Etter 22.juli skrev jeg en navneliste over "medskyldige". Mange ble sinte: det er jo åpenbart at bare den som deltok i planlegging og gjennomføring av ugjerningen kan regnes som skyldige i strafferettslig forstand. Det var heller ikke poenget, derfor ble mange sinte på feil premisser (for å si det mindre diplomatisk: de er altså ikke oppvakte nok til å forstå poenget). Overskriften var naturligvis en spissformulering og jeg forklarte nøye at de var medansvarlige i å ha skapt en hatsk retorikk og en stemning i offentligheten der muslimer/islam fremstår som en akutt og skremmende trussel etc hvor ABBs handlinger er en voldelig forlengelse av denne ideologien. De navngitte personene er altså medskyldige i å ha skapt og styrket ABBs skrudde og livsfarlige verdensbilde. Det er i seg selv alvorlig.
Når man omtaler noen som "quislinger" eller "svikere" er veien fra ord til handling kort, selv om Hege Storhaug, Kent Andersen eller Tybring-Gjedde naturligvis ikke bifaller vold er de ganske korka når de ikke forstår betydningen av å bruke slike ord. Det er altså et moralsk eller politisk ansvar det er tale om og i så måte er det opp til velgerne å utøve sin makt i valg og det er opp til de enkelte personene å vise ansvar eller selvransakelse i offentligheten (det har Anfindsen og til en viss grad Jensen og Tybring-Gjedde gjort).
En rekke frie kommentatorer (som altså ikke er bundet av politikernes borgfred) har i prinsippet sagt det samme, men som regel uten å peke på personer (bare på argumenter eller måter å debattere på): "De kritiske spørsmålene må stilles, ikke bare til ekstremistene, men også til dem som ved å låne ideer, argumenter og politikk fra konspirasjonsteoretikere og høyreekstremister har bidratt til en banalisering og legitimisering av ekstremismen." (Øyvind Strømmen i Klassekampen) Unntaket fra denne regelen synes å være omtalen av den såkalte Fjordman: "Lars Gule mener Fjordman er mer skyldig enn VG framstilte ham som i gårsdagens avis." Helge Øgrim har også vært ganske konkret når han skriver at «document.no ikke er uten ansvar for hvordan debatten om innvandring utvikler seg. (...)Redaksjonen har bidratt til å dyrke denne voldsomme ensidigheten. Det er uansvarlig og har trolig betydelig påvirkningskraft blant dem som isolerer seg fra andre inntrykk».
Det er to grunner til at jeg har vært litt ufin: (1) For å motvirke den paniske virksomheten med å psykologisere gjerningsmannen (noe som gjør meg skikkelig forbanna) og (2) for å konkretisere den ideologien eller "infrastrukturen" ABBs udåd vokste frem av.
(1) Er fyldig omtalt allerede så det er ikke mye mer å si, bortsett fra den slående kontrasten at enhver muslim eller imam har nærmest måtte stå til ansvar for udåder begått av en eller annen muslim et helt annet sted i verden. ABB vil nok få en diagnose, men mannen er ikke sinnsyk, og diagnosen er eventuelt bare halve forklaringen.
(2) Den ideologien som var ABBs drivstoff var langt mer enn en vag fornemmelse i offentligheten eller på gaten i Oslo. Det var konkrete ideer som med kraft og patos ble fremmet av de navngitte personene.** Det var ikke ideer som de kom i skade for å viderebringe (slik Storhaug ganske hjelpeløst forsøker å gi inntrykk av), nei det var ideer som de med viten og vilje* sirkulerte i offentligheten og i stor grad bidro til å gjøre mainstream og akseptable i offentligheten.
Nå er disse naturligvis ikke de "medskyldige" alene. 1000 mer eller mindre anonyme debattanter på internett har opptrått som ABBs virtuelle eller reelle heiagjeng. Det spesielle med personene på min liste er at de er offentlige personer eller personer med fremskutte posisjoner med god tilgang til tradisjonelle medier. Derfor må de også tåle skarp kritikk for å ha frontet en bankerott ideologi. Derfor får de som fortjent ved stå på slike lister.
Det holder ikke å si at nå må vi være snillere i den offentlige debatten, det fører bare til vi koster problemene og årsakene under teppet. Ola Borten Moe sier på side at vi fortsatt skal ha kvasse ordskifter, det må ikke minst gjelde det at ABB er produkt av vår politiske samtid.
De som særlig har forpestet den norske offentligheten er etter min vurdering (basert på deres posisjon og iherdige deltakelse i offentligheten): Fjordman (Peder Jensen), Hege Storhaug, Bruce Bawer, Hans Rustad (m/document.no), Carl I Hagen, Per Willy Amundsen, Christian Tybring-Gjedde, Jarle Synnevåg.
*Om de selv trodde på propagandaen er i denne sammenhengen underordnet. For Carl I. Hagen tror jeg dette er taktikeri (ganske ekkelt det egentlig), Kent Andersen virker til forskjell oppriktig overbevist (det er mest trist).
**Neida, dette er ikke en liste over folk jeg er uenig med om innvandring eller andre saker. Da ville listen blitt mye lenger.
Oppdatering: En video på Youtube går til angrep på mitt syn, helt greit det, bortsett fra at han heller ikke har forstått poenget. Verre er det at den mannen påstår at de som har tatt til motmæle mot islamofobien er vel så skyldig, det blir for dumt. Han spør også om konkrete kjennsgjerninger, vel det er jo bare å lese ABBs såkalte manifest, ganske konkret det.
Når man omtaler noen som "quislinger" eller "svikere" er veien fra ord til handling kort, selv om Hege Storhaug, Kent Andersen eller Tybring-Gjedde naturligvis ikke bifaller vold er de ganske korka når de ikke forstår betydningen av å bruke slike ord. Det er altså et moralsk eller politisk ansvar det er tale om og i så måte er det opp til velgerne å utøve sin makt i valg og det er opp til de enkelte personene å vise ansvar eller selvransakelse i offentligheten (det har Anfindsen og til en viss grad Jensen og Tybring-Gjedde gjort).
En rekke frie kommentatorer (som altså ikke er bundet av politikernes borgfred) har i prinsippet sagt det samme, men som regel uten å peke på personer (bare på argumenter eller måter å debattere på): "De kritiske spørsmålene må stilles, ikke bare til ekstremistene, men også til dem som ved å låne ideer, argumenter og politikk fra konspirasjonsteoretikere og høyreekstremister har bidratt til en banalisering og legitimisering av ekstremismen." (Øyvind Strømmen i Klassekampen) Unntaket fra denne regelen synes å være omtalen av den såkalte Fjordman: "Lars Gule mener Fjordman er mer skyldig enn VG framstilte ham som i gårsdagens avis." Helge Øgrim har også vært ganske konkret når han skriver at «document.no ikke er uten ansvar for hvordan debatten om innvandring utvikler seg. (...)Redaksjonen har bidratt til å dyrke denne voldsomme ensidigheten. Det er uansvarlig og har trolig betydelig påvirkningskraft blant dem som isolerer seg fra andre inntrykk».
Det er to grunner til at jeg har vært litt ufin: (1) For å motvirke den paniske virksomheten med å psykologisere gjerningsmannen (noe som gjør meg skikkelig forbanna) og (2) for å konkretisere den ideologien eller "infrastrukturen" ABBs udåd vokste frem av.
(1) Er fyldig omtalt allerede så det er ikke mye mer å si, bortsett fra den slående kontrasten at enhver muslim eller imam har nærmest måtte stå til ansvar for udåder begått av en eller annen muslim et helt annet sted i verden. ABB vil nok få en diagnose, men mannen er ikke sinnsyk, og diagnosen er eventuelt bare halve forklaringen.
(2) Den ideologien som var ABBs drivstoff var langt mer enn en vag fornemmelse i offentligheten eller på gaten i Oslo. Det var konkrete ideer som med kraft og patos ble fremmet av de navngitte personene.** Det var ikke ideer som de kom i skade for å viderebringe (slik Storhaug ganske hjelpeløst forsøker å gi inntrykk av), nei det var ideer som de med viten og vilje* sirkulerte i offentligheten og i stor grad bidro til å gjøre mainstream og akseptable i offentligheten.
Nå er disse naturligvis ikke de "medskyldige" alene. 1000 mer eller mindre anonyme debattanter på internett har opptrått som ABBs virtuelle eller reelle heiagjeng. Det spesielle med personene på min liste er at de er offentlige personer eller personer med fremskutte posisjoner med god tilgang til tradisjonelle medier. Derfor må de også tåle skarp kritikk for å ha frontet en bankerott ideologi. Derfor får de som fortjent ved stå på slike lister.
Det holder ikke å si at nå må vi være snillere i den offentlige debatten, det fører bare til vi koster problemene og årsakene under teppet. Ola Borten Moe sier på side at vi fortsatt skal ha kvasse ordskifter, det må ikke minst gjelde det at ABB er produkt av vår politiske samtid.
De som særlig har forpestet den norske offentligheten er etter min vurdering (basert på deres posisjon og iherdige deltakelse i offentligheten): Fjordman (Peder Jensen), Hege Storhaug, Bruce Bawer, Hans Rustad (m/document.no), Carl I Hagen, Per Willy Amundsen, Christian Tybring-Gjedde, Jarle Synnevåg.
*Om de selv trodde på propagandaen er i denne sammenhengen underordnet. For Carl I. Hagen tror jeg dette er taktikeri (ganske ekkelt det egentlig), Kent Andersen virker til forskjell oppriktig overbevist (det er mest trist).
**Neida, dette er ikke en liste over folk jeg er uenig med om innvandring eller andre saker. Da ville listen blitt mye lenger.
Oppdatering: En video på Youtube går til angrep på mitt syn, helt greit det, bortsett fra at han heller ikke har forstått poenget. Verre er det at den mannen påstår at de som har tatt til motmæle mot islamofobien er vel så skyldig, det blir for dumt. Han spør også om konkrete kjennsgjerninger, vel det er jo bare å lese ABBs såkalte manifest, ganske konkret det.
Jeg pakket ikke inn i poenget i bomull.
5 kommentarer:
Det var jo litt av en politikerbeklagelse: Du beklager ikke formuleringen, men at noen har tolket deg slik at når du lager en liste over medskyldige, og følger opp med å anklage disse personene for å "vaske blod av hendene", så mente du at de var medskyldige, og hadde blod på hendene. Merkelig det der.
Din opprinnelige kommentar var flott. Og denne er flott.
Nei, det er ingen politikerbeklagelse. Jeg var bare lei av å svare på kommentarer fra folk som ikke forsto poenget, folk som overbevist om at det er bare to muligheter: ren, uskyldig som nyvaskede laken ELLER med rykende våpene mellom hendene. Formuleringer som å "vaske blod av hendene" er selvsagt en spissformulering rettet mot Bawer pga hans umåtelige frekkhet i sin ekle artikkel i WSJ.
Hva er poenget med en blogg dersom man ikke kan være spissformulert?
Nuvel. Bawer, Fjordman og co har drevet med såpass drøye ting at de må tåle såpass som å bli satt på en slik liste. Så dette er ingen beklagelse.
Tja, du beklager at andre har misforstått deg, uten å beklage noe du har sagt. Og det er jo det politikere gjør når noe de sier fører til bråk. Altså, en politikerbeklagelse.
At noen skulle mene at valget står mellom å være "ren, uskyldig som nyvaskede laken ELLER med rykende våpene mellom hendene" er en stråmann. Ingen har sagt dette.
Det jeg mener er derimot at det er en avsporing å fokusere på denne typen skyld. Det er en avsporing fra det som teller: Å få frem at ideene til antijihadistene er ekstreme og farlige, og få med så mange som mulig på å bevege seg bort fra dem.
Og om du allikevel føler en sterk trang for å lede debatten inn i et minefelt det ikke kan komme noe godt ut av, så bør du iallefall gjøre det uten bruk av slurvete spissformuleringer. Ellers blir det bare selvforherligelse. "Se hvor gode vi er, og se hvor onde motstanderne våre er! Hurra for oss!"
Stråmann eller ikke, reaksjonene tyder iallefall på at noen har oppfattet det er en knivskarp strek mellom skyld og uskyld, men det blir for enkelt, spesielt i denne saken.
Vi er iallefall enige om at ideen til antijihadistene (eller hva vi nå skal kalle det) er ekstreme og farlige. Forskjellen er at jeg peker på personer som fremmer eller formulerer disse ideene. Poenget er å få frem at dette ikke er vage ideer som svever rundt av seg selv som tåkedotter. En rekke personer (som Storhaug, Bawer, Fjordman, Synnevåg etc og til dels Carl I Hagen) har arbeidet systematisk og målrettet over lang tid med å fremme disse ideene, og de representerer en link mellom den mer obskure offentligheten dypt inne i internett og den litt mer polerte, anstendige offentligheten i Dagbladet, VG, NRK og Aftenposten. Ved å snakke om personer blir dette konkret og langt mer håndterbart. Ja, vi må konfrontere håpløse ideer, men det innebærer at vi i praksis må konfrontere personene som står for ideene.
Det er jo også et akseptert prinsipp at personer som har valgt å være offentlige (f.eks. politikere eller journalister) også må tåle mer enn privarpersoner.
Legg inn en kommentar