Empirically, the periods 1920-1929 and 1983-2008 both exhibited a large increase in the income share of the rich, a large increase in leverage for the remainder, and an eventual financial and real crisis. The paper presents a theoretical model where these features arise endogenously as a result of a shift in bargaining powers over incomes. A financial crisis can reduce leverage if it is very large and not accompanied by a real contraction. But restoration of the lower income group's bargaining power is more effective.
Kumhof, Michael, and Romain Rancière, 2010, “Inequality, Leverage, and Crises,” IMF Working Paper 10/268. Washington: International Monetary Fund.
Kumhof og Ranciere mener altså at en viktig mekanisme bak finanskrisen var økende skjevfordeling av inntektene i USA. Forskjellene i inntekt økte mer enn forskjellen i forbruk, dermed måtte de fattige og lavere middelklasse låne mer for å opprettholde sitt forbruk og sin levestandard. Lån i forhold til inntekt forverret seg dramatisk for folk flest fra 1983 til 2008, mens de rikeste samlet seg mer formue, viser Kumhof og Ranciere. De rikes økende sparing og de fattiges økende belåning ledet altså opp til finanskrisene både i 1929 og 2007/08.
Norsk pokerspiller flytter til Wien
for 23 timer siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar