tirsdag 23. oktober 2012

Reføydalisering av Norge

Den einaste grunnen til at folk ikkje leitar opp høygaflar, tenner faklar, og gjer opprør mot snikgjeninnføringa av embetsmannsstaten, den reføydaliseringa som blir meir og meir tydeleg, må vere at det nettopp har starta ein ny sesong av Farmen. Skal ein lage revolusjon får ein gjere det medan Skavlan har sendepause. Nei, ein kan ikkje stole på at folket ordnar opp, skriv Hjorthen.

"Reføydalisering" er en fiffig karakteristikk av betenkelige utviklingstrekk i Norge. Kanskje særlig det Hjorthen er inne på: Fete posisjoner tildeles ikke etter fortjeneste eller kvalifikasjoner, men etter lojalitet og gode forbindelser og med tvilsomme prosedyrer.

I den nye TV-serien om normannerne lærer vi om hvordan Vilhelm befestet sitt herredømme over England ved å tiltuske seg anglesaksernes eiendommer og dele eiendommene ut til sine normannere. Med bare 1 % av folketallet fikk han gjennom den nye normanniske adelen full kontroll over sine anglesaksiske undersåtter.

En vassal sverger troskap til Trond av Giske-ætta.

5 kommentarer:

raagraaum sa...

Litt fakta hadde kanskje gjort seg?

http://www.nettavisen.no/nyheter/article3500127.ece

Konrad sa...

Dette handler ikke primært om Ap, men om tildeling av len på grunnlag av lojalitet og forbindelser. Entra er bare ett eksempel. Olsø fikk en jobb med 10 ganger lønn sammenlignet med vanlige folk, mesteparten av en årslønn (4 mill) casher han ut uten å gjøre et dagsverk.

raagraaum sa...

Sett utenfra virker Entrasaka mer som en intern greie.

Det blir, og nå mer generelt, noe merkelig når liberalister (mer eller mindre) på den ene sida krever at staten som eier ikke en gang skal blande seg borti styresammensetning - og samtidig beskylder den samme staten for å gi for høye lederlønninger.

Enten må vi ikke bare godta men rose - for eksempel Giske - når han griper inn for å få statseide bedrifter til å følge de retningslinjer som eieren ønsker.

Eller så får vi godta at den liberalistiske kapitalismen fører til at enkelte raner til seg fellesskapets verdier.

Anonym sa...

Problemet er forskjellen på mine og fellesskapets penger. Umoralen er klar når Giske kaster penger i dass. Den er langt mindre klar når Røkke gjør det.

Ser vi på en tradisjonell forretningstransaksjon, preges denne av at to parter ideelt har full viten, og foretar en handel som gagner dem begge. De forplikter egne verdier, og gjør egne ofre, for å oppnå noe den andre part har.

Snakker vi korrupsjon, preges dette av at den ene part handler rasjonelt, mens den andre part handler irrasjonelt (i hans ideelle funksjon, men muligens rasjonelt ift. egne motiver).

Snakker vi vennekkultur/nettverk er det ikke bare en part som er bedriten, men begge.

Konrad sa...

Jeg forstår ikke hva dine poeng, som i og for seg er relevante, har med mitt poeng å gjøre.