lørdag 29. januar 2011

Luftkrigens paradoks

Dei massive bombeåtaka, som skulle visa tyskarane at dei ikkje kunne sitja trygge i heimane sine og spreia død og liding over andre folk, gjorde det etter kvart mogeleg for britane og især amerikanarane å sitja relativt trygt heime medan dei sende død og liding over andre.
(...)
Den tyske rettsteoretikaren Carl Schmitt hevda i 1932 at ingen ville opptre meir omsynslaust i krig enn dei liberale demokratia. For dei var fienden ikkje ein rival som det galdt å visa att­­ende til dei rette grensene sine, som i den klassiske stormakts­politikken. Han vart snarare oppfatta som ein kriminell som det var naudsynt å utsletta.
Les resten av Thues tankevekkende artikkel i Dag og Tid. Assosiasjonene til Bush-retorikk er forøvrig åpenbar.


Gamlebyen i Lübeck, uten militærstrategisk betydning.

Blogglisten

8 kommentarer:

Brumlebasd sa...

Dag og Tid har sine klare lyspunkt.

norskgoy sa...

Curtis LeMay sa det rett ut forsåvidt. Hadde han sitti på andre siden var det han som ville vært hengt.

Konrad sa...

Hvilken side?

norskgoy sa...

Hvilken tror du? LeMay er en kjent amerikansk general.

Konrad sa...

Hvilken side? Baksiden? Innsiden?

norskgoy sa...

Hva tror du, når en amerikansk luftvåpengeneral sier noe slikt? Evnen til å spesifisere sider som er aktuelle er ikke imponerende.

Konrad sa...

Ja, du har mye å gå på der.

norskgoy sa...

Absolutt. Men nå er målet å øke tilhørerens evner som er faretruende lite fantasifulle og kunnskapsrike.