tirsdag 17. august 2010

Kortreist kraft

Kortreist mat har vært et slagord en tid. Nå lanserer professor Sigve Tjøtta kortreist kraft som en generell lærdom av det konkrete Hardanger-monsteret: "Grønn tragedie i Hardanger" skriver han i DN i dag, "Hardangerstriden er resultatet av et klimapolitisk feilgrep: forbudet mot gasskraft, særlig på sokkelen. Striden bør gi støtet til revurdering av klimapolitikken." Jeg sakser videre:

Både mastene og sjøkablene i Hardanger er unødvendige for å sikre Bergen strøm. Nødvendigheten er konsekvenser av en feilslått klimapolitikk. Elektrifisering av Nordsjøen og forbudet mot konvensjonell gasskraft på oljeplattformene øker behovet for transport av strøm inn til Bergensområdet. Transportkostnadene øker. Inkludert i disse kostnadene er inngrep i naturen i Hardanger - og etter hvert i Sogn og andre steder på Vestlandet. Når oljebrønnene er tømt, står mastene der fremdeles.
(...)
Elektrifisering av sokkelen betyr at gass, som skulle gått til å produsere strøm for å drive selve plattformene, i stedet transporteres til Europa. Der brukes gassen til å produsere strøm som transporteres tilbake, over fjord og fjell på Vestlandet, til de samme plattformene. Forbudet mot konvensjonell gasskraft på Kollsnes og Mongstad øker ytterlige transportbehovet for strøm til Bergensområdet.

Denne rundturen er sløsing med energi. Gass brukes til å transportere gass fra plattformene til Europa, og strøm tapes i overføringen av strøm fra Europa tilbake til plattformene. Denne sløsingen av energi øker utslippene av karbon. Det er nettopp derfor den britiske Sternrapporten anbefaler effektivisering av energisektoren som et av de to viktigste tiltakene i klimapolitikken.
Paradoksalt nok er altså flaskehalsene i strømnettet størst der energiressursene er rikeligst: Hordaland, Sogn, Møre. Og flaskehalsene er resultat av en symbolpolitikk der produksjonsplattformer og prosessanlegg på land (Kollsnes, Ormen Lange) skulle elektrifiseres. Møringer, Hardinger og Sogninger betaler altså prisen flere ganger for at de er vertsskap for Norges store energiproduksjon.

Tidligere artikkel i DN.



Sunndal verk i bakgrunnen, monstermastene kommer fra Aura verk (nede til høyre) og går over elvedeltaet midt i bildet. Det var kanskje ikke dette Tjøtta siktet til med kortreist?

Blogglisten

5 kommentarer:

Odd Frantzen sa...

En aldri så liten kortslutning her. Mastene kan lett fjernes og etterlate naturen i tilnærmet same tilstand som før mastene ble satt opp. Slik sett er bygging av kraftlinjer å betrakte som er irreversiblet naturinngrep, og dermed ikke særlig alvorlig.

Konrad sa...

Det er forsåvidt riktig (antar du mente "reversibelt"), plattformer demonteres også etter bruk.

Men: Det er også mye sunk cost ute og går, derfor er mastene ganske billige så lenge de bare står der, men verdiløse (skrapjern) ved demontering. Dermed er det sterke incentiver til å la dem stå på ubestemt tid (kraft bruker man hele tiden og en backuplinje er jo godt å ha) dersom det ikke er tvingende nødvendig å rive.

Ja, naturinngrepet er reversibelt, men i praksis langt under 100%.

raagraaum sa...

Hvis jeg husker dette riktig, er det ikke nederst til høyre kraftverket ligger, men mer nederst til venstre eller nedenfor bildet.

Strekket krysser både Lilledalen (Litjdaln)og Sunndalen. Det heter seg at ingeniørene som beregna vindkrefter bare så på forholdene i Sunndalen, og overså den ekstra kraftige vinden som kalles "litjdaling" - med følge at mastene måtte forsterkes da de ble utsatt for det virkelige været/retningen av vinden.

Konrad sa...

Det er vel flere kraftverk i Sunndalsøra-Aura systemet. Ett stort ligger akkurat under bildekanten (utløpet av Lilledalen) et par kilometer fra aluminiumsverket. Mens selve Lilledalen løper innover i nedre høyre hjørne av bildet. Vann hentes bl.a. fra Aursjøen ovenfor Lesja/Dombås.

Raag Raaum sa...

Stemmer.

Tunnelen(e?) fra Aura-systemet kommer vel ut på vestsida av Lilledalen - sånn omtrent under klokkeslettet på bildet. En gang i barndommen var vi inne i dette tunnelsystemet med jeep - før vannet ble satt på.