Er vi alle medskyldige?

Når muslimer i Norge er blitt karakterisert som «quislinger» og «nazister», og som en trussel mot antatt grunnleggende «norske verdier», har mange av oss vært helt tause, skriver Ishaq, Bangstad, Eriksen og Vetlesen i Aftenposten.

Her har de fire nok et poeng: Vår skyld er unnlatelsens synd, vi burde nok ha gjort mer for å avlive mytene og forestillingene som ABB beitet på. Som en tysker sa etter krigen: Hitler gjorde oss alle til mordere - frykten for å gjøre noe ga nazistene fritt spillerom. Men må jeg tilføye: Det er en fundamental forskjell på å spre skremselspropaganda og konspirasjonsteori slik Storhaug/Bawer, Tybring-Gjedde, Carl I Hagen og Fjordman gjør eller gjorde, og det å la være å motarbeide mistenkeliggjøringen og avkle løgnene.

De fire skriver videre:

Å insistere på et absolutt skille mellom ord og handlinger er følgelig å fraskrive seg ethvert moralsk ansvar fra den virkeligheten som kan og blir skapt av hatefulle ytringer. Det er veldokumentert fra den omfattende forskningslitteraturen på folkemord og massedrap i det 20. århundre at forut for slike hendelser foregår det omfattende ideologiske forberedelser.
(...)
Etter folkemordet i Rwanda har man dømt radioreportere og musikere som oppildnet til voldsutøvelse mot tutsier i forkant av folkemordet ved å omtale tutsier som «kakerlakker» og «trær som bør kuttes ned». I lys av dette, hva er så implikasjonene av at noen i norsk sammenheng har karakterisert en bestemt gruppe norske muslimer som «quislinger», eller norske sosialdemokrater som «kulturquislinger»?

Ja, dette er uakseptable ytringer, men skal vi bruke rettsvesenet mot dem? Jeg tviler sterkt, listen bør iallefall ligge høyt.