Retten til å være en kødd

Nok en gang har en høyreradikal tulling begått en barnslig provokasjon, nok en gang benytter noen anledning til å hisse opp folk i Kairo og Libya, og nok en gang er det usual suspects ute: Document.no gir sharia skylden og sier "nok appeasement", Snoen er prinsippiell, Nils August Andresen er kunnskapsbasert og tenksom. 

Nok en gang må vi konstatere at Snoen har prinsippielt rett: Ytringsfriheten innebærer en rett (dog ikke en plikt) til å være en kødd i offentligheten. Denne retten utøver undertegnede titt og ofte. Jon Hustad er heller ikke fremmed for denne modus operandi, han  "prøver verken å være nøytral, hyggelig eller folkelig" skriver Morgenbladet. Bård Larsen benytter også denne retten, selv om han ytterst ukledelig furter når han får svar på tiltale.

På Jon Hustads høyt profilerte neo-con fløy er Nils Rune Langeland sist ute med sin særegne og uspiselige konspiranoia.

Kort sagt: Ytringsfriheten er ikke noe dannet teselskap.

«En av de mest ondartede familier»

I 1934 var mange norske rom ute og reiste i Tyskland. Da nazistene kom til makten, ville de tilbake til Norge. Men da de skulle krysse grensen til Danmark, sendte norske myndigheter telegram til danskene om at vi ikke ville ha dem tilbake. Aftenposten dekket saken, og skrev at en av «de beryktede Karolyer, en av de mest ondartede familier som har opptrådt her» var blant romfolkene som ville tilbake, skriver Morgenbladet.

– Danskene rapporterte til det norske politiet at mange av sigøynerne snakket norsk, og at de hadde foreldre som var født i Norge. Ingenting nyttet. De skulle sendes tilbake uansett, forteller historiker Johanne Bergkvist ved Oslo byarkiv til NRK.

Dagen etter ble sigøynerne stuet inn i en jernbanevogn og fraktet sydover – inn i Tyskland. Der ble de internert i en tvangsarbeidsleir utenfor Hamburg. Etter en tid på frifot ble de fleste norske sigøynerne på ny arrestert, og denne gangen ble de sendt til utryddelsesleire. I følge Johanne Bergkvist kan så mange som 100 sigøynere med norsk tilknytning ha blitt drept.

Sigøynernes tid

Se alle sigøynerne samlet!
Mamma, pappa, se alle sigøynerne!

Jøden Jesus var muslim - om islams inklusivitet (fra arkivet)

Islam ekskluderer kun polyteister fra Guds nåde. Ifølge tradisjonen er Koranen den siste av 104 bøker - hvorav 100 er tapt. Implikasjonen er at Guds visdom har hatt så mange ulike uttrykk fra tidenes morgen. Islam inkluderer uttrykkelig jødedom og kristendom, deres profeter og hellig bøker; enhver muslim vil understreke at jødenes, de kristnes og muslimenes Gud er den samme. Abraham og Aron, David og Salomo, Johannes Døperen og Jesus er alle "muslimer", og ifølge Koranen er jødedom og kristendom primitive, men verdifulle avarter av islam. "De skal betale tributt.... i ydmykelse," står det et sted i Koranen - men tributten var liten, med tiden stundom mindre enn tienden alle muslimer betalte, og gamle, syke, fattige og geistlige var fritatt.

I kaliffen 'Umar IIs navn ble en rekke ydmykende påbud gitt - om at de kristne ikke måtte bygge nye gudshus, ikke ri hester, ikke synge høyt i kirken, ikke bygge høyere hus enn muslimene osv - men alt etterfølgeren Hisham lot jøder og kristne fritt bygge gudshus og bygde en kirke selv. Tre senere kaliffer gjenopptok 'Umars lovbud i ulike former. Den siste [kaliffen] var beviselig gal - og hadde, som atskillige andre, en kristen statsminister. Både i Østen og i arabisk Spania blomstret jødisk kultur - og kristen. Deler av Syd-India ble omvendt av kristne misjonærer, og i det indre av China står en støtte over 78 kristne martyrer - fra 8-900 tallets Bagdad. Med samtidig fortviler Avaro av Cordova over alle kristne som blir muslimer "av egen fri vilje".

Tre senere sultaner, Saladdin, Selim og Suliman den Store, ba Europas forfulgte jøder komme. Det er på denne bakgrunn palestinere, egyptere og andre sier: "Vi er ikke bare uskyldige i Europas forbrytelser. Vi alene hjalp jødene." (Noe idealisert er nå dette: Under nedgangstidene i sen-middelalderen ga de tyrkiske mamelukkene nedverdigende lover mot kristne og jøder, opphav til den forkat for dem som siden har forekommet blant muslimer.)

--------
utdrag fra Håkon Stang (1979): Palestinerne: Sosiologi og konfliktløsning, Kirke og kultur, årg 84, nr 2 (redigert av Inge Lønning).




Jesus av Nasaret: En fremstående islamsk lærd, en mullah.

Sarajevo, 1941 og 1994

Shoaib har skrevet en grundig oppsummering og vurdering av Walid al-Kubaisis mye omtalte "dokumentar".

Shoaib gjorde også oppmerksom på dette fascinerende fotoet fra Sarajevo, 1941. Muslimen Zejneba Hardaga (med slør, til høyre) hjelper jøden Rivka Kalb (uten slør) unna tyske og kroatiske nazister. Under Bosnia-krigen (1994) ble den gamle og syke Zejneba Hardaga reddet ut av israelske myndigheter. I Israel møtte hun igjen Tova Rosenberg, den lille jødiske piken (bildet) hun hadde reddet i 1941.

Muslimene: dumme, kriminelle, late og kulturelt underlegne

Thilo Sarrazin* presenterer et utvidet begrep om sosialhygiene som ikke er uten røtter i mellomkrigstidens rådende ideologi i Tyskland, skriver Trond Berg Eriksen i sitt bokessay:

For innvandrere og utlendinger er dumme. Det viser intelligensprøvene. Derfor må tyskere få flere barn før det er for sent. Det er nemlig ikke bare tyrkere som banker på døren. Afrikanere og asiater formerer seg med høy hastighet. De står på spranget mot Europa. Tyskland er omringet.

Sarrazin er i særdeles dårlig selskap. Det er naturligvis særlig oppsiktsvekkende at dette våset sies av en ledende teknokrat i Berlin, hovedstaden i Tyskland nå som for 76 år siden.

*Familienavnet kommer visstnok fra fransk saracen, som betyr muslim eller sjørøver.


«Det er vår rett og vår plikt å betrakte muslimske stater med vestlige øyne og måle dem med våre normer.»

Her tyske normer i praksis (1934).

Dialog med Goebbels og Göring

Oppdatering: Kommentar fra to Civita-karer.

Det er irrasjonelt av statsvitenskapsprofessor Bernt Hagtvet å boikotte Bjørnsonfestivalen fordi Goebbels en tenker venstrefascist han forakter, står på programmet, skriver Åmås i Aftenposten.

Åmås bruker pussig nok overskriften "ingen boikott av tenkning", men han siterer redelig nok fra Bjørnson-festivalens program der Myrdal omtales som «en av Sveriges mest kompromissløse og kunnskapsrike intellektuelle».

Dersom Myrdal kan få hederlig omtale som "kunnskapsrik og kompromissløs" bør vel også rasshølet David Irving bli gjenstand for samme holdningsløse omtale. Irving er da vitterlig både kunnskapsrik og kompromissløs. Eventuelt kunne begge gamlingene bli omtalt som "politisk ukorrekt", det har jo blitt den nye hedersbetegnelsen på høyresiden.

Neida, Myrdal er ingen Goebbels. Men Åmås er nokså tøvete når han kaller Myrdals manglende evne og vilje til å ta inn over seg gigantiske historiske fakta for "tenkning". Det er forskjell på å være åpen og ha hull i hodet.

Vel, Hagtvet kan nok være litt monoman i sine stadige angrep på syttitallets MLere, men han setter fingeren på et ømt punkt: Holocaust-forsvarere og -benektere er altså intellektuelt bunnslam, mens deres likemenn Pol-Pot forsvarerne er vår tids ledende tenkere og akademikere.


- Åpenhet og dialog i stedet for boikott, sier festivalsjef.

Fremmedinvasjon av Norge - anno 1938

Norsk politis velvillige bidrag til utryddelsen av jødene burde etterhvert være velkjent. I tillegg gjorde Norge en bra innsats for å hindre jøder og andre flyktninger å komme inn i landet på 1930-tallet. Professor Knut Kjeldstadlie skrev i Aftenposten i 2007, jeg sakser:

Den 16. desember 1938 var Aftenpostens utsendte medarbeider ved den svensk-norske grensen ved Halden. Han rapporterte fra passkontrollen:

"Det har været mange tragedier på vår grense i den senere tid. Det er kommet folk, ofte store familier som ikke har tenkt sig muligheten av at Norge vilde stenge grensen for dem (. . . ) "Es ist eine Katastrofe für die persönliche Freiheit", skriker en jøde som blir satt på sydgående tog fra Halden og vifter med sitt pass som er påstemplet den store, røde "J" på første blad. Ja, kanskje det. Men det er med ham som med så mange andre av hans rase."

Journalisten roser politiet for å ha løst problemet med "en fremmedinvasjon til Norge" ved en stram praksis. Nå kom det praktisk talt ikke noen flyktninger lenger. Av den om kring halve millionen mennesker som flyktet fra Tyskland og tysktalende områder etter at nazistene tok makten, kom bare ca. 2000 inn i Norge.

En nordisk embetsmannskonferanse i 1938 mente at jødene var "Sydlændinge" som passet best i Sør-Amerika. Denne avstandsfølelsen kunne gå over i antisemittisme, uten at dette var en systematisk holdning i embetsverket og blant politikerne.

Dersom flere jøder kom, ville det produsere antisemittisme. Flyktningene skulle stenges ute for å ikke utsettes for antisemittismen de ville bli påført ved å komme.

Han er ikke spesielt forfulgt, skrev Justisdepartementet i 1939 om en søker, "bortsett fra at han er jøde".

Krystallnatten, 10.nov 1938: "Ikke spesielt forfulgt"

Krigen - ikke svart-hvit likevel?

Arvid Brynes bok Vi sloss for Norge er viet forsoningsprosjektet til to menn som sloss på hver sin side under krigen. Boken har skapt kraftig debatt og Bård Larsen konstaterer (i Humanist nr 1/2008, nå på nett) at prosjektet er mislykket.

Bård Larsens kritikk av Brynes prosjekt er god og relevant, men han unnlater å ta tak i ett viktig poeng: Hvordan så egentlig verden ut vinteren 1939-40 og utover? På denne tiden var det to aggressorer i Europa: Hitler hadde lagt under seg Tsjekkia, Hitler og Stalin hadde delt Polen, og Stalin hadde invadert Baltikum og forsøkte det samme i Finland. I Sovjet hadde det årene før foregått omfattende utrenskninger og før der igjen ble befolkningen i Ukraina målrettet utsultet. Holocaust begynte for fullt først med Hitlers invasjon av Sovjet og Baltikum i 1941. Vinteren 1939-40 var altså Stalin mer skummel enn Hitler.

Tyskland okkuperte Norge og Danmark, mens Storbritannia okkuperte det nøytrale Island (og hadde nok okkuperte Norge også dersom Wehrmacht ikke hadde kommet dem i forkjøpet). Vinteren 1939-40 var britiske og franske styrker på veg for å hjelpe Finland mot Sovjet, disse styrkene nådde aldri frem og ble i stedet omdirigert til Narvik etter 9.april. Norske krigshelter som Max Manus var også på veg for å kjempe mot Sovjet på finsk side. Senere falt flere hundre norske frontkjempere på samme sted (i Karelen), med den forskjell at Finland nå var alliert med Tyskland mens Sovjet var alliert med Storbritannia. Forskjellen på krigshelten Max Manus og norsk SS i Karelen er altså i dette perspektivet minimal.

Hva om Norge hadde blitt okkupert av Storbritannia? Ville rollene da blitt byttet helt om? Hva var fornuftig gitt den kunnskapen man hadde vinteren 1939-40?

Se ellers A-magasinet 21.mai 2010 (s.8):

"Engelsk radio med sterk norsk bistand laget svada for oss, så vi begynte så smått selv å tro at vi var helter, mens våre prestasjoner nøkternt vurdert var særdeles beskjedne. Dette må vi være oppmerksom på. Vi må ikke lyve oss til noen helteglorie." Det skriver major Oliver H. Langeland, Milorgleder i Oslo under krigen, i boken Dømmer ikke (1948, gjenutgitt januar 2010). Å si at boken var kontroversiell, er en underdrivelse. Riksadvokaten beordret forfatteren tiltalt for injurier, boken ble behandlet i Stortinget og drøftet i statsråd. Boken ble deretter fjernet fra markedet, og Langeland radert ut av historien. Han finnes knapt i noen bøker.

Alte Kameraden. Jonas Lie koser seg i Latvia sammen med Himmler.

Helårsjakt på muslimer

Mens storviltjakten helst foregår på høsten (visstnok i likhet med den politiske sådann), er jakt på muslimer blitt en helårsbeskjeftigelse. Det er verdt å ta frem igjen Didrik Søderlinds glimrende artikkel fra nokså nøyaktig ett år siden, jeg sakser:

Der det tidligere var vanskelig å si noe kritisk om innvandrere eller islam, siden rasismebeskyldningene lett haglet, føles det som om man i dag kan si nær hva som helst om sine medmennesker så lenge de har en muslimsk tro eller bakgrunn i et land preget av islam. Og innvandrerne og muslimene selv er fanget mellom barken og veden. Holder de seg for seg selv, og gir opp å passe inn i Norge, driver de ghettoisering og lever på trygd. Deltar de i samfunnet, og påvirker det gjennom deltagelsen, driver de snikislamisering og tar jobbene fra oss.

Faktisk er klimaet nå i ferd med å bli så guffent at det begynner å bli skremmende. Det er på tide å spørre seg hva som er formålet med denne debatten.

Nå i det siste har folk som den presumptivt sympatiske Anfindsen (med fødselshjelp av Harald Eia & Co) kommet ut i dagslys og bidratt ytterligere til dette guffne klimaet.

Muslim i solnedgang.

Harald Eia utsatt for nytt drapsforsøk

Denne gangen er det professor Trond Berg Eriksen som svinger kniven (og det blir hakket blodigere enn da Anders Heger lurte seg inn på Harald Eia bakfra):

Mange kritikere vil nok synes at kapittelet om rase tar prisen. På dette punktet
stilner min latter. Det er mulig at Eia og Ihle forsøker å være morsomme, men
her melder jeg pass. Jeg har aldri følt meg som en naturlig forbruker av
jødevitser og historier om afrikanernes penisstørrelse. Det betyr ikke at jeg er
ukjent med tonen. Om vi holder moralen og politikken utenfor, er kapittelet så
bedrøvelig lesning fordi det fra ende til annen er skrekkelig dårlig
gjennomtenkt. Jeg mener ikke at rasebegrepet ville være ubrukelig i enhver
tenkelig vitenskapelig sammenheng, men da måtte det defineres og presiseres
nærmere.

(...)

Boken ender på trynet med et par tirader om biologi og menneskeverd som min naturlige sjenanse forbyr meg å referere. Det som begynte som artig flyplasslesning, ender i løse luften, i fritt fall. Styr heller unna.

Ellers: Torvunds drapsforsøk på Lorentzen, men Eia var først ute med kniven.

Tjohei!

Frp ber jøder gå med hijab i solidaritet

Leder av Oslo Frp, Christian Tybring-Gjedde, foreslår at jødiske skoleelever skal bære hijab for å markere solidaritet med palestinerne på Gaza og Vestbredden.

- Det vil være en fin måte å vise solidaritet med palestinernes lidelser på, sier Tybring-Gjedde til VG. Det er også en fin måte å vise at man tar avstand fra mobbingen av muslimer som særlig vi i Frp uforvarende har skapt, tilføyer han.

- For å vise at man mener noe med løftet om å bekjempe mobbing av muslimer, bør man bære et merke eller et symbol som viser det. Da mener jeg en hijab eller lignende kan være et godt symbol, sier Tybring-Gjedde.


- Tybring-Gjedde er en varm forsvarer av muslimer, sier flørtete jente med skaut.

Tyrkia vil igjen fordrive armenere fra landet

I 1915 og utover døde hundretusenvis eller opp mot 1,5 millioner armenere i massakrer og på grunn av fordriving utført av et militærdiktatur (restene av det ottomanske regimet). Det moderne Tyrkia nekter for at dette skjedde eller for at det var et folkemord. Tyrkias statsminister er nå så lei av anklagene at han truer med å fordrive de omlag 100.000 armenerne som oppholder seg papirløst i landet.

Dette må være bortimot verdensrekord i komisk selvmotsigelse: "Dersom dere fortsetter å beskylde oss for etnisk rensing, vil vi gjennomføre en etnisk rensing."

Tyrkias frenetiske benektelse av hendelsene er ikke bare patetisk, det er ganske pussig. Fordrivelsene og massakrene ble jo utført av et ottomansk militærdiktatur, et rike som jo gikk i oppløsning under krigen. Tyrkia er en moderne, sekulær nasjonalstat etablert på de "tyrkiske" restene av det ottomanske riket. Hvorfor det moderne Tyrkia absolutt skal benekte eller bagatellisere ottomanenes grusomheter (bildet til venstre) er meg en gåte. Dessuten er de historiske fakta temmelig godt etablert.

Når det er sagt: Historiske fakta bør ikke etableres gjennom politiske vedtak, historiske fakta bør etableres gjennom upolitisk, nøktern og grundig forskning.


Komiske Erdogan: - Jeg er da for faen ikke hissig og voldelig, dersom du sier det igjen slår jeg deg flat, din vantro armenske hund!