Fattigmyten

Norge var et av Europas fattigste land tidligere i det tyvende århundre, blir det jevnlig fastslått. Dette er en myte. Alt innen første verdenskrig hørte Norge med i den lille gruppen av land som hadde opplevd moderne økonomisk vekst, skriver Sverre Knutsen, førsteamanuensis i økonomisk historie ved Handelshøyskolen BI.

Dette kunne vi altså lese i Aftenposten 2004, det står til og med referert på Wikipedia. Men sosialøkonomen Stoltenberg og hans taleskrivere hadde altså ikke fått med seg dette elementære poenget. Sverre Knutsen skriver videre: "Norges BNP-vekst pr. hode lå under den gjennomsnittlige vekstraten for de 16 rikeste OECD-landene 1950-1973, til tross for at investeringene sett i forhold til BNP var blant de største." Det er altså ikke Håkon Lies og Gerhardsens epoke som er den norske gullalderen.

Stoltenberg hevdet Norge var et fattig jordbrukssamfunn folk flyttet fra. Det er heller ikke riktig. En av de store innvandringene til Norge (svensker den gangen også) skjedde samtidig med den store utvandringen til USA (til ca 1920).

I 1920 arbeidet 300.000 i jordbruket, 215.000 i industrien, 70.000 i bygg/anlegg, 200.000 i handel og tjenester, transport 80.000, etc. Joda, jordbruket sto for 30% av sysselsettingen, men Norge var allerede et industriland.



Ikke så typisk likevel.

De ubestikkelige

Ubestikkelighet, utidsmessighet, uforutsigbarhet og et overgripende blikk på samfunnet er egenskaper som demokratiet trenger, skriver Trond Berge Eriksen i Aftenposten.

Som presumptivt god intellektuell sparker TBE både til høyre og venstre:

En av etterkrigstidens mest åndfulle, intelligente og beleste intellektuelle,
nemlig Gudmund Hernes, var en katastrofe som politiker, både da han hadde ansvar
for skole og for helse. Nasjonen har bare så vidt kommet seg på beina igjen
etter hans regime.

TBEs favorittliste er også ganske blandet for å si det diplomatisk:

I min egen tid har det ikke vært så rent få i den norske offentligheten som det
alltid har vært bryet verd å lese. Jens Bjørneboe, Arne Næss, Nils Christie, Dag
Østerberg, Thomas Hylland Eriksen og Kåre Willoch er navn alle tenker på når vi
bruker ordet «intellektuell». Gerd Benneche, Kjartan Fløgstad, Kaj Skagen, Bernt
Hagtvet, Finn Skårderud, Georg Apenes, Kristin Clemet, Rune Slagstad, Unni
Wikan, Reiulf Steen, Sigurd Skirbekk, Inge Lønning, Hans Fredrik Dahl, Amal
Aden, Maria Reinertsen, Åshild Mathiesen, Marie Simonsen og Hanne Skartveit
tilhører vel mine mer personlige preferanser.

På denne bakgrunn må jeg også si meg enig med Gabi Gleichmann: JG Støre er ingen intellektuell. Jovisst er han en skolert og kultivert mann, endog med godt hode med presumptivt stødig moral. Men Støre bruker sitt intellekt til å utforme og forsvare en bestemt politikk, i offentligheten er han ikke en fri tenker.




Takket nei til jobb i UD.

Krigsministeren seiler opp

Krigsminister Jonas Gahr Støre slår Trond Giske 9-1 i popularitetsmåling. I eget parti mener hele 95 % at Støre er et bedre statsministeremne enn Giske, skriver VG. Tidligere ble det meldt at Støre nyter størst tillit av alle politikere.

Støre er ansvarlig for opptrapping av Norges krigsdeltakelse samt nedtrapping av fredsarbeid. Hva som er så tillitvekkende ved det? Vel, vi får de politikerne vi fortjener.

Hvor skitten er egentlig den krigen Norge deltar i? Er vår mann, fredsprisvinneren, verre en Bush? Får vi vite noe særlig om hva som foregår i det norske ansvarsområdet? Støre og Faremo tåkelegger best mulig for å hindre åpen debatt. Tillitsvekkende?



Norges svar på Teflon Blair?

188 mill mer til krig, mindre til fred

Stortinget bevilger 188 millioner kroner ekstra til den norske militære innsatsen i Afghanistan. Begrunnelsen er at en endret strategi gjør at norske styrker får mer krevende oppgaver. Under utenriksdebatten i Stortinget fredag sa flere partier seg svært fornøyd med at utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) så utvetydig har sagt at Norge står fullt og helt bak NATO og de allierte i Afghanistan, og at noen ensidig norsk tilbaketrekking er utelukket.

Samtidig i Tsjad: Norge trekker seg ut av den fredsbevarende operasjonen i Tsjad. FN kan dermed bli stående uten feltsykehus og brønnborere i landet, og andre land truer med å trekke seg ut, skriver VG.

Jonas Gahr Støre har omskapt seg selv til krigsminister.


Sleipe-Tony: Støres forbilde.

Anti-personverner (Ap) overtar etter Apenes?

Det er vel liten tvil om at Georg Apenes, avtroppende direktør for Datatilsynet, har vært et irritasjonsmoment for de overvåkningskåte i Kripos, PST etc. Nå går Apenes av i en alder av 70 år og VamPus spekulerer nå i om Ap-mannen Erik Nadheim ligger an til å bli ny direktør. Nadheim synes tydeligvis at personvern er noe forbaska bryderi. Nadheim er sikkert idealkandidaten for Ap (som aldri har forstått dette med borgerretter) og særlig for politiet selv. Med Nadheims holdninger i Datatilsynet kan man kanskje like godt legge ned hele tilsynet. Hva med Varg Vikernes som biskop, spør Are Slettan. Hvorfor har Nadheim overhode søkt eller blitt bedt om å søke, spør Anders Brenna (som visstnok har søkt selv).

Kanskje sette GPS (med overføring av data til Vegvesenet) i alle biler slik at politiet kan vite hvor alle biler er til enhver tid?

Nåværende forbrukerombud Bjørn Erik Thon ville nok være å foretrekke. Eller kanskje Thons tidligere sjef Odd Einar Dørum (som ikke har søkt jobben og som nok er litt gammel).

Aftenposten burde kjenne sin besøkelsestid. Nå har tanta hjulpet Kripos med kampanje for Datalagringsdirektivet, burde de gå Erik Nadheim etter i sømmene, sånn for balansens skyld.

PS: Anders Brenna skriver også at Datalagringsdirektivet er både farlig og ubrukelig.

PS2: Lars Fr. H. Svendsen (Civita) om prinsippløs pragmatisme.

PS3: Grundig drøfting hos Graveren.

For de som synes at personvern og borgerretter er kjedelige greier, kan lese om pupper.


Syntes at det fulgte for mye plunder og heft med personvern.

Storhaug og Stoltenberg avvist

Det er tett mellom kjendisene i oversikten over sakprosabøker som ikke er innkjøpt av Kulturrådet, skriver Dagbladet 19.febr. Disse ble altså avvist:

Erik Schjenken: «Jeg er ingen rasist»
Geir Helljesen: «Geir Helljesens valgskole»
Anniken Huitfeldt: «Skapsprengere»
Shabana Rehman: «Blåveis»
Jens og Thorvald Stoltenberg: «Samtaler»
Hege Storhaug: «Rundlurt»
Trond Giske (red): «Mangfold eller enfold»

Hege Storhaug er kritisk til at Kulturrådet har avvist ei bok om det hun kaller vår tids mest brennhete tema.

- Det er trist at «Rundlurt» ikke er kjøpt inn. Jeg tror den kunne gitt bibliotekbrukere mye nyttig info, den er skrevet i folkeopplysningens navn, sier Hege Storhaug til Dagbladet.

Vel, hun er i det minste i godt selskap. Intet mindre enn tre regjeringsmedlemmer har fått avvist sin bok. Storhaug kan sutre så mye hun vil.

Men nyttig info? Fakta? Derom strides de lærde. Storhaug leverer jo som kjent mest propaganda og løse påstander ispedd litt fakta.

Sutrer videre.

Stoltenberg: - Krig, det er fali' det!

Norge har de siste ti årene vært i nesten kontinuerlig krig, selv om politikerne ikke vil ta det fæle ordet i sin munn. Statsminister Stoltenberg konstaterer nå at "oppdraget" eller "operasjonene" i Afghanistan kan være farlig. Jøss. Krig er altså farlig.

Det er trist at noen dør og tankene går til de etterlatte, men soldatenes viktigste oppgave er for faen ikke å ta vare på sin egen sikkerhet. Da er det tryggest at de blir hjemme.

Norge er i krig, folk blir drept. Get used to it.



Ekte våpen med skarp ammunisjon. En lumsk og motivert motpart. Noen som trodde det var ufarlig?

Sykefraværet - medieregi fra Stoltenberg og Johnsen?

Har sykefraværet virkelig eksplodert? Hvor stort er egentlig problemet? Er det hele en god mediestrategi fra Jens og Sigbjørn? Eller Psy-Op som Helge Samuelsen kaller det. Det kan faktisk se slik ut. Sigve Indregard har gjort en glimrende jobb med dekonstruere den nye sykefraværsdiskursen, og herunder dekomponere sykefraværstallene.

Den som har god hukommelse minnes kanskje forrige gang Stoltenberg forsøkte å pirke på sykelønnsordningen, han ble sablet ned av LO-leder Valla og Stoltenberg klarte knapt å skjule hvor fornøyd han var da Valla gikk av. Nå ser det altså ut til at Stoltenberg & co er bedre forberedt.

Har journalister og redaktører vært nyttige idioter? Eller har de med viten og vilje deltatt i kampanjejournalistikken?