Norsk politis velvillige bidrag til utryddelsen av jødene burde etterhvert være velkjent. I tillegg gjorde Norge en bra innsats for å hindre jøder og andre flyktninger å komme inn i landet på 1930-tallet. Professor Knut Kjeldstadlie skrev i Aftenposten i 2007, jeg sakser:
Den 16. desember 1938 var Aftenpostens utsendte medarbeider ved den svensk-norske grensen ved Halden. Han rapporterte fra passkontrollen:
"Det har været mange tragedier på vår grense i den senere tid. Det er kommet folk, ofte store familier som ikke har tenkt sig muligheten av at Norge vilde stenge grensen for dem (. . . ) "Es ist eine Katastrofe für die persönliche Freiheit", skriker en jøde som blir satt på sydgående tog fra Halden og vifter med sitt pass som er påstemplet den store, røde "J" på første blad. Ja, kanskje det. Men det er med ham som med så mange andre av hans rase."
Journalisten roser politiet for å ha løst problemet med "en fremmedinvasjon til Norge" ved en stram praksis. Nå kom det praktisk talt ikke noen flyktninger lenger. Av den om kring halve millionen mennesker som flyktet fra Tyskland og tysktalende områder etter at nazistene tok makten, kom bare ca. 2000 inn i Norge.En nordisk embetsmannskonferanse i 1938 mente at jødene var "Sydlændinge" som passet best i Sør-Amerika. Denne avstandsfølelsen kunne gå over i antisemittisme, uten at dette var en systematisk holdning i embetsverket og blant politikerne.
Dersom flere jøder kom, ville det produsere antisemittisme. Flyktningene skulle stenges ute for å ikke utsettes for antisemittismen de ville bli påført ved å komme.
Han er ikke spesielt forfulgt, skrev Justisdepartementet i 1939 om en søker, "bortsett fra at han er jøde".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar