It's the jordsmonn, stupid!

- Den som ser på kristendommen som kulturelt overlegen islam, ser i feil retning, mener professor Jared Diamond. - Nordmenn kan i stedet takke jordsmonnet for sin vinnerlykke, sier han til Aftenposten (13.august).

Vesteuropas dominans de siste 500 årene skyldes altså et sammenfall av faktorer: jordsmonn som tillater intensivt jordbruk (og dermed stor folketetthet), passe nedbør, passe mye sol, passe varmt, dessuten tilgang til planter og dyr (hest, ku, gris etc) som egner seg til gårdsdrift. Skriftspråk og moderne stater ble også utviklet i områder med stor folketetthet og intensivt jordbruk; vitenskap, metallbasert teknologi og velorganisert militærvesen fulgte hakk i hel.

Diamonds store sveip gjennom 13.000 år menneskelig historie tar også med at husdyrholdet førte til flere sykdommer og dermed til utvikling av sterkere immunforsvar blant europere enn blant indianere. Også geografien har i følge Diamond spilt en rolle: Amerika og Afrika ligger nord-syd, mens Eurasia ligger øst-vest. I Eurasia kunne man dermed reise over nesten hele kontinentet innenfor omtrent samme klimasone, i motsetning til i Afrika og Amerika der klimasonene ligger som skarpe sperrer tvers over kontinentene.

Det er vel mest presist å si at Diamond snakker om hele det Eurasiske kontinent fra Frankrike til Kina, muligens inkludert det indiske subkontinent.

Det mangler naturligvis ikke på kritikk av Diamonds "materialistiske" eller "naturdeterministiske" teori, men en rekke fakta støtter hans tese: I Eurasia snakkes det noen få språk over svært store områder (indo-europeisk, tyrkisk, semittisk og kinesisk), i motsetning til i Afrika, Amerika (indianerspråkene) og Sør-Asia (Kamerun alene har over 100 urspråk). Befolkningstettheten er særlig stor i Europa, Nord-India og Øst-Asia.

Mens mange snakker om (Vest-)Europas 500 årige dominans, er det vel mer presist å si at økonomisk og militært var det først for 200 år siden Kina ble forbigått av Europa. Rundt 1750 var det ikke store forskjeller mellom verdensdelene hevder professor Linne Eriksen:
– Europeiske historikere har ofte fremstilt Europas fremgang som en ensom og mirakuløs triumfferd uten noen forbindelse til resten av verden. Lenge trodde historikere at Europa var så unikt før 1750, det ble betraktet som unikt på en unik måte. Men mye av det vi finner i Europa, finner vi også andre steder. Forbausende mye er likt, sier han.