lørdag 20. oktober 2012

Krigspris, fredspris og klasebomber

Nobels fredspris har blitt en demokrati- og menneskerettspris, skriver Bjørn Nistad i Klassekampen (16.okt). For et par år siden ga Jagland prisen til lederen for verdens fremste krigsmakt, utelukkende basert på vakre ord og drømmer. Nistad argumenterer på sin side for at Russland og Kina mer enn andre bidratt til fred og stabilitet.

Så hvorfor ikke gi fredsprisen til Kina eller Russland, i tråd med Nobels testamente? Nei, i Norge gir vi heller fredsprisen til et krigersk regime vi liker, heller en gi prisen til et fredelig regime vi ikke liker. USA kriger som kjent med gode intensjoner og med basis i et demokrati, mens Russland og Kina er fredelige og stabiliserende men autoritære regimer. Kissinger fikk fredsprisen fordi USA sluttet å krige i Vietnam. Fikk Gorbatsjov fredsprisen da de trakk seg ut av Afghanistan? Nei han fikk fredsprisen for demokratisering av Øst-Europa.

Fredsprisen til EU passer utmerket til Thorbjørn Jaglands eget politiske testament, skriver Lafferty i Dagsavisen. Jagland er en "vandrende klasebombe" skriver Egeland i Dagbladet.

5 kommentarer:

Anonym sa...

Dette var en underlig kommentar. Er det ikke du som, med rette, kritiserer enkelte andre for den teknikken du bruker her?

Eventuelle svakheter ved utvelgelsen av mottakere av Nobels fredspris plasseres på Jagland,på tross av at han ikke har hatt noe å gjøre med de fleste av dem.

Bruke et begrep fra Egeland som, for å si det pent, er tatt ut av sin sammenheng. For ikke å si brukt stikk mot hva Egeland sier.

Det er forresten feil at prisen til Obama bare var basert på fine ord. Han fikk da vel igang igjen nedrustningssamtaler om atomvåpen, noe Bush hadde "lagt på is" for å si det på en snill måte.

Og hvorfor er det ikke noen som snakker om den virkelig store skandalen, i forhold til testamentet: Moder Theresa?

Konrad sa...

Joda, du kan si dette ble litt kjapt. Jagland er ikke ansvarlig for de tidligere tildelingene, problemet er at han går inn i en tradisjon der prisen gis til våre statsledervenner i vest og våre favorittdissidenter i øst. Hvorfor ikke gi prisen til en vestlig dissident som Noam Chomsky? Det burde være åpenbart for de fleste at prisen er voldsomt politisk farget.

Obama ble innsatt som president på nyåret 2009, bare et par måneder før nominasjonsfristen gikk ut. Det er for å si det pent "litt spesielt", han fikk prisen for vakre ord og løfter, han hadde jo knapt fått varmet opp stolen i det ovale kontor.

Doremus sa...

Obama ble innsatt som president på nyåret 2009, bare et par måneder før nominasjonsfristen gikk ut.

Nå gjorde komiteen det klinkende klart at selv om nominasjonsfristen var i februar, så inkluderte de i sin vurdering alt det som Obama hadde sagt og gjort helt frem til det tidspunktet da de tok beslutningen om hvem som skulle få årets pris. Så er det selvfølgelig svært legitimt å stille spørsmål ved hvorvidt handlingene i dette lengre tidsrommet rettferdiggjorte prisen, men dette med å henge seg opp i nominasjonsfristen er en stråmann som med fordel kan legges på is.*


*) Jeg viser til min tidligere kommentar om Jagland og blandede metaforer.

Konrad sa...

Joda, men tildelingen ble uansett annonsert i oktober, og komiteen gjorde vel sitt valg i god tid før det. Spørsmålet er altså hva Obama hadde utrettet i løpet av sine hvetebrødsdager som president.

Dette er forsåvidt en detalj, men det inngår i det store bildet der vestlige ledere får prisen for gode intensjoner og uklare resultat, nettopp fordi de er "våre". Mens i "øst" går prisen helst til dissidenter, "våre" folk innenfor "deres" grenser. Alt dette har lite med fredsarbeid å gjøre, men mye med politiske sympatier å gjøre.

Obama var forøvrig ærlig nok til å innrømme at han ikke forsto hvorfor han fikk prisen. Jagland hadde liksom forstått Obama bedre enn Obama selv. Kanskje fikk Obama atomnedrustningen igang igjen, javel. Men han har fortsatt ikke lagt ned Guantanamo-leiren og folkerettslig krig med droner har han trappet kraftig opp.

Anonym sa...

Men nettopp nedrustning er en av de klareste delene av Nobels testamente, samt "det siste året." Å klage på Nobelkomiteen under Jaglands ledelse mht. testamentet er en vanskelig øvelse, for å si det mildt. Om han har endra noe, så er det i retning av testamentet.

I tillegg kan det være lurt å huske at Nobel knapt var pasifist. Han var vel egentlig tilhenger av et våpen så voldsomt at det ikke kunne brukes, samt nedbygging av stående hærer.

Hva vi enn måtte mene om enkelte tildelinger, bør i alle fall komiteen under Jagland gis kreditt for å ikke være kjedelige.