«Jeg kommer aldri tilbake»

Mens Arne Johanessens hird veksler mellom å holde politiuniformen ubesudlet og å gjennomføre ulovlige demonstrasjoner i den samme uniformen, kan vi lese om det norske politis heller urene historie - de medvirket under krigen til århundrets massedrap.

Jan Erik Vold har imidlertid funnet frem til en politimann som kom fra det med æren i behold: Erling Mjaaland.

Dette skjedde i november 1942, Jan Erik Volds ord:

150 mann fra det norske Statspoliti, 60 fra kriminalpolitiet, 60 fra Hirden og 30 fra Germanske SS møtte opp grytidlig på plassen foran Vigelandsparken, der de fikk utdelt instruksen: «Alle kvinnelige jøder med J. i passet samt deres barn skal anholdes …» Rekvirerte drosjer med sjåfør var stilt til disposisjon. Dette burde innebære at 270 norske menn deltok i aksjonen.
(...)
Ruth Maier bodde høsten 1942 på et pensjonat for unge kvinner i Dalsbergstien 3 ved Sankt Hanshaugen. År 2006 melder en eldre kvinne bosatt i Larvik seg, Nunna Moum, som bodde på samme pensjonat samtidig med Ruth. Hun husker meget godt arrestasjonen. Hendelsen vakte oppstandelse blant pikene på pensjonatet, som overvar opptrinnet da to norske politifolk førte Ruth Maier ned trappene og anbrakte henne i en svart drosje som ventet på gaten, i baksetet skimtet man to andre ungpiker, oppløst i gråt. De på pensjonatet sier til Ruth: «Vi kan ta vare på gullarmbåndet ditt, til du kommer tilbake.» Ruth svarer: «Jeg kommer aldri tilbake.»

Fem døgn senere er Ruth Maier støv på en slette i Polen.



Skipet Donau med de som aldri skulle komme tilbake.