søndag 9. januar 2011

Fattigmyten

Norge var et av Europas fattigste land tidligere i det tyvende århundre, blir det jevnlig fastslått. Dette er en myte. Alt innen første verdenskrig hørte Norge med i den lille gruppen av land som hadde opplevd moderne økonomisk vekst, skriver Sverre Knutsen, førsteamanuensis i økonomisk historie ved Handelshøyskolen BI.

Dette kunne vi altså lese i Aftenposten 2004, det står til og med referert på Wikipedia. Men sosialøkonomen Stoltenberg og hans taleskrivere hadde altså ikke fått med seg dette elementære poenget. Sverre Knutsen skriver videre: "Norges BNP-vekst pr. hode lå under den gjennomsnittlige vekstraten for de 16 rikeste OECD-landene 1950-1973, til tross for at investeringene sett i forhold til BNP var blant de største." Det er altså ikke Håkon Lies og Gerhardsens epoke som er den norske gullalderen.

Stoltenberg hevdet Norge var et fattig jordbrukssamfunn folk flyttet fra. Det er heller ikke riktig. En av de store innvandringene til Norge (svensker den gangen også) skjedde samtidig med den store utvandringen til USA (til ca 1920).

I 1920 arbeidet 300.000 i jordbruket, 215.000 i industrien, 70.000 i bygg/anlegg, 200.000 i handel og tjenester, transport 80.000, etc. Joda, jordbruket sto for 30% av sysselsettingen, men Norge var allerede et industriland.



Ikke så typisk likevel.

9 kommentarer:

Brumlebass sa...

Forstår fortsatt ikke hvorfor man hisser seg sånn opp over statsministeren. Det er jo bare å spørre en hvilken som helst person over 80 om gamle dager og en hvilken som helst utlending om stoda i dag. Utviklingen både relativt og faktisk har vært voldsom.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/aktuelt/taler_og_artikler/statsministeren/statsminister_jens_stoltenberg/2011/statsministerens-nyttarstale-2011/norge-blant-de-fattigste-i-europa-i-1911.html?id=630008

Konrad sa...

Utviklingen har vært voldsom, joda.

MEN: Når Stoltenberg og andre Ap argumenterer slik er det gjerne for å ta æren selv, statistikken viser imidlertid at Aps storhetstid (etterkrigstiden) hadde Norge en svakere vekst enn sammenlignbare land. Mange nordmenn vandret ut (til USA etc), men samtidig var det mange svensker som vandret inn. Pussig, ikke sant? Og svært mange nordmenn reiste til USA og kom tilbake etter en del år.

Brumlebass sa...

Om jeg hadde vært historiker hadde jeg vært litt mer skeptisk til å kikke på BNP vekst alene i årene etter en verdenskrig som ødela mer i enkelte land enn andre. Norges BNP økte med 54 prosent i årene 45-49. Den tyske gjenreising (f.eks) begynte kanskje senere og fanges opp av 50-73 perioden? Og her skulle det ikke forundre meg om det var mer å gjenreise også - fra et land i ruiner.

http://www.ssb.no/ssp/utg/200805/

Interessant sak. Bør være mulig for historikere å rydde opp i dette.

Igjen: det var nettoutvandring - voldsom sådan - i begynnelsen av forrige århundre.

Konrad sa...

Joda, men du omgår hovedpoenget: Det var betydelig innvandring fra Sverige som på den tiden liksom var storebror og angivelig langt bedre stilt enn Norge. Det passer jo overhode ikke inn i det bildet Stoltenberg tegnet.

raagraaum sa...

Svensk innvandring til Norge er et interessant fenomen, og knapt nok noe enkelt som forklares med at Norge var økonomisk bedre stilt enn Sverige.

Men på noen områder sto Norge sterkere. Nordmenn (og Dansker) hadde hatt allmenn leseopplæring fra midten av 1700-tallet, med et par store reformer på 1800-tallet, slik at analfabetismen var "utrydda" i betydningen at "folk flest" kunne lese og skrive.

Det var ikke tilfelle i Sverige. Jeg husker ikke når alminnelig skoleplikt ble innført i Sverige, men det var ikke så langt unna 100 år siden i dag. Blant kjente forfattere født for 100-110 år siden fantes en del som hadde lært seg selv å lese.

I Sverige var det langt større klasseskiller, slik at ikke lesedyktige arbeidskarer ville oppleve en betydelig statushevning ved å finne arbeid i Norge.

Ser at forholdet til "statare" i Sverige for øyeblikket er beskrevet noe mer rosenrødt enn det vi er vant til. Dette skyldes vel kanskje at man ser mer på formaliteter enn realiteter.

Det er altså ikke noen nødvendig motsetning mellom at Norge var fattigere (totalt sett) enn Sverige, samtidig som det var flere fattige og undertrykte svensker.

Ved å se på egen familie, kan det se ut til at de som flytta til USA nok ikke var husmenn i stor grad, men barn av bønder. Men 1910 er nok noe seint; mange dro og kom tilbake.

Konrad sa...

Ja, det kan være et poeng. Norge var kanskje litt mer egalitært enn Sverige for 150 år siden, slik at det var fristende å flytte til Norge.

Etter krigen var Sverige det lovede land for mange nordmenn, men det ser likevel ut til at dette var en unntaksperiode i så måte.

raagraaum sa...

"Litt mer egalitært" er å være alt for forsiktig.

Helt ut i vår tid har Sverige hatt problemer med at lederstillinger i for eksempel politiet har blitt besatt av menn(esker) med spesiell sosial bakgrunn.

Du kan gå inn på navnene til ledende nordmenn og finne en lang rekke som skriver seg fra små utkantgårder/steder, et fenomen som blant annet kom av "bondestudentene", og en bevisst nasjonsbyggende politikk.

Svensker som kom til Norge hadde en helt annen mulighet for å avansere her enn hjemme.

Dels som arbeidere (anlegg, fabrikker) der Sverige hadde en lengre tradisjon. Men også for svensker som hadde vært i stand til å skaffe seg kunnskap på tross av de vanskene som det svenske samfunnet satte for "alminnelig folk", statarbarn, fattigunger.

Konrad sa...

Joda, det er ulike forhold bak innvandring og utvandring. I dansketida kom mange danske embedsmenn, såvel som tyske handelsfolk (Bergen) og ulike tekniske spesialister innenfor bergverk, glassverk, sjøfart eller meieridrift.

Sosialisten sa...

Stoltenberg nemnde faktisk ikkje Arbeidarpartiet i det heile i talen. Han sa altså ikkje at utviklinga i Noreg er (berre) dette partiets forteneste. For hundre år sidan var me midt i Venstrestaten, med Gunnar Knutsen, Johan Castberg og Jørgen Løvland som sentrale politikarar. Som Halvdan Koht sa det, arbeidarreisinga var eit framhald av bondereisinga.

Utviklinga i den økonomiske politikken i Noreg, har vel vore ganske lik den ein har hatt i andre land. Det som tyder noko er ikkje kva for eit parti som står for styringa, men kva slags politikk dei fører. Og på 50- og 60- talet var det Keynesiansk blandingsøkonomi og velferdstat som galdt i heile den vestlege verda.

Den økonomisk veksten i verda var større før 1980:

http://vansterekonomi.blogspot.com/2011/01/ingen-langsiktigt-okad-tillvaxt.html

Kva skjedde rundt 1980? Jau, det var då overgangen til nyliberal politikk skjedde i dei fleste landa (inkludert Noreg), og dei dårlege konsekvensane at dette har ein sett sidan.

Og eg har vanskeleg for å sjå kva innvandring frå Sverige har å seie her. Fram til 1917 eller deromkring var jo Sverige mykje meir konservativt og reaksjonært enn Noreg!