Ny forskning har bekreftet antagelsen om at å ytre seg hatefullt eller fordomsfullt om en gruppe styrker de negative følelsene og holdningene. Fordommer blir til, og de forsterkes, blant annet gjennom at mennesker ytrer seg, skriver Torkel Brekke.
Brekke vil altså ikke gå med "trykk-koker-hypotesen" som sier at bare hatet får utløp i form av ytringer, så mister hatet kraft og man unngår at hatet leder til aggresjon og fysisk vold. Årsaken kan like godt gå motsatt vei: fra ytringer i offentligheten til følelser og holdninger hos folket. Også lover kan påvirke folks holdninger: Da sexkjøp ble ulovlig, ble etterhvert også folk flest mer negative til prostitusjon og sexkunder.
Anine Kierulf er imidlertid skeptisk til å noen implikasjonene i Brekkes innlegg og poengterer: "At en ytring forårsaker en effekt, som hat, kan ikke i seg selv begrunne inngrep mot den."
Jeg lander nok nærmest Kierulf i konklusjon. Jeg mener slett ikke at 22/7 gir grunn til å stramme ytringsfriheten, tvertimot mener jeg vi skal bli flinkere til å bruke ytringsfriheten til å gå i rette med folk som sprer skremselspropaganda og konspirasjonsteori. Når Borten Moe mener vi fortsatt skal være hvasse i kritikken av islam, så må det være lov å være minst like hvass tilbake, men nå uten merkelappen politisk korrekt.
Redaktørene står naturligvis fritt til å skjerpe linjen og pressens selvjustis får seg kanskje en liten revisjon, men staten bør ligge lavt.
Bør denne turisten betale besøksbidrag?
for 9 timer siden
6 kommentarer:
Finnes det egentlig noe alternativ til en liberal ytringsfrihet? Alternativet er jo at noen på en eller annen måte skal sette rammer for andres ytringer, og i prinsipp kan jo disse grensene hele tiden flyttes, slik at ytringsfriheten snevres inn. Visst har vi noen rammer allerede, men grunnleggende er jeg redd for hva slike grenser i sin ytterste konsekvens kan føre til.
Jeg tror ikke det finnes noe alternativ. Dersom vi ser bort fra det som er eksplisitt ulovlig (f.eks. oppfordring til drap på navngitte personer), tror jeg det bare er to instanser som kan sette grenser: redaktørene/selvjustis og offentligheten selv. Det siste punktet tror jeg er viktig å forstå: Tybring-Gjedde må gjerne si eller skrive noe sprøyt, men da må han også regne med å få høre at det er noe sprøyt.
... og når noen kommer med rasistiske meninger, må de tåle at det blir påpekt.
Raag: Ja, jeg tror det. I Norge har det de siste årene festet seg en oppfatning om at det skal være lov å si det meste uten å bli kalt rasist eller endog hitlet - vi må jo "tørre å ta debatten" som det heter. Men når "debatten" bare er tull, sprøyt eller ren rasism, så er det bare tull, det er ingen debatt.
Esbati nektet f.eks. å delta i Dagbladets høyst oppkonstruerte debatt om "når muslimene blir i flertall" fordi premisset var rasistisk, på det punktet er jeg helt enig med Esbati. (Problemet er selvsagt at Dagbladet ble stående igjen med Storhaug og Rustad.)
Det er fint å debattere rasjonelt. Problemet er bare at rasjonelle argumenter ikke sjelden blir møtt med latterliggjøring, skjellsord eller bortforklaring - selv når det gjelder åpenbare forhold som kan dokumenteres med tall. Det synes som at enkelte fasttømrede trossystemer ofte sitter så fast at de ikke lar seg råkke ved. Dette gjelder særlig når hudfarge og religion er involvert.
Ja det er helt klart en del av problemet. Det har endog versert en ide om at motforestillinger er en del av den store konspirasjonen som skjuler "sannheten" for folket (motforestillinger bare styrker konspirasonsteorien i en uendelig sløyfe); en mildere variant av dette er at "mainstream media" er "PK" og derfor ikke sier sannheten men tåkelegger og skjønnmaler - begge variantene har vært helt gjengs oppfatning blant høyreradikale.
Legg inn en kommentar