Per Edgar Kokkvold: - Vi må våge å ta debatten om jødeproblemet

Hitler var høyreekstrem og ikke sionist. Det har hindret oss i å kunne ta debatten om jødeproblemet skikkelig. Hver gang noen vil diskutere jødeproblemet , kommer det noen fra venstresiden og minner om at Holocaust var utført av høyreekstremister. Samtidig Hitler bare støtte i en promille av befolkningen, mens sionister og jøder ofte er del av internasjonale virksomheter som utgjør en stor makt. Det er en tendens til å stemple jødekritikk som antisemittisme. Antisemittisme er et farlig begrep fordi det beskytter jøder og jødedomme fra å bli utfordret og kritisert. Om man ikke kan kritisere religion og livssyn, overlater man makten til fundamentalister som alltid vil oppfatte kritikk som krenkelser.

Det er Per Edgar Cockvold som formidler denne dype innsikten til Morgenbladet, 22. juli

Ytringsansvar

Arild Pedersen har anmeldt Politisk kompetanse. Grunnlovas borgar (red av Nils Rune Langeland):

I den andre bolken får vi artiklar om framveksten av ein kompetent statsadministrasjon i det nye Noreg, den perioden som omfattar Seips embetsmannsstat. Her skriv statsvitaren Håkon Evju leseverdig om utviklinga av og bruken av ytringsfridomen i Danmark-Noreg fram til 1814, særleg knytt til bløminga av nye tidsskrift, som føresetnad for innføringa av paragraf 100. Likevel er dei dansk-norske forfattarane medvitne om at dei har eit paternalistisk ytringsansvar andsynes makthavarane, om lag slik ytringsfridomen vert nytta i Kina og Iran i dag. 

Dette er relevant også for vår tids diskusjon om ytringsfrihet og ytringsansvar. Denne diskusjonen har nemlig en tendens til å se bort fra maktforholdene. Derfor er f.eks. svake eller utsatte grupper særlig beskyttet i lovverket. For 200 år siden (som i Kina og Iran i dag) ble det utvist ytringsansvar overfor myndighetene, man var altså servil og forsiktig i sin kritikk av myndighetene. Dessverre ser vi tendenser til det samme i dag, de som skriker høyest og mest prinsippielt om ytringsfrihet når det dreier seg om angrep på minoriteter blir plutselig balanserte med pro-et-contra når det dreier seg om myndighetene. Joda, også Kokkvold begynte å snakke om ansvar når det dreide seg om vår storebror.

Prinsippet burde altså være det motsatte: Radikal ytringsfrihet når det gjelder makthaverne, ytringsfrihet under ansvar når det gjelder privatpersoner og minoriteter.

Kvitt Kokkvold

Per Edgar Kokkvold blir endelig pensjonist og overlater forhåpentlig vervet til yngre, klokere og mindre pompøse folk. Kokkvolds viktigste arv er kombinasjonen av knallhardt forsvar for ytringsfriheten og dobbelmoralsk omgang med samme. Den ene dagen oppfordrer han til trykking av Muhammed-karikaturer og den neste dagen oppfordrer han til folkeskikk. En annen dag maner han til ansvarlighet:

– Ethvert medium har selv ansvar for opplysninger man viderebringer, understreker generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund.

Kokkvold er klar på at et journalistisk medium ikke kan offentliggjøre hva som helst, under henvisning til at det ligger på nett eller er publisert et annet sted.

Kokkvold mener redaktører er feige og gir etter når de ikke trykker Muhammed-karikaturer, mens de er "ansvarlige" når de ikke trykker lekkasjer formidlet av Wikileaks. Man viser altså ansvar ved å la være å utfordre USA og andre mektige stater. Samtidig mener Kokkvold det er riktig å henge ut Assange som voldtektsmann.

I sitt forsvar for ytringsfriheten understreker Kokkvold at det er "uanstendig" sette ord og handling i sammenheng, feks når det gjelder "islamkritiske" ytringer og terrorhandlinger. Men Per Edgar Kokkvold skrev noen år før i Adressa (17.november 2001):

De mest innbitte kritikerne av USAs Afghanistan-politikk har i virkeligheten svært mye å svare for, dersom man aksepterer - hvilket man naturligvis må gjøre - at mennesket er ansvarlig ikke bare for sine handlinger, men også for sine ord.

Samtidig presterer han utrolig nok å forlange at fredelige sakesløse norske muslimer skal ta aktivt avstand fra vold og terror:

«Vi behøver noen som våger å si i fra, som tør å si til de fredelige, anstendige muslimer at de er nødt til å ta et valg, at ytringsfrihet er prisen de må betale for å dyrke sin tro her i landet. Liker de det ikke, får de reise. Kokkvold finner det forstemmende at ikke moderate muslimer reagerer på truslene med et unisont "ikke i vårt navn!".» (Amagasinet 4.april 2008)

Kokkvolds iver for publisering av Muhammed-karikaturene blir lett forståelig når vi ser nærmere på hans kristenkonservative kompiser: Kokkvold deltok på Oslo Symposium arrangert av den fundamentalistiske organisasjonen Kristenfolket og Internasjonale Kristne ambassader Jerusalem (ICEJ). Kristenfolket er en grasrotbevegelse som ledes av Norge IDAG-redaktør Bjarte Ystebø. Kokkvold avslutter et innlegg i Adressa med en nokså klar konklusjon (eller kanskje et premiss?) at islam som sådann er problemet. Og jada, Kokkvold har imidlertid vært veldig opptatt av å beskytte jøder mot mobbing og rasisme, feks. i forbindelse med Otto Jespersens "jødemonolog".

I forlengelse av sin egen islamofobi har Kokkvold utnevnt seg selv til terrorekspert:

-Vi undervurderer terrorfaren. Det er på tide å konfrontere den arabiske fascismen på en måte vi ikke har turt til nå, sier Kokkvold. 

Men wups, nå var det "arabisk fascisme" (i 2009). To år senere viste det seg at det var høyrefascismen som var undervurdert. Men Kokkvold tok naturligvis aldri til orde for å konfrontere den norsk fascismen (som gikk amokk 22.juli). Tvertimot gikk han frontalangrep på de som antydet at islamofobi er et samfunnsproblem, senest 21. juni 2011.

La oss håpe at Kokkvold heretter sitter helt stille på en pub i England.

«...ofte udi indifferente Ting»

Ludvig Holberg harselerte allerede for nesten 300 år siden over dagens ytringsfrihetsfundamentalister og muslimfundamentalister, skriver Trygve Svensson (Klassekampen 10/okt):

Holberg sparket både mot «kietterne», altså gudsbespottere, og de såkalte «kiettermagere»: «En ivrig Kiettermager () haver kun å forestille sig dette: End om jeg ble borger udi et andet Land, hvor min Orthodoxie blev holdet Kietterie.» 

Holberg pekte allerede den gangen på at man hisser seg mest opp over bagateller: «Det forunderligste er, at saadant skeer ofte udi indifferente Ting». Svensson minner også Jyllands-Postens utsøkte dobbelmoral:

Det tjener ikke Jyllands-Posten til ære at de i 2003 takket nei til karikaturer av Jesus under begrunnelsen at det «ikke var noe leserne ville like» - men deretter gjorde en stor sak av å innhente og trykke Mohammed-karikaturene i 2006.

Kokkvolds selektive ytringsfrihet

- Anders Behring Breivik har ingen rett til ytringsfrihet. Han har meldt seg ut av det offentlige ordskiftet. Hans handlinger fratar ham retten til å delta som likeverdig i den offentlige samtale, sa Per Edgar Kokkvold til Klassekampen (i følge VG nett).

Kokkvold snur som vanlig kappen etter vinden. Den ene dagen er han "ytringsfrihetsfundamentalist" og synes det er veldig viktig å trykke muhammedkarikaturene, mens den andre dagen må "mediene vise ansvar".

Åmås i Aftenposten støtter Kokkvold av hensyn til "folks følelser", det er forståelig. Men såvidt jeg vet har dette aldri hindret Åmås publisere kronikker der det snakkes om kultursvikere og dolking i ryggen, eller kronikker som sier nesten rett ut at norske muslimer er quislinger og NS-folk. Prøver Åmås å være like inkonsekvent som Kokkvold?

Jeg kunne også nevnt de mange kronikkene av Nina Karin Monsen, men de er vel først og fremst en fornærmelse mot leserens intellekt.

Misbruk av ytringsfriheten

Per Edgar Kokkvold har i årevis belært oss om bruk av ytringsfriheten ved paradeksempelet Muhammedtegningene. Men så opplever vi massivt misbruk av ytringsfriheten:

1) Aisha Shezadi Kausar reiser rundt og forteller hvorfor hun har valgt å bruke niqab. Grotesk misbruk av ytringsfrihet, ja endog av religionsfriheten. Ytringsfriheten forbeholdes de som kritiserer niqab, ikke de som faktisk bruker niqab - såpass må de snart ha lært, disse teite muslimene.

2) Drøye påstander fremført av ledende politiker, eventuelt av amerikanske litteraturkritiker bosatt i Norge = god bruk av ytringsfriheten. Motargumenter eventuelt korrekt sitering = misbruk av ytringsfriheten.

3) Det er ikke bra å si noe ufint på riksdekkende TV, men det er enda verre å påpeke dette faktum. Misbruk!

4) Norske muslimer misbruker ytringsfriheten når de demonstrerer med feil tema.

5) Det er misbruk av ytringsfriheten å spre eder og galle, sa Per Willy Amundsen, han ville kutte støtten til Hege Storhaugs HRS.

6) Miljøvernforbundet rakker ned på Norges viktigste næring. Misbruk!

Kokkvold: - Direkte uanstendig å koble ord til handling

(VG Nett) Per Edgar Kokkvold er svært kritisk til Snorre Valens koblinger mellom islam-ytringer og terrorhandlinger.

Per Edgard Kokkvold er ikke enig (samme person, 10 år yngre) med Per Edgar Kokkvold, han skrev i Adressa 17.november 2001:

De mest innbitte kritikerne av USAs Afghanistan-politikk har i virkeligheten svært mye å svare for, dersom man aksepterer - hvilket man naturligvis må gjøre - at mennesket er ansvarlig ikke bare for sine handlinger, men også for sine ord.

Per Edgar Kokkvold (samme person, 2 år siden) er også uenig med Per Edgar Kokkvold (versjon 2011) og mener at enkelte typer hatideologi må konfronteres:

Skandinaviske land undervurderer faren for terror. Det er på tide å konfrontere den arabiske fascismen på en måte vi ikke har turt til nå mener generalsekretær i Norsk Presseforbund.

Per Edgar Kokkvold (versjon juni 2011) er heller ikke enig med gjeldende utgave av Kokkvold (post 22.juli versjonen): I Adressa 21.juni går han til frontalangrep på Trine Skei Grande som var så uforsiktig å si at islam ikke er et problem, mens det er islamofobi som er problemet (dessverre fikk Skei Grande rett). I Adressa sier han rett ut at islam er en del av problemet. Eller sagt på en annen måte: Kokkvold mener muslimer og islamske lærde må stå til rette for det en eller annen muslim har gjort.

Dessuten skriver han

Hvis man uttrykker «forståelse» for folk som mener at man kan drepe meningsmotstandere fordi man provoseres av deres ytringer, skaper man holdninger ingen er tjent med.

Dette var 21.juni og Kokkvold siktet naturligvis til voldelige islamister, ikke til ABB og Ole Jørgen Anfindsens "forståelse" for ABBs "poeng". Eller hva med Bruce Bawer som mener det er muslimenes skyld at ABB gikk amokk?

Per Edgar Kokkvold forsøker å sette Norgesrekord i logiske krumspring og inkonsistens, kanskje i et ynkelig forsøk på forsvare sin egen banale islamofobi. Kokkvold tar til orde for å konfrontere "den arabiske fascismen" (hva nå måtte være), men den fascismen Fjordman og Bruce Bawer representerer er det ikke grunn til å konfrontere. Eller kanskje han bare er så pære dum at han ikke forstår bedre?

Eller kanskje han bare er en feiging som ikke vil koble (ytrings-)frihet med ansvar.

Trussel mot ytringsfriheten

Kommentator i Dagbladet, Marte Michelet, var et av tre hovedmål for Breiviks planlagte henrettelser på Utøya, melder VG Nett.

Michelets mann, Ali Esbati, var på Utøya men unnslapp såvidt gjerningsmannen. Michelet var en sten i skoen for ABB og hans mer moderate meningsfeller. Derfor var hun et mål.

Per Edgar Kokkvold, vi venter på din kommentar på bakgrunn av det du skrev i Adressa 21.juni:

Man kompromisser ikke med ytringsfrihet

.....

Hvis man uttrykker «forståelse» for folk som mener at man kan drepe meningsmotstandere fordi man provoseres av deres ytringer, skaper man holdninger ingen er tjent med.

.....

«Islamofobi er et samfunnsproblem. Islam er det ikke», skrev Venstres leder Trine Skei Grande i en kronikk nylig.

Ikke? Ikke i det hele tatt? Ikke engang et aldri så lite problem?

Vi venter.

Per Edgar Kokkvold er ikke pågrepet for voldtekt

En norsk TV-personlighet ble hentet av politiet og satt på glattcelle. Han er siktet for voldtekt. Pågripelsen av mannen har også etter det VG Nett erfarer vært tema på høyeste hold i Oslo politidistrikt i morgentimene. Politiet legger nå lokk på saken.

Per Edgar Kokkvold har ikke noe med saken å gjøre. Det eneste påfallende er Kokkvolds rutinemessige dobbelmoral.

Samtidig, på den andre siden av Nordsjøen:
Fotballspilleren Ryan Giggs skal ha vært utro med den walisiske skjønnheten Imogen Thomas. The Sun ønsket å skrive en artikkel om det påståtte sidespranget da Giggs' advokater skaffet en rettskjennelse som hindret engelske medier i å trykke opplysningene. Mediene ble ikke bare nektet å informere om saken, de ble også nektet å informere om selve rettskjennelse (en såkalt super-injunction). Hva er ytringsfriheten verdt når avisene ikke bare blir sensurert, de blir endog nektet å informere om at de blir sensurert?

Men det slutter ikke der: Giggs har nå gått til sak mot Twitter fordi navnet hans ble avslørt av en Twitter-bruker. Nå må Twitter utlevere navn på brukere som navnga Giggs.

Rykker så Kokkvold ut til forsvar for pressefriheten i England? Neeeiii, Cockvold bruker bare anledningen til å si at norsk presse er mer forsiktig. Jada.

Samtidig, på den andre siden av Atlanteren:
En gjeng danset ved Jefferson-monumentet til støtte for ytringsfrihet, de ble pussig nok arrestert. Det er altså tale om Thomas Jefferson, den store tenkeren bak USAs radikale grunnlov. Ironien kunne knapt vært mer utspekulert.

En tid tilbake: Journalister forulemper taxisjåfører ved hjelp av særlig ufarlig redskap (pølse med ketchup) og det som verre er. Men navngitt blir de ikke. Tjobing!




Denne mannen er ikke siktet for voldtekt, han har ikke engang vært utro. En oppblåst men impotent tusseladd med andre ord.

Makthavere liker ikke informasjonsfrihet

Vel, påstanden i overskriften er kanskje ikke sjokkerende, det sjokkerende er hva makthaverne gjør for å straffe eller stanse varslere og kritikere. Ofte er det nok å straffe et par så knebler man i praksis 1000.

Siden presidentvalget har president Barack Obama etterforsket lekkasjer og forfulgt varslere i et omfang ingen andre amerikanske presidenter før ham har vært i nærheten av, skriver Vox Publica.

I Storbritannia ble Rod Thornton, ledende forsker på anti-terror, suspendert av sin arbeidsgiver, Univeristy of Nottingham. Dr Thornton ble suspendert fordi han hadde kritisert universitetet for behandlingen av en ansatt og en student, de to ble helt feilaktig beskyldt for terrorvirksomhet.

Bakgrunnen var at masterstudenten Rizwaan Sabir i forbindelse med sitt forskningsarbeid lastet ned et dokument om militant islam (kjent som Al Kaïda opplæringsmanual). Sabir ba da Hicham Yezza skrive ut dokumentet fordi han selv ikke hadde råd. Begge ble varetektsfengslet i seks dager. Utrolig nok ble dette dokumentet lastet ned fra det amerikanske justisdepartementets nettsider og kan kjøpes hos Amazon. Universitetets ledelse sier rett ut at de som skaffer seg eller studerer slikt materiale må regne med straffeforfølgelse. Det var den skandaløse og absurde behandlingen av disse to Thornton protesterte mot, han ble dermed selv gjenstand for skandaløs behandling.

Jeg venter spent når ytringsfrihetens hvite ridder (Kukvold) skal rykke ut til forsvar for Thornton og Sabir. ......(venter).... Nei, heeeelt stille. Kanskjer Kurt Westergaard kan lage en karikatur som harselerer med den stalinist-rasistiske ledelsen ved Univeristy of Nottingham? Nei, helt stille der også.


Fengslet i seks dager for å lese offentlig tilgjengelige dokumenter. Men hvor er Per Edgar Kokkvold?

Trakassering av Wikileaks & Co

USAs kjede av angrep på Wikileaks er i virkeligheten et angrep på alle våre verdier i liberale demokratier, skriver Wessel-Aas i nok et grundig og poengtert innlegg. Bakgrunnen er bl.a. at USAs føderale myndigheter presser Twitter til å utlevere informasjon om bl.a. Birgitta Jónsdóttir. Jonsdottir er endog parlamentsmedlem på Island.

Den norske regjeringen godtar stilltiende dette angrepet på pressefriheten. Den øredøvende tausheten fra sjefsfeigingen Per Edgar Kokkvold overrasker ingen. Cockvold er snart 65 år gammel, er det ikke mulig å gi dette mennesket AFP eller annen førtidspensjon? Det vil et stort fremskritt for norsk offentlighet.

Den pompøse pressepave.

Terror i Norden

Fem personer er pågrepet i Sverige og Danmark mistenkt for å ha planlagt en terroraksjon i sentrum av København. For et par uker siden: En mann sprengte seg selv i Stockholm, han lyktes ikke å ta med seg andre i døden.

Med dette synes det opplest og vedtatt at terrorisme har kommet til våre fredelige nordiske land. Og nok en gang er det islamister som står bak.

Men vent nå litt!

Allerede i 2007 ble åtte personer drept i en terrorhandling på en skole i Jokela, Finland. I Malmö gikk en mann rundt og skjøt tilfeldige personer, så mange som tre personer ble drept mens et titalls ble skadet - klassiske eksempel på terrorisme. En tilsvarende sak fra Norge er drapet på Benjamin Hermansen i 2001, han ble et tilfeldig offer for nazistisk terror. Nazister, rasister eller høyreekstremister planla eller forsøkte på 80-tallet mindre aksjoner rettet mot sosialister, Blitz, muslimer eller innvandrere. I 2008 skjøt en norsk advokat mot et asylmottak på Hvalstad, en gutt ble skadet.

I tillegg har Norden opplevd attentat (som ikke bør forveksles med terror) mot flere kjente personer: politikeren Olof Palme (drept, ukjent gjerningsmann), foreleggeren William Nygaard (livstruende skadet, ukjent gjerningsmann, mulig sammenheng med Rushdie), nasjonalisten Kurt Westergaard (uskadet, tunisiske og somaliske gjerningsmenn), politikeren Anna Lindh (drept av serbisk innvandrer), kelneren Ahmed Bouchiki (skutt og drept av Mossad), mullah Krekar (boligen beskutt).

Truslene mot Jyllands-Posten er naturligvis uakseptable og forkastlige. Men i Norden er truslene mot ytringsfriheten minimal, særlig tøvete blir det når det hele kokes ned til spørsmål om Muhammed-karikaturer eller ikke. Kujonen Kokkvold fronter dette ytringsfundamentalistiske våset. De virkelige truslene finnes i land som Russland, Pakistan og Mexico der kritiske journalister rett og slett blir drept fordi de tar opp saker av betydning.

Og da har jeg ikke engang nevnt Julian Assange og WikiLeaks. Assange personlig trues med drap av ledende politikere i verdens ledende demokrati, og selveste utenriksminister Gates er såre fornøyd med prosessen mot Assange. Samtidig lar private bedrifter seg bruke av USAs myndigheter til å hindre WikiLeaks' arbeid. Norske politikere er heller ikke glade for at pressefriheten brukes til noe vesentlig. Dette er et langt mer alvorlig angrep på pressefriheten enn mulige voldelige angrep fra en håndfull ekstremister. At den pompøse pressepave Per Edgar ikke bryr seg er skremmende.


La Terreur

Kokkvold: - Ikke offentliggjør hva som helst

Per Edgar Kokkvold er klar på at et journalistisk medium ikke kan offentliggjøre hva som helst, i følge Aftenposten.

Han presiserer videre at mediene bør ha gode grunner dersom de vil videreformidle informasjon som kan være ødeleggende for internasjonalt diplomati.

Dette er samme mann som for ikke lenge siden insisterte på at norsk presse nærmest hadde plikt til å trykke de tøvete Muhammedkarikaturene. Som kjent førte dette til diplomatiske forviklinger. Dette er samme mann som har sympati med den danske dust Westergaard og den svenske sviske Vilks. Hvor er sympatien med Assange som trues av verdens suverent sterkeste stat?

Det er neppe tvil om at Kokkvold er en belastning for norsk presse. Enten er han rett og slett dum, eller så er han en banal nasjonalist, eller kanskje begge deler. Dusteforbundet har sikkert en ledig stilling. Kanskje han vil ta over som hoffnarr når Sonja får nok av Ari Behn?

Dagens Vampus anbefales på det sterkeste.

Når frihet blir ufrihet

Reaksjonene på WikiLeaks viser at våre vestlige myndigheter ikke er mer begeistret for opposisjon og informasjonsfrihet, enn for eksempel sine kinesiske motparter, skriver Wessel-Aas i Dagsavisen (også på Uhuru).

Videre skriver han: "Wikileaks gjør i prinsippet ikke annet enn hva den tradisjonelle pressen skal gjøre som en sentral del av sin rolle som offentlig vaktbikkje." F.eks. denne saken fra Sverige viser WikiLeaks' berettigelse.

Nettopp. Derfor tviler jeg ikke på at Assange og WikiLeaks er til stor irritasjon for tradisjonelle medier, noen innrømmer det åpent, andre er for feige til å si noe høyt. Per Edgar Kokkvold, sjefen i Norsk Dusteforbund, er symptomatisk i så måte. Han nøyer seg med å si at det var greit å offentliggjøre voldtekstanmeldelsen mot Julian Assange, men er påfallende taus om trusslene mot Assange.

Apropos:
FN-leder feiger ut.

Gjør jobben for journalistene

Gravejournalistikken i USA finansieres i økende grad av veldedige stiftelser, skriver DN 30.oktober. Robert Rosenthal ser med bekymring på at stadig flere områder av amerikansk offentlighet er journalistikkfrie soner:

– Avisene skriver ikke lenger om myndighetene. Makthavernes gjøren og laden dekkes ikke lenger journalistisk, hverken på lokalt, regionalt eller statlig nivå, sier Rosenthal.

– Krisen er faktisk best synlig gjennom all journalistikken som ikke lenger blir produsert. Du har ikke lenger luksusen med ekstra journalister på en sak, eller periodevis skjerming for å gå dypere. ... Jeg prioriterer heller dagsnyheter som kan havne på forsiden i morgen. Det neste som skjer, er at politikere og andre maktmennesker begynner å slappe av, fordi de ser at journalistene ikke lenger er ute etter bråk, sier Stephen Kurkjian.

– Frykten for å bli avslørt av pressen gjør at mange politikere unngår å gjøre gale ting de kanskje ville gjort ellers. Når de begynner å puste lettet ut, er det fare på ferde, sier Kurkjian.

Finnes det saker som ikke blir møtt med entusiasme i amerikanske redaksjoner?

– Det er et vanskelig spørsmål, sier Mike Webb i ProPublica. Interessen var laber i amerikansk presse da stiftelsen avslørte at dommen mot den tidligere Guantánamo -fangen Abdul Rahim Mohammed Uthman ble endret, redigert og omskrevet før den ble lagt ut på nytt med en helt annen konklusjon enn hva dommeren Henry H. Kennedy hadde kommet frem til. Saken endte opp i et juridisk tidsskrift. Da ProPublica avslørte at det er blitt drept flere sivile som jobber for bedrifter i krigssonen for den amerikanske hæren i Afghanistan og Irak enn amerikanske soldater, var interessen overraskende lav hos amerikanske medier, ifølge Webb.

Her hjemme kan vi konstatere at norsk presse holder seg med en talsmann som er mest opptatt av ytringsplikt når det gjelder uvesentlige karikaturer, idrettsfolks ytringsplikt og annet dill. Når presseforbundet selv leder an i fordummingen av media er det klart fare på ferde.


Intellekt og integritet Klukkvold bare kan drømme om.

Kultur for hemmelighold

Det er få virkelig hemmeligheter i dokumentene som WikiLeaks har sluppet, men de avdekker en kultur for hemmelighold skriver Stratfor:

Perhaps one of the most interesting facets of the WikiLeaks case is that it highlights the culture of classification that is so pervasive inside the U.S. government. Only 204 of the 391,832 documents were classified at the confidential level, while 379,565 of them were classified at the secret level. This demonstrates the propensity of the U.S. government culture to classify documents at the highest possible classification rather than at the lowest level really required to protect that information. In this culture, higher is better.

Read more: WikiLeaks and the Culture of Classification | STRATFOR

Pave Per-Edgar er stadig taus om Assange, ja bortsett fra at det var veldig viktig å offentliggjøre navnet hans i en påstått voldtektssak, ja og naturligvis det evinnelig "dilemmaet er at det er en betydelig fare for at sårbare opplysninger kan sette mennesker i fare". Klukkvold løfter dobbelmoralen til nye høyder.

WikiLeaks vs Westergaard,igjen

I Danmark blir en nasjonalist, en dilletant av en avistegner fremstilt som martyr, en helt i vestens kamp mot islams ufrihet og terroisme. Han er endog frekk nok til å si at 9/11 forandre hans verdensbilde. Hvorfor sier han ikke noe om hvordan USAs invasjon av Irak påvirket hans verdensbilde? Westergaard er tydeligvis for dum til å forstå hvor hjernevasket han selv er.

Samtidig i London: WikiLeaks offentliggjør hemmelige dokumenter om krigens grimme gang i Irak. Dokumentene viser at 109.000 mennesker har blitt drept i Irak, av disse over halvparten sivile. Selveste Dan Ellsberg var til stede på pressekonferanse.

Kanskje ypperstepave, den store hvite far, Per Edgar Kokkvold snart forstår hvorfor ytringsfriheten er viktig? Assange og WikiLeaks trues av verdens sterkeste statsmakt, kanskje dette er mer interessant enn å instruere norske redaksjoner om hva de skal trykke. Har Kokkvold baller nok til å instruere norske redaksjoner om å publisere saker som betyr noe?


Dette er åpenbart ikke Kokkvold, han har ikke så store baller.

Cockvold: WikiLeaks har ikke noe i Sverige å gjøre

- Assange har frekkhetens nådegave, sier ypperstepave Cockvold. Han har ingenting her i Skandinavia å gjøre. Her i Skandinavia har vi pressefrihet og den skal brukes til å trykke uvesentligheter produsert av dilletantiske kunstnere som Vilks og Westergaard. Dessuten avslører WikiLeaks ved sin blotte eskistens hvor dilletantiske vi i pressen er, dette undergraver pressens frihet.


WikiLeaks provoserer myndighetene og det slår i neste omgang tilbake på oss skikkelige bladsmørere, sier ledende mediefolk.

Justismord i kø?

Lars Gule anmelder flere polititjenestemenn for grov uforstand i tjenesten etter at
Mohammed Nurul Islam Shekh er dømt til en av Norges strengeste straffer for familievold. Gule har også skrevet bok om saken.


Tvilsome bevis? Slett politiarbeid? Blablad slukte iallefall fornærmedes versjon.

Rossavik: En homofil EU-tilhenger

I solidaritet med Jyllands Posten og andre stolte ytringsfrihetskjemper velger også jeg (Konrad altså) å bruke ytringsfriheten på en irrelevant og tøvete måte. Derfor sier jeg det rett ut: Den tunghørte homsen Frank Rossavik er EU-tilhenger. Selv om dette er helt sant, er det helt irrelevant når det gjelder EU, tunghørte og homofile. Men dette handler om ytringsfriheten, jeg gjentar ytringsfriheten - relevans, saklighet og fakta er dermed uinteressant.

Alle som lar være å skrive dette er noen feiginger, de bøyer seg for homseterroren, sier Selbekk. De tunghørte skal ikke diktere innholdet i norske aviser!


Frykt ei, jomfru i nød. Ridder Cockvold på vei!