Intelligent liv i Høyre

Jeg har lenge tvilt om det er intelligent liv i gode gamle Høyre, men nå endelig er det livstegn:

- Jeg mener vi bør vurdere om HRS fortsatt skal motta offentlig støtte all den tid de bidrar til å polarisere den offentlige debatten slik vi har sett over tid, sier Høyres stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle til Dagbladet.

De fleste intelligente mennesker har i årevis forstått at Hege Storhaugs HRS driver dårlig skjult rasisme.

Til og med Kjetil Rolness mener at Hege Storhaug er helt kokko.

Moderat innvandringskritikk

En kronikk av AE Olsen på Minerva oppfordrer debattanter til å være rause overfor moderate innvandringskritiske røster. Raushet og saklighet er et sympatisk utgangspunkt, men Olsen har ingen metode for å skille mellom "moderate" og de mer ytterliggående. Hvem er så i besittelse av en metode som sikkert og presist trekker en skarp og tydelig strek mellom vissvass på den ene siden og legitime, rimelige standpunkt på den andre? Olsen tror dette er enkelt, men hele problemet er jo nettopp at min moderate er de andres rabiate, og omvendt. Ørjasæter omtaler f.eks. Storhaug og Anfindsen som "seriøse" debattanter, mens Langeland er "ekkel". Jeg trodde faktisk det var omvendt.

Vepsen har f.eks. nevnt Storhaugs HRS og Rustads document.no i sin rapport om hatgrupper i Norge. Burde Vepsen også nevnt venstrevridde grupper? Tjen Folket er det en hatgruppe? De er iallefall venstrevridde, og ikke utpreget moderate. Vepsen tar sikkert i mot nominasjon til neste års rapport.

Innvandring er ikke noe teselskap

Gjennomsnittsalderen på innflytterne til Oslo blir stadig lavere, og stadig flere av dem har ingen annen utdannelse enn grunnskole. Innflytterne er overrepresentert i Helserådets arkiver, blant klientelet ved psykiatriske avdelinger og kommunens uteseksjon. De lever stort sett i en isolert "ghetto-tilværelse" i hovedstaden og har stort behov for menneskelig kontakt.

Les mer i Dagbladet.

En "jødofobs" bekjennelse

Beskyldninger om jødofobi har blitt vanlige etter krigen. Det gjør ikke beskyldningene mer korrekte. 

Jeg er antageligvis ikke den eneste som finner rettssaken mot Herman Göring surrealistisk, all den tid mediene ser ut til å behandle krigsforbryteren som en hvilken som helst samfunnsdebattant.


Rettsaken mot Göring anskueliggjør en større diskusjon om det flerkulturelle samfunn som fortjener vårt dypeste alvor. Verre enn medienes dekning av selve rettssaken, er forsøkene på å brennmerke kritikk av flerkultur og jødedom gjennom ufin kobling av jødekritikk og massemord. Det er ikke bare ufint – antageligvis vil den type innlegg fungere kontraproduktivt.

Nå er kulturell selvpisking langt fra en ny oppfinnelse, ei heller bruken av uttrykket ”jødofobi” med den hensikt å kneble kritikk av jødedom og jødenes nærvær i landet. Men begrepet synes å ha fått sin renessanse etter krigen. Ikke at det gjør det mindre problematisk – snarere tvert imot.


For det er åpenbart nødvendig med et sterkere fokus på høyreekstremisme – vi er flere som har undervurdert trusselen og omfanget av denne. La meg understreke at jeg da snakker om ekstremisme: grupperinger som er villig til å bruke vold med den hensikt å påvirke politiske beslutninger, hvilket er noe helt annet enn jødekritiske grupperinger som omfavner demokratiet.

Det er selvfølgelig store nyanser i praktiseringen av religionen, i tillegg til at enhver religion er menneskeskapt, og dermed kan forandres. Men det betyr ikke, slik flere ser ut til å tro, at det ikke er grunn til å se kritisk på jødedommen, slik vi har gjort med kristendommen. Dette fordi den kritiske offentligheten var en forutsetning for opplysningstiden og det påfølgende liberale demokrati.


Det er viktig å skille mellom jødedom og jøder. Førstnevnte er en bestemt religion med vesentlige implikasjoner for politikken, mens sistnevnte er en del av en menneskelig identitet, som er eller kan være vesensforskjellige fra andre som deler samme karakteristika.

Facebook-Zuckerberg: Eksempel på 

jødedommens makt  og negative påvirkning i verden.

Det lyder kanskje banalt, men la meg like fullt gjenta det: Å være jøde er fullt forenelig med det å være liberal, demokrat eller andre verdier som våre identiteter består av. Mitt poeng er at jødedommen, slik religionen i dag praktiseres, påvirker negativt heller enn positivt. Bare se på den krigerske, undertrykkende staten Israel, eller på jødenes makt i verden i dag. Jeg er alltid nøye med å skille mellom sak og person: Jeg har sterke aversjoner mot jødedommen, men har ikke noe imot jøder og kommer godt overens med jøder. Det er ikke jødene som mennesker jeg har no i mot, det er den jødiskheten de bringer med seg jeg er grunnleggende skeptisk til.

Kjære statsråd Lysbakken!

Jeg leser med stor interesse intervjuet i Klassekampen (10.aug), der du sier at du vil konfrontere hatet, sitat:

- Jeg har i alle fall tenkt sånn før at enkelte standpunkt er så langt ute at det ikke har vært noen hensikt i å imøtegå dem. Men er det noe jeg skal gjøre etter denne tragedien er det å systematisk konfrontere også den mest ekstreme islamhetsen.

Samtidig støtter IMDi, direktoratet med ansvar for å iverksette din politikk, organisasjonen Human Rights Services (HRS). HRS drives av Hege Storhaug og Rita Karlsen. På deres lønningsliste står blant annet den krasse islamkritikeren, den paranoide Bruce Bawer, tidligere arbeidet også raseteoretikeren Jens Thomas Anfindsen for HRS. HRS har i det siste kommet i et kritisk søkelys for sin oppslutning om det samme ideologiske grunnlaget som vi finner i ABBs manifest. Burce Bawer, en nær alliert av Hege Storhaug, har endog snakket om etnisk rensing som en mulighet. Storhaug selv har omtalt fredelige og fromme muslimer som quislinger. Dette kommer i tillegg til kritikken mot HRS' operative virksomhet.

Jeg håper derfor at du følger opp din egen lovnad med å svare på spørsmål som: Hvordan passer HRS' aggressive holdning overfor muslimer/islam med ditt og direktoratets arbeid for mangfold, inkludering, dialog og holdningsskapende arbeid? Vil HRS fortsatt få statsstøtte til sin virksomhet? Vil du gå offentlig i rette med Storhaug og hennes meningsfeller?

Alle vendt mot Mekka

"Vi har ingen debatt om innvandring eller integrering lenger. Vi har
islamdebatt. Det er tydelig i VGs serie «Nye Norge», som nesten utelukkende
handler om muslimer. Det ble også tydelig i fjorårets valgkamp. Da la NRK
sin debatt om integrering til en moské på Grønland. Mon tro hva polakkene,
Norges største innvandrerbefolkning, tenkte da."

Les hele den treffsikre kronikken i Dagbladet.

Snur ræva til det vesentlige: Jensen, Storhaug og journalistsaueflokken er vendt mot Mekka.

- HRS er islamfiendtlig

– Det blir feil å gi integreringsmidler til en organisasjon som bidrar til det motsatte, hevder Antirasistisk Senter.

av ÅSE BRANDVOLD (Klassekampen 11.juni 2010)

– Norske muslimer opplever stadig mer islamofobi. Samtidig gir staten støtte til en islamfiendtlig organisasjon.

Dette sa leder for Antirasistisk Senter Kari-Helene Partapuoli under overrekkelsen av en bred rasismerapport til statsråd Audun Lysbakken (SV) i går. Organisasjonen hun sikter til er Human Rights Service (HRS), som behandles i et eget kapittel i rapporten under overskriften «islamofobi».

Bidrar til det motsatte

– Det blir feil å gi statlig støtte for integrering og samhandling til en organisasjon, som etter vår oppfatning bidrar til det motsatte, sier Mari Linløkken i Antirasistisk Senter til Klassekampen.

Linløkken har vært redaktør for rapporten og koordinert innsatsen til de elleve organisasjonene som har bidratt, deriblant Norsk Folkehjelp, Amnesty International Norge og Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD). Hennes anbefaling til norske myndigheter er å seriøst vurdere om HRS oppfyller formålet til den tilskuddsposten de får statlig støtte fra, nemlig posten for landsdekkende innvandrerorganisasjoner, som arbeider for sosial inkludering og å sikre like muligheter, rettigheter og plikter.

Omstridte Bruce Bawer

I kapittelet om islamofobi hvor HRS har fått en framtredende plass trekker de blant annet fram en av HRS´ ansatte Bruce Bawer, som er en svært kontroversiell amerikansk skribent og forfatter. På sin blogg har han framført det han mener er løsningen på problemet med muslimsk dominans i Europa: «Europeiske myndigheter har en klar vei ut av dette marerittet. De har militære. De har politi. De har fengsler. De er i posisjon til å deportere flylaster med folk hver dag. De kan starte med å redde Europa i morgen.»

– HRS vil si at de driver rettighetsarbeid for muslimske kvinner. Men måten de omtaler muslimer på er generaliserende, og det rammer alle muslimer, sier Mari Linløkken til Klassekampen.

Hun vil ikke spekulere i hvordan vektleggingen av HRS vil tas opp i FNs rasismekomité. Men hun tror islamofobi er et tema de er opptatt av. Hun tror også at Bruce Bawer er kjent for komiteens medlemmer. Klassekampen er kjent med at sju av komiteens 18 medlemmer har bakgrunn fra land som er helt eller delvis muslimske, kan føre til at de fatter interesse for HRS´ islamkritiske virksomhet.

– Min erfaring er at hva norske organisasjoner spiller inn i stor grad legger grunnlag for hva komiteen kommer med, sa Lysbakken under presentasjonen og la til.

– På den måten har vi laget et ris til egen bak når vi har finansiert denne rapporten, sa Lysbakken.

Han har tidligere hatt det overordnede ansvaret for en gjennomgang Integrerings- og mangfoldsdirektoratet hadde av HRS hvor søkelyset var på eventuelle uetiske metoder. Gjennomgangen endte med at organisasjonen fortsatt fikk statlig integreringstilskudd.

– Er du enig med Antirasistisk Senter når de kaller HRS for en islamfiendtlig organisasjon, Audun Lysbakken?

– Jeg er enig i det overordnede perspektivet de har på islamofobi. Altfor ofte handler integreringsdebatten om det som ikke er integrering. Istedenfor å fokusere på for eksempel arbeid, fokuserer man på hijabdebatt. Det bidrar til å hausse opp en stemning som vi må kunne kalle islamofobi. Dette ser vi tendenser til i Norge. Men jeg vil ikke nå kommentere enkeltpunkter i rapporten. Vi får heller komme tilbake til spørsmålet om HRS.

– Lysbakken støtter oss

– Det seiler opp en voldsom ideologisk kamp i Europa, der frihetsverdier som ligger til grunn for det vidunderlige samfunnet vårt skal måtte bryne seg kraftig på krefter som avskyr den samme friheten som brakte dem hit. Et paradoks, men et brutalt faktum. HRS har siden oppstarten for 10 år siden valgt side: frihetsverdiene er ikke til forhandling.

Slik summerer Hege Storhaug opp sitt tilsvar til kritikken i en e-post til Klassekampen. Hun ønsket å presisere at hun i går ikke hadde mulighet til å gå dypt inn i innholdet i rapporten, fordi hun sto på reisefot. Hun ville heller ikke møte Klassekampen, men valgte å svare via e-post.

Storhaug hevder at ingen i Norge har jobbet mer for å løfte muslimske jenter og kvinnene inn i frihet enn HRS.

– Det skal vi fortsette med, og med oss på laget har vi blant andre Lysbakken som støtter HRS i at helseundersøkelser av jenters underliv skal gjeninnføres, skriver Storhaug.

Hun viser til at flertallet i SVs programkomité som Lysbakken ledet i 2008 gikk inn for obligatorisk underlivssjekk for alle norske skolebarn. Men da Klassekampen snakket med Lysbakken om obligatorisk underlivssjekk i forrige uke, sa han at en slik sjekk var uaktuell politikk for regjeringen. Lysbakken skal snart i gang med å evaluere resultatet av de frivillige undersøkelsene som retter seg mot enkelte risikogrupper.

Denne praksisen blir også kritisert i rapporten til FNs rasediskrimineringskomité for å snu et viktig rettsprinsipp på hodet, nemlig at du som forelder i et land hvor omskjæring praktiseres mer enn 30 prosent, er skyldig inntil det motsatt er bevist.

Ikke overrasket

Hege Storhaug er ikke overrasket over at rapporten har en slagside mot kritikk av islam, og legger til at det i FN-systemet jobbes intenst for å forby slik kritikk.

– At sterke politiske motstandere av HRS, som OMOD, Antirasistisk Senter og Mira-senteret har vært med å utarbeide rapporten, understøtter useriøsiteten. Grunntekstene i islam ruinerer daglig menneskers liv, slik grunntekster i kristendommen gjorde i tidligere tider. Ingen ble så vidt jeg vet definert som syke når kritikk mot denne religionen ble brakt til torgs, skriver Storhaug, som står fullt inne for sitatet sitt om Wilders.

– At jeg mener Wilders i mange uttalelser går for langt – som å forby koranen – får meg ikke til å mene at han skal få en offentlig munnkurv. Ytringsfriheten er hellig, mennesket er ukrenkelig, med det er ikke påståtte «profeter» eller «hellige» tekster. At islam har brakt med seg ubehag til Europa, er et uomtvistelig faktum – hvis man har fulgt med utviklingen og sentrale hendelser de siste årene med et ærlig og humanistisk blikk, skriver Storhaug.

----
sakset fra Klassekampen, gjengitt uten tillatelse

Storhaug - kristenekstremistenes heltinne

- Det norske folk er i ferd med å bli rundlurt angående innvandring og den islamiseringen som skjer av Norge. De kristne må våkne og innse hva som er i ferd med å skje, hevder journalist og forfatter Hege Storhaug.

Dette kan vi lese i avisen Norge IDAG. Artiklen levner ikke tvil om Storhaug anti-muslimske, kristenistiske agenda: Jesus står for det gode, Muhammed for det onde, sier hun i praksis. Storhaug kaller hijab for «islamismens krigsmaskin».

Jøyemeg for en usmakelig cocktail: kokko-feministen Storhaug og i skjønn forening med de kokko-kristne. Når Storhaug allierer seg med de konservative, ekstremkristne er ikke hennes egen kamp mot konservativ islam særlig troverdig som annet en ren rasisme.


Apropos: Rune Berglund Steen skriver i Dagbladet i går (6.april, utdrag):

HRS sin hjemmeside er blitt en ensidig, statsstøttet sentral for alt som er negativt om innvandrere generelt og muslimer spesielt. Det har ingenting å si om det dreier seg om førerkort eller tvangsekteskap - hvis det kan skandalisere, er HRS på pletten.

Det er ikke minst denne ensidigheten - demoniseringen av islam og innvandrere, hylningen av egen renhet - som bidrar til å gjøre HRS uspiselige for mange av de personene som de selv oppgir å ville kjempe for. En jente med minoritetsbakgrunn kan nemlig oppleve begge deler av den norske virkeligheten: presset eller overgrepene fra familien på den ene siden, og skepsisen eller rasismen fra majoritetssamfunnet på den andre. Hos HRS møter de majoritetssamfunnet i en av sine mest ensidige og fordomsfulle utgaver.

I sin hellige kamp mot islam allierer HRS og Storhaug seg med hvem som helst, Krf og Høybråten blir for tafatte i møte med ondskapen.

Hatindustrien

ISLAMOFOBI: Hvis vi får en konfrontasjon med rasistisk fascisme også i vår tid,
vil den trolig ha sitt utgangspunkt i dagens økende islamhat.

av Rune Berglund Steen Kommunikasjonsansvarlig, Antirasistisk Senter

DET FORMELIG FLORERER med bøker, artikler og taler mot muslimer og islam over deler av Europa. Human Rights Service (HRS) utgjør hjørnesteinsbedriften i den hjemlige hatindustrien, men lyttes også til utover landets grenser. HRS representerer noe langt mer enn en utålmodighet i møtet med overgrep som i seg selv hadde vært beundringsverdig. De angriper problemene med en ekstremisme som har gjort dem til en av de fremste produsentene av hat og fordommer i det norske samfunnet gjennom de siste åra.

HRS SIN HJEMMESIDE har i det siste også vært et talerør for den nederlandske hatpolitikeren Geert Wilders. En tale Wilders holdt i London i mars presenteres på hjemmesiden i beundrende ordelag, og gjengis i sin helhet. Wilders knytter her an til noen mindre ærbare uttalelser fra Winston Churchill som vi sikkert kommer til å høre flere ganger: «Mohammedanismen er en militant og omvendende tro. Ingen mer bakstreversk kraft finnes i verden.»

La oss derfor først som sist plassere sitatet: Det stammer fra en bok skrevet av den unge
offiseren Churchill i 1899 basert på hans erfaringer fra britisk kolonikrig i Sudan. Andre av Churchills beskrivelser av de menneskene han var satt til å nedkjempe - og angivelig selv skjøt to eller tre av - i det britiske imperiets navn var mer åpent rasistiske. Er det virkelig den standarden vi skal styre etter anno 2010 - en kolonimakts desavuering av sine tarvelige, muhammedanske undersåtter?

DETTE ER DEN GODE delen av Wilders tale. Resten kunne i essens gått rett inn i en rettferdiggjøring av folkemord: Første skanse er ytringsfriheten, som må forsvares med «all vår velde». Skal dette om 40 år være London eller Londonstan? Vil vi velge frihet eller slaveri? Vi må velge Churchill-er til ledere, ikke Chamberlain-er. Og naturligvis: Vi skal aldri overgi oss!

Akkurat hvor lang er veien fra Geert Wilder til Srebrenica? Og akkurat hvor blinde kan HRS være for vanviddet bak Wilders ord? Eller ser de det bare så altfor godt? Er HRS i siste instans klare for krig? Informasjonsleder i HRS Hege Storhaug har ikke bare dedisert en av sine bøker til sin far, «motstandsmann». Hun har også sagt at hun selv er klar for å dra ut på skauen, skulle det komme til det.

I SIN SISTE bok, «Rundlurt» fra 2009, går Storhaug hardt ut mot alle påstander om at muslimene er vår tids jøder og at islamhatet har noe viktig til felles med antisemittismen. Vi kommer åpenbart ikke til å få nye raselover, påpeker Storhaug. Det har hun rett i. Historien gjentar seg, men sjelden etter blåkopi. Som et eksempel på noe som ikke kunne finne sted i dag, nevner Storhaug følgende uttalelse fra Stortingets talerstol om innvandrere i 1931: «De har dårlig arvestoff, men de har en stor vitalitet i retning av å formere sig.»

Human Rights Service har utarbeidet et eget demografinotat som blant annet omhandler
innvandreres reproduktive evne. Noen ganger gjentar historien seg med forbløffende presisjon.

DET FINNES EN mistro overfor fremmede som alltid er på jakt etter sin form. Den kan ta form av rasistisk hat, som nazismen; den kan ta form av økonomisk hat, som den ekstreme kommunismen; eller den kan ta form av kulturelt og religiøst hat, som antiislamismen. Mye av denne formen for kulturkritikk er rasistisk i sitt vesen. Uten Auschwitz ville den trolig heller ikke ha spilt den samme rollen i moderne fiendebilder. I stedet ville vi i større grad hatt ren rasisme også i dag. I stedet for frihetshatende muslimer som formerer seg og nedarver sitt frihetshat, ville de vært skitne muslimer som formerer seg og nedarver sitt dårlige arvestoff. Det er en forskyvning som har funnet sted fordi den rene raselære har blitt uappetittlig - også for HRS. Dermed oppstår behovet for en ny knagg å henge vår frykt og vår forakt på. At de verste overgrepene på europeisk jord i nyere tid har vært kristnes overgrep mot muslimer, i Bosnia, Kosovo og Tsjetsjenia, har naturligvis ingen plass i hatindustriens verdensbilde.

DEN KULTURELLE RASISMEN kan, i alle fall i øynene til en del, være vanskeligere å identifisere fordi overgangen til kulturkritikk ofte er glidende. Det er heller ingen tvil om at det er kritikkverdige forhold blant muslimer og innen islam. Selv om skillet kan virke diffust i praksis, går det imidlertid et skarpt prinsipielt skille mellom religionskritikk på den ene siden og religiøst hat på den andre.

Wilders går det ene steget lenger enn Human Rights Service selv pleier å gjøre i noe som likner krigshissende retorikk. Men HRS støtter godt opp under denne tendensen. Jenter i hijab, skriver daglig leder i Human Rights Service Rita Karlsen i VG 5. mars, er «barnekrigere». Kanskje kan man spore økende desperasjon i dette utfallet fra HRS, sett i lys av at de trolig ikke får det hijabforbudet i barneskolen de så sterkt har tatt til orde for. HRS sin ekstremisme blir desto tydeligere når Karlsen presterer å sammenlikne hijab ikke bare med Ku Klux Klan-sekker, slik FrP nylig har gjort, men også med SS-uniformer. Soldater i SS-uniform utførte historiens verste folkemord. De sto smilende over massegraver med kvinner og barn. Sammenlikningen er så grov, så usmakelig, så respektløs overfor både muslimer og SS sine ofre at det er utrolig at dette kan komme fra en organisasjon som hevder å ha noen som helst befatning med menneskerettigheter.

PERSONER MED SÅ ekstreme standpunkter som dette omtales i amerikansk politikk ofte som «wingnuts», eller galninger på (ofte høyre) fløy. Det som kjennetegner en «wingnut», er at engasjementet er så sterkt at alle andre perspektiver og all sans for nyanser blir borte. På 80-tallet hadde vi i Norge Ludvig Nessa og Børre Knudsen, som sammenliknet abort med folkemord. Det finnes legitime grunner til å være mot abort, men du er en «wingnut» hvis du sammenlikner det med holocaust. På 2010-tallet har vi Human Rights Service, som sammenlikner hijab med Ku Klux Klan-sekker og SS-uniformer. Det finnes legitime grunner til å være kritisk til hijab, men du er en «wingnut» hvis du sammenlikner dem med SS-uniformer. Nessa deler for øvrig Human Rights Service sin sterke bekymring for islam. Knudsen betrakter islam som Guds svøpe for en kristenhet i forfall.

Forskjellen er at Nessa og Knudsen gjenkjennes i norsk offentlighet som «wingnuts». Altfor mange har altfor lenge latt HRS gå for noe bedre, muligens på grunn av skyldfølelse for ikke å ha trådt sterkere til for minoritetsjenter som har vært utsatt for overgrep. Også «wingnuts» kan i noen tilfeller overta et land. HRS kan få statsstøtte til å spre sin ekstremisme. Og Wilders kan bli statsminister i Nederland.

SAMFUNNET HAR LIKE mye bruk for Karlsens og Storhaugs ekstremisme som vi har for Nessas, Knudsens og Mohyeldeen Mohammads. Det vi trenger, er å finne den opplyste middelveien i norsk samfunnsdebatt hvor ekstremister av alle sorter sprekker som troll.

SS-offiser, avdeling Jerusalem.

-----------
Dagbladet 26.mars 2010, gjengitt uten tillatelse.

Min kommentar:
I debatt på NRK radio (Ukeslutt) i dag ville pussig nok ikke Storhaug svare for Rita Karlsens uttalelser om at hijab er jevngodt med SS-uniform. Rita Karlsen er daglig leder i HRS (Storhaug er bare informasjonsmedarbeider) og dessuten Storhaugs samboer. Derimot gjentok hun tidligere påstander om at hun ikke kritiserer muslimer som mennesker, men den onde religionen de bekjenner seg til. Storhaug omtaler helst islam som ideologi, og det vitner vel ikke om særlig respekt for muslimer som mennesker. Hun synes også at det er flott at vi kristne har lagt det barbariske gammeltestamentet bak oss, og i stedet holder oss til NT. I følge Storhaug er altså jødedommen forferdelige greier. Hijab symboliserer en ond ideologi (islam), mens f.eks. speideruniform er helt OK fordi det representerer det gode, sier Storhaug.

Departementet vurderer nå om HRS må betale tilbake statsstøtten de har mottatt over flere år (til sammen over 10 mill kr). Bakgrunnen er behandlingen av en del ansatte, bruk av lydbåndopptak m.m.

Selv VG refuserte et leserinnlegg fra Storhaug, dette styrker dessverre den utbredte paranoiaen der i gården. Storhaug pleier ellers omgang med falske liberalere som propagandaprodusentent Bruce Bawer. Hans Rustad (Document.no) er i det minste noenlunde ærlig om at han er en konservativ, fremmedfiendtlig nasjonalist. Hanne N. Herlands forsvar for Storhaug styrker heller ikke Storhaugs troverdighet.

Fagfolk på området sier jo entydig at Storhaug og hennes ekstreme venner har et helt forvrengt virkelighetsbilde. Religionshistorikeren Alexa Døving kritiserer denne islambesettelsen i norsk offentlighet i tre punkter:

1. Muslimene framstilles som en gruppe, mens de i virkeligheten er en kategori: De har for eksempel ingen felles agenda, og er heller ikke noen egen etnisk gruppe.
2. Islam beskrives som uforanderlig, men er i realiteten et mangfold av retninger og tolkninger.
3. Islam framstilles som en politisk religion, men er først og fremst en frelsesorientert religion. – Ser du på budskapet i Koranen, er det tydelig at islam er en frelsesreligion, argumenterte Døving.

Døving har også forsket på nettdebatter i norske aviser:

– Det er rått det man finner i ulike blogger og nettdebatter: Folk skriver blant annet at muslimene planlegger å ta over Europa, at de har en altfor høy fødselsrate og at venstresiden i politikken er for naiv. De trekker også fram koransitater for å bevise at muslimene ikke respekterer oss, den muslimske mannen beskrives som overseksualisert og kvinner og barn framstilles som ofre for religion og kultur.

(Det religionshistorikeren Døving omtaler som "rått" er Storhaugs og HRS' ideologi.)


Ku Klux Klan, avdeling Punjab.