Mens storviltjakten helst foregår på høsten (visstnok i likhet med den politiske sådann), er jakt på muslimer blitt en helårsbeskjeftigelse. Det er verdt å ta frem igjen Didrik Søderlinds glimrende artikkel fra nokså nøyaktig ett år siden, jeg sakser:
Der det tidligere var vanskelig å si noe kritisk om innvandrere eller islam, siden rasismebeskyldningene lett haglet, føles det som om man i dag kan si nær hva som helst om sine medmennesker så lenge de har en muslimsk tro eller bakgrunn i et land preget av islam. Og innvandrerne og muslimene selv er fanget mellom barken og veden. Holder de seg for seg selv, og gir opp å passe inn i Norge, driver de ghettoisering og lever på trygd. Deltar de i samfunnet, og påvirker det gjennom deltagelsen, driver de snikislamisering og tar jobbene fra oss.
Faktisk er klimaet nå i ferd med å bli så guffent at det begynner å bli skremmende. Det er på tide å spørre seg hva som er formålet med denne debatten.
Nå i det siste har folk som den presumptivt sympatiske Anfindsen (med fødselshjelp av Harald Eia & Co) kommet ut i dagslys og bidratt ytterligere til dette guffne klimaet.
Muslim i solnedgang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar