kan og blir skapt av hatefulle ytringer. Det er veldokumentert fra den omfattende forskningslitteraturen på folkemord og massedrap i det 20. århundre at forut for slike hendelser foregår det omfattende ideologiske forberedelser.
(...)
Etter folkemordet i Rwanda har man dømt radioreportere og musikere som oppildnet til voldsutøvelse mot tutsier i forkant av folkemordet ved å omtale tutsier som «kakerlakker» og «trær som bør kuttes ned». I lys av dette, hva er så implikasjonene av at noen i norsk sammenheng har karakterisert en bestemt gruppe norske muslimer som «quislinger», eller norske sosialdemokrater som «kulturquislinger»?
Ja, dette er uakseptable ytringer, men skal vi bruke rettsvesenet mot dem? Jeg tviler sterkt, listen bør iallefall ligge høyt.

Vasili Mikhajlovitsj Blokhin

Massakren i Katyn-skogen kostet omkring 22.000 polakker livet våren 1940. En stor del av disse var offiserer og krigsfanger hos den sovjetiske hæren og NKVD etter innmarsjen i Polen i 1939. Resten var polske politimenn og fremstående medlemmer av det polske samfunnet.

Vasili Blokhin, offiser i NKVD og sjef for henrettelsene, drepte personlig omkring 7.000 fanger med nakkeskudd. Henrettelsene foregikk hver natt i omkring fire uker. Blokhin hadde tatt mål av seg til å klare omkring 300 henrettelser hver natt, med 2-3 minutters mellomrom drepte han altså en ny person på kloss hold. For å opprettholde det store tempoet hadde Blokhin et stort lager av de beste tyske pistolene. Blokhin var også iført slakterantrekk inkludert hansker opp til skuldrene. Rommet var også utstyrt med avløp pga alt blodet.

I tillegg disse polakkene utførte Blokhin egenhendig flere tusen andre henrettelser.

Se Andrzej Wajdas sobre film om Katyn dersom du får sjansen (ikke for de sarte). Se deretter Klimovs film Gå og se! (heller ikke for de sarte) du vil aldri mer ha illusjoner om krig.


Historiens verste, muligens.

tirsdag 23. august 2011

Israeli-Arab Crisis Approaching, by George Friedman

Anerkjennelsen av en palestinsk er prinsippielt riktig, men kan fremtvinge en ny regional krise midt blant tre-fire andre regionale kriser, skriver George Friedman.

Nations are created by historical circumstances, and those circumstances have given rise to a Palestinian nation. Under the principle of the United Nations and the theory of the right to national self-determination, which is the moral foundation of the modern theory of nationalism, a nation has a right to a state, and that state has a place in the family of nations. (...)

However, when the United Nations votes on Palestinian statehood, it will intersect with other realities and other historical processes. First, it is one thing to declare a Palestinian state; it is quite another thing to create one. The Palestinians are deeply divided between two views of what the Palestinian nation ought to be, a division not easily overcome.

mandag 22. august 2011

Carl I Hagen vil trumfe EU

Frp-veteran Carl I. Hagen foreslår å leie inn spanjoler som skal arbeide tolvtimersskift i 14 dager til spansk tariff for å bygge firefelts veitunnel mellom Østfold og Vestfold, melder TV2. Ja ikke bare under Oslo-fjorden, Hagen vil bruke oppskriften over hele landet kan vi høre på NRK P2. Hagen antyder også lovendring for å få til dette.

Dette slår sikkert godt an hos bilglade velgere både i øst og vest, og det vil sikkert være fint for et Spania i krise. Men nok en gang avføder den gode tanke de største absurditeter. Norge er del av EUs indre marked der det er fri flyt av arbeidskraft, varer og tjenester fra blant annet Spania. Det er altså fritt frem for Vegvesenet å gi oppdrag til spanske entreprenørfirma, og det er fritt frem for Veidekke eller AF å tilsette spanske anleggsarbeidere som jobber på skift.

Men Hagen synes å gå lenger: Han vil lovregulere spanjolenes eventuelle pendling til og opphold i Norge, dette vil ikke bare kollidere med EUs regler men vil også være et absurd inngrep i den personlige frihet. Vegvesenet kan heller ikke pålegges å tildele oppdrag spesielt til spanske firma eller pålegge norske firma å tilsette spanjoler. Dette vil blant annet være brudd på prinsippet om at oppdrag skal gå til den beste tilbyderen.

Fra arkivet: 10 bud for EF-debatten

1. Du skal ikke la deg forføre av definisjoner!
- Tilsynelatende nøytrale definisjoner er dypest sett argumenter for et standpunkt.

2. Du skal vokte deg for tendensiøs informasjon!
- Den som "informerer" velger selv sitt stoff.

3. Du skal delta i dagsorden-debatten!
- Hvem tilkjennes innsikt og vekt i debatten?

4. Du skal ikke misbruke de nasjonale interesser!
- "Nasjonale interesser" lar seg ikke objektivt fastslå, EF-stridens kjerne omfatter hva nasjonale interesser egentlig består av.

5. Du skal ta stilling til en slutt-sum!
- Standpunkt krever ja eller nei til en helhet der delene kan vektes på ulike måter.

6. Du skal velge!
- Politikk er å velge mellom uforenlige verdier, mellom interesser, mellom målhorisonter for vårt samfunn.

7. Du skal vektlegge vårt politiske system!
- Vil vårt politiske system påvirkes av medlemskap? Hva er de faktiske sammenhenger mellom suverenitet og demokrati?

8. Du skal ikke kopiere Erasmus Montanus!
- Kjernespørsmålet er EFs mål og funksjon, ikke organisasjonens struktur.

9. Du skal være våken når det snakkes om innflytelse!
- Det er blåøyd å melde seg inn for å endre EFs grunntanke.

10. Sum: Debatten utgjør en prøve i politisk modenhet. Dens kriterier er å forstå EF-striden som en verdikonflikt der suverenitet og demokrati, vekst og velstand, miljø og konkurranseevne er verdier på vektskålen.

av Thomas Chr Wyller, Samtiden, nr 4/1991, s.20.

Fra arkivet: Forum mot islamisering

Organisasjonen Forum mot islamisering publiserer kritiske tekster om muslimer og islam. Hadde innholdet omtalt jødedommen på lignende måte, ville de som står bak neppe sluppet unna politianmeldelse, skrev Morten Strøksnes i Morgenbladet 27.februar 2004.

Utdrag intervju med Christen Krogvik:

– Hvem skriver deres nettsider?

– Det er Jarle Synnevåg* og tre–fire andre personer.

– Hvis man hadde byttet ut ordet islam med jødedom, hvordan tror du reaksjonene hadde vært da? Ville ikke dere blitt registrert som et klart antisemittisk miljø, og straffeforfulgt?

– Det er en sammenligning jeg ikke helt liker, siden vi er pro-Israel. Jeg synes det er søkt å beskylde oss for å fremme det vi forsøker å motarbeide. Vi er veldig Israel-vennlige, og støtter Israel i tykt og tynt. Etter min mening er det mye mer naturlig å sammenligne vårt arbeid med dem som har angrepet stalinisme og nazisme.

På nettsidene står fiffige formuleringer som:
«Den massive majoritet av muslimer støtter terror og terrorisme, og synes det er for galt at deres helter skal bli snytt for sine 72 jomfruer ved å bli henrettet av kuler
innsatt med svinefett og begravet innpakket i svinepels.»

*Det har vært påfallende stille fra Synnevåg etter 22/7, og anti-jihad-bloggen hans er bort vekk. Synnevåg står også bak gullkorn som: "Bare det å være muslim er en av de verste forbrytelsene mot menneskeheten."

Arne Tumyr (også FOMI) presterte å få leserinnlegg med overskriften "Islam - en pervers dødskultus" på trykk i Fædrelandsvennen (30.01.07).

FOMIs nettsted ble også anbefalt av Fjordman (Peder Jensen).

FOMI går nå under navnet SIAN.


Bestikkes med sprit og tobakk

På Gardermoen ligger Norges beste spritsjappe. Den er åpen døgnet rundt hele uken. Utvalget er fabelaktig og alle varene er til enhver tid på salg! Vin, sprit og tobakk med 40-70 % rabatt! Tar du med deg en flaske Jameson irsk whiskey må du ut med 165 kroner på Gardermoen. På polet koster den samme literen 484 kroner. En kartong sigaretter koster 275 kroner på Gardermoen. På nærbutikken kan du gange prisen med minst tre, skriver Tom Staavi.

Det er lett å være enig i Staavis poeng: Det er absurd at man skal premieres med billig sprit og røyk bare fordi man reiser.

Det er verre enn som så: Jo oftere du reiser utenlands, desto oftere kan du inkassere denne subsidien. Forretningsreisende og folk som har råd til å reise utenlands annenhver helg har særlig stor glede av ordningen. Og det gjelder ikke for de som tar toget til og fra Gøteborg. Det er altså et incentiv til å ta flyet.


Hvorfor skal flypassasjerer belønnes med billig sprit?

Barnehagetildragelsesmysteriet

Barnehagedekningen ble økt som svar på kvinners yrkesdeltakelse, ikke omvendt, skriver Tarjei Havnes i DN (22.aug): "Det er ingen tvil om at etterspørselen etter barnehage var og er stor, og at de er foretrukket av familiene. Men mangel på barnehage ser historisk ikke ut til å ha bundet mange kvinner til hjemmet."

Barnehage er først og fremst en gevinst for barna som går der, ikke for mor som slipper barnepass på dagtid: "Barnehageutbyggingen førte til både høyere utdanning
og arbeidsmarkedsdeltagelse for barna den slapp inn i barnehage. Barn fra mindre
ressurssterke familier fikk spesielt stort utbytte."

God, empirisk forskning trengs altså for å avdekke hva som er høna og egget.

Havnes' ferske artikkel i Journal of Public Economics poengterer dessuten at det ikke er noen effekt av subsidiert barnepass på kvinners yrkesdeltakelse, subsidieringen bare fortrenger uformelle ordninger:

"Instead of increasing mothers' labor supply, the new subsidized child care mostly crowds out informal child care arrangements, suggesting a significant net cost of the child care subsidies. Our study therefore serves as an illustration of how publicly funded services replace what would have been purchased in other, more decentralized ways, and without the associated tax burdens."
Havnes føyer rett nok til noen forbehold i konklusjonen når det gjelder ressursvake, men antyder altså at barnehage- og dagmammasubsidiene er unødig høye.

En tidligere versjon av artikkelen er tilgjengelig hos IZA (PDF).

søndag 21. august 2011

Re-Examining the Arab Spring

It is important to begin with the fact that, to this point, no regime has fallen in the Arab world. Individuals such as Tunisia’s Ben Ali and Egyptian President Hosni Mubarak have been replaced, but the regimes themselves, which represent the manner of governing, have not changed. Some regimes have come under massive attack but have not fallen, as in Libya, Syria and Yemen. And in many countries, such as Jordan, the unrest never amounted to a real threat to the regime. The kind of rapid and complete collapse that we saw in Eastern Europe in 1989 with the fall of communism has not happened in the Arab world. More important, what regime changes that might come of the civil wars in Libya and Syria are not going to be clearly victorious, those that are victorious are not going to be clearly democratic and those that are democratic are obviously not going to be liberal. The myth that beneath every Libyan is a French republican yearning to breathe free is dubious in the extreme.


By George Friedman

Read more: Re-Examining the Arab Spring | STRATFOR

Krig på kreditt

I løpet av tiåret som har gått har USA brukt anslagsvis 4.000 milliarder dollar på militære operasjoner og andre omfattende antiterrortiltak både hjemme og i utlandet, melder E24.

I samme periode har USAs statsgjeld økt fra 6.400 mrd til over 14.000 mrd dollar. Nær halvparten av økningen i statsgjelden kan altså knyttes til krigføring. Det er denne statsgjelden og den politiske tautrekkingen i Washington som har ført til degradering av USA som lånetaker.

Både krigen og underskuddet på det føderale budsjettet er problemet Obama arvet etter sin forgjenger, Den Store Leder, W.

lørdag 20. august 2011

De medskyldige - epilog


Etter 22.juli skrev jeg en navneliste over "medskyldige". Mange ble sinte: det er jo åpenbart at bare den som deltok i planlegging og gjennomføring av ugjerningen kan regnes som skyldige i strafferettslig forstand. Det var heller ikke poenget, derfor ble mange sinte på feil premisser (for å si det mindre diplomatisk: de er altså ikke oppvakte nok til å forstå poenget). Overskriften var naturligvis en spissformulering og jeg forklarte nøye at de var medansvarlige i å ha skapt en hatsk retorikk og en stemning i offentligheten der muslimer/islam fremstår som en akutt og skremmende trussel etc hvor ABBs handlinger er en voldelig forlengelse av denne ideologien. De navngitte personene er altså medskyldige i å ha skapt og styrket ABBs skrudde og livsfarlige verdensbilde. Det er i seg selv alvorlig.

Når man omtaler noen som "quislinger" eller "svikere" er veien fra ord til handling kort, selv om Hege Storhaug, Kent Andersen eller Tybring-Gjedde naturligvis ikke bifaller vold er de ganske korka når de ikke forstår betydningen av å bruke slike ord. Det er altså et moralsk eller politisk ansvar det er tale om og i så måte er det opp til velgerne å utøve sin makt i valg og det er opp til de enkelte personene å vise ansvar eller selvransakelse i offentligheten (det har Anfindsen og til en viss grad Jensen og Tybring-Gjedde gjort).

En rekke frie kommentatorer (som altså ikke er bundet av politikernes borgfred) har i prinsippet sagt det samme, men som regel uten å peke på personer (bare på argumenter eller måter å debattere på): "De kritiske spørsmålene må stilles, ikke bare til ekstremistene, men også til dem som ved å låne ideer, argumenter og politikk fra konspirasjonsteoretikere og høyreekstremister har bidratt til en banalisering og legitimisering av ekstremismen." (Øyvind Strømmen i Klassekampen) Unntaket fra denne regelen synes å være omtalen av den såkalte Fjordman: "Lars Gule mener Fjordman er mer skyldig enn VG framstilte ham som i gårsdagens avis." Helge Øgrim har også vært ganske konkret når han skriver at «document.no ikke er uten ansvar for hvordan debatten om innvandring utvikler seg. (...)Redaksjonen har bidratt til å dyrke denne voldsomme ensidigheten. Det er uansvarlig og har trolig betydelig påvirkningskraft blant dem som isolerer seg fra andre inntrykk».

Det er to grunner til at jeg har vært litt ufin: (1) For å motvirke den paniske virksomheten med å psykologisere gjerningsmannen (noe som gjør meg skikkelig forbanna) og (2) for å konkretisere den ideologien eller "infrastrukturen" ABBs udåd vokste frem av.

(1) Er fyldig omtalt allerede så det er ikke mye mer å si, bortsett fra den slående kontrasten at enhver muslim eller imam har nærmest måtte stå til ansvar for udåder begått av en eller annen muslim et helt annet sted i verden. ABB vil nok få en diagnose, men mannen er ikke sinnsyk, og diagnosen er eventuelt bare halve forklaringen.

(2) Den ideologien som var ABBs drivstoff var langt mer enn en vag fornemmelse i offentligheten eller på gaten i Oslo. Det var konkrete ideer som med kraft og patos ble fremmet av de navngitte personene.** Det var ikke ideer som de kom i skade for å viderebringe (slik Storhaug ganske hjelpeløst forsøker å gi inntrykk av), nei det var ideer som de med viten og vilje* sirkulerte i offentligheten og i stor grad bidro til å gjøre mainstream og akseptable i offentligheten.

Nå er disse naturligvis ikke de "medskyldige" alene. 1000 mer eller mindre anonyme debattanter på internett har opptrått som ABBs virtuelle eller reelle heiagjeng. Det spesielle med personene på min liste er at de er offentlige personer eller personer med fremskutte posisjoner med god tilgang til tradisjonelle medier. Derfor må de også tåle skarp kritikk for å ha frontet en bankerott ideologi. Derfor får de som fortjent ved stå på slike lister.

Det holder ikke å si at nå må vi være snillere i den offentlige debatten, det fører bare til vi koster problemene og årsakene under teppet. Ola Borten Moe sier på side at vi fortsatt skal ha kvasse ordskifter, det må ikke minst gjelde det at ABB er produkt av vår politiske samtid.

De som særlig har forpestet den norske offentligheten er etter min vurdering (basert på deres posisjon og iherdige deltakelse i offentligheten): Fjordman (Peder Jensen), Hege Storhaug, Bruce Bawer, Hans Rustad (m/document.no), Carl I Hagen, Per Willy Amundsen, Christian Tybring-Gjedde, Jarle Synnevåg.

*Om de selv trodde på propagandaen er i denne sammenhengen underordnet. For Carl I. Hagen tror jeg dette er taktikeri (ganske ekkelt det egentlig), Kent Andersen virker til forskjell oppriktig overbevist (det er mest trist).

**Neida, dette er ikke en liste over folk jeg er uenig med om innvandring eller andre saker. Da ville listen blitt mye lenger.

Oppdatering: En video på Youtube går til angrep på mitt syn, helt greit det, bortsett fra at han heller ikke har forstått poenget. Verre er det at den mannen påstår at de som har tatt til motmæle mot islamofobien er vel så skyldig, det blir for dumt. Han spør også om konkrete kjennsgjerninger, vel det er jo bare å lese ABBs såkalte manifest, ganske konkret det.




Jeg pakket ikke inn i poenget i bomull.

Kva hadde Garborg sagt?

Eskil Skjeldal, stipendiat ved Menighetsfakultetet, har lese Arne Garborg etter 22.juli (Klassekampen 18.august):

Det er umogeleg å tippe kor Garborg hadde posisjonert seg i norsk politikk og samfunnsliv i dag, der religion er tilbake som ein politisk faktor. Men eitt er eg sikker på: Konspirasjonsteoriane til Hallgrim Berg, Chr. Tybring-Gjedde, Kent Andersen, Hege Storhaug, Fjordmannen og brørne Anfindsen hadde han gjennomskoda. Alle lengtar dei etter ein kristen monokultur som for lengst har vorte historie. Alle har dei lefla med ein ideologi som er laga for å vekkje angst. FrP har som politisk parti tent godt på framandfrykta, og turar av garde om «norske verdiar» og «snikislamisering».

It's the jordsmonn, stupid!

- Den som ser på kristendommen som kulturelt overlegen islam, ser i feil retning, mener professor Jared Diamond. - Nordmenn kan i stedet takke jordsmonnet for sin vinnerlykke, sier han til Aftenposten (13.august).

Vesteuropas dominans de siste 500 årene skyldes altså et sammenfall av faktorer: jordsmonn som tillater intensivt jordbruk (og dermed stor folketetthet), passe nedbør, passe mye sol, passe varmt, dessuten tilgang til planter og dyr (hest, ku, gris etc) som egner seg til gårdsdrift. Skriftspråk og moderne stater ble også utviklet i områder med stor folketetthet og intensivt jordbruk; vitenskap, metallbasert teknologi og velorganisert militærvesen fulgte hakk i hel.

Diamonds store sveip gjennom 13.000 år menneskelig historie tar også med at husdyrholdet førte til flere sykdommer og dermed til utvikling av sterkere immunforsvar blant europere enn blant indianere. Også geografien har i følge Diamond spilt en rolle: Amerika og Afrika ligger nord-syd, mens Eurasia ligger øst-vest. I Eurasia kunne man dermed reise over nesten hele kontinentet innenfor omtrent samme klimasone, i motsetning til i Afrika og Amerika der klimasonene ligger som skarpe sperrer tvers over kontinentene.

Det er vel mest presist å si at Diamond snakker om hele det Eurasiske kontinent fra Frankrike til Kina, muligens inkludert det indiske subkontinent.

Det mangler naturligvis ikke på kritikk av Diamonds "materialistiske" eller "naturdeterministiske" teori, men en rekke fakta støtter hans tese: I Eurasia snakkes det noen få språk over svært store områder (indo-europeisk, tyrkisk, semittisk og kinesisk), i motsetning til i Afrika, Amerika (indianerspråkene) og Sør-Asia (Kamerun alene har over 100 urspråk). Befolkningstettheten er særlig stor i Europa, Nord-India og Øst-Asia.

Mens mange snakker om (Vest-)Europas 500 årige dominans, er det vel mer presist å si at økonomisk og militært var det først for 200 år siden Kina ble forbigått av Europa. Rundt 1750 var det ikke store forskjeller mellom verdensdelene hevder professor Linne Eriksen:
– Europeiske historikere har ofte fremstilt Europas fremgang som en ensom og mirakuløs triumfferd uten noen forbindelse til resten av verden. Lenge trodde historikere at Europa var så unikt før 1750, det ble betraktet som unikt på en unik måte. Men mye av det vi finner i Europa, finner vi også andre steder. Forbausende mye er likt, sier han.


fredag 19. august 2011

Trollet sprekker ikke?

Den utmerkede blogger Indregard har alltid et interessant og begrunnet perspektiv på aktuelle saker. Gode blogginnlegg blir gjerne tilgodesett med 2-3 kommentarer, av og til oppt til 8-10 (mange fra undertegnede). Nå har han tatt for seg Eurabia-myten og viser at det nettopp er en myte. Pr nå er innlegget opp i 220 kommentarer, mange av dem tøv og en god del et stykke ute på den islamofobe skalaen.

Der er innlegget oppe i 279 kommentarer. Innholdet er en eneste lang repetisjon av alle myter og halvsannheter vi har hørt 100 ganger før. Verden går ikke fremover.

onsdag 17. august 2011

Hat og hatefulle ytringer: som høna og egget?

Ny forskning har bekreftet antagelsen om at å ytre seg hatefullt eller fordomsfullt om en gruppe styrker de negative følelsene og holdningene. Fordommer blir til, og de forsterkes, blant annet gjennom at mennesker ytrer seg, skriver Torkel Brekke.

Brekke vil altså ikke gå med "trykk-koker-hypotesen" som sier at bare hatet får utløp i form av ytringer, så mister hatet kraft og man unngår at hatet leder til aggresjon og fysisk vold. Årsaken kan like godt gå motsatt vei: fra ytringer i offentligheten til følelser og holdninger hos folket. Også lover kan påvirke folks holdninger: Da sexkjøp ble ulovlig, ble etterhvert også folk flest mer negative til prostitusjon og sexkunder.

Anine Kierulf er imidlertid skeptisk til å noen implikasjonene i Brekkes innlegg og poengterer: "At en ytring forårsaker en effekt, som hat, kan ikke i seg selv begrunne inngrep mot den."

Jeg lander nok nærmest Kierulf i konklusjon. Jeg mener slett ikke at 22/7 gir grunn til å stramme ytringsfriheten, tvertimot mener jeg vi skal bli flinkere til å bruke ytringsfriheten til å gå i rette med folk som sprer skremselspropaganda og konspirasjonsteori. Når Borten Moe mener vi fortsatt skal være hvasse i kritikken av islam, så må det være lov å være minst like hvass tilbake, men nå uten merkelappen politisk korrekt.

Redaktørene står naturligvis fritt til å skjerpe linjen og pressens selvjustis får seg kanskje en liten revisjon, men staten bør ligge lavt.

Hverdagsrasisten Bjørnar

Jeg har i grunnen irritert meg over det meste som har med muslimer å gjøre, også deres manglende toleranse, skriver Bjørnar Nordahl i Dagbladet.

Da det ble klart at gjerningsmannen var en hvit, kristen, høyreekstrem nordmann, stanset gruppetenkningen. Da var han enkeltpersonen Anders Behring Breivik, ikke først og fremst kristen eller etnisk norsk, skriver Kristin og Audun i samme avis.


- Hege Storhaug ikke troverdig

Det virker imidlertid litt tilgjort og ikke helt troverdig når Hege Storhaug og HRS bedyrer at de tar avstand til disse teoriene om Eurabia og tankegangen bak dem, og alltid har gjort det, skriver Shoaib Sultan. Sultan skriver at Storhaug kanskje har tenkt og følt at hun tar avstand, men først har sagt dette offentlig etter 22/7. Storhaug har dessuten anbefalt en rekke meget kontroversielle bøker og essays, når man anbefaler innebærer det normalt at man støtter inneholdet, påpeker Sultan.

Her er referat fra Storhaugs symposium med de folkene hun "tar avstand fra".

"Ikke troverdig" er en god, om enn diplomatisk, oppsummering.


I det konspiranoide hjørnet

Nei, dagens innvandringsindustri og kulturelle invasjon er aldri vedtatt noe sted. Å gjøre Norge flerkulturellt er et vedtak som ble gjort på kammerset, i hemmelighet. Av noen få mennesker som synes det var en glimrende ide med "flerkultur" i stedet for Norsk kultur. Men de innså at det aldri ville bli flertall for 100000 muslimer i Oslo. Derfor bare gjennomførte de det. Uten å fortelle noen om planene på forhånd.
Dette skriver Kent Andersen i sitt blå hjørne, ja og blått er det, mørkeblått. At en som påstår å forsvare norsk kultur ikke kan elementære skriveregler får så være, verre er den åpenlyst paranoide konspirasjonsteorien.

Kent Andersen mener også at "Å skylde på FrP og at vi "skaper innvadrigsfientlighet" er latterlig". Vel, det er faktisk en nærliggende tanke når man ser kronikker skrevet av f.eks. Kent Andersen (i samarbeid med Tybring-Gjedde), så det er latterlig å kalle det latterlig selv om Frp ikke bærer all skyld.



Avprogrammering av muslimer

Leder i Buskerud Frp, Trond Røed, sendte i 2004 ut et dokument til 100 partifeller hvor han argumenterte for forbud mot forkynnelse av islam - og at muslimer bør «avprogrammeres» i form av psykiatrisk behandling. Trond Røed satt som gruppeleder i Hurum Frp da han i 2004 sendte ut dokumentet «Islam - terrorens religion og ideologi» til 100 av sine partikollegaer, i følge VG.

Det er altså ikke mangel på bygdetullinger i Frp. Trond Røed er ordførerkandidat og offisere av yrke, i følge VG.


Tvilen og den tiltalte

På min tiltalebenke er både ABB og den konspiranoide ideologien han nærte seg av.

Arnfinn Pettersen skriver:

Ideologien hans synes klar nok, valget av fiende er helt i tråd med den og retorikken er av en type vi lett kan kjenne igjen fra antijihadistiske nettsteder. Det er ikke så lenge siden en norsk antijihadistblog spekulerte i hvor mange somaliere man måtte drepe for å gjøre Norge klimanøytralt.
(...)
For meg er det uforståelig at noen kan mene at manifestet ikke er relevant for å forstå det han har gjort, selv om vi sikkert kan diskutere graden av relevans.

Uansett er det altfor tidlig å skulle konkludere endelig med at dette kun er gal manns verk. Særlig hvis man selv innehar en ideologisk posisjon som gjør at en slik konklusjon fremstår som aldri så lite opportunistisk.

Moralsk og politisk ansvar

Når konspirasjonsforestillinger og andre hatytringer blir en del av det offentlige politiske kli-maet, øker sjansen for at noen internaliserer budskapet og handler deretter – selv om dette ikke er intendert fra opphavspersonens side. Selvsagt er det ingen i Fremskrittspartiet som støtter Breiviks ugjerninger – partiets medlemmer er i likhet med resten av den norske befolk-ningen dypt sjokkert over terrorhandlingene. Frp bør likevel ikke slippe unna et kritisk søkelys. Partiet har i årtier bidratt til å skape et fiendtligsinnet klima over muslimer, islam og innvandrere, og forskjøvet grensene for hva det er akseptabelt å si om minoritetsgrupper. Dermed har partiet, tilsiktet eller utilsiktet, banet vei for mer ytterliggående politiske krefter. Og det er nettopp her partiets moralske ansvar ligger.

Les kommentar av Kjetil B. Simonsen og Terje Emberland

tirsdag 16. august 2011

Fårikål eller kebab?

- Jeg driter i om folk går i moskeen eller kirken, om de spiser fårikål eller kebab så lenge det er oppslutning rundt liberale grunntanker som ytringsfrihet og demokrati, sier stortingsrepresentant Tord Lien (Frp).

Liens og Vanebos liberale posisjonering står i skarp kontrast til Tybring-Gjeddes "jeg gjorde feil, men har rett" (om den famøse "fjellstøe" kronikken). Ja det står også i kontrast til Carl I Hagen og Siv Jensen, DN skriver på lederplass:

Ved valgkampstarten i helgen demonstrerte Hagen at han ikke klarer å legge om sin retorikk i debatten om innvandring og integrering selv etter terroren 22. juli. Han klager på at mediene konfronterer ham med tidligere uttalelser. Men det er han selv som holder fast på formuleringer der han mistenkeliggjør muslimer som gruppe. Partileder Siv Jensen er ikke særlig mye bedre når hun forsvarer at hun har lansert begrepet «snikislamisering».
Samtidig som partiets løse kanoner ikke klarer å holde kjeft, er det i tillegg til mest liberale også moderate Frpere (som Dahlberg Hauge i Trondheim) som vil ha fokus på konkrete saker. Er det en kamp (omkamp?) om partiets sjel vi er vitne til? Er CI Hagen endelig på vei mot 100% pensjonisttilværelse i Spania? Det ser iallefall ut til å bli lett match for Fabian Stang i Oslo.


Ferie hele året. Kanskje like greit når man er 67?

Tørre ta debatten!

Diskuterer ikke politikerne det meste som kan diskuteres når det gjelder innvandrere, flyktninger og asylsøkere? Hva er det man ikke tør å snakke om? Det er Kadafi Zaman i TV2 som spør.

Zaman har åpenbart rett. Både enkeltsaker som hijab og islam generelt har fått urimelig stor oppmerksomhet. Det er antakelig for stor oppmerksomhet om noen symbolsaker som hijab, og for stor oppmerksomhet som islam/muslimer på et helt generelt plan. Islam er et overdebattert tema, offentligheten bør deislamiseres.

La oss etter 22.juli gjerne snakke om islamofobi også, ja, for islamofobi var unektelig en viktig ingrediens i ABBs forvirrede verdensbilde.

Og neida: Dette er ikke oppfordring til sensur av folk med skrullete ideer eller hatske holdninger. Det er en oppfordring til å møte disse ideene i åpent lende. En viktig utfordring i den offentlige debatten fremover er nettopp å skille de konkrete sakene fra de store konspiranoide fortellingene.


Åpent lende.

mandag 15. august 2011

Tyskland degenereres

Sarrazin mener at Tyskland kan gå under gjennom det han kaller en demografisk betinget uthuling av landets intellektuelle potensial. Dette skjer, hevder han, ved at Tysklands muslimer får flere barn enn andre tyskere, skriver Espen Søbye om Sarrazins bok.

Sarrazins bok inneholder mye rart, ser det ut til, men å konkludere med at muslimene er genetisk mindreverdige er både snurrig og oppsiktsvekkende. Snurrig fordi muslimer (selv med et generøst rasebegrep) neppe kan kalles en rase, altså en genetisk definert folkegruppe. Oppsiktsvekkende fordi dette skjer i Tyskland, der slike ideer ble kastet på skraphaugen våren 1945.


Nesten alle terrorister er Frpere

For Norges del er denne overskriften treffende, i allefall uendelig mer riktig enn Carl I Hagens påstand om at "(nesten) alle terrorister er muslimer". For hele verden står islamister for omlag en fjerdedel av alle terroranslag, kan vi lese på Venstres blogg, men mange av disse er utført i Afghanistan og Irak slik at ofrene som regel er andre muslimer. Terrorhandlinger i de to landene er vel i hovedsak et ledd i borgerkrigen.


Lokker til seg små og uskyldige.

Norge bør deislamifiseres

Problemet i Norge er ikke islam, men at den generelle debatten om islam har fått altfor stor plass. En av de gode tingene som kan komme ut av 22.juli er at offentligheten deislamifiseres, og at vi går tilbake til å diskutere konkrete saker. Øyvind Strømmen setter opp fem punkter til venstresiden og poengterer blant annet at debatten om islam bør moduliseres og at debatten generelt bør deislamifiseres: "Problemet med kjønnslemlestelse er ikke at uskikken praktiseres i enkelte muslimske land, men at den praktiseres i det hele."

Altså: la oss diskutere saker, la oss diskutere løsninger, la oss balansere hensyn i den enkelte sak, la de store prinsippene komme til syne i de konkrete sakene.

Men la oss for all del ikke jakte på den Store og Enkle Sannheten om islam. La oss for all del unngå det Strømmen kaller "puslespillislam": "der man sitter og pusler sammen de verste eksemplene man kan finne i ulike kulturer som knyttes til islam, historisk og idag, for å sette sammen et så stygt mulig bilde av religionen som mulig".

lørdag 13. august 2011

Walid al-Kubaisi surrer rundt, 2.episode

Walid al-Kubaisi mener (Klassekampen 13.aug) at begrensninger i ytringsfriheten kan være både årsak til og konsekvens av 22.juli. Ja, ugjerningene har egentlig lite med muslimer og islam å gjøre, det var jo et angrep på Arbeiderpartiet:



Den påfølgende debatten har forvandlet et ideologisk angrep på Arbeiderpartiet
til et rasistisk angrep på muslimene. Denne oppfattelse av tragedien framstår
for meg som god dag mann - økseskaft: Til tross for at terrorrens motiv var
misnøye med både «marxister» og muslimer, har Breivik ikke angrepet muslimene,
heller ikke partiet Rødt, men derimot Arbeiderpartiet.

Merkelig logisk krumspring vil jeg kalle dette, dog ikke så ille som Bruce Bawers smakløse pirutt. Kubaisi skriver videre:

Debattantene som roper etter strengere rammer for offentlig debatt er Breiviks
indirekte medhjelpere. For Breiviks angrep hadde som mål å bekjempe demokratiet,
og disse debattantene bekjemper ubevisst ytringsfriheten i sjokkets heteste tid.
Jeg mener at begrenset ytringsfrihet heller er årsaken til fremvekst av
høyreekstremismen.
Øøøh, ja det er det jo greit å påstå at ABB brukte våpen fordi hans ytringsfrihet var innskrenket, men kanskje noen argumenter, litt fakta, en smule empiri hadde vært på sin plass? Jeg leter videre i kronikken og finner følgende øøhh oppklaring:

For årsaken til tragedien ligger ikke i manifestets saksinnhold, men i Breiviks
tenkemåte, som er en mentalitet vi kjenner fra før. Som tidligere president Bush
sa: «De som ikke er med oss, er imot oss». Det vil si fiender. Dette var
utgangspunktet for krigen mot terror: Krig mot Afghanistan, krig mot Irak -
terror i London, i Spania - og vi opplever fremdeles trusselen fra en slik
mentalitet.
Så årsaken til ABBs handlinger ligger i islamistenes tenkemåte og mentalitet? Javelnei. Er ABB islamist? Hva?



Walid al-Kubaisis finner ikke veien ut av eget resonnement.


De glade 70-åra!

Det marxist-leninistiske partiet AKP – som hadde de kommunistiske landene Albania og Kina som sine idealer – elsket å skjelle ut lederne i Arbeiderpartiet og LO som politiske svikere mot arbeiderklassen. Selv husker jeg som aktiv SV-er spesielt godt kommunevalgkampen i 1975 da SVere ble utnevnt til «quislinger» og «femtekolonnister». AKP hadde det året fått for seg at Sovjet-Unionen ville starte tredje verdenskrig ved å okkupere Norge. Og i det nyokkuperte Norge ville partiet SV spille rollen som «quislinger».







Og så må vi ikke glemme AKP og svikerne i SV. Bernt Hagtvet var ikke tilstede da bildet ble tatt.


Mindre naivitet, mer overvåkning

Statsministerens flotte ord om å møte terrorhandlingen 22/7 med mer demokrati og åpenhet, lover godt, men ikke uventet kommer det i kjølvannet av tragedien 22/7 også utspill fra enkelte hold, herunder fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST), om at vi må vurdere å innføre ytterligere hjemler for kontroll/overvåking, skriver Jon Wessel-Aas.

Wessel-Aas siterer også professor Husabøs meget treffende kommentar til de skjerpingen av straffeloven i 2003:

I seg sjølv heilt normale og legale handlingar som å kjøpa kart eller køyra
rundt i ein bil, kan utgjera førebuing til ei krenking av «rikets
sikkerhet». Fokus vert flytta frå det ein person har gjort og til personen
sine tankar og planar (subjektivering av straffansvaret, såkalla
«sinnelagsstrafferett»). Tradisjonelt tek politi og domstolar utgangspunkt i ein
uakseptabel ytre handlemåte, og spør om handlinga vart gjort med forsett. Men
fordi ein generell førebuingsregel kan fanga opp mest alle slags handlingar,
vert hovudfokus flytta over på den mistenkte sitt indre, gjerne tolka i lys av
miljøet rundt han.

Dersom 22/7 fører til innføring av straff for tankekriminalitet, har vi ikke trukket den riktige lærdommen.

Borgerrettighetsbloggen advarte allerede 22.juli mot terropanikk og tilsvarende 27.juli om "gavepakken til formyndermenneskene".

Internettradikalisering

«Ekstremistene er framfor alt på utkikk etter sårbare unge mennesker fra middelklassen som vanligvis ikke har dukket opp på politiradaren. (...) Trusselen er global, den er virtuell og den står på dørterskelen vår. Det krever en global politiinnsats å motarbeide dette». (Ronald K. Noble, Interpol, 21.sept 2009)

Dette kan vi lese i Øyvind Strømmens kronikk i Klassekampen 13.aug. Strømmen understreker at advarselen fra Interpol fikk liten oppmerksomhet*. Strømmen skriver avslutningsvis:


De kritiske spørsmålene må stilles, ikke bare til ekstremistene, men også til
dem som ved å låne ideer, argumenter og politikk fra konspirasjonsteoretikere og
høyreekstremister har bidratt til en banalisering og legitimisering av
ekstremismen. Noen vil kalle det en heksejakt. Jeg vil kalle det å få slutt på
naiviteten.
*Søk i Atekst (avisenes tekstarkiv) gir ingen treff på Interpol og høyreekstremisme. Derimot siteres advarsler om al-Kaida relatert terror 21.september 2010 av NTB, pressemeldingen fra Interpol siteres av Utrop 23.september 2010. Det pussige her er at interpols pressemelding ikke nevner al-Kaida eller islamistisk terror: "...terrorist recruiters exploited the web to their full advantage as they targeted young, middle class vulnerable individuals who were usually not ‘on the radar of law enforcement’." Men hos NTB har "terrorist recruiters" blitt til "al-Qaida å rekruttere folk", og hos BBC "making recruitment much easier for al-Qaeda". Det ser altså ut til at Interpol advarte mot generell radikalisering "under radaren", og at al-Qaeda er lagt til for journalistens egen regning.



Drømmen om renhet

Professor Øystein Sørensen understreker at ABBs ugjerning var en dypt politisk handling med en klar ideologisk begrunnelse (Klassekampen 13.aug).

Sørensen skriver i sin nye bok at totalitarisme blant annet er «storslåtte vyer og visjoner om en ny og annen verden, en overbevisning om at den eksisterende verden er i ferd med å gå nedenom og hjem og at den eneste løsningen ligger i et revolusjonært brudd med det bestående. For ikke å snakke om en overbevisning om at man har funnet den eneste sanne løsningen på alle problemer, og at man har rett og plikt til å ta i bruk alle midler for å gjennomføre den».

ABBs politiske modell minner pussig nok mest om Irans prestestyre:

- Han vil ha et strengt hierarkisk, moralsk og paternalistisk samfunn, uten plass for feminisme eller liberalitet. Etter «seieren» skal marxister drepes, muslimer skal drepes eller deporteres, og liberale skal kunne leve videre isolert i storbygettoer. Han vil ha et «rent» samfunn, som igjen er karakteristisk for det totalitære.

Denne drømmen om renhet er utbredt i de store religionene, i mange nasjonalistiske prosjekter (som kemalismen i Tyrkia) og fremfor alt i de totalitære ideologiene som nazismen og stalinisme.

Storhaug i dårlig selskap

Den politiske frilanseren Oddbjørn Jonstad har moret seg med å komponere diverse Judas-lister over personer som ødelegger Norge ved å tillate innvandring (minner om begrep som kultursvikere, quislinger og kulturmarxister). Hege Storhaug er en av de få heldige som har havnet på Jonstads liste over godkjente personer, sammen med Arne Tumyr. Jonstad mener Storhaug utmerker seg med disse sitatene:


Om imam som vil halshugge de som ikke faster: ”Dette er mainstream islam. Når
islam organiseres i moskeer og trossamfunn så er dette resultatet, også i Norge.
Jeg kunne ha pekt på en rekke moskeer som vil støtte samme ideologi som denne
mannen gjør.

”Barneekteskap skjer også i Norge, etter Muhammeds eksempel” (Muhammed giftet seg med niåring).

”Vi får altså et religionsfascistisk og kjønnsfascistisk samfunn” Med muslimsk flertall.
”...i det islam organiseres i et trossamfunn blir det ofte til en
trussel mot menneskerettigheter og demokrati”.

”…vil jeg således anslå at vi kan få et muslimsk flertall i Oslo om fire til fem tiår

”Hijaben gir meg assosiasjoner til nazistenes jødetegn og hakekors”
Storhaug kan rett nok ikke klandres for Jonstads klamme omfavnelse, men dårlig selskap er det unektelig. Og det er jo hun selv som har kommet med disse drøye påstandene (som hun etter 22.juli sikker har "glemt" eller "tar avstand fra").

Jeg minnes da Jonstad ble portrettert i Dagsrevyen for mange år siden. På gata i Oslo kom han og journalisten i snakk med en småvokst mørk innvandrer, og Jonstad konkluderte raskt: “Dere muslimer …blabla”, hvorpå den vennlige og lavmælte latineren svarte at: “Men jeg er jo pinsevenn fra Bolivia”. Forbauselsen i Jonstads ansikt var ikke til å ta feil av, men han hentet seg inn igjen og repliserte: “Ja, det er jo en formildende omstendighet.”

"Formildende omstendighet", uffameg. Noen folk må beskyttes mot seg selv.

Anstendig valgkamp

Da er valgkampen igang! Fra Hamar kommer denne replikken fra en av Frps fremste retorikere, Johnny Wæhler (Hamar Arbeiderblad/Klassekampen):



Arbeiderpartiet er medskyldige. Eller deres politikk er det. På lik linje med
samfunnet rundt Breivik og alle de miljøene han har oppholdt seg i – og da
inkluderer jeg også Frp. Måten Arbeiderpartiet styrer på, skaper mye
frustrasjon for mange folk.
Da er skapet virkelig satt på plass: Når en del velgere er frustrert med politikerne, må politikerne regne med bombet og beskutt. Slik kan velgerne få ut frustrasjonen i et åpent og fritt demokrati. Flott det!

Så over til partikameraten Bjørn Helgerud i Drammen. Helgerud mener ABB først og fremst ble påvirket av AKP i sin oppvekst, AKP var som kjent åpne for væppna revvollusjon. Helgerud topper det hele med å hevde at det er Frp som tar mest avstand fra ABBs voldelige metoder. Dette siste er en meeeeget interessant påstand all den tid Ap faktisk fikk omkring 70 av sine ungdomspolitikere drept.

Trond Røed (leder i Buskerud Frp) har en litt mindre sofistikert analyse og konkluderer i stedet med det åpenbare: Det er innvandringspolitikken som er årsaken til bomben og massakren på Utøya. De døde på Utøya og i regjeringskvartalet er de første ofrene for innvandringspolitikken, mener Røed. Ja, slik må det opplagt være: Uten alle disse jævla muslimene rekende rundt i Oslo og Drammen ville naturligvis ikke ABB blitt en rabiat muslimhater.

Takk til Raag for sitater.

fredag 12. august 2011

Fjordman satt ut av spill

Les mer om Fjordmans sjokkerende møte med nazi-purken:
- Det var forferdelig. De stilte meg mange spørsmål og var skikkelig alvorlige. Jeg ble behandlet som om jeg en hvilkensomhelst innvandrer, forklarer Fjordman.





Fjordman mistet nattesøvnen etter å ha møtt politimannens skarpe blikk.



Islamofobi og antisemittism - to alen av samme stykke

Et hovedargument mot å sammenstille islamofobi og antisemittisme, er forestillinga om at ”islamkritikken” kun retter seg mot en ide, en religion, mens antisemittismen retter seg mot en folkegruppe. Noe slikt klart skille finns imidlertid ikke når man studerer antisemittismens historie. Også antisemittismen har sitt utgangspunkt i spesifikk kritikk av den jødiske religionen. Kritikken av jødene som folk har i stor grad vært en oppfølging av kritikk av jødedommen i det at jødene er bærere av jødedommen akkurat som muslimer er bærere av islam. Den moderne rasebiologiske forestillingsverdenen om jødene som var viktig for Hitler personlig er et mye yngre historisk fenomen enn antisemittismen,... les resten av Holgersens innlegg.

Jon Hustad naiv eller nykonservativ?

Bjørn Stærk har nok en gang levert et velformulert essay, nå som svar til Jon Hustad:

Angrepet gir bare mening for de som lever i counterjihadistenes fantasiunivers,
hvor vi har blitt forrådt av den politiske eliten, og står på randen av
borgerkrig med muslimene, men slik er det alltid med ideologisk vold. Den er
både meningsløs og meningsfull på en gang.
For egen regning kan jeg tilføye: Det skremmende er at dersom nazistenes verdensbilde pr (la oss si) 1938 var korrekt, ville Auschwitz også være et meningsfullt, ja endog velrettet eller nødvendig, tiltak.

Jon Hustad har blitt en tydelig stemme i offentligheten, men som en slags libero er han både her og der politisk. I Klassekampen blir han plassert i den nye høyrebølgen, til tross for at han arbeider i det lett venstrevridde Dag og Tid, såvel som i det 68er-dominerte Forskerforbundet. Han er imidlertid ikke verdiget plass de platte og ensporede som Rustad og Storhaug.

Hustads respons på ABBs ugjerninger er imidlertid typisk for høyreradikale som føler seg presset opp i et hjørne.

Storhaugs skrekkabinett

Problemet med å rose Fjordman er ikke at Breivik gjør det. Problemet er at man roser Fjordman. Øyvind Strømmen går presist og saklig i rette med Hege Storhaug.

Se også Strømmens egen blogg.

torsdag 11. august 2011

Klaustrabia og Fjordmans hykleri

ABBs helhetslogikk må før eller senere måtte lede til myrderier, mener Thorvald Sirnes ved Senter for vitenskapsteori, UiB (Dagbladet 10.aug):


Det slår ein at dette synet på islam gjør oppfordringar til vold overflødige.
Derimot kommer vold som ein logisk nødvendighet av det ubønnhørleg
dehumaniserande i sjølve perspektivet. Derfor virkar det mildt sagt hyklerisk
når Per «Fjordman» Jensen og andre ekstreme islamkritikarar seier dei er
forskrekka over myrderiene. Maner dei fram ein århundrelang krig som rykkar
stadig nærmare og står foran eit klimaks i Europa i løpet av dei neste tiårene,
legger dei våpen i hendene til folk som Breivik.

Kjære statsråd Lysbakken!

Jeg leser med stor interesse intervjuet i Klassekampen (10.aug), der du sier at du vil konfrontere hatet, sitat:

- Jeg har i alle fall tenkt sånn før at enkelte standpunkt er så langt ute at det ikke har vært noen hensikt i å imøtegå dem. Men er det noe jeg skal gjøre etter denne tragedien er det å systematisk konfrontere også den mest ekstreme islamhetsen.

Samtidig støtter IMDi, direktoratet med ansvar for å iverksette din politikk, organisasjonen Human Rights Services (HRS). HRS drives av Hege Storhaug og Rita Karlsen. På deres lønningsliste står blant annet den krasse islamkritikeren, den paranoide Bruce Bawer, tidligere arbeidet også raseteoretikeren Jens Thomas Anfindsen for HRS. HRS har i det siste kommet i et kritisk søkelys for sin oppslutning om det samme ideologiske grunnlaget som vi finner i ABBs manifest. Burce Bawer, en nær alliert av Hege Storhaug, har endog snakket om etnisk rensing som en mulighet. Storhaug selv har omtalt fredelige og fromme muslimer som quislinger. Dette kommer i tillegg til kritikken mot HRS' operative virksomhet.

Jeg håper derfor at du følger opp din egen lovnad med å svare på spørsmål som: Hvordan passer HRS' aggressive holdning overfor muslimer/islam med ditt og direktoratets arbeid for mangfold, inkludering, dialog og holdningsskapende arbeid? Vil HRS fortsatt få statsstøtte til sin virksomhet? Vil du gå offentlig i rette med Storhaug og hennes meningsfeller?

So many gasping women

It is doubtful if the cublike John F. Kennedy can convince the American people that he is more judicial than Stevenson, more adult than Nixon, and politically more hip than Harry Truman.

Yet his Boston phlegm goes deep. Beneath his Purple Hart there beats a heart of steel, there is enough of it in him to astonish his admirers today, Mr Nixon tomorrow,* and maybe Mr Khrushchev** the day after tomorrow.

Alistair Cooke, 8.juli 1960.
(USA-korrespondent for the Guardian)

*Kennedy vant over Nixon, november 1960.
**Cuba-krisen utspilte seg høsten 1962.

Storhaug: Norge er som Titanic

Også Hege Storhaug har brukt sterke ord mot majoriteten av norske politikere. Boken Men størst av alt er friheten avsluttes med påstanden om at dagens regjering «ligner mer og mer på «Titanic » (…) Skipet styres mot forlis i en tåkete mørk ishavsnatt». Det er ikke underlig om enkelte som deler en slik virkelighetsforståelse, etterspør radikale virkemidler.

Espen Ottosen i Aftenposten, 10.august.

Ord er ikke handling, men....

Ord er ikke handlinger. Samtidig vet vi at ideer om en kommende konflikt, en krigslignende situasjon der «vi» er truet av «dem», er en forutsetning for all terror, enten den kaller seg jihad, antijihad eller noe helt annet. Derfor kan vi heller ikke velge å se bort fra hvordan disse historiene formes, uttrykkes og spres.

Ane Farsethås skriver om Norwegian Psycho i Morgenbladet.

tirsdag 9. august 2011

Da Åmås gikk på trynet

Aftenpostens debattredaktør er en lavmælt og kultivert mann, han har endog doktorgrad på avhandling om Olav H. Hauge. Men så begynte han å lese Bruce Bawer og da gikk det galt:


I en stor kommentar om ytringsfrihet, presenterer Åmås Bawer som en
«kunnskapsrik forfatter», og hans nye bok, «Surrender: Appeasing Islam,
Sacrificing Freedom», omtales som en «engasjerende politisk debattbok». Bawers
bok presenteres sammen med en ny forskerantologi utgitt av Fritt Ord, dermed
skaper Åmås inntrykk av at Bawer er en anerkjent og balansert akademiker i
menneskerettighetenes tjeneste.
(...)
Bawer fører ingen bevis for sine rablende påstander om snikislamisering, han gidder faktisk ikke å komme med en eneste kildehenvisning. Derfor kan han glatt lire av seg de mest lattervekkende løgner, som for eksempel at et resultat av den muslimske innvandringen er at mordfrekvensen nå er dobbelt så høy i Sverige som i USA. Muslimene i Norge, skriver Bawer og skjærer alle over samme kam, ser på lovene som en vits. «De ser de vestlige samfunnene som fienden, europeiske menn som fjoller, europeiske kvinner som horer.»
Surret har han gjort før også. Han burde holdt seg til Hauge:





Det er den draumen me ber på
at noko vidunderlig skal skje,
at det må skje -
at tidi skal opna seg,
at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,
at kjeldor skal springa -
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.


The Muslims of Norway

The attacks in Norway last week targeted the very idea behind the country's multicultural society and, in particular, the place of Muslims within it. As Norway comes to terms with the tragedy, how will the fallout affect the country's Muslim community?

Shoaib Sultan in Foreing Affairs.


Endetidslitteraturen

Islamofobien er ikke en vag, avsjelet ide i nettets anonyme univers, ideen fremmes av virkelige mennesker. Deres forestillinger påvirker og påvirkes, skriver Cora Alexa Døving i Aftenposten (7.aug).

Den såkalte Eurabia-litteraturen er oversatt til flere språk og utgis på anerkjente forlag, skriver hun, og lister opp følgende:

Oriana Fallaci (2004): Fornuftens styrke, Gyldendal Forlag

Bat Ye`or (2005): Eurabia - The Euro-Arab Axis, Farleigh Dickinson University Press

Bruce Bawer (2006): While Europe Slept - How Radical Islam is Destroying the West from Within, Random House/Broadway Books

Mark Steyn (2006): America Alone - The End of the World as We Know it, Regnery

Melanie Phillips (2006): Londonistan, Encounter.

Walter Laqueur (2007): The Last Days of Europe - Epitaph for an Old Continent, Thomas Dunne/St. Martin Press.

Bruce Thorntorn (2007): Decline and Fall - Europes Slow Motion Suicide, Encounter

Hun avslutter med oppfordre til å diskutere konkrete saker i relasjon til personer eller institusjoner.

Storhaugs beleilige hukommelsestap

Hege Storhaug husker at hun møtte Fjordman i 2003*, men hun husker pussig nok ikke at flere ganger senere hadde nettkontakt med Fjordman, Bat Ye'or og andre - og enda viktigere at HRS brukte sine nettsider til å spre og lovprise ideene til nevnte personer. Hun husker ikke engang at HRS publiserte intervju med Bat Ye'or 5.august 2011 (før helgen). Øyvind Strømmen skriver i Dagbladet (9.aug) at Storhaug forsøker å vri seg unna kritikk:



Det må være lov å spørre: Hvorfor valgte Human Rights Service å gi oppmerksomhet
til det de selv omtaler som en «svært nedbrytende og ubehagelig ekstrem
konspirasjonsteori»? Og mener Storhaug virkelig at det å stille dette spørsmålet
er en form for heksejakt?

ABBs underlige begrep "kulturmarxist" dukket opp allerede i 2007, i et essay av Fjordman på HRS nettsider ("another great Fjordman essay" i følge Storhaug):

Essayet framholder at «kulturmarxister», et ord som har blitt velkjent i det
siste, er ute etter å erstatte Vesten med et islamsk kalifat, sier at «politisk
korrekthet er marxisme med en neseoperasjon», og kaller multikulturalisme en
«anti-vestlig hatideologi som er designet for å rive ned den vestlige
sivilisasjonen».

*Navnet Fjordman dukket ikke opp før i 2005 (at hun har problemer med å huske "Peder Jensen" er dog forståelig).





Hege Storhaug: Sprø som en pakke flatbrød.



Guilt by association?

Professor Timothy Ash er ikke imponert over hvordan Bruce Bawer og andre høyreradikale "islamkritikere" forsøker å vri seg unna ved å definere ABB som ensom ulv og bare det:


But if it’s ridiculous to suggest there’s no link between Islamist ideology and
Islamist terror, it’s also ridiculous to suggest there’s no link between the
alarmist view of the Islamization of Europe these writers spread, and what Mr.
Breivik understood himself to be doing. ‘No “ideology” here’? You bet there was.
Ash mener slett ikke at fra bullshiten Bawer og det som verre er skal forbys eller stenges ute. Han mener disse skrudde ideene må møtes "in open combat" med fakta og saklig debatt. Doug Saunders sier seg i samme avis enig i at det ikke er noe "guilt by association", men retter likevel pekefingeren mot forfattere som Bruce Bawer og Robert Spencer:



But these writers have created a larger fiction, one with dangerous implications.
(...)
Now we know that the authors of these works are part of a continuum of response that includes violence at its extreme end. Their ideas should never be banned or outlawed. But these figures, like moderates in other such movements, have a responsibility to work to eliminate the threats that have emerged from their ranks. And we all have a responsibility to expose their dangerous fictions.


Mer i Globe and Mails reportasje 25.juli.

Økonomisk ulikhet skaper finanskrise

Empirically, the periods 1920-1929 and 1983-2008 both exhibited a large increase in the income share of the rich, a large increase in leverage for the remainder, and an eventual financial and real crisis. The paper presents a theoretical model where these features arise endogenously as a result of a shift in bargaining powers over incomes. A financial crisis can reduce leverage if it is very large and not accompanied by a real contraction. But restoration of the lower income group's bargaining power is more effective.

Kumhof, Michael, and Romain Rancière, 2010, “Inequality, Leverage, and Crises,” IMF Working Paper 10/268. Washington: International Monetary Fund.

Kumhof og Ranciere mener altså at en viktig mekanisme bak finanskrisen var økende skjevfordeling av inntektene i USA. Forskjellene i inntekt økte mer enn forskjellen i forbruk, dermed måtte de fattige og lavere middelklasse låne mer for å opprettholde sitt forbruk og sin levestandard. Lån i forhold til inntekt forverret seg dramatisk for folk flest fra 1983 til 2008, mens de rikeste samlet seg mer formue, viser Kumhof og Ranciere. De rikes økende sparing og de fattiges økende belåning ledet altså opp til finanskrisene både i 1929 og 2007/08.


mandag 8. august 2011

We can no longer ignore the far-right threat

Breivik is not a Norwegian oddity, but symptomatic of a growing culture of politically motivated violence across Europe, writes Matthew Goodwin (the Guardian).
(...)
It would be easy to denounce Breivik as a Norwegian exception, but this would be a mistake. While he is distinguishable by his actions, it is important to note that some of Breivik's core concerns have also played a prominent role within Norwegian and European politics more generally. I spent four years interviewing far right activists, many of whom rejected political violence. Yet what became clear during this research was that there is, unquestionably, a culture of violence within the broader far rightwing subculture.
(...)

Words as weapons

The massacre in Norway cannot be ascribed only to the killer’s mental derangement. It also reflects the everyday nourishment of fear and hatred in the political arena, says Petter Nome.

Of course the Muslims would attack Norway!

Except they [the Muslims] didn't.

Fox News didn’t let that stop them: “Islamic terrorism is a problem in Scandinavian countries”, we were told, after we knew who the actual perpetrator was, "where they're just sort of turning a blind eye to it."

Mer om nyhetsdekningen i USA her.