Tybring-Gjedde: Rasister er også mennesker

Tybring-Gjedde gikk i protest fra stortingssalen i går, etter en diskusjon om kvoteflyktninger. Nå ber han utenriksministeren beklage det Frp kaller rasistiske undertoner fra utenriksministeren.

Tybring-Gjedde sier det er en menneskerett å være rasist uten å bli stemplet som rasist. Ikke engang antydning om menneskesyn er akseptabelt, sier han. Rasister har også ytringsfrihet, understreker han. Dessuten er rasister også mennesker med følelser og tar seg nær av at noen antyder at rasisme er et tvilsomt menneskesyn. Det gjelder særlig for hissigpropper som meg tilføyer TG.

Dessuten er jeg ikke rasist sier TG, og henviser til kronikken fra 2010 der han skriver om kultur, ikke raser. 

TG er iallefall ikke nazist, piper det fra hornet på veggen.

Sender barna på bibelskole i utlandet - Listhaug i harnisk

Mange foreldre sender barna på bibelskole i USA. Sylvi Listhaug har meldt at hun vil ta fra dem oppholdstillatelsen. Tybring-Gjedde, som har gått på bibelskolen Loyola i Chicago, er uenig med partifellen og mener man ikke tar skade av litt bibelskole - bare se på meg, sier han. Venstre mener på sin side at statlig støtte til innenlandske bibelskoler er helt OK.

Frp - partiet mot visse former for innvandring

Når Frps frontfigurer sier "innvandrer" så mener de egentlig "muslim" eller "neger", når de sier "innvandring" mener de "innvandring fra Afrika eller islamske land". Paul Bjerke i Klassekampen:

Fremskrittspartiet fører generelt sett ingen streng «innvandringspolitikk». De aller fleste innvandrere til Norge kommer hit på grunnlag av EØS-avtalen. De er polakker, litauere, svensker, rumenere og briter.

I virkeligheten er partiet slett ikke mot innvandring fra land utafor EØS heller. Er det noen som har hørt Carl I. Hagen eller Siv Jensen klage på innvandringen fra Filippinene, Russland, Vietnam og Thailand? Det er flere thailandske enn pakistanske kvinner i Norge. Pakistanerne utgjør totalt sju promille av befolkningen, samme andel som partiet De Kristne får av stemmene ved stortingsvalg. Vi har like mange innvandrere fra Vietnam som fra Afghanistan. 

Politiet er høyreblindt

Er norsk politi høyrevridd? Ja det ville ikke overraske, men de er iallefall høyreblinde. For 30-40 år siden var de høyreekstreme som Blücher og Kyvik aktive politiske voldsmenn, de var kort og godt terrorister. En ny ekstrem topp opplevde vi 22. juli 2011. Også da var politiet blinde på det ene øyet, de så bare til venstre mot NKP og AKP.

Til tross for det økte aktivitetsnivået, viet imidlertid Politiets Over­våkings­tjeneste (POT) miljøet nesten ingen oppmerksomhet. NUF ble for første gang tatt med i POTs årsoversikt i 1971, men der ble det konkludert med at miljøet ikke representerte noen trussel. De hadde «få tilhengere» og var «betydningsløse». Dette var en grov feilvurdering. I årene som fulgte skulle NUF-miljøet utgjøre en trussel for allmennheten, samt sette dype spor etter seg i de høyreekstreme miljøene i Norge, skriver Lasse Ellingsen.

Når jeg hører 30-40 år gamle opptak av Erik Blücher & Co på P2, er likheten med ABB og vår tid tydelig: Det var kommunistene og hippiene etc som var fienden, det var myndighetene som ødela Norge, eller "river landet i filler" som Tybring-Gjedde formulerte det."Våre meninger har vært undertrykt av myndighetene og venstresiden" sa føreren Blücher til NRK. "Vår hovedfiende er de som styrer og regjerer."

Tybring-Gjedde en tulling?

Tybring- Gjedde har blitt en politisk marginal skikkelse, ikke bare i norsk politikk, men også i Fremskrittspartiet, skriver Nils August Andresen i Morgenbladet 21/11.

Er dette en diplomatisk måte å si at han er en tulling, en løs kanon?

Gjedda i sivet

Sagt om C. Tybring-Gjedde (Dagbladet 15.11)

«Og Tybring-Gjeddes bastante forherligelse av ‘det norske’ er farlig. Den kopierer både den nazistiske stammementaliteten og den fundamentalistiske glorifiseringen av islam for de rettroende.»

Professor Nina Witoszek i Dagbladet,
januar 2013.

«Vi kan avfeie Tybring-Gjedde som en ekstremist.»
Venstre-leder Trine Skei Grande
i Aftenposten, mai 2011.


«Støre tar skarpt oppgjør med Siv Jensen, og fremfor alt hennes partifelle Christian Tybring-Gjedde, som i skrift og tale kom med hatske angrep på innvandrere og Ap.»
Marius Wulfsberg i anmeldelse
av Støres selvbiografi i Dagbladet, 2014.

«Christian Tybring-Gjedde er en mann med ekstreme synspunkter.»
Erna Solberg i Ullern Avis,
august 2011.

«At du kan klare å gjøre noe med disse simple rasistene i partiet - fortsette utrenskingen du startet med da du kvittet deg med Vidar Kleppe og tatt med deg Sandberg, denne Jan Arild Ellingsen og Tybring-Gjedde - så hadde det vært jævlig bra.»
Stortingsrepresentant Abid Raja (V)
i debatt med Carl I. hagen i 2008

Tybring-Gjedde - en politisk martyr

Det er vanskelig å gå fra rollen som selvutnevnt politisk martyr til å være politiker i et regjeringsparti. Likeledes er det vanskelig å gå fra å forkynne frihet til å praktisere den, skriver Pontus Kyander i DN 28/2:

Debatten [med Christian Tybring-Gjedde] skled raskt inn i det som lenge har vært hans mantra: Kritikk av og angrep på Frp er et angrep på ham personlig. Dette har ført til sykdom; han har mottatt drapstrusler og er blitt mobbet. Men det er ikke bare Tybring-Gjedde som er blitt mobbet. Hele Frp blir mobbet. At et stortingsparti i regjeringen blir "mobbet", er selvfølgelig en absurd påstand, spesielt siden partiets representanter selv går så hardt ut mot grupper som allerede i utgangspunktet er marginaliserte og sårbare.

Med dette som unnskyldning kan de si hva de vil om motstanderne, eller true dem med forskjellige strenge straffer. Personlig ble jeg på spøk utpekt som pedofil av Tybring-Gjedde i debatten - som et "eksempel" på hvor sårende det er når noen sier noe negativt om partiet. Den samme Tybring-Gjedde krevde at Universitetet i Bergen skulle irettesette en professor som hevdet at Frp-politikeren var fremmedfiendtlig. 

TGs sutring og regjeringens håndtering av "Kyander-saken" viser et parti med autoritære tendenser, et parti som snakker frihet men overhode ikke er i stand til å praktisere det selv.

Kulturelt selvmord

"Vår kultur finnes", skrev Tybring-Gjedde sammen med sin egen Sancho Panza, og la ikke fingrene i mellom i sin beskrivelse av hvordan innvandring river pottittlandet i filler og ødelegger  monokulturen. De to nevnte språk og historie som en viktig del av kulturen.

Nå kan avisen Ditt Oslo avsløre at det finnes hele to (2) blant Oslos mange tusen skoleelever har nynorsk som hovedmål. Begge er innvandret fra Stryn i Nordfjord. Det dreier seg om ungjentene Medna Israilova og Ayaan Hersi. 

Ivar Aasen er kanskje ikke en viktig del av norsk kultur og historie, fra Tybring-Gjeddes beste vest perspektiv?

Les Kjartan Fløgstads brev til Medna (Aftenposten 29. juni 2012).

Tybring-Gjeddes trippelmoral

Kent Andersen og Christian Tybring-Gjedde (Aftenposten 2010): Arbeiderpartiet "dolker vår egen kultur i ryggen" og "vil rive landet i filler" (Andersens opprinnelige ordvalg var "kultursvikere" og "quislinger").

Pontus Kyander 2014: "Nasjonalistpartier — som Frp — er farlige; de bagatelliserer begreper som menneskelig fellesfølelse, menneskerettigheter, likhet."

Tybring-Gjedde (i debatt med Kyander 14.2.2014):  Å beskrive Frp som et nasjonalistisk parti er et direkte personangrep på ham selv som profilert Frp-mann. TG benyttet samtidig anledning til å minne om at han har mottatt drapstrusler og blitt sykmeldt (høsten 2011).

Dagens hjemmelekse:

1. Sammenlign 2010-kronikken med Kyanders 2014-utsagn. Hvilke av disse har mest preg av direkte personangrep på fremstående politikere?
2. Sammenlign 2010-kronikken med motivasjonen bak 22.juli.
3. Drøft Kyanders påstand om at Frp er "nasjonalistisk" på bakgrunn av 2010-kronikken.

Tybring-Gjedde sutrer igjen

Jeg lytter til NRK P2. Tybring-Gjedde: "Jeg har blitt syk og jeg har mottatt drapstrusler, derfor er det problematisk det Pontus Kyander skrevet. Vi i Frp er lei av kritikken."

Nytt idiotisk lavmål fra TG, han har blitt en parodi på seg selv.

(Nei, det er ikke oppsiktsvekkende å påstå at Frp er et "nasjonalistisk parti", det er et faktum, det er også et banalt faktum at Frp er "høyrepopulistisk".)

Ytringsfrihetsnaivismedobbeltmoralismen

Forfatter og spaltist Bjørn Stærk driver en brutal ytringsfrihetskamp, skriver Eva Cooper på Minerva.

Til Morgenbladet uttaler Stærk at frykt for vold fra islamistiske grupper er den stor trusselen mot ytringsfrihet.

Stærk advarte også mot moralistisk argumentasjon fremfor faktabasert, og benyttet ironisk nok anledningen til en moralsk fordømmelse av mine anklager mot de som hadde skapt ABBs ideologiske univers.

Nå er det flere som etterhvert savner et oppgjør med ABBs ideologi, ikke minst når Tybring-Gjedde i stilltiende forståelse med Siv Jensen holder fast ved konspirasjonsteoretiske "snikislamisering" og rasistiske utsagn om nordmenns "etniske grav". Etter at Alf Gunvald Nilsen, ved sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen, skrev om manglende oppgjør med ABBs verdensbilde, mottok instituttet trusler fra ABBs venner. På Blindern sier professorer at de våger ikke å kritisere Anders Behring Breiviks adgang til UiO-studier. De frykter at de kan bli et terrormål for Breivik og hans meningsfeller.

Videre: I to underlige kommentarer i BT tar debattredaktør Sandvik avstand fra kravet om et oppgjør i lys av 22. juli. Sandvik dikter opp stråmenn og lager et sammensurium av en argumentasjon der velferdsstaten også blandes inn. Sandvik påstår underlig nok at kravet om oppgjør avslører en totalitær tankegang.

Sandviks holdning fremstår som komisk når spoler 10 år tilbake og Bernt Hagtvets  relevante spørsmål til folk som Pål Steigan. For Steigans tilfelle snakker vi om et oppgjør 30 år etter, og dessuten er det vanskelig å påstå at Steigan bidra til å skape Røde Khmer. 22. juli skjedde i Norge og ABB ble formet av det norske miljøet - det er en vesensforskjell.

Benjamin E. Larsen har en god drøfting av saken:

.... ikkje at det finst noko direkte samband mellom Framstegspartiet og Behring Breivik. I staden meiner eg at dei deler ei felles ideologisk kjelde, som kjemi til syne i nokre få, men temmeleg systematiske tilfelle. Eg ser Breiviks handlemåte som direkte inspirert av terroråtak utførde av valdelege islamistar. Eg ser rettferdiggjeringa av denne handlemåten i det counterjihadistiske tankegodset. Framstegspartiet er botnsolid i si tru og satsing på parlamentarisk arbeid og demokratiet, og avviser Breiviks handlemåte like sterkt som noko anna parti. 

Tanken om at den nasjonale kulturen er truga, at det etnisk reine opphavet kan verta utrydda og at muslimane sakte, men sikkert vil ta over samfunnet er ei viktig forbindingsline mellom utsegner frå sentrale Framstegspartifolk og nokre av dei høgrepopulistiske partia dei ikkje vil verta sette i bås med. Det er òg, ad omvegar, ei forbindingsline til Breivik, og når ein ser kor stor plass ho tek i manifestet hans, og kor tydeleg dei same forteljingane kan finnast att i dei kontroversielle utsegna frå Frp-arar, tykkjer eg det er intellektuelt unnvikande å tabuisera denne forbindingslina, og hevda at det er tale om «lausrevne einskildutsegner». 

Dølen og vestkantgutten

Hallvard T. Bjørgum fra Valle i Setesdal er en av Norges fremste spelemenn. Han er også sølvsmed og en stor tradisjonsformidler og -bevarer. Bjørgum kommer fra det som en gang var Norges mest isolerte daler og snakker en særpreget dialekt som det ikke alltid er lett for utrente å forstå. Men Bjørgum er ikke redd for verden, han reiste for eksempel til Aserbadsjan for å spille med folkemusikere der. I Klassekampen (20/2) skriver han:

No påstår Aftonbladet at me er redde for å misse retten til, så å seie, eiga kultur­ovring, og at me får spele mindre hardingfele om det kjem fleire muslimar inn i landet.Brorparten av det norske folket har i dag rett og slett ignorert mykje av sin eigen kultur. Og det er nok til dels samanfall mellom dei som er muslimskeptikarar og dei som eg vil kalle «harding­feleignorantar». Og desse fremjar heller slett ikkje nemnde kulturfelt, om dei får ture fram vidare. 

Rett nok er ikkje norsk folke­musikk under vedvarande åtak frå korkje kyrkje eller politiske eller sosiale fløyer i dag. Men historisk sett har den vore det. Og då mest frå ytste høgrefløya og frå overklassa i dei norske byane. Urbane norske straumdrag har også så godt som kvitta seg med kulturelle folkelege norske element, som ved fleire høve i felemusikken kunne stamme frå taterkulturen som me veit hadde ikkje ubetydelege «framande innslag».

I litt mer sentrale strøk, på Oslos solside, sier en ledende politiker:

“Vi i Norge graver vår egen kulturelle og etniske grav” og at “verdiene vi står for svinner hen fordi islam vokser”. 

Er Tybring-Gjedde en hardingfeleentusiast? Hva er Tybring-Gjeddes bidrag til å holde f.eks. taternes eller setesdølenes musikk levende? Uansett tviler jeg sterkt på at det var Bjørgum og hans felespill og sølvsmie Tybring-Gjedde hadde i tankene når han snakket om "kulturell grav".

- For mange afrikanere og asiater i Oslo!

Christian Tybring-Gjedde er bekymret for det store antallet afrikanere og asiater i Oslo. Det er samvittigheten som tvinger ham til å si fra.

Er det slike som FpUs leder Himanshu Gulati TG sikter til? Gulati kommer fra Førde, men har definitivt asiatisk bakgrunn.

For mange asiater i Oslo: Her ved sunnfjordingen Gulati.

Bård Larsen bløffer

Minervas/Civitas faste kommunistjeger Bård Larsen gjør en like ivrig innsats for å renvaske Frp for partiets høyreradikale og rasistiske innslag. For å få regnestykket til å gå i hop må han ty til klassisk bløff og selektiv sitering:

Sverigedemokraterna mener at «… ingen religiøse bygg, med en, for svensk byggetradisjon, fremmed arkitektur, skal få bygges», mens Gert Wilders vil forby Koranen. Lista kunne vært mye lenger. I Norge forsvarte FrPs Per-Willy Amundsen muslimers rett til å bygge minareter i Norge, etter at dette ble forbudt i Sveits gjennom folkeavstemning i 2009.

Her får han og medforfatter Morten Kinander det til å se ut som Frp er de reneste muslimvennene og innvandringsliberale. Skivebom.  Larsen og Kinander lot naturligvis være å gjengi hele saken:

Christian Tybring-Gjedde, Frp-representant fra Oslo, forstår at seks av ti sveitsere sa nei til nye minareter.

– Jeg skjønner frykten sveitserne har for islamiseringen av Europa. Jeg regner med at vedtaket er et uttrykk for at folk i Sveits vil reagere i forkant, ta tyren ved hornene og gjøre noe nå, sier Tybring-Gjedde.

– Jeg synes absolutt vi skal være oppmerksomme på hva minaretene symboliserer. Moskeene og minaretene skal vise fram islamsk kultur og religion, og de bygges stort og prangende for å markere islams styrke, fortsetter han.

Tybring-Gjedde mener minaret-forbudet ikke bryter med islam, fordi det fortsatt vil være lov å bygge moskeer i Sveits.

– Jeg har ikke registrert at det har vært noe folkekrav i Norge å forby minareter. Men det skal ikke være noen bønnerop verken her i byen eller i resten av Norge, fastslår Tybring-Gjedde. 

Per Willy Amundsen sa "forbud mot minareter likevel ikke nødvendigvis er veien å gå" samtidig som han poengterte at "Dette er en veldig interessant debatt, fordi den viser at Europa er i ferd med å våkne opp."

Amundsen ble ikke gjenvalgt til Stortinget, det ble derimot Tybring-Gjedde som for få dager siden understreket at «snikislamisering» fortsatt er et godt begrep, som passer om utviklingstrekk i dagens Norge. TG uttrykk også bekymring over det store antallet afrikanere og asiater i Oslo.

Larsen og Kinander forsøkte seg på en bløff, men ble raskt innhentet av fakta. Typisk for den intellektuelle middelmådighet Larsen (bløff og bullshit er hans modus operandi), men pinlig for Kinander.

Grorud-ghetto? Nei takk

Innvandrere er ikke spesielt opptatt av om det bor mange innvandrere der de bosetter seg. Når innvandrerandelen på bostedet er høy, gir innvandrerne uttrykk for at de ønsker å begrense innvandrertettheten, viser nye tall fra SSB.

Nok en Frp-myte for fall.

Når er Tybring-Gjedde ferdigkrenket?

Andreas Hardhaug Olsen har skrevet et innlegg på Minerva der han tar i forsvar de som føler seg kneblet, til tross for at de får boltre seg i aviser og kringkasting, ja de får endog sette dagsorden for offentlig ordskifte. I praksis er det Christian Tybring-Gjeddes såre følelser Olsen har omsorg for. Nå avdekker debatten i kommentarfeltet at det tvertimot trengs mer av det samme slik at Tybring-Gjedde til slutt blir ferdigkrenket. TG må gjennomgå en opplæring slik at han til slutt forstår hva ytringsfrihet innebærer. Vi kan jo slett ikke innskrenke ytringsfriheten bare fordi TG sutrer! Joda, TG får usaklige tilsvar både i Aftenposten og på denne bloggen, men den som er med på leken må tåle steken. TG har ingen grunn til å sutre (Olsen har ingen grunn til å legitimere sutringen) når motargumentene av og til beveger seg ned på (endog under) TGs eget saklighetsnivå.

Ytringsansvar og -immunitet på Minerva

Representanter for den intellektuelle eliten tok i Aftenposten en måned etter 22.juli til orde for større ytringsansvar, Eskil Pedersen sa noe lignende senere på høsten. Nyordet og initiativet ble sablet ned fra høyresiden. Ytringsfriheten inkluderer retten til å krenke, må vite. Man kan ikke ta hensyn til følelser når man fremmer sine synspunkt. Så sant det ikke fører til at noen føler seg kneblet da må man vise ytringsansvar eller noe slikt, skal vi tro Andreas Hardhaug Olsen nye debattinnlegg, dette av hensyn til debattklimaet og den uinnskrenked ytringsfrihet eller noe slikt. Ja for om noen føler seg kneblet begrenser det altså den frie meningsutveksling, det hjelper ikke at de har uinnskrenket adgang til NRK, TV2 og riksdekkende aviser.

Altså: Tybring-Gjedde og Hege Storhaug må uinnskrenket få hakke på norske muslimer, men TG og Storhaug må for all del ikke få tilsvar som kan oppleves som en negativ sosial reaksjon på sine ytringer for da kan de jo føle seg kneblet. Andreas Olsen vil kanskje innføre ytringsimmunitet? De som føler seg kneblet inntar vel den offerrollen som blant andre Bård Larsen misliker.

Olsen vil tilsynelatende innføre et slags ytringsansvar overfor motdebattant, men ikke om den saken som debatteres? Olsen fremviser også utsøkt dobbeltmoral ved at han selv slenger sarkasmer og spydigheter til sine motdebattanter i kommentarfeltet. Dette begrunner han med at disse motpartene hadde "særdeles dårlige poeng." Så logikken hos Olsen er at så lenge man selv har rett, vel da gjelder ikke "ytringsansvaret". Og man selv har jo som kjent alltid rett.

Jøjemej. Ytringsfrihetsfundamentalismespiralen har gjort en ny omdreining.

Flagget! 17.mai! Kongehuset! Tillit!

Tillitsfulle barn deltar i 17.mai-tog. Kongen befinner seg antakelig et sted til venstre utenfor bildet. Nasjonalsangen ble formodentlig fremført. Men hvor var Tybring-Gjedde, eller Jon Hustad? Satt de hjemme og furtet?

Alt dette skjer i verdens rikeste land, landet uten kultur: "Og Tybring-Gjeddes bastante forherligelse av «det norske» er farlig. Den kopierer både den nazistiske stammementaliteten og den fundamentalistiske glorifiseringen av islam for de rettroende,"skriver Witoszek.

Tillit!

Generell tillit mellom mennesker er det nye trumfkortet de nasjonalkonservative klasker i bordet. Til forskjell fra Jon Hustad har Indregard hostet opp empiri som viser at Hustads trumfkort ikke var noe særlig å satse på likevel.

Tybring-Gjedde som familierådgiver for sine velgere

Frps Christian Tybring-Gjedde er ute med pekefingeren overfor sine medlemmer og kjernevelgere:

- Slutt å importere ektefeller og la barna deres få gifte seg ut av kjærlighet. 

TG er særlig bekymret for den kristen-konservative bølgen i Frp:

- Hvorfor ønsker norsk ungdom å i det hele tatt oppsøke kirker og forsamlingshus for å lytte til gamle konservative antiliberale menn. Ungdommer flest i Norge har et motsatt utgangspunkt. Nemlig ungdommelig rastløshet, frihetstrang og opposisjon til foreldregenerasjonen. Hvorfor er ikke dette en naturlig utvikling blant norsk ungdom?, spør Tybring-Gjedde.

- Ikke send barna på bibelskole, søndagsskole eller konfirmasjonsundervisning, la barna heller bruke denne tiden til lekselesing og lek, oppfordrer han. 

Tybring-Gjedde har en spesiell hilsen til sine medlemmer og velgere lengst nord i landet, der samisk og russisk kan høres både hjemme hos folk og i butikken:

- Snakk norsk til barna i hjemmet. La barna se på norsk barne-TV og lytte til norsk radio. Les norske eventyr og barnebøker for barna. 

Gammel konservativ moralist er ute med pekefingeren.