In the time of my confession, in the hour of my deepest need
When the pool of tears beneath my feet flood every newborn seed
There's a dying voice within me reaching out somewhere
Toiling in the danger and in the morals of despair.
Don't have the inclination to look back on any mistake
Like Cain, I now behold this chain of events that I must break
In the fury of the moment I can see the master's hand
In every leaf that trembles, in every grain of sand.
Oh, the flowers of indulgence and the weeds of yesteryear
Like criminals, they have choked the breath of conscience and good cheer
The sun beat down upon the steps of time to light the way
To ease the pain of idleness and the memory of decay.
I gaze into the doorway of temptation's angry flame
And every time I pass that way I always hear my name
Then onward in my journey I come to understand
That every hair is numbered like every grain of sand.
I have gone from rags to riches in the sorrow of the night
In the violence of a summer's dream, in the chill of a wintry light
In the bitter dance of loneliness fading into space
In the broken mirror of innocence on each forgotten face.
I hear the ancient footsteps like the motion of the sea
Sometimes I turn, there's someone there, other time it's only me
I am hanging in the balance of the reality of man
Like every sparrow falling, like every grain of sand.
skrevet av Bob Dylan (halvkristen jøde), 1981
praktfull fremføring særlig av Emmylou Harris
Dylan har fortsatt ikke fått Nobelprisen i litteratur
onsdag 16. juni 2010
Dylan: Every Grain of Sand
søndag 13. desember 2009
Alle Menschen werden Brüder
I anledning fredsprisen: Schillers store dikt An die Freude (Ode til gleda - norsk gjendiktning ved Edvard Hoem). Her første vers av versjonen brukt i avslutningen av Beethovens mesterverk, den store 9.symfonien.
Freude, schöner Götterfunken,
Tochter aus Elysium,
wir betreten feuertrunken,
Himmlische, dein Heiligtum!
Deine Zauber binden wieder,
was die Mode streng geteilt;
alle Menschen werden Brüder,
wo dein sanfter Flügel weilt.
- Seid umschlungen, Millionen!
- Diesen Kuß der ganzen Welt!
- Brüder, überm Sternenzelt
- Muß ein lieber Vater wohnen!
Hoems gjendiktning:
Glede, fagre guddomsstråle,
dotter av Elysium!
Vi som i din eld fekk skåle,
fyller no din heilagdom.
Sjå, di trollkraft atter føder
fred, der gamle grenser skil!
Alle menneske blir brøder,
der din mjuke veng fi nn kvil.
Kom i famn, de millionar!
Dette kyss gjeld all vår verd!
Over stjerneteltet der
sjå, ein evig fader tronar!
Du som største vinst har vunne,
Og kan kallast venn av venn,
du som kjærleg viv har vunne,
rop din jubel ut blant menn!
Ja, om denne eine, blyge
sjel er alt du eig på jord,
den som ingen eig, må smyge
gråtande or dette kor!
Brorskaps bustad er æonar,
der ein hyllar nådens tid,
opp mot stjernene vi skrid,
der ein ukjend herre tronar.
Glede nærer kvar ein pode
som ligg ved naturens bryst.
I dei vonde og dei gode
vekker roseangen lyst.
Kyss og vinlauv vil ho sende,
sjølv når døden stryk vår hud!
Vellyst kan sjølv ormen kjenne,
og kjeruben står hos Gud.
Går de under, millionar?
Ser de han som skapar er?
Søk han over stjerners hær!
Over stjernene han tronar.
Von, der tyngste bør vart boren,
hjelp, der skuldlaus tåre renn.
Evig truskap skal bli svoren
mellom fi ende og venn.
Menneske, stå stolt for trona!
Brør, det gjeld vårt liv og blod,
Den som vinn, skal vinne krona!
Sanning står, der løgna stod.
Heilagt brorskap skal oss fange.
Sver, ved denne vinens glans
at din truskap blir som hans
Han, som styrer stjerners gange.
(Klassekampen 14.nov)
søndag 11. oktober 2009
Også Konrad leser lyrikk - Stephen C. Foster
Bob Dylan fikk ikke Nobels litteraturpris i år heller. Derfor vil jeg slå et slag for poesien, særlig den sungne sådanne. I dag: Stephen C. Fosters Hard Times (Come Again no More) (1854), fremført av en rekke nord-amerikanske artister som Bob Dylan (selvsagt), Bruce Springsteen, McGarrigle-familien (selvsagt), Nancy Griffith og Willie Nelson.
- Let us pause in life's pleasures and count its many tears,
- While we all sup sorrow with the poor;
- There's a song that will linger forever in our ears;
- Oh Hard times come again no more.
- While we seek mirth and beauty and music light and gay,
- There are frail forms fainting at the door;
- Though their voices are silent, their pleading looks will say
- Oh hard times come again no more.
- There's a pale drooping maiden who toils her life away,
- With a worn heart whose better days are over:
- Though her voice would be merry, 'tis sighing all the day,
- Oh hard times come again no more.
- Tis a sigh that is wafted across the troubled wave,
- Tis a wail that is heard upon the shore
- Tis a dirge that is murmured around the lowly grave
- Oh hard times come again no more.
- refreng:
Tis the song, the sigh of the weary, - Hard Times, hard times, come again no more
- Many days you have lingered around my cabin door;
- Oh hard times come again no more.
