lørdag 13. august 2011

Mindre naivitet, mer overvåkning

Statsministerens flotte ord om å møte terrorhandlingen 22/7 med mer demokrati og åpenhet, lover godt, men ikke uventet kommer det i kjølvannet av tragedien 22/7 også utspill fra enkelte hold, herunder fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST), om at vi må vurdere å innføre ytterligere hjemler for kontroll/overvåking, skriver Jon Wessel-Aas.

Wessel-Aas siterer også professor Husabøs meget treffende kommentar til de skjerpingen av straffeloven i 2003:

I seg sjølv heilt normale og legale handlingar som å kjøpa kart eller køyra
rundt i ein bil, kan utgjera førebuing til ei krenking av «rikets
sikkerhet». Fokus vert flytta frå det ein person har gjort og til personen
sine tankar og planar (subjektivering av straffansvaret, såkalla
«sinnelagsstrafferett»). Tradisjonelt tek politi og domstolar utgangspunkt i ein
uakseptabel ytre handlemåte, og spør om handlinga vart gjort med forsett. Men
fordi ein generell førebuingsregel kan fanga opp mest alle slags handlingar,
vert hovudfokus flytta over på den mistenkte sitt indre, gjerne tolka i lys av
miljøet rundt han.

Dersom 22/7 fører til innføring av straff for tankekriminalitet, har vi ikke trukket den riktige lærdommen.

Borgerrettighetsbloggen advarte allerede 22.juli mot terropanikk og tilsvarende 27.juli om "gavepakken til formyndermenneskene".

1 kommentar:

raagraaum sa...

Lærdommen som burde vært resultat av tidligere tiders overvåkning er noe litt annet enn den offisielle.

Og det sier vi, som har opplevd åpning av post over flere tiår.

Problemet er ikke at mennesker med ytterliggående politiske synspunkter ble overvåka. Problemet er at overvåkerne fortsatte med bare ytterliggående politiske synspunkter som grunnlag.

Det er litt sånn som om en person blir overvåka som mulig kunde av prostituerte fordi han går ei spesiell gate hver kveld - og politiet ikke skjønner at det er fordi han jobber i denne gata, og det er hans mest fornuftige vei hjem. Men fortsetter å mistenke ham for å kjøpe sex i det uendelige.

Det at en person har en spesiell, ytterliggående politisk mening, må ikke være grunnlag for immunitet for overvåkning.

Det må heller ikke være grunnlag for langvarig overvåkning.