lørdag 13. oktober 2012

«...ofte udi indifferente Ting»

Ludvig Holberg harselerte allerede for nesten 300 år siden over dagens ytringsfrihetsfundamentalister og muslimfundamentalister, skriver Trygve Svensson (Klassekampen 10/okt):

Holberg sparket både mot «kietterne», altså gudsbespottere, og de såkalte «kiettermagere»: «En ivrig Kiettermager () haver kun å forestille sig dette: End om jeg ble borger udi et andet Land, hvor min Orthodoxie blev holdet Kietterie.» 
Holberg pekte allerede den gangen på at man hisser seg mest opp over bagateller: «Det forunderligste er, at saadant skeer ofte udi indifferente Ting». Svensson minner også Jyllands-Postens utsøkte dobbelmoral:
Det tjener ikke Jyllands-Posten til ære at de i 2003 takket nei til karikaturer av Jesus under begrunnelsen at det «ikke var noe leserne ville like» - men deretter gjorde en stor sak av å innhente og trykke Mohammed-karikaturene i 2006.

6 kommentarer:

Anonym sa...

Argumentasjonen om JP antyder en implisitt trykkeplikt. En sådan finnes ikke.

Det at en blogger, f.eks. Konrad, besluttet å publisere et synspunkt, gir han ikke plikt til å publisere også det motsatte syn.

Et etisk forsvarlig unntak fra dette prinsippet er et statsfinansiert mediums forpliktelse til å representere alle synspunkter det måtte få finansiering fra, gitt at skatt inndrives med tvang. Det er umoralsk å tvinge noen til å finansiere hatpropaganda rettet mot seg selv.

Konrad sa...

Tullprat.

JPs holdning er et eksempel på dobbelmoral: Det ene året avstår JP fra å publisere jesus-karikaturer av hensyn til leserne, de neste året holder de ytringsfrihetsfanen høyt når det dreier seg om Muhammed-karikaturer. Det handler ikke om "ytringsplikt", det handler om et minimum av redelighet.

Anonym sa...

Det hele kommer an på konteksten. Er det grunn til å trykke noe? Se dét er en redaksjonell vurdering.

Trykking av latterliggjøring av kristendommen har ikke vært sentralt mht. ytringsfriheten i Danmark på mange tiår. Denne linken viser hvordan antireligiøs kunst har vært vanlig i Danmark og de eneste som har tydd til vold har vært muslimer - om enn det meste av religionssjikanen har vært rettet mot kristendommen. (Det er lesning som jeg anbefaler, ettersom det gir et godt bilde av hva Danmark faktisk var før Rushdie)

Danske medier har gitt folk som Thorsen all den oppmerksomhet de med rimelighet kunne forvente. Maleriene med Jesus med ståkuk på korset har vært vist på TV, og vært behandlet i all den grad det har hatt nyhetsverdi. Det har vært så mye av det at det nesten ikke har hatt nyhetsverdi.

Nyhetsverdien i forbindelse med religiøs sjikane har først kommet i takt med at det har innvandret mennesker til Danmark som ikke har forstått kjørereglene i deres nye hjemland, og som har satt seg fore å endre disse.

Det var en gang et land hvor kunstnere malte Allah/Khomeini/Jesus/Buddha/Rushdie-malerier med pikken. Et land hvor den jødiske trafikkministeren fikk overmalt et maleri av Jesus på korset med ståpikk på en togstasjon (pga. at kristendom er statsreligion i DK, og maleriet var på statens eiendom) samtidig med at det ikke ble iverksatt tiltak mot et tilsvarende maleri i Aalborg, flere meter høyt - og på nabobygget til Aalborg kloster - ettersom det var malt på privat eiendom.

I dette landet, som har vært et av verdens mest antireligiøse samfunn, viser det seg at en barnebok om islam ikke kan illustreres fordi ingen kunstnere tør tegne Muhammed. Er dette en nyhetssak? Er det en kamp man burde ta? Jeg svarer et klart ja til begge.

Etterfølgende vet vi hvordan det har gått. Der mødrene i løpet av 70 tallet forfektet sexuell frihet, dop, rock & roll, kamp mot religiøse pamper og fri abort, står døtrene i dag skulder ved skulder med folk som forfekter tvangsekteskap, burka, kvinnelig underdanighet, henteekteskaper og religiøs pietisme.

Vi er i den absurde situasjon at de som skulle være avant garde, forsvarer de mest bakstreverske krefter i verden.

Konrad sa...

Som sagt "...udi indifferente Ting".

Holberg holdt til nettopp i Danmark.

Anonym sa...

Men hvis problemet var barneboka om Muhammed - hvorfor kunne ikke Jyllandsposten utgi den med tegninger, i stedet for å trykke en serie dårlige og dumme tegninger i en setting som var ment å provosere?

(Unntak er tegningen av bombeturbanen, den er god, men hvorfor ødelegge poenget ved å trykke den i denne sammenhengen?)

Anonym sa...

Raagraaum: Poenget var ikke å få barneboka utgitt. Det ble den likevel, men med anonyme tegninger.

Det man laget sak på, var om det virkelig var sånn at Danmark, landet med sin tradisjon for respektløshet som linken ovenfor viser, hadde blitt truet til taushet.

Jeg tror at det er litt viktig å forstå at JP, og resten av den danske befolkning, tradisjonelt (inntil Rushdie) ikke kunne ha brydd seg mindre om noe, enn tegnsettingen i bibelen eller koranen - og at det ikke er sånn at noen har satt seg ned og nøye planlagt hvordan man kunne såre muslimer mest mulig. Danmark var sånn at dersom noen nevnte Johannes Åpenbaring eller Muhammeds nattlige ritt til Medina(?) på en merkelig skapning, så ville det interessante være hva for et dop de hadde brukt.

Linken jeg ga ovenfor er litt interessant også fordi den gir et godt bilde av tidsånden før Rushdie. Thorsen og kunstlæreren begir seg alene til et øde sted for å skvære opp med noen illsinte muslimer etter at de altså har vært ansvarlig for at det er blitt malt bilde av Allah,Khomeini og Vårherre med pikken, og de forventer faktisk å få en unnskyldning! Se det for dere: En vrøvlende kunstner med store briller, kulemage og leopardmønstrede tights sammen med en kunstprofessor som tar en konfrontasjon med rasende muslimer etter at de har bespottet ikke profeten, men Allah selv, på det mest respektløse vis - og de venter altså å motta en uforbeholden unnskyldning for de muslimske galningenes raseriutbrudd og totalt udanske oppførsel.

Danskene har ikke slåss for å sette kristendommen over islam, men for sin rett til å være hedninger.

Det er også i dét lyset man må se JPs posisjon. Som en liberalkonservativ avis har det aldri ligget avisens sjel nær å tråkke på kristendommen, og det har ikke ligget naturlig å tråkke på andre leligioner heller. Snarere har det vært sånn at om man på død og liv skulle snakke om religion, så har det vært at man skal respektere andres tro.

JP har aldri vært et kristendommens fyrtårn, men har snarere en avis som har forstått at en stor del av dens lesere ikke har, og aldri har hatt, noe nært forhold til Gud. JP har heller aldri stått Thorsen og hans like nær - tvert om.

JP gikk mot Thorsen da han malte Jesus på korset med ståpikk en togstasjon. Denslags skal ikke skattepengene gå til. Det er en statlig bygning.

Det JP gjorde, var å ta opp den kampen som andre hadde flyktet fra, men om avisen reelt forstod hva de stakk hånden inn i, er vel tvilsomt.

Trolig har logikken vært at "Dere tror at dere skal endre Danmark med vold og trusler. Vi skal trykke det dere vil forby inntil dere gir opp".

Hva som etterfølgende skjedde er fortsatt ikke helt klart. Det gikk måneder i fred og ro uten at noe skjedde, tengningen ble blant annet trykket i en egyptisk avis under ramadan uten at det skjedde noe. Det er også klart at man anså tegningen som for lite provoserende til å kunne starte noe opprør, og derfor reiste man ned til Midtøsten med en samling bilder som JP aldri hadde trykt. Først da greide man å skape opprør, og man kan jo så spekulere på hva det var man reagerte på. Neppe avbildningen av Muhammed i seg selv, gitt at f.eks. Iran har en rik tradisjon for Muhammed-bilder.

Så det Holberg ikke nevner, er at de uvesentlige detaljene ofte brukes som verktøy for å fremme en parts interesser.